Cato Olsen m.fl . mot Ságat

PFU-sak 094/99


SAMMENDRAG:
Ságat brakte den 20.04.1999 en reportasje med tittelen «Samiske sendinger nyttet til «doprat» og sjikane: Misbruk av samisk sendetid». I ingressen står det:
«Stuornjárgga Sámenourat hadde sending i ETS-nærradio 17. mars i år i samisk sendetid. Dette programmet har skapt reaksjoner på grunn av sitt smakløse innhold med hetsing, sjikane, vitsemakeri, noe som mer egnet seg på gutterommet til aktørene enn for åpen mikrofon».
I brødteksten går det fram at programmet fikk reaksjoner fra radioledelsen, og at programskaperne ble innkalt til møte. For avisens egen regning står det at «allerede i starten ble aktørenes hensikt med programmet musikalsk slått fast med «Fuck in heaven». Deretter ble det fulgt opp med et innhold som egentlig kunne egne seg for lukkede dører i gutterommene til aktørene. Det ble servert do-prat, sjikane og hets blant annet mot Ságat og LOS».
Lengre nede i brødteksten går det fram at «I et brev til samisk redaksjon skriver ansvarlig redaktør i ETS-radioen, Per Vestvik, at han fant å måtte stoppe det siste programmet».
Begrunnelsen som oppgis er «at programmet ikke holdt mål verken kvalitetsmessig eller innholdsmessig». Fra det samme brevet siteres Vestvik på at «de to nevnte program» inneholder «sjikane av personer, lag og foreninger, personlig hets, uakseptable vitser, uakseptabel sangtekst,..».

KLAGEN:
Klagerne , Cato Olsen og Thomas Andresen, er produsentene av det omtalte programmet. De peker på journalistens mange roller, og nevner «1. vararepresentant til Sametinget for Samisk Valgforbund, medlem av menighetsrådet i Evenes, journalist i avisen Ságat, styremedlem i Lavangseidet og Omegn Sameforening (LOS)». Klagerne mener journalisten i reportasjen har blandet sine roller, og at reportasjen bærer preg av hans «nære tilknytning til både avisen Ságat og til nevnte sameforening». Klagerne viser i den forbindelse til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, om redaksjonell rolleblanding.
Klagerne legger til at de ikke ble kontaktet i forbindelse med avisens reportasje.

TILSVARSRUNDEN:

Ságat anfører at avisen har kontaktet partene for å komme fram til en minnelig ordning, men at klagerne ikke har «noen interesse for det. De ønsker heller ikke å ta til motmæle mot artikkelen».
Ságat mener å ha gitt en korrekt framstilling av klagernes radioprogram, og legger til at «klager på oppfordring ikke har hatt noe å tilføye til Ságats omtale av saken. Klagen synes derfor ikke å være rettet mot det faktiske innhold i artikkelen, men mer mot personlige forhold hos Ságats journalist». Avisen mener at en journalist ikke kan ekskluderes fra å omtale andre media. «Journalisten har ikke stilt seg som forsvarer av Ságat, men gjengitt faglige vurderinger foretatt av klagernes redaksjonelle overordnede».
Avisen presiserer at det er kildene til saken, ansvarlig redaktør i ETS og samisk redaksjonsleder i nærradioen, og ikke Ságat, som reagerer mot «personlig interessefremmelse, sjikane av personer, lag og foreninger, personlig hets» og andre «uakseptable» forhold – framsatt av klagerne».

Klagerne beklager sent tilsvar, og har ingenting å tilføye.

Ságat bemerker at klagernes tilsvar ikke gir grunnlag for ytterligere anførsler.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Ságat som omtaler et samisk nærradioprogram etter at det framkom kritikk mot programmet. Klagerne, produsentene av innslagene, mener den påklagede reportasjen bærer preg av rolleblanding fra journalistens side. De viser til avisens påstander om at det i programmet blant annet kom sjikaner mot Ságat og den samiske foreningen LOS, der journalisten er styremedlem, og mener disse forholdene påvirker innholdet i reportasjen. Klagerne anfører at de ikke ble kontaktet i forbindelse med avisens reportasje.
Ságat anfører at klagerne ikke ønsker å finne en minnelig ordning, eller å ta til motmæle mot artikkelen. Avisen mener klagen først og fremst dreier seg om personlige forhold hos journalisten, og at det ikke klages over faktiske feil i reportasjen. Avisen presiserer at det er kildene til saken som framsetter påstandene om sjikane, og ikke Ságat.

Pressens Faglige Utvalg mener at Ságat var i sin fulle rett til å omtale den kritikk som var kommet fram mot radioprogrammet, men viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3, der det blant annet heter at «De (redaksjonelle medarbeidere) må unngå dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet».
Utvalget konstaterer at klagerne ikke har kommet samtidig til orde i reportasjen. Utvalget mener at de kritiserte produsentene, selv om de ikke er navngitt, burde fått anledning til å kommentere angrepene, og viser til Vær Varsom-plakaten 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger». Etter utvalgets mening ville en slik framgangsmåte styrket reportasjens troverdighet, idet journalisten har verv som kan være egnet til å så tvil om hans rolle.
Utvalget legger også til grunn at reportasjen veksler mellom avisens egne meninger og faktiske opplysninger, uten at skillet kommer klart fram, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.2, der det heter: «Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentar».

Ságat har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen