Veronica Orderud mot Verdens Gang
Verdens Gang brakte mandag 9. august 1999 ett av sine mange førstesideoppslag om trippeldrapssaken fra Orderud gård i Sørum. Øverst på forsiden var siktede Veronica Orderud avbildet, og tittelhenvisningen lød:
» Venner og bekjente om Veronica: ‘Feminin, kald og full av temperament’ «.
Inne i avisen var side 12 og 13 brukt på reportasjen, under tittelen » DØDSENGEL eller ‘Synnøve Solbakken’? «, og med nye bilder av Veronica Orderud – deriblant russebilde fra 1990. I ingressen het det:
» Veronica Orderud (27) fremstår som en gåte: Skoleflink, pliktoppfyllende, moden og en kvinne som et svært glad i sin 18 år eldre ektemann Per. Men i politiets øyne er hun en dødsengel. »
Og videre i brødteksten:
» Etterforskerne tror at veterinærstudenten, som har spansk blod i årene, har vært en sterk pådriver for å få likvidert søsteren og foreldrene til ektemannen Per Orderud. (…) Flere av Veronicas klassevenninner fra Oslo Katedralskole (Katta) beskriver henne som en moderne Synnøve Solbakken. »
En skolevenninne mener «at Veronica aldri gjorde noe uten å tenke grundig gjennom hvilke konsekvenser handlingen ville få.» «Veronica Kirkemo, som hun het på den tiden, hadde få nære venninner på Oslo Katedralskole. Men hun var ingen ensom ulv.»
» Da hun gikk ut fra Katta, het det følgende om henne i skolens årbok: ‘Under det kontrollerte, pliktoppfyllende ytre skjuler det seg en grotesk, morbid sans for humor, men dette er det få som har oppdaget. Veronica er utpreget feminin, og er godt plantet i en evigvarende fnisealder. »
Etter ytterligere detaljer fra skolegang, forteller avisen om praksistiden på Orderud gård for å bli opptatt ved veterinærhøgskolen. «Her møtte hun odelsgutten Per, som hun fire år senere giftet seg med.» Deretter skriver VG:
» Men det finnes også en annen side av Veronica Orderud. Bekjente VG har vært i kontakt med beskriver henne som kald, innesluttet og med et voldsomt temperament. Vegg i vegg med Orderud gård bor Aksel Orderud, som ikke er i direkte slekt med ektemannen Per. Til tross for at han bor bare vel 50 meter fra huset til Per og Veronica, har han aldri hilst ordentlig på henne. »
» Ved en anledning kom en kvinne gående inn på tunet på Orderud gård da hun luftet hunden.. Det oppstod raskt en slåsskamp mellom Veronicas schæfer og den andre bikkja. Situasjonen fikk Veronica til å miste kontrollen. Utstyrt med en rive kjeppjaget hun turgåeren og hunden fra gården. – Hun har et voldsomt temperament, sier en kilde som kjenner familien. »
Om Veronica Orderud heter det dessuten at «27-åringen har også et stort hjerte. Hennes søster Kristin, som av enkelte blir karakterisert som delvis narkoman, var alltid velkommen på Orderud gård. Veronica var svært glad i søsterens sønn, som nå er fire år. Han blir beskrevet som selve gullklumpen på familiegården.»
Og mot slutten av artikkelen:
» Distriktsveterinær Anne Marie Jar på Sørum gir et svært smigrende bilde av den unge veterinærstudenten. – Hun hadde et godt lag både med dyr og mennesker. Jeg besøkte gården en gang da en liten kalv ble syk. Veronica tok seg svært godt av den. I en periode bodde den til og med inne i familiens hus. – Omsorgen hun viste for det lille dyret var rørende. Med den pleien kalven fikk er det ikke rart den overlevde, forteller hun. »
KLAGEN:
Klager er advokat Frode Sulland, på vegne av sin klient Veronica Orderud. Generelt om pressens dekning av saken skriver advokaten innledningsvis:
«Trippeldrap-saken på Sørumsand er en svært alvorlig og meget spesiell straffesak. Etterforskningen har vist seg å være svært omfattende og langvarig. Noe av det mest spesielle med saken er likevel medienes dekning av denne.Helt fra drapene fant sted i pinsen 1999 har avisene og andre media – særlig Dagbladet og Verdens Gang – nesten daglig hatt store oppslag om saken, ofte som hovedoppslag på førstesiden.
I tillegg til at mediedekningen har vært usedvanlig omfattende, har den i uvanlig utstrekning medført avdekking av informasjon fra etterforskningen. Avisene har jevnlig kunnet bringe detaljerte gjengivelser av forklaringer fra både siktede og vitner, samt opplysninger om politiets tekniske etterforskning. En lang rekke av disse opplysningene gis også direkte under henvisning til politikilder. Det er lite tvilsomt at mediene har fått mange av disse opplysningene ved at enkelte tjenestemenn har brutt sin taushetsplikt , jfr. vedlagte kopier av innlegg og intervju med professor Johs. Andenæs i Aftenposten 3.9. og 15.9.1999.»
Og advokaten fortsetter:
» Mediaomtalen har også rettet et usedvanlig fokus på enkelte av de siktedes personlige forhold. Både enkeltvis og samlet er det oppslag som innebærer krenkelse av både ære og privatliv. Det er også oppslag som er basert delvis på feilaktige opplysninger fra anonyme kilder, og som bringer nærgående opplysninger som er lite relevante for saken .»
Når det gjelder den påklagede reportasjen i VG 9. august, mener klageren at denne framsto som et slags » psykologisk portrett «, basert på både kjente og ukjente kilder. «Oppslaget anses som et brudd på følgende punkter i ‘Vær Varsom-plakaten: Pkt. 3.1, pkt. 3.2, pkt. 4.1, pkt. 4.3, pkt. 4.4 og pkt. 4.6″.
Angående punktene 3.1 og 3.2, om kildekritikk og bruk av anonyme kilder, skriver klageren:
» Tittelen på førstesiden var ikke sitat av en enkeltuttalelse, men en konstruksjon basert på flere kilder. I Katedralskolens årbok hadde man funnet betegnelsen ‘ utpreget feminin’. Fra navnløse kilder, som ble omtalt som ‘ bekjente VG har vært i kontakt med ‘, hadde man fått henne beskrevet som ‘ kald, innesluttet og med et voldsomt temperament .’ Førstesideoppslaget var således basert på ikke identifiserte kilder, som det ikke kan ha vært tilstrekkelig behov for å verne. »
Når det gjelder Vær Varsom-punktene 4.1 og 4.3, anfører klageren:
» Tittelbruken inne i avisen ‘ Dødsengel eller Synnøve Solbakken ‘ og de beskrivelser som der gis av Veronica Orderud, går lenger enn det som kan være berettiget ut fra sakens offentlige interesse. Særlig gjelder dette så lenge det dreier seg om en person i varetekt. Oppslaget oppleves som klart krenkende ved sin sterkt personlige vinkling og ved de karakteristikker som brukes. »
Etter klagerens mening har «opplysningene i oppslaget… dessuten svært liten informasjonsverdi i forhold til drapssaken.» «Formålet med oppslaget synes fortrinnsvis å være å spille på den interesse leserne måtte ha for de siktedes privatliv. Oppslag med et slikt fokus ivaretar ikke kravet til saklighet og omtanke .»
Her peker klageren også på at «Veronica Orderud, som siktet i trippeldrapsaken, har vært identifisert helt fra før hun ble pågrepet, både ved navn og bilde. Dette burde tilsi en særskilt varsomhet fra pressens side. Personlige forhold som er saken uvedkommende er langt mer belastende når identifikasjonen er gått så langt som i dette tilfellet.»
Angående henvisningen til Vær Varsom-punkt 4.4, het det i klagen:
» Overskriften ‘ Dødsengel eller Synnøve Solbakken ‘ er uten grunnlag i det kildemateriale som artikkelen er basert på. Dette er således avisens egen betegnelse. »
Og vedrørende VV-punkt 4.6: «Oppslaget var ut fra de samme forhold som nevnt ovenfor åpenbart egnet til å virke krenkende for Veronica Orderuds pårørende. Det bemerkes for øvrig at dette oppslaget vakte betydelige reaksjoner og debatt. Til orientering vedlegges kopi av lederartikkel i Dag og Tid 12.8.99, Sigurd Allerns artikkel ‘VG, politiet og ‘dødsengelen’ i Stavanger Aftenblad 19.8.99 og Aftenposten 10.8.99 og VG 10.8.99.»
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang hadde i utgangspunktet formelle innsigelser mot klagebehandling av denne saken.(Kopi av korrespondanse med sekretariatet vedlagt). Samtidig tilskrev avisen klageren, for om mulig å drøfte en minnelig løsning.
Klageren meddelte at han hadde underrettet avisen om at det ikke var ønskelig å inngå drøftelser om en minnelig løsning. «Av prinsipielle grunner ønsker vi saken vurdert av PFU».
Verdens Gang avga etter dette, til tross for ytterligere formelle innsigelser, et omfattende tilsvar. Avisen skriver om bakgrunnen for saken:
«Trippeldrapssaken i Sørumsand er en svært alvorlig og spesiell kriminalsak. Dette skyldes både de straffbare handlingenes omfang – tre drap – og omstendighetene rundt striden om Orderud gård og de siktede personenes forhold til saken og hverandre. Dertil kommer attentatforsøkene i forkant mot personer med sterk tilknytning til det offentlige liv. Ikke minst har den innbyrdes strid om personlig troverdighet og sterkt sprikende forklaringer fra de siktede satt saken i et helt spesielt lys.»
VG tilbakeviser klagerens anførsel om at » Noe av det mest spesielle med saken er likevel medienes dekning av denne .» » Dette er ikke korrekt, og det er ubegripelig at advokat Sulland på denne måten avfeier straffesakens grufulle og omfattende realitet som mindre spesielt .» «Likevel er det klart at saken har hatt en massiv oppmerksomhetsverdi helt utenom det vanlige. Knapt noen straffesak har de siste 20 år vakt større og bredere allmenn interesse. Også når det gjelder omfanget av mediedekning er saken temmelig enestående.»
På bakgrunn av det påklagede «portrettet» av Veronica Orderud, skriver avisen i tilsvaret:
«Jevnlig har mediene bragt detaljerte gjengivelser av forklaringer fra både siktede og vitner, samt opplysninger om politiets etterforskning. Det er også riktig at medieomtalen i noen grad har rettet et usedvanlig fokus mot personlige forhold hos de siktede. Dette skyldes i stor grad at saken så sterkt retter fokus mot de siktedes personlige troverdighet. »
Og videre:
«Slik har saken også vokst fram bit for bit gjennom en svært omfattende medieomtale. Både enkeltvis og samlet har det vært mange oppslag av svært nærgående og privat karakter. Noen sikkert også ærekrenkende, men neppe rettsstridige . Gjennomgående er det vårt inntrykk at det er påpekt forholdsvis få feilaktige opplysninger i medienes dekning totalt
sett.»
I tilsvaret kommer avisen også inn på pressens overordnede samfunnsmessige oppgaver. » Og det er vår overbevisning at denne sakens voldsomme oppmerksomhetsverdi helt utvilsomt har vært med på å styrke de siktedes rettsvern. Den nærgående interessen øker tydelig aktsomheten i alle ledd.» «På dette grunnlag anser vi heller ikke advokat Sullands anklage om brudd på Vær Varsom-plakatens paragraf 4.5 om forhåndsdom som særlig berettiget.» «Hva politi og advokater gjerne vil at offentligheten skal vite, er ikke alltid hva offentligheten trenger å få vite.» «Vi – mediene – har som vår vanskelige oppgave å redigere på vegne av den offentlige interesse.»
Etter avisens mening er det » ingen tvil om at VG’s artikkel 9. august ‘DØDSENGEL eller Synnøve Solbakken?’ representerer noe av det mest nærgående og problematiske i omtalen av de siktede i trippeldrapssaken. Og sett i lys av de profesjonelle pressekritikeres krav til konformitet og kvelende politisk korrekthet, kan det godt hende at artikkelen isolert sett kan ses på som et overtramp. »
VG mener likevel det er et spørsmål om hvorvidt «en slik sedvanlig analyse blir for enkel», og skriver:
«Vi vil i alle tilfelle anføre at den innklagede artikkel må vurderes i sammenheng med saken for øvrig og ikke minst ses i sammenheng med VG’s og de øvrige mediers massive og fortløpende dekning. Denne sammenheng er at Eidsivating lagmannsrett nå flere ganger har fastslått at det er overveiende sannsynlig at Veronica Orderud har begått – eller har medvirket i planleggingen av – de grufulle trippeldrapene i kårboligen på Orderud. (…) Dette er spennvidden i hele Orderud-saken. Og VG’s tittel på sin bakgrunnsreportasje, ‘DØDSENGEL eller Synnøve Solbakken?’, avspeiler det store spørsmålet i saken. »
Avisen tilføyer at tittelen skildrer «Selve dilemmaet. Tvilen som melder seg hos alle lesere, spørsmålet som alle undrer seg over: Er Veronica Orderud en alminnelig og godslig norsk bondekone eller er hun en grufull trippelmorder? Er hun skyldig eller uskyldig?»
Når det gjelder kildene som ligger til grunn for den påklagede artikkelen, skriver avisen:
«Av våre interne arbeidsnotater i denne saken fremgår det at kildematerialet omfatter opplysninger fra i alt 18 personer. Det er altså tale om et nokså omfattende kildemateriale som ut fra en samlet vurdering tilfredsstiller de alminnelige pressefaglige krav til bredde i utvalget av kilder. » «I tillegg er det også benyttet flere åpne kilder i atikkelen. Dette er Årboken fra Oslo Katedralskole, den nærmeste naboen Aksel Orderud, distriktsveterinær Anne Marie Jar, samt Veronica Orderuds egne forklaringer.»
Med et par unntak mener VG at » det vesentligste av de innsamlede personopplysninger [er] av svært positiv karakter, og vi kan vanskelig se at disse kommer i konflikt med Vær Varsom-plakatens pkt. 3.1. » For øvrig er avisen «uten videre» enig i behovet for en kritisk holdning både i valg av kilder og når det gjelder vurderingen av kildenes opplysninger. » Vi har bevisst utelatt å bruke enkeltstående, negative uttalelser om Veronica Orderud med mindre disse kommer fra en åpen kilde .»
Verdens Gang «vil ta avstand fra at vår artikkel er hva klageren betegner som et ‘ psykologisk portrett ‘ av Veronica Orderud». «VG’s bakgrunnsartikkel bør dessuten vurderes i lys av at den står på trykk etter at Veronica Orderuds mor har rykket ut gjennom Dagbladet (28. juli) og TV2, med egne personlighetsvurderinger av privat karakter.» » På denne bakgrunn er det også vanskelig å forstå hvordan VG’s artikkel kan fremstå som et markant brudd på Vær Varsom-plakatens pkt. 4.6 om hensynet til ofre og pårørende i kriminalreportasjen. »
Videre heter det i tilsvaret:
«VG forsøker etter beste evne å legge Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon til grunn for sin reportasjevirksomhet og for redigeringen av avisen. Det hender selvsagt at vi, som andre medier, trår feil i slike sammenhenger. Og når vi gjør det, møter avisen skarp kritikk – ikke mins fra sine lesere. I denne saken har det vært interessant å legge merke til fraværet av slike reaksjoner. » » Vår konklusjon i denne sak blir at omtalen har betydning for allmennhetens vurdering av selve siktelsen, som advokatene har gjort sitt ytterste for å så tvil om. »
For øvrig anfører avisen «at Veronica Orderud samtidig som hun siktes og fengsles for trippeldrapene, også beveger seg fra å være en privatperson til å bli en person i det offentliges søkelys. Dermed kan det også bli legitimt å bringe fram en del private forhold som ellers ville forbli vernet fra offentlig innsyn. »
Når det gjelder tittelbruken, forsvarer VG ytterligere begrepet «dødsengel», ut fra at politiet framstår som kilde for uttrykket. Avisen medgir at føsteside-formuleringen » Feminin, kald og full av temperament » ikke er noe enkeltstående sitat fra reportasjen, «men en sammedragning av et utvalg av de karakteristikker som faktisk fremgår av artikkelen».
Til slutt i tilsvaret skriver avisen:
«Vi har valgt å kommentere denne klagen så vidt utførlig ettersom VG’s artikkel er blitt gjenstand for sterkt og etter vårt syn ensidig fokus i den pressefaglige debatt i ulike fora. For ofte rettes fokus i diskusjonen om kriminaljournalistikk mot overfladiske symboler, snarere enn mot det grunnleggende og viktige. Å bruke uttrykket ‘dødsengel’ i denne sakens store spørsmål – skyldspørsmålet – kan selvfølgelig oppfattes som å sette saken på spissen. Men det blir likevel en debatt om symboler – ikke om dekningens omfang og hovedinnretning. »
Klageren er enig med VG i at «det er det offentliges interesse i informasjon som hele tiden må veies mot motstående hensyn». «Ved å oppstille den offentlige interesse som utgangspunktet for vurderingen, er det på den annen side naturligvis en fare for at hensynet tillegges for stor vekt.» Og advokaten fortsetter:
» Det kan dessuten ikke være slik at offentligheten har et berettiget krav på enhver form for informasjon. (…) Når den offentlige interesse vurderes opp mot de øvrige hensyn bør personvernhensynet og hensynet til å unngå å skade etterforskningen veie særlig tungt. (…) I tillegg kommer at skadevirkningene for den enkelte er adskillig større enn ellers dersom den siktede er uskyldig. Særlig gjelder dette når siktede er identifisert med navn og bilde. »
Videre heter det i klagerens tilsvar:
«Det er naturligvis ikke slik at siktede eller hennes forsvarer har rett til fullstendig kontroll over nyhetene som presenteres i en straffesak. Det er da også langt fra virkeligheten. På den annen side kan heller ikke mediene ha en ubetinget rett til å redigere opplysninger og nyheter uten grenser. Grensene vil som nevnt måtte settes ut fra bl.a. hensynet til personvernet.»
Når det gjelder pressens funksjon som «overvåker», anser klageren denne som «svær viktig». Men i Orderud-saken mener klageren at denne funksjonen «åpenbart [er] skjøvet i bakgrunnen».» Med ytterst få unntak har pressen – og særlig VG – vært lite kritisk i forhold til etterforskningen eller de rettsavgjørelser som foreligger i saken. Pressen kan i tillegg ha en funksjon ved etterforskningen av kriminalsaker ved å bidra til at publikum gir tips som er nyttige for politiet, og som kan bidra til sakens oppklaring. En slik funksjon kan neppe sies å være særlig fremtredende i pressens dekning av Orderud-saken så langt, og sakens karakter åpner i lien grad for dette. »
Etter klagerens mening ligger VGs henvisninger til forsvarernes uttalelser «på siden av det klagen gjelder». «Etter vårt syn kan dessuten ikke VG fraskrive seg ansvaret for egne oppslag under henvisning til de uttalelser Sulland skal ha komme med.» » Selv om saken reiser spørsmål om siktedes troverdighet, er det vanskelig å forstå at dette skal kunne åpne for detaljert fokus på personlige og private forhold. Langt mindre kan uttalelser om troverdighet gi rett til å offentliggjøre slike personlige forhold som VG i det innklagede oppslag har gjort – som etter vårt syn ligger langt fra saken i tid og innhold. »
Og advokaten fortsetter:
«Det synes åpenbart at det i en sak der det i stor utstrekning er motsetninger mellom flere av de siktede, og hvor deres forklaringer ikke er sammenfallende, vil det være opplysninger som er feilaktige. Hvorvidt uttalelsene er ærekrenkende og rettsstridige i nærværende sak, krever derfor en langt dypere analyse enn den VG foretar. Det synes å ligge utenfor klagen til PFU.»
Klageren finner det viktig å understreke at «selv om opplysningene i et gitt avisoppslag ikke er feilaktige eller ærekrenkende, vil det kunne være i strid med Vær Varsom-plakaten å offentliggjøre dem. Det kan likeledes tenkes at hensynet tilpersonvernet, etterforskningen eller rettssikkerheten tilsier at opplysningen ikke offentliggjøres. »
For øvrig er ikke klageren enig i VGs påstand om at » denne sakens voldsomme oppmerksomhetsverdi [har] helt utvilsomt… vært med på å styrke de siktedes rettsvern. » » Etter vårt syn har den voldsomme mediaoppmerksomheten også vært en fare for rettssikkerheten, herunder at den rettslige behandling av saken kanskje ikke har hatt den nødvendige objektivitet. Videre er det en fare for at også etterforskningen har lidd skade ved at så omfattende og detaljerte opplysninger har vært referert i pressen .»
Advokaten har notert seg VGs innrømmelse av at det godt kan » hende at artikkelen isolert sett kan ses på som et overtramp «, men at » den innklagede artikkel må vurderes i sammenheng med saken for øvrig og ikke minst ses i sammenheng med VGs og de øvrige mediers massive og fortløpende dekning. » Og advokaten skriver: » Dette oppleves som et nytt forsøk på ansvarsfraskrivelse fra VGs side. Dette fordi det lettere vil kunne medføre at enkeltoppslag med klare brudd på Vær Varsom-plakaten ikke vil få konsekvenser dersom en totalvurdering skal være avgjørende. »
Når det gjelder avisens begrepsbruk (» godslig norsk bondekone » eller » en grufull trippelmorder «), hevder klageren: «For det første er det en helt uakseptabel forenkling å oppstille disse to stereotype karakteristikkene som de eneste alternative beskrivelser av Veronica Orderud personlighet. For det andre er det uforståelig dersom VG ved oppslaget mener å kunne bidra til svaret på dette spørsmålet .»
Angående kildevernet mener klageren at Vær Varsom-plakaten må forstås slik at pressen må være varsom med bruk av anonyme kilder, «ved at bruken av slike må begrenses til de tilfeller der man ellers ikke får frem opplysninger som det offentlige har en berettiget interesse av. (…) I det foreliggende oppslag er det vår klare oppfatning at oppslaget ikke har slik offentlig interesse at bruken av anonyme kilder kan forsvares. » Klageren viser også til VGs fremhevelse av at omtalen i oppslaget i hovedsak er positiv. «Til dette bemerkes for det første at oppslaget som helhet etter vårt syn mangler relevans for saken og således er uten offentlig interesse.»
Og videre:
» For det andre inneholder oppslaget også negative beskrivelser som står i en slik kontrast til de positive at de er egnet til å stille spørsmålstegn ved personligheten . For det tredje baseres beskrivelsene på enkeltuttalelser og enkelte vitners slutninger om hennes personlighet som ikke gir grunnlag for en tilfredsstillende vurdering av personligheten. Uttalelsene fremstår som overfladiske og useriøse. Dette medfører etter vårt syn at oppslaget ikke har berettigelse – og fremstår som usaklig og krenkende. »
Verdens Gang skriver i sine siste kommentarer bl.a.:
«Gjennom sine innledende prinsipielle bemerkninger fremholder advokat Sulland at det skal settes grenser for den offentlige interesse i slike saker uavhengig av avskjæringen i forhold til rettssikkerhet, etterforskning og personvern. Det skal kun være berettiget å bringe opplysninger som ? har en nær saklig sammenheng med det forhold som er under etterforskning ‘. Etter vår oppfatning er er dette en holdning som vil legitimere sensur på grunnlag av skjønn. Vårt utgangspunkt for debatten er de bærende prinsipper i en dramatisk rettsstat og retten til å informere og retten til å motta informasjon. »
Dessuten heter det i tilsvaret fra VG:
«Veronica Orderuds forsvarer mener også at personvernhensynet og hensynet til etterforskningen skal veie tyngst i vurderingen av den offentlige interesse. Vi tar for vår del utgangspunkt i selve handlingen – mordet på tre mennesker – som vi mener gjør omtalen av siktedes bakgrunn berettiget. Det er forunderlig at advokat Sulland, verken i klagen eller i tilsvaret et opptatt av dette kriterium. »
«I tilsvaret angriper advokat Sulland særlig VG for å være lite kritisk i forhold til etterforskningen eller de rettsavgjørelser som foreligger i saken. Til det er å bemerke at den ‘overvåkning’ av politi og domstoler som Sulland hevder er fraværende, faktisk har pågått. VG har satt betydelige ressurser inn også i dette arbeidet. (…) Videre kan det hende at VG i større grad enn andre medier har lagt et kritisk søkelys til grunn for vurderingen av forsvarernes subjektive oppfatninger. »
Og avisen tilføyer: » I Orderud-saken møter altså advokat Sulland pressen med kritikk når man søker å fremstille mer av et menneske enn den delen som knyttes til en alvorlig straffbar handling. »
Når det gjelder klagerens syn på begrepsbruken i tittelen «Dødsengel eller Synnøve Solbakken?», har VG problemer med å forstå ham. «Vi har oppriktig talt vanskelig for å finne noe saklig og sannsynlig kompromiss i ordvalget, som Sulland synes å etterlyse. Noen mellomløsning som ‘alminnelig og godslig trippelmorder’ finnes ikke – ei heller ‘grufull bondekone’. »
Om «VG og kildene» heter det i tilsvaret bl.a.:
«Det kan ikke være andre enn redaksjonen selv som vurderer behovet for eller berettigelsen av å la enkelte kilder forbli anonyme. Etter vår oppfatning følger dette som en helt nødvendig del av pressens absolutte kildevern. Den presse-etiske vurdering kan derfor ikke omfatte annet enn den alminnelige berettigelse av å trykke opplysningene som er fremlagt på basis av bl.a. anonyme kilder. Advokat Sullands iver etter å kontrollere kildne på basis av hans egne subjektive oppfatninger må derfor bestemt avvises. »
Og til slutt:
» Advokat Sulland leser uttalelsene fra de anonyme kildene i saken som ‘overfladiske og useriøse’ uten engang å ta i betraktning at disse kildenes utsagn er ekstra godt kontrollert fra avisens side. Dette vil vi uten videre karakterisere som lettvint argumentasjon – ja ren advokatretorikk. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et oppslag i Verdens Gang, der avisen i omtale av en av de siktede i trippeldrapssaken fra Sørum, Veronica Orderud, brukte tittelen «Dødsengel eller Synnøve Solbakken?» Klageren er hennes forsvarer, advokat Frode Sulland, som betegner oppslaget som et psykologisk portrett med usedvanlig fokusering på personlige forhold. Etter advokatens mening bryter oppslaget med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, idet det oppleves som en klar krenkelse av både ære og privatliv. Klageren mener de beskrivelser som gis av Veronica Orderud, går lengre enn det som kan være berettiget ut fra offentlig interesse for drapssaken. For øvrig kan ikke klageren se at tittelen «Dødsengel eller Synnøve Solbakken?» har dekning i det kildemateriale artikkelen er basert på. Han reagerer også på den konstruerte førsteside-tittelen, basert på flere kilders utsagn.
Verdens Gang medgir at det påklagede oppslaget representerer noe av det mest nærgående og problematiske i omtalen av de siktede i trippeldrapssaken, og mener det godt kan hende at artikkelen isolert sett kan betraktes som et overtramp. Avisen forsvarer imidlertid oppslaget og viser til at den sterke personfokuseringen av de siktede må sees i sammenheng med at deres personlige troverdighet står helt sentralt i saken. Slik VG ser det, skildrer oppslagets tittel spennvidden og selve dilemmaet i hele Orderud-saken, med den tvil som melder seg hos alle lesere. Avisen mener dessuten å ha dekning for artikkelen i et omfattende kildemateriale som tilfredsstiller alminnelige pressefaglige krav.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk». Etter utvalgets mening må det i tillegg utvises ekstra varsomhet når den som rammes av anonyme påstander, er uten mulighet til å ta til gjenmæle.
Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
Utvalget vil påpeke Orderud-sakens spesielle karakter, et oppsiktvekkende trippeldrap med fire siktede med motstridende interesser, der politiet står fast i etterforskningen. Utvalget aksepterer derfor at definisjonen av hva som er berettigede informasjonskrav, må være videre enn hva som er tilfelle i mange andre kriminalsaker. Utvalget kan ikke se at det ville være riktig å avskjære offentligheten fra innsyn i alle deler av de siktedes personlige forhold, under henvisning til vern om privatlivet. Likevel finner utvalget at avisen har gått unødig langt i å trekke fram personlige detaljer som går ut over rammen for hva som har relevans til selve drapssaken.
Verdens Gang har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. november 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen