Adv. fullmektig Tore Thallaug p.v.a. klient mot Norsk Telegrambyrå (NTB)
NTB sendte fredag 22.. januar 1999 ut i alt seks oppdaterte nyhetsmeldinger om en ulykke, der en kaptein hadde kjørt en større båt på grunn. I de tre første meldingene er ikke kapteinens navn nevnt. I den fjerde meldingen er tittelen «Kaptein sovnet, skip gikk på grunn i stor fart «, og følgende står å lese:
«Kapteinen på lastebåten «Hanne Christine» sovnet ved roret fredag morgen, og båten gikk på land i 14 knops fart. Innbyggerne i Halnes ved Måløy i Sogn og Fjordane fikk seg en overraskelse da de oppdaget skipet i fjæresteinene.
Kaptein (navnet) forteller til NRK at han sovnet ved roret etter å ha vært på vakt en halvtimes tid».
I melding nummer fem er tittelen «Mistanke om promille ved Halnes-grunnstøting «. Følgende står å lese: «Kapteinen på «Hanne Christine» kan ha vært beruset da lastebåten grunnstøtte ved et boligfelt i Halnes i Sogn og Fjordane tidlig fredag morgen. – Det er mistanke om promille, bekrefter politikonstabel Kai Haavik i Fjordane politidistrikt overfor NTB. Ved 17-tida fredag ettermiddag satt (navnet) i avhør ved Vågsøy lensmannskontor. I et intervju med NRK etter grunnstøtingen fortalte kapteinen at han sovnet ved roret».
I melding nummer seks er innholdet identisk, men med en presisering av at båtens vekt er i dødvektstonn.
KLAGEN:
Klageren, en advokatfullmektig på vegne av kapteinen, anfører i sin klage at «NTB sendte antagelig (..) ut en melding hvor (navnet) ble navngitt», men viser kun til et oppslag i Gudbrandsdølen Dagningen.
Sekretariatet ba klageren presisere, da det i klagen bare ble » antatt» at kapteinen ble navngitt av NTB.
Klageren viser i sin presisering til den sjette meldingen fra NTB, der det går fram at «Kapteinen på «Hanne Christine» kan ha vært beruset» , og «..kaptein (navnet) (satt) i avhør?». Det er disse utsagnene som «menes å være i strid med de presseetiske regler det er gjort rede for i klagen av 23. april d.å.». Klageren viser i sitt første klagebrev til den enorme pressedekningen av skipsulykken, og at kapteinen «følte seg uthengt med denne». Klageren har vedlagt kopi av to artikler et par måneder etter ulykken, henholdsvis fra Romsdals Budstikke og Sunnmørsposten, der kapteinen omtaler sin opplevelse av promillemistanken.
Klageren viser til at blodprøven «avviste promillemistanken», og anfører at «det antas at (navnet) fikk et blodtrykksfall og på denne bakgrunn «sovnet» ved roret». Videre peker klageren på Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, «hvor det går fram at en skal «unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer», samt punkt 4.7, «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminalreportasjer». Klageren mener at «de presseetiske reglene er tilsidesatt», og at det ikke forelå noe «berettiget informa-sjonskrav fra leserne med hensyn til å få kjennskap til en til da ukjent kaptein og reders navn».
TILSVARSRUNDEN:
NTB anfører i sitt tilsvar at «kapteinen har direkte sammenheng med utviklingen i saken. NTB identifiserte (navnet) etter at han ga intervju til NRK, og dermed framsto som den fremste kilden til å forklare hva som hadde skjedd. NTB brakte opplysningene videre, og så ingen grunn til ikke å skrive kapteinens navn».
NTB forklarer at politiet opplyste om promillemistanken vel fire timer etter at meldingen med sitater fra NRK kom ut. «På det tidspunkt var kapteinens navn etablert i nyhetsbildet i løpet av timene siden NRK sendte intervjuet første gang». Ifølge redaksjonen er dette bakgrunnen for at kapteinen ble identifisert videre i NTBs dekning, og viser til at NTB tok forbehold i formuleringene som ble valgt i omtalen av promillemistanken med utsagnene: «kan ha vært beruset» og «mistanke om promille».
Klageren viser i sitt tilsvar til at kapteinen fikk et illebefinnende, og at «klagers tilstand var preget av det han hadde vært igjennom, og var derfor noe redusert.(..) Kort tid etter
grunnstøtingen fikk klager en telefon om bord. Etter det klageren kan huske var dette NRK. Klageren fortalte NRK hva som hadde skjedd, og NRK sendte intervjuet».
Klageren viser videre til at kapteinen var preget av situasjonen, «og med tanke på det som faktisk hadde skjedd – et skip på 3.000 tonn var gått på grunn – mener klager at pressen må være klar over at involverte parter ikke nødvendigvis vet hva de gjør» . (..) «NTB hadde derimot ingen mulighet til å kontrollere klagers tilstand, i det de kun refererte NRK. Det er klagers mening at dette ikke fritar NTB fra dets presseetiske ansvar». Klageren viser til NTBs store ansvar «i kraft av sin nyhetsformidling til andre medier», og hevder at «de kan derfor ikke tillate seg å referere andres nyheter ukritisk».
Klageren mener NTB burde ha overprøvd intervjuobjektet, og vernet det mot seg selv. «Generelt hevdes det fra denne side at pressen må være tilbakeholdne med å identifisere mennesker som har vært innblandet i en ulykke, selv om den berørte selv «lar seg» identifisere».
NTB har ingen ytterligere kommentar.
Sekretariatet tok på eget initiativ kontakt med NTB for å avklare hvorvidt det forelå en oppfølging av saken etter at kapteinen ble renvasket. NTB bekrefter at en slik oppfølging ikke er gjort.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsmelding fra NTB der en kaptein, etter en grunnstøting, blir identifisert ved navn i forbindelse med promillemistanke. Klageren, en advokatfullmektig på vegne av kapteinen, mener det ikke forelå noe berettiget informasjonskrav som rettferdiggjør en slik identifisering, og at kapteinen var sterkt preget av omstendighetene da han før promillemistanken lot seg intervjue av NRK. Klageren påpeker at kapteinens blodprøve avkreftet promillemistanken, og viser til at pressen skal unngå forhåndsdømming i kriminal- og rettsreportasjer, samt være varsom «med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminalreportasjer».
NTB anfører at redaksjonen i seks meldinger fulgte opp saken ulykkesdagen, og at det er den siste meldingen det klages på. Redaksjonen viser til at kapteinens navn først ble brukt i den fjerde meldingen, oppdatert etter at kapteinen i et intervju med NRK fortalte at han hadde sovnet ved roret. Fire timer senere bekreftet politiet at det forelå mistanke om promille, og NTB mener at navnet på kapteinen da var kjent gjennom nyhetssendingene. På denne bakgrunn valgte NTB å identifisere kapteinen i sin videre dekning, og viser til at redaksjonen tok de nødvendige forbehold i sine formuleringer.
Pressens Faglige Utvalg mener NTB var i sin fulle rett til å sette søkelyset på en så alvorlig hendelse som den omtalte, og konstaterer at kapteinen ble identifisert i NTB-melding like etter ulykken, og før meldingen om promillemistanken, der han forklarte at han sovnet ved roret.
Utvalget mener det i et nyhetsbyrås løpende meldingstjeneste må påhvile et særlig aktsomhetskrav når det gjelder identifikasjon i saker som tar nye og mer alvorlige vendinger, i dette tilfelle mistanke om promille.
Utvalget ser også dette på bakgrunn av den utstrakte bruken av byråmeldinger i de forskjellige medier. Utvalget har tidligere uttalt at en skal være varsom med identifikasjon i saker som er under etterforskning, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det blant annet heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettiget informasjonskrav». Selv om kapteinens navn var kjent, også fra tidligere NTB-meldinger, mener utvalget at det ikke kan frita redaksjonen fra å vurdere fortsatt navnebruk i nye meldinger opp mot punkt 4.7 i Vær Varsom-plakaten.
Utvalget legger også til grunn at saken ikke ble fulgt opp da kapteinen var renvasket for promillemistanken, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, der det blant annet heter: «Det er god presseskikk å omtale en rettskraftig avgjørelse i saker som har vært omtalt tidligere».
NTB har brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen