NN mot VestNytt
Lokalavisen VestNytt hadde 18. mars 1999 som hovedoppslag på førstesiden: » Stempla ikkje kredittverdig «. I tilknytning til et stort portrettbilde av en middelaldrende mann het det i henvisningsteksten:
» Inkassobyrået Intrum Justitia har notert nær 30 inkasso-liknande saker mot NN (biletet) og (firmanavn)AS, som fra byrået si side får stemplet ?ikkje kredittverdig?. Men trass i at ein ny leverandør no går til sak mot (firmanavn), vil ikkje NN sin advokat vere med på at selskapet snik seg unna rekningane. »
Inne i avisen var en hel nyhetsside brukt på saken, under tittelen » ?Ikkje kredittverdig? «, og med ytterligere et stort portrettbilde av NN. Hovedartikkelen skildrer detaljert de krav som er reist mot NNs selskap (firmanavn)AS. Avisen tar også for seg selskapets regnskap for 1997, som viste overskudd, men påpeker at det likevel dreier seg om «eit selskap med til dels store likviditetsproblem». I et avsnitt het det dessuten:
» Spørsmålet no er kor mykje ekstra gjeld NN og (firmanavn) opparbeidde seg i løpet av 1998, og kor mykje pengar selskapet sitt att med når samla gjeld er trekt frå salssummen på om lag ti millionar kroner. »
I en underartikkel, med tittelen » – Dette er normalt «, framgikk det av ingressen:
» Advokat Ståle Eeg Nielsen, som representerer (firmanavn)AS, seier til VestNytt at usemje mellom byggherre og leverandørar er vanleg under langvarige byggeprosjekt .»
Og videre i artikkelen: «Advokaten festar heller ikkje lit til inkassobyråa sine lister over betalingsmerknader mot NN og (firmanavn). – Byråa sjekkar jo ikkje opp saker slik at det heile ser fryktinngytande ut, seier Nielsen. (…) På direkte spørsmål om NN og S(firmanavn) AS ikkje betalar rekningar og ikkje er kredittverdige.., svarar Ståle Eeg Nielsen at dette er eit synspunkt som han slett ikkje deler. »
KLAGEN:
Klager er NN, som kort skriver:
» Til overskrift Stempla ikkje kredittverdig m/ Bilde på hele førstesiden. Eg vil bed PFU vurdere dette oppslaget. Det må vere injurierende denne fremstillinga Vest Nytt her offentleg går til angrep på en person. Håper på en rask tilbakemelding fra PFU. »
Sekretariatet gjorde klageren oppmerksom på at klagen i utgangspunktet var foreldet og ba om opplysninger som skulle tilsi at fristen kunne fravikes.
Klageren skriver i svarbrev bl.a.:
«For det første var jeg ikke klar over at det var en foreldelsesfrist for slike klager, videre har jeg vært sykemeldt siden 20 februar 99 og er det fortsatt, men det går nå noe bedre, slik at jeg kan begynne å tenke fremover igjen. Oppslaget i Vest Nytt tilførte meg og min familie så pass store smerter som i tillegg skapte ytterligere en stor belastning for min helse-tilstand.»
Og han tilføyer:
» Hadde jeg vert i stand av helsemessige grunner til å forsvare meg tidligere, kan jeg forsikre P.F.U. at Vest Nytt og ansvarlig redaktør ikke skulle blitt tiet i hjel fra min side. Ut fra min daværende helsesituasjon vår Vest Nytt klistret meg på første siden ber jeg om at P.F.U. fraviker § 4 og behandler nevnte sak. »
Sekretariatet la spørsmålet, om foreldelsesfristen i dette tilfellet skulle fravikes, åpent fram for utvalget.
PFU-VEDTAK 26.10.1999:
Klagen behandles.
TILSVARSRUNDEN:
VestNytt konstaterer at klageren mener det aktuelle oppslaget var «injurierende», men kan ikke se at han har vist til faktiske feil eller noe konkret punkt i Vær Varsom-plakaten.
Redaktøren skriver i avisens tilsvar at «VestNytt sitt oppslag av 18. mars kom som det til då siste oppslaget i ei lang rekkje artiklar om prosjektet Skjærgardstunet, servicesenteret som NN gjennom selskapet (firmanavn) AS i ei årrekkje har kjempa for å få oppført. Gjennom fleire år har VestNytt følgt denne saka, og NN sitt engasjement i næringslivet i Øygarden forøvrig, rimeleg tett.»
Avisen viser til at «NN har meint seg motarbeidd og forskjellshandsama av kommunen, både med omsyn til grunnspørsmål og reint byggtekniske forhold. Artiklane omfattar til dømes ei rettsak der NN kravde erstatning frå kommunen på grunn av reguleringsspørsmål knytta til eit større landområde.»
VestNytt påpeker at «i nær sagt samtlege av desse sakene har NN vore presentert som ?gründaren? og ?outsidaren? som kjempar ein einsam kamp mot det offentlege byråkratiet. NN har gjentatte gongar fått komme med til dels krasse utspel mot Øygarden kommune og tilhøva i Øygarden. NN har med andre ord vore ein kjent aktør i lokalsamfunnet, ein aktør som sjølv har visst å nytte media til å fremje si sak. Vi kan difor vanskeleg skjønne at det skal vere noko spesiell påkjenning for han å figurere i avisspaltane. »
Ifølge avisen kom oppslaget 18. mars som følge av at det i lengre tid hadde versert «rykter» om NNs næringsvirksomhet.» På folkemunne vart det snakka om a mannen ikkje betalte rekningane sine, at han tok snarvegar for å få realisert prosjektet sitt osb. VestNytt ville, som ei seriøs avis, ikkje skrive om desse rykta fordi vi ikkje kjente heile bakgrunnen til rykteflommen. Men så gjekk den fyrste underleverandøren til sak mot NN fordi han meinte at NN gjennom selskapet (firmanavn)AS var skuldig pengar. VestNytt skreiv om søksmålet, let underleverandøren presentere sine moment, medan NN fekk komme med sin versjon .»
Da også søksmål nr. 2 forelå, bestemte VestNytt seg for «å gå grundigare til verks når det gjaldt økonomien i (firmanavn) AS». «Vi fekk fatt i ei kredittvurdering som eit anerkjent inkassobyrå, heilt uavhengig av VestNytt, hadde gjort av (firmanavn)AS. I tillegg vurderte vi årsmelding med rekneskap frå (firmanavn) AS, ei vurdering gjort med hjelp frå rekneskapskyndig og uhilda hald. Konklusjonen etter denne gjennomgangen var at det stod skralt til med økonomien i (firmanavn) AS. Det anerkjente inkassobyrået hadde jamvel, med bakgrunn i ei heil rekkje innmeldte saker, sett stempelet ikkje kredittverdig på selskapet. »
VestNytt viser til at selskapets advokat «fritt [fikk] kommentere både påstandane om at (firmanavn) hadde betalingsproblem og rettsakene som no dukka opp i kjølvatnet av byggjeprosessen.» » VestNytt meiner at oppslaget gav eit viktig og riktig korrektiv til det mediebiletet som hittil hadde vore presentert av NN og (firmanavn) AS. »
Klageren skriver i sitt tilsvar:
«VestNytt påstår at jeg ikke har vist til faktiske feil i artikkelen, dette må jeg selvsakt avvise. Dette påpekte jeg på overfor artikkeljournalist i VestNytt likeså i mitt leserinnlegg straks etter artikkelen. Det som redaktøren i VestNytt forsøker å vinkle seg fra, er det faktum at artikkelen var injurierende mot undertegnede. Det er en utbredd oppfatning blant leserene av VestNytt at denne avis har forfulgt meg gjennom mange år. VestNytt driver en overfladisk og lite undersøkende fakta om sak. Det synest som om rykter i lokalsamfunnet er det man bygger sin journalistikk på.»
Og klageren fortsetter:
«VestNytt er vel ikkje av alle teke så seriøst som dei sjølv gjer seg ut for. Dei støttar sine medspillarar der det trengst, og brukar folk der dei kan, og brukar dei opp. Etter mi meining ein ynkelig journalistikk, som er meir til skade for eit lite lokalsamfunn enn til gagn. Hvist VestNytt mangler stoff til sin avis, annbefaler jeg at de fortsetter samme hestejakten på andre næringsdrivende i sitt distrikt, henger de ut på førstesiden som de så mange ganger har gjordt med undertegnede.»
VestNytt kommenterer i sitt siste tilsvar at klageren anser seg «forfulgt» av avisen «over fleire år». «NN har tidleg på 90-talet vore ein gjengangar i avisa vår. Dei første åra var det først og fremst gjennom lesarinnlegg som han fekk på trykk. Seinare har vi hatt fleire oppslag om verksemda hans og rettsakene hans.»
Vedlagt følger kopier av avisoppslag om klageren fra 1993 og framover.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et hovedoppslag på førstesiden i VestNytt, der en navngitt og avbildet næringsdrivende blir omtalt under tittelen «Stempla ikkje kredittverdig». Mannen finner det injurierende at avisen på denne måten går til offentlig angrep på hans person, mens saken i realiteten gjelder økonomien i selskapet han leder. Klageren påpeker at VestNytts oppslag har vært en stor belastning for ham og familien, og ser reportasjen som et ledd i det han betegner som avisens forfølgelse av ham gjennom mange år.
VestNytt kan ikke se at klageren har påvist faktiske feil, og opplyser at den påklagede reportasjen kommer som den siste i en lang rekke artikler om hans omdiskuterte servicesenter-prosjekt. Avisen viser til tidligere omtale av klagerens ensomme kamp mot offentlig byråkrati, og at han gjentatte ganger har fått komme til orde med til dels krasse utspill mot den aktuelle kommunen. Ifølge VestNytt må klageren derfor betraktes som en kjent aktør i lokalsamfunnet. Slik avisen ser det, var det påklagede oppslaget et viktig og riktig korrektiv til det mediebildet som til da var presentert av klageren.
Pressens Faglige Utvalg mener VestNytt var i sin fulle rett til å sette søkelys på den økonomiske situasjonen i klagerens selskap. Utvalget vil imidlertid, på generelt grunnlag, vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det legges vekt på omtanke også i presentasjonsformen.
Etter utvalgets mening hadde VestNytt dekning for å konstatere at klagerens selskap ikke lenger var funnet kredittverdig. Selv om klageren er sterkt og personlig eksponert i oppslaget, var hans posisjon i selskapet og i lokalmiljøet av en slik art at presentasjonen må kunne aksepteres innenfor de presseetiske normer.
VestNytt har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 16. desember 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Harald Berntsen, Helen Bjørnøy, Grete Faremo