Anne Kathrine Ødegård/Rune Damengen mot Moss Avis
Moss Avis hadde onsdag 24. februar 1999 som hovedoppslag på førstesiden: » Bussjåfør mobbes etter dødsulykke «. Henvisningsteksten lød:
«En bussjåfør skal ha blitt trakassert av lokalbefolkningen etter at han var innblandet i en dødsulykke for en drøy måned siden. Forholdene er så ille at sjåføren er blitt sykmeldt og saken kan bli anmeldt til politiet.»
I ulykken mellom skolebussen og en personbil omkom den kvinnelige bilføreren.
Forsiden er dominert av et fargebilde som viser en buss med skader, og som må oppfattes som den omtalte bussen.
Selve reportasjen på side 10 har tittelen: » Sjåfør mobbes etter dødsulykke «. I ingressen het det:
«En sjåfør i Norgesbuss Østfold i Moss utsettes for mobbing og trakassering etter dødsulykken i Vestby 1. februar i år. Midlene som har vært brukt har angivelig vært så sterke at enkeltpersoner nå vurderer «å ta affære»».
Artikkelen omtaler videre at sjåføren av ulykkesbussen senere skal ha blitt forsøkt forhindret i å kjøre skoleruten. «Han skal ha mottatt trusler om at veien skal sperres av traktor om han fortsetter å kjøre. Foreldre har møtt opp med barna og demonstrativt undersøkt hvem som har sittet bak rattet i skolebussen».
Det går også fram at elever har vist motvilje mot mannen ved demonstrativt å vise ham ryggen. «Også kommentarer rettet mot sjåføren skal ha falt i forbindelse med det som av mange oppfattes som ren trakassering og personforfølgelse av bussjåføren «. Avisen opplyser at kolleger av sjåføren har fått «signaler om at ruten holdes under oppsikt. Dette skal angivelig ha skjedd ved at en eller flere biler skal ha fulgt etter skolebussen på skoleruten».
Saken har, etter det avisen opplyser, fått et slikt omfang «at den kan bli anmeldt til politiet. Derfor snakkes det om «å ta affære»». Artikkelen er illustrert med et bilde av ulykkesbussen.
KLAGEN:
Klagerne er en mor og en far til hver sine barn som var med ulykkesbussen. Faren er også nærmeste pårørende til den omkomne kvinnen. Klagen dreier seg om følgende punkter: Avisens fremstilling av den påståtte mobbingen av sjåføren er ikke korrekt. Foreldre, elever og pårørende var ikke forberedt på oppslaget i Moss Avis og var heller ikke kontaktet for å få gi sin versjon av saken. De er heller ikke i ettertid blitt kontaktet med sikte på å få rettet opp det klagerne hevder er feil fremstilling av saken (påstander om løgn).
Av klagen framgår det at det var kontakt mellom avisen og klagerne i etterkant av publiser-ingen, med henblikk på et møte, fordi klagerne mente artikkelen var ukorrekt. Klagerne anfører at de avtalte et «møte hjemme hos den pårørende Rune Damengen» med journalisten. I forkant av møtet ringte journalisten i Moss Avis og «møtet ble utsatt». Det er uklart hvorfor møtet ble utsatt. Senere har det, ifølge klagen, ikke vært kontakt.
Klagerne viser også til leserinnlegg som følge av artikkelen, «der vedkommende innsender har trodd på reportasjen».
TILSVARSRUNDEN:
Moss Avis skriver i sitt tilsvar om bakgrunnen for at avisen omtalte saken:
«I og med at sjåføren etter å ha kommet tilbake på jobb (etter ulykken; sekr. anm.) var blitt sykemeldt som følge av mobbingen, fant vi etter en helhetsvurdering at saken fortjente omtale. Vi identifiserte ikke på noe tidspunkt mobberne som pårørende til forulykkede, noe det heller ikke fantes grunnlag for i de opplysninger vi innhentet.»
Og om hvem som ble kontaktet:
«Ettersom vi ikke hadde koblet saken til de pårørende, fant vi det heller ikke naturlig å innhente noen kommentarer til saken fra den kanten. For oss var poenget å illustrere behandlingen en ikke straffedømt person fikk av sitt nærmiljø etter en tragisk ulykke». (….) Vi mener som nevnt at manglende identifikasjon av mobberne er et poeng som forsvarer fraværet av pårørende eller andre sterkt involverte i saken..»
Avisen bekrefter at de etter reportasjen ble kontaktet av Rune Damengen, mannen til den forulykkede og den ene av klagerne. «Han ønsket sammen med Anne Kathrine Ødegård og Kjell Hjerpaasen å ta til motmæle mot vårt oppslag fra uken i forveien». Moss Avis anfører at den var skeptisk til et slikt møte, da man ikke ønsket å gjøre dette til en «konflikt mellom sjåføren og de pårørende», men framholder at «de følte et ansvar for å høre hva de nevnte tre hadde å si om saken».
Ifølge avisen ble imidlertid møtet avlyst da Hjerpaasen på forhånd kontaktet journalisten. «Han ville trekke seg fra intervjuet» og heller komme med sitt syn gjennom et leserinnlegg, som senere også kom på trykk. «Resultatet ble at også Ødegård trakk seg fra intervjuet», anfører Moss Avis.
Klagerne gjentar i sitt tilsvar at fremstillingen av saken i avisen ikke var korrekt og at den var ensidig. Vedrørende intervjuavtalen med Moss Avis, anfører klagerne at Hjerpaasen fikk beskjed om «at innholdet i det såkalte møtet skulle dreie seg om sikring og utvidelse av Garderveien, og ikke om den fatale bussulykken. Da var ikke Kjell Hjerpaasen interessert i å være med, for det var den feilaktige reportasjen til Moss Avis vedr. «mobbing» av buss-sjåføren han ville uttale seg om».
Deretter skal journalisten ha tilbudt Hjerpaasen å «heller sende inn et leserinnlegg». Etter dette henvendte avisen seg, ifølge klagerne, til Ødegård, men klagerne avviser at det ble snakket om at også Ødegård skulle sende inn et leserinnlegg. Tvert imot skal Ødegård ha vært misfornøyd med endringen, og at «et så stort oppslag i Moss Avis som var til de grader feilaktig, ikke kom til å bli rettet opp fra avisens side».
Moss Avis har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, en mor og en far til skoleelever i Vestby, mener Moss Avis brøt god presseskikk da avisen omtalte at en bussjåfør var blitt mobbet etter at han hadde vært involvert i en bussulykke der en kvinne omkom. Klagerne, en av dem den omkomnes nærmeste pårørende, mener avisen har framstilt saken ukorrekt og ensidig, og at de ikke har fått anledning til å komme med sin versjon av saken.
Moss Avis viser til at man etter en totalvurdering fant det riktig å omtale omstendighetene knyttet til den påståtte mobbingen av bussjåføren, og at poenget med reportasjen var å vise behandlingen en ikke straffedømt person fikk i sitt nærmiljø etter en tragisk ulykke. Avisen presiserer at man bevisst unnlot å identifisere mobberne, og at den manglende identifikasjonen av mobberne forsvarer fraværet av uttalelser fra pårørende eller andre sterkt involverte.
Pressens Faglige Utvalg kan, på grunnlag av det foreliggende materiale, ikke ta stilling til om Moss Avis har gitt en korrekt framstilling av fakta angående den påståtte mobbingen av bussjåføren. Utvalget konstaterer at partene åpenbart har ulike vurderinger av hva som er sakens realiteter.
Med hensyn til kildebruken i artikkelen vil utvalget generelt bemerke at når kildene anonymiseres, må avisen utvise særskilt kildekritikk. Utvalget finner det imidlertid forståelig at Moss Avis har hatt vansker med å finne og kontakte en naturlig motpart i saken, for å etterprøve påstandene om mobbing. Ut fra dette mener utvalget at avisen i større grad burde anstrengt seg for å høre og videreformidle de øvrige berørtes versjon, da disse i ettertid tok kontakt med avisen for å tilkjennegi sitt syn.
På dette punkt har Moss Avis opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 22. juni 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen