Johnny Olaussen mot Finnmarken
Den 30. desember 1998 brakte Finnmarken en anmeldelse av Mehamn Revy og Teaterlags julerevy under tittelen «Ujevn julerevy». I ingressen står det følgende :
«MEHAMN: Det er sjelden Mehamn Revy- og Teaterlag skuffer publikum, men selv om folk både applauderte og lo, klarte ikke feststemninga på julerevyen helt å glatte over at folk hadde ventet seg noe bedre.»
I anmeldelsen går det frem at årsaken kan være at standarden fra tidligere år gjør fallhøyden større, og at «am-car-klubbens forestilling sist måned» hadde brukt opp stoffet. Noen innslag trekkes frem som gode, og «Visa om mobbeproblemet på skolen, framført av Johnny Olaussen og Anne Lotte Nygård, var denne gang det alvorlige temaet man gjerne skriver inn i revyene. Det ble revyens beste innslag».
Musikken og det musikalske nivået får også god kritikk, men «Når andre deler av revyen dessverre ble en nedtur, skyldes det for mye infamerende fokusering på private forhold og enkeltpersoner. At folk likevel får seg til å reagere med trampeklapp, bekrefter bare at skadefryden er sterkere enn evnen til empati. Denne delen av revyen bør ikke omtales nærmere av hensyn til injurieloven».
Den 13. januar 1999 skriver «skribent og revyartist» Johnny Olaussen et leserinnlegg , der han reagerer på anmeldelsen av revyen. Han skriver at «Slik jeg har forstått det er syv av våre revynummer injurierende og kunne av den grunn ikke kommenteres i Finnmarken». Olaussen mener at de ikke omtalte nummerne burde vært «sammenlignet med hva som har vært vist på scenen tidligere og da er blitt beskrevet som god revy».
Videre påpekes det at Am-Car- revyene i 1996 og 1997 ble beskrevet som «knallgode revynummere» av journalisten Inge Brox, «her ble mye, uten at jeg vil gå nærmere inn på enkeltheter, tatt opp». Avslutningsvis blir journalist Brox oppfordret til å forklare «hvorfor halve revyen til M.R.T.L 1998 er injurierende. Er grunnen at du selv ble nevnt ?». Det fremgår at innlegget er forkortet.
Den 14. januar svarer journalist Inge Brox på leserinnlegget. Han viser til at Olaussen «er kommet i villrede om hva som er injurierende revy etter min anmeldelse..». Brox påpeker at innlegget til Olaussen er forkortet av redaktøren, og forklarer det med «at vi har forskjellig oppfatning om hvilke begrensninger injurieloven setter for offentlige ytringer i skrift og tale».
Brox avviser at han har tallfestet hvor mange innslag som hører hjemme i metaforen «ballespark», men mener at «det er ikke morsomt lenger» når man ærekrenker noen. Journalisten viser til loven om ærekrenkelser, og at den også gjelder for revy.
Den 16. januar svarer Olaussen på Brox sitt leserinnlegg, og viser til at «det som redaktøren har redigert bort i mitt innlegg 13. januar, er nemlig sakens kjerne». Olaussen viser til de tidligere omtalte Am-Car-revyene, og skriver at disse tok for seg episoder som gikk direkte på samlivsbrudd. «Kjønnsorganer og andre pinlige seksuelle hendelser ble det fleipet med. De harselerte direkte verbalt med utseende til folk. Inge, du omtalte ikke disse numrene i avisa, men du har aldri sagt at de var injurierende». Olaussen oppfordrer Brox til å se disse innslagene sammen med han, og deretter beklage anmeldelsen offentlig dersom han burde reagert på innslagene fra Am-Car-revyene.
Sekretariatet bemerker at Olaussen sendte inn et nytt leserinnlegg da Brox ikke ville se innslagene fra den omtalte Am-Car revyen. I et brev til Olaussen skriver redaktøren i Finnmarken om leserinnlegget at » Ordlyden er av en slik karakter at du, slik jeg ser det, bør vurdere brevets innhold på nytt. På mange måter er det injurierende, skjønt verken Inge eller jeg vil ta skade om det offentliggjøres».(..) «Står du på at leserinnlegget skal trykkes vil vi gjøre det, bare så det er nevnt. Gi meg i så fall en tilbakemelding».
KLAGEN:
Klageren er Johnny Olaussen. Olaussen reagerer først på redigeringen i innlegget fra den 13. januar , der det i klagerens opprinnelige leserbrev heter:
«Her er noe av det som ble tatt opp: Et par som elsket på vår lokale likbil, hvor den ene av dem var utro. To menn på fest. En av dem får sugd sine edle deler av en Elektrolux støvsuger. En duell mellom to menn som slåss om en dame. Det hører med til historia at det endte med samlivsbrudd etter mange år i lag. En person som flytter inn og ut av hjemmet ettersom hvilket humør partneren er i. Fullt navn på folk som ikke gjør annet enn å sloss. Det sies rett ut at noen er så feite at magen disser i to dager etter at de er ferdige med å danse».
I innlegget i Finnmarken var dette redigert bort og erstattet med «Jeg har nettopp sett video av Am-Car-revyene fra 1996-97. Her ble mye, uten at jeg vil gå nærmere inn på enkeltheter, tatt opp».
Videre mener klageren at det er løftebrudd når avises redaktør først lover å trykke hans innlegg, «for deretter å ta helomvending i saken når han skjønner at jeg står for innholdet i mitt brev».
Sekretariatet skrev til klageren og ba om å få presisert klagen. Sekretariatet ga også uttrykk for at klagen ser ut til å begrense seg til hvorvidt avisen/redaktøren skulle ha vært bundet til å ta inn Olaussens siste innlegg.
Klageren viser i sitt svar til at Finnmarken ikke svarer på hvilke innslag som er injurierende. «Jeg har prøvd gang på gang å få svar på hva som faktisk er injurierende ved 2. juledagsrevyen 1998, uten å få svar. (..) Jeg vil til bunns i saken. Bjørn (Hildonen, sekr. anm.) hindrer meg urettmessig (4.14 VVP) i å komme med mine synspunkter, når han nekter å trykke mitt siste leserinnlegg».Sekretariatet forstår punktanvendelsen til å gjelde andre del av punkt 4.14; der det heter: » Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villige til å uttale seg eller medvirke til debatt».
Klageren refererer til den skriftlige avtalen med Finnmarkens redaktør om leserinnlegget, og anfører at han har bekreftet overfor redaktøren «at jeg står for at leserinnlegget skal trykkes».
TILSVARSRUNDEN:
Finnmarken anfører at Olaussen ønsker «å gå til PFU fordi han er misfornøyd med en amatørteateranmeldelse.». Avisen skriver at «Saken har en slik karakter at jeg ikke en gang lar meg opphiss – ei heller engasjere meg. For øvrig har jeg hatt en rekke samtaler med den Johnny Olaussen tidligere, uten at det har hjulpet. Og da han «truet» med PFU, hadde jeg for så vidt ingen innvendinger».
Klageren tilføyer at ingen av Finnmarkens nevnte samtaler har funnet sted etter at PFU ble kontaktet. «Samtalene har stort sett dreid seg om at jeg ville ha mitt siste leserinnlegg på trykk. Slik Hildonen framstiller det overfor dere kan det virke som om han har prøvd å løse flokene i denne saken. Det er ikke min oppfatning.»
Finnmarken har ikke noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Finmarkens anmeldelse av en julerevy som påstås å være injurierende, samt et etterfølgende leserinnlegg den revyansvarlige sendte avisen og som ikke er kommet på trykk. Klageren, som også er tekstforfatter og artist, mener at Finnmarken bryter Vær Varsom- plakaten når avisen først redigerer et leserinnlegg fra ham, deretter ikke svarer på hans spørsmål om hva som er injurierende og til slutt nekter ham spalteplass for et siste leserinnlegg. Klageren anfører at han skriftlig ble lovet plass for dette leserinnlegget, selv om det ble kritisert for sin «injurierende» og «ufine» tone av avisens redaktør.
Finnmarken har ingen kommentar til klagepunktene, men anfører å ha snakket med klageren uten at det har gitt resultat.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag si at det må aksepteres stor takhøyde for omtaler og vurderinger av ulike kulturelle uttrykksformer, men at det også bør gis plass til reaksjoner på disse.
Utvalget registrerer at klageren i dette tilfellet har fått komme til orde med sitt syn på revyomtalen gjennom to leserinnlegg, og viser til den rett avisen har til å avslutte debatten. Utvalget konstaterer imidlertid at avisen skriftlig har lovet ytterligere et leserinnlegg inntatt, for så å gå bort fra løftet, uten å begrunne det nærmere. Slik utvalget ser det, burde avisen i større grad anstrengt seg for å holde avtalen, selv om innlegget blir betraktet som ufin kritikk mot avisens medarbeidere.
På dette punkt har Finnmarken opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen