Hovedtillitsvalgte i Forskerforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Lærerlag ved Høgskolen i Osl mot HiO-nytt / HiO-debatt (internett)
Publikasjonen HiO-nytt , som utgis av Informasjonstjenesten ved Høgskolen i Oslo, brakte i nr. 6/99 en nyhetsmelding med tittelen » Styret hilser gjennomgang av lønnspolitikken velkommen .» Artikkelen var samtidig lagt ut på HiO-nytts internettsider. I ingressen het det:
» Administrasjonens kommende gjennomgang av lønnsutviklingen for ulike stillingsgrupper ved Høgskolen i Oslo ønskes velkommen av HiO-styret. Styreleder, rektor Steinar Stjernø, ga på siste styremøte klare signaler om at en favorisering av én gruppe tilsatte framfor andre i de lokale lønnsforhandlingene, slik tilfellet har vært de siste årene, er en uklok strategi. – Alle tilsatte burde konkurrere likt, mener rektor. »
Om bakgrunnen for saken framgikk det videre av brødteksten:
» Ved de to siste lokale oppgjørene har HiOs faglig tilsatte fått en større andel av potten enn deres andel av den totale lønnsmassen skulle tilsi. Ved det siste oppgjøret kom det derfor en protokolltilførsel fra to av organisasjonene (NTL og ELF), som mente dette var dypt urettferdig, ikke minst med tanke på at det faglige personalet i forbindelse med det sentralt gjennomførte justeringsoppgjøret i staten har fått en betydelig større uttelling enn det de teknisk-administrativt tilsatte har fått.
Organisasjonene ønsket seg derfor en gjennomgang av den totale lønnsutviklingen for de ulike gruppene og prosedyrene for dette .»
23. april brakte HiO-nytt på sine internettsider (HiO-debatt) et tilsvar fra hovedtillitsvalgte i Forskerforbundet, Norsk Lærerlag og Norsk Sykepleierforbund ved Høgskolen i Oslo. Under tema-tittelen » Skjev framstilling av lønnsfohandlinger » gikk innsenderne sterkt i rette med HiO-nytts artikkel i nr. 6/99.
Samme dag la informasjonssjef og redaktør HiO-nytt og HiO-debatt, Tore Hoel, ut et svar til innsenderne på de samme nettsidene .
30. april ble ytterligere et innlegg fra de hovedtillitsvalgte lagt ut på debattsidene på nettet, denne gang med tittelen » Redaktør på tynn is «. I innlegget varsles det at HiO-nytt og HiO-debatt vil bli oversendt til PFU.
HiO?s hjemmeside hadde samme dag en redaksjonell henvisningstekst til innlegget, under tittelen » Debatten om lønnspolitikk mot nye høyder «. For øvrig lød teksten:
» Siste: Forskerforbundet og Norsk sykepleierforbund ønsker nå å føre HiO-debatt for Pressens faglige utvalg. Informasjonssjefen er ?meldt? til utvalget, skal en tro siste innlegg fra Forskerforbundets leder. »
I HiO-nytt nr. 7/99 (4. mai) brakte publikasjonen en henvisningsramme med teksten:
» Fagforeningene uenige om lønnspolitikken – Følg med på debattsidene på HiO-veven «.
KLAGEN:
Klagerne er de hovedtillitsvalgte i tre lokale fagforeninger ved Høgskolen i Oslo: Forskerforbundet, Norsk Sykepleierforbund og Norsk Lærerlag. Høgskolelektor Søren Hvenekilde fremmer klagen på foreningenes vegne.
Det vises i klagen til «Redaktørplakaten», der det heter at redaktøren skal » fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling » og at det skal være » klart for leseren hva som er reportasje og formidling av informasjoner og fakta, og hva som er avisens egne meninger og vuderinger .»
Klagerne mener artikkelen i HiO-nytt nr.6/99, og internettversjonen av samme, framstår som » klart usaklig, dels gjennom de språklige formuleringer som anvendes (bl.a. ladede uttrykk som ? dypt urettferdig ?), dels ved den siling av informasjon som har funnet sted. »
Og klagerne fortsetter:
«Artikkelen henviser til at de faglig tilsatte ved de to siste lokale lønnsforhandlingene har fått en større andel av potten enn deres andel av den totale lønnsmassen skulle tilsi, men
den opplyser ikke at de teknisk-administrativt ansatte i perioden 1994-96 fikk en langt større andel av potten enn de faglige i 1997-98. At TA-ansatte, særlig I 1996, fikk en meget stor andel av potten, er nevnt i styrereferatet (kopi vedlagt), men denne viktige opplysning er altså ikke tatt med i den redaksjonelle artikkelen. »
Slik klagerne ser det, er usignerte artikler «en uting». Klagerne finner det særlig uheldig i det påklagede tilfellet, » hvor det viser seg at den som har skrevet den redaksjonelle artikkelen har vært sterkt personlig involvert i saken (han er fungerende hovedtillitsvalgt for NTL og det var han som fremla NTLs og ELFs protokolltilførsel under de lokale lønnsforhandlinger). Man kan også notere seg at alle andre artikler i HiO-nytt nr. 6/99 er signerte.»
Videre anfører klagerne at » redaktøren nektet å godkjenne overskriften på vårt tilsvar (? Uvederheftig om lokale lønnsforhandlinger ?) med henvisning til mulige injurier . Vi oppfatter dette som et brudd på ?Redaktørplakaten?, hvor det heter at ? Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten ?.»
I tillegg påpeker klagerne at det heller ikke er i overensstemmelse med god presseskikk å føye en polemisk » hale » til et tilsvar, slik de mener redaktøren har gjort på HiO-nytts internettsider samme dag som klagernes tilsvar ble lagt ut (23.04.99). Også innlegget fra klagerne 30.04.99 anser de at redaksjonen har gitt » en polemisk presentasjon » på HiO-hjemmesiden samme dag.
Og til slutt i klagebrevet: «Vi utgikk fra som en selvfølge at vårt tilsvar skulle bli tatt inn i de publikasjoner/medier hvor den redaksjonelle artikkelen stod, dvs. både papirversjonen og nettversjonen av HiO-nytt». Klagerne viser til at redaksjonen i papirversjonen bare har tatt med en henvisning til HiO-nettsidene. » Dette ser vi som uakseptabelt «.
TILSVARSRUNDEN:
HiO-nytt s redaktør finner det interessant å få klagen vurdert av PFU, siden nettilbudet HiO-debatt er en «åpen konferanse om faglige og andre forhold ved Høgskolen i Oslo». » Mens stoffet i HiO-nytt selvsagt gjennomgår en redaksjonell vurdering før publisering, blir HiO-debatt underkastet en vurdering først etter at innlegg er publisert. » Det opplyses at hvem som helst kan sende en e-post med innlegg til debattsidene og de vil umiddelbart bli tilgjengelige på nettet.
Og redaktøren forklarer videre:
«Redaksjonen i HiO-nytt følger nøye med i hva som publiseres i HiO-debatt. Hvis innlegg bryter med reglene for god presseskikk, vil redaktøren fjerne innlegget og gå inn i en dialog med avsenderen for å få luket bort formuleringer som for eksempel er injurierende. » «Når interessante innlegg dukker opp i HiO-debatt, blir de henvist til/fra HiO-nytt». » For både HiO-nytt og HiO-debatt er det ikke meningsfullt å snakke om ulike utgivelser .»
Redaktøren gjør samtidig oppmerksom på at publikasjonen HiO-nytt er en sterkt begrenset papirversjon i A4-format og som utkommer ca. hver fjortende dag i studieåret.
Til selve klagen anføres det bl.a. i tilsvaret:
«Kravet om at en redaktør skal ? fremme en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling ?, innebærer ikke noe påbud om at en redaktør skal la en bestemt kilde redigere avisen. Det er redaksjonens klare rett og plikt å foreta en selvstendig redaksjonell vurdering og gjøre et utvalg av de fakta som måtte foreligge. (…) Når det gjaldt den aktuelle artikkelen (i nr. 6/99), så var det ikke de tre organisasjonenes syn som skulle formidles .»
Redaktøren kan ikke se at den påklagede artikkelen inneholder noen redaksjonelle «meninger»: «I ingressen ble styret for Høgskolen sitt syn referert med styreleder, rektor Steinar Stjernø, som kilde. Nede i artikkelen ble det så vist til oppfatningen til to av HiO?s organisasjoner som har arbeidet aktivt for at styret skulle innta sitt nye standpunkt, bl.a. ved å formulere seg i en protolltilførsel som kan leses i fulltekst via en hyperlenke.»
Og dessuten:
«Nyhetsmessig var ikke dette noen stor sak. Det var ingen grunn til å tvære ut stoffet med utførlig referering av andre organisasjoners synspunkter, som heller ikke er vanskelig å slutte seg til av artikkelen. (…) At tre foreninger ikke fikk sitt navn nevnt, er ikke uttrykk for noen som helst ? siling av informasjon ? med sikte på å hindre ? saklig og fri opinionsformidling ? .»
Angående klagernes påpekning av at artkkelen var usignert, anser redaktøren at dette ikke har noe med god presseskikk å gjøre. «Redaktøransvaret gjelder uavkortet, om artiklene er signert eller ikke.» For øvrig vil ikke redaktøren gå inn på «klagerens insinuasjoner om at det ligger ikkejournalistiske hensyn bak formuleringene i artikkelen».
Når tittelen på klagernes tilsvar ble endret, forklarer redaktøren dette med at han fant begrepet » uvederheftig » utilbørlig, og gjorde innsenderen oppmerksom på dette. «Hvis han likevel valgte å publisere innlegget under denne tittelen, varslet jeg at jeg ville måtte vurdere to alternative tiltak: enten å ta ned artikkelen eller å utstyre den med en hale der jeg som redaktør ville reservere meg mot språkbruken i overskriften.» Det opplyses at innsenderen valgte å lytte til redaktørens råd, og selv endret tittelen.
Til klagepunktet om «polemisk hale» skriver redaktøren:
«Klageren synes å sveve i den villfarelse at et nytt, frittstående innlegg i HiO-debatt, publisert tre timer senere, er å betrakte som en ? polemisk hale ?, det Vær Varsom-plakaten i punkt 4.15 omtaler som en ? redaksjonell, polemisk replikk ?. Vær Varsom-plakaten sikter mot redaksjonelle haler som umddelbart følger kritiske innlegg i samme avisutgave . I et elektronisk medium med kontinuerlig publisering gir det ingen mening å vente til ?neste utgave? for redaksjonen til å ta til motmæle mot kritikk . Det nærmeste en kan komme i denne sammenheng ville vært en redaksjonell hale i samme artikkel som debattinnlegget sto.»
Redaktøren anser at hvis klagernes syn her skulle gjelde, ville det «pr. definisjon» være umulig for en redaktør av et on-line debattforum å svare på eller kommentere kritikk mot sin egen redaksjonelle praksis.
For øvrig kan redaktøren heller ikke se at det skulle være et presseetisk overtramp at klagernes andre innlegg i HiO-debatt «bare» fikk en henvisningsramme i HiO-nytt.
Til slutt i tilsvaret kommenterer redaktøren klagepunktet om at klagerne «ikke fikk sitt tilsvar inn i samme publikasjon der den redaksjonelle atikkelen sto». «Igjen må denne oppfatning bero på en misforståelse. HiO-nytt på nettet er hovedpublikasjonen, og denne er tett integrert med HiO-debatt på den måten at det er flere lenker som peker ?fram og tilbake? mellom HiO-nytt og HiO-debatt. »
Klagerne kan ikke se at HiO-nytts tilsvar rokker ved argumentasjonen i klagen. «Som ekstra saksopplysning kan vi nevne at redaktøren er et fremtredende medlem av NTL ved Høgskolen i Oslo. Dette forhold burde etter vår oppfatning tilsi større varsomhet fra redaksjonens side i en sak som denne .»
HiO-nytt s redaktør finner det i sine siste kommentarer «oppsiktsvekkende» at klagerne kommer med sin «ekstra saksopplysning», og som han mener » kan gi innsyn i hva som motiverer klagen for PFU .» Redaktøren mener det ytterligere viser at «organisasjonene også ønsker å ha kontroll over måten ytringsfriheten skal anvendes. (…) Som redaktør av ulike publikasjoner ved Høgskolen og informasjonssjef er det selvsagt utenkelig at jeg skulle ha tillitsverv i noen fagforening. Det har jeg da heller ikke. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder flere forhold knyttet til informasjonsbladet HiO-nytt, som utgis ved Høgskolen i Oslo, og Informasjonstjenestens parallelle internettsider. Klagerne er hovdtillitsvalgte i tre av skolens fagforeninger, og mener redaksjonen ikke fremmer en saklig og fri informasjons- og opinionsformidling.
Klagen tar utgangpunkt i en usignert redaksjonell artikkel i HiO-nytt angående skolens lønnspolitikk, en artikkel klagerne mener er klart usaklig, med ladede uttrykk og siling av opplysninger. Ifølge klagerne ble artikkelen skrevet av en hovedtillitsvalgt for en annen og konkurrerende fagforening ved skolen. Klagerne hevder også at redaktøren er et framtredende medlem av den samme fagforeningen.
I klagen inngår videre at det tilsvar klagerne sendte til HiO-nytts internettsider (HiO-debatt), samme dag ble tilføyd en redaksjonell, polemisk «hale». Klagerne påpeker dessuten at det på HiO-nytts hjemmside ble lagt ut en polemisk henvisning til deres andre innlegg om lønnssaken. I tillegg anfører klagerne at de tok det som en selvfølge at deres innlegg ville bli inntatt i papirversjonen av HiO-nytt, og at de finner det uakseptabelt at så ikke skjedde.
HiO-nytts redaktør presiserer at internettsidene er informasjonstjenestens hovedpublikasjon, med lenker som peker fram og tilbake mellom papirversjonen av HiO-nytt og HiO-debatt på nettet. Når det gjelder den opprinnelige og påklagede artikkelen, kan ikke redaktøren se at den inneholder redaksjonelle «meninger». At klagernes fagforeninger ikke ble nevnt i artikkelen, er etter redaktørens mening ikke uttrykk for siling av informasjon. Redaktøren vil nødig gå inn på klagernes insinuasjoner om at det ligger ikke-journalistiske hensyn bak formuleringer i artikkelen, men avviser at han selv har tillitsverv i sin fagforening.
For øvrig mener redaktøren at det i internett-sammenheng ikke kan betraktes som en redaksjonell «hale» at det få timer etter legges inn et svar til et innlegg på HiO-nytts debattsider. Redaktøren anser at det i et elektronisk medium, med kontinuerlig publisering, ville være meningsløst å vente til «neste utgave» før redaksjonen tar til motmæle mot kritikk.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det heter: «Redaksjonelle medarbeidere må ikke påta seg oppdrag eller verv som skaper interessekonflikter i forhold til deres redaksjonelle oppgaver. De må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet.»
I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget ta stilling til om det skulle ligge ikke-journalistiske motiver til grunn for utformingen av den opprinnelige redaksjonelle artikkelen i HiO-nytt. Utvalget kan kun konstatere at påstand står mot påstand når det gjelder redaksjonelle medarbeideres samtidige engasjement i fagforeningssammenheng. For øvrig kan ikke utvalget se at artikkelen inneholder åpenbare skjevheter av den art klagerne hevder.
Når det gjelder den elektroniske publiseringen av klagernes innlegg og redaksjonens hurtige svar i samme medium, anser utvalget at det ikke automatisk kan anvendes samme normer som for trykte medier. Slik utvalget ser det, må det kunne aksepteres at alle parter i en løpende debatt benytter seg av det elektroniske mediets mulighet til raskt å utveksle synspunkter, uten at dette bryter med Vær Varsom-plakatens hovedregel om å unngå redaksjonelle, polemiske replikker til tilsvar.
HiO-nytt og HiO-debatt har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen