Array mot Valdres
Valdres satte i perioden fra 28. november til 5. desember 1998 fokus på privat barnevern og den lokale barnevernsinstitusjonen Oppatt O´ Atte gjennom fire reportasjer. Også før artikkelserien i ovennevnte periode, hadde Valdres i flere artikler fulgt bedriften.
I 1997 sto artikkelen «Arbeid med meining», som forteller om eieren Sveinung Skoglunds pedagogiske opplegg på institusjonen. Den 15. november 97 er førstesidetittelen «Kom skeivt ut» og innsidetittelen «- Vi tek sjølvkritikk». Eier Skoglund uttaler at bedriften tar selvkritikk for dårlig informasjon om arbeidet, og politiet har uttalt seg kritisk til bedriften etter at særlig en ungdom har fortsatt sin kriminelle løpebane i lokalmiljøet.
Den 18. november er Skogly nok en gang intervjuet, denne gang under tittelen «- Vi må fungere som foreldre». Artikkelen ser nærmere på ungdomsgruppen som er plassert i Oppatt O´Atte, og eier Skoglund og ledelsen i bedriften blir intervjuet. Avisen skriver at «Det dei fortel vil truleg rysta mange.(..) Dette er ein del av sosialapparatet som folk i Valdres truleg har liten kjennskap til». Og den 12. november 1998 står tittelen «Forlik i oppseiingssak» , der en arbeidsrettssak er referert, og en tidligere ansatt får 48.000 i oppreising og erstatning.
Tilbake til den påklagede artikkelserien på fire reportasjer. I den første artikkelen, den 2 8.november 1998 , står det følgende på førstesiden under tittelen » Søkjelys på barneverninstitusjon»:
«Fire tidligere tilsette vurderer å krevje etterbetaling av løn frå Oppatt O´Atte. «Valdres» set i ein artikklelserie søkjelys på måten denne institusjonen driv barnevern på».
Inne i bladet er tittelen «Driv dei forsvarleg barnevern?», og i ingressen står det:
«Diskusjonen rundt den lokale barnevernsinstitusjonen «Oppatt O´ Atte A/S» i Beito held fram. I fjor klaga bygdefolket og politiet, og i haust ein som var oppsagt. Fire tidlegare tilsette vurderer no krav om etterbetaling av løn. «Valdres» set søkjelys på denne måten å drive barnevern på.»
I artikkelen går det fram at fire tidligere ansatte vurderer å fremme et lønnskrav mot bedriften «for det dei hevdar er brot på muntlege lovnader», og at tidligere ansatte har motstridende karakteristikker av måten bedriften styres på. Et syn er at grunntanken er
«glimrande – berre den vert etterlevd», men at trang økonomi har ført til at nær 10 personer har sluttet det siste året.
Avisen skriver at hvem som helst kan starte en privat barnevernsinstitusjon, og at det er kommuner og fylker som vedtar hvor ungdommene skal plasseres. Det fremgår også at det er stort behov for slike plasser, og at det finnes folk som har slått seg stort opp på slik virksomhet. Valdres vil i sin artikkelserie forsøke å svare på blant annet disse spørsmålene: Er det rett å drive barnevern der bedriften er økonomisk avhengig av klientene, er det offentlige tilsynet godt nok med disse private bedriftene, er det for lett å starte slike bedrifter og er tilbudet godt nok for klientene?
I den andre artikkelen, den 1. desember , står det under tittelen «Mjølka fylkeskommunen» på førstesiden, følgende ingress:
«Ein tidligere tilsett, Kristen Grøtan, hevdar at barnevernsinstitusjonen Oppatt O`Atte var mest oppteken av å mjølke det offentlige for pengane. Medan Atle Sæther som også har jobba ved institusjonen, seier han er imponert over kva som vart gjort for ungdommane».
I brødteksten blir den ovennevte påstanden til Kristen Grøten fremholdt på ny, og det fremgår at han mener bedriften ikke er et sted å være for ungdommene. Han har tidligere jobbet i bedriften et halvt år, og kritiserer ledelsen for manglende kunnskap om lover og regler i arbeidslivet. Han etterlyser bedre offentlig kontroll med slike bedrifter, og mener at økonomien var drivkraften til selskapet – «i staden for å hjelpa ungdommane». Det fremkommer også at han har krevd etterbetaling for det halvåret han jobbet i bedriften, og mener systemet «er helt vilt». «Eg håpar difor at mitt krav om å få etterbetalt løn kan vera med på å få bedrifta nedlagt».
Fire andre tidligere ansatte forteller om sine opplevelser med bedriften, under hver sin undertittel.
Barnevernspedagog Vivi Bruhn mener at flere av de ansatte var uegnet i jobben, men hadde selv et godt forhold til ledelsen. Hun sluttet ikke av mistrivsel.
Atle Sæther uttaler at han var imponert over ressursene som ble lagt ned i forhold til ungdommene. Han mener det var en fin og lærerik tid å være der, og hadde et godt forhold til ledelsen.
Thorstein Hernes sier at idéen var «suveren», men at ledelsen ikke var god nok og at de aldri nådde deres felles mål. Han uttaler også at «Ideelt sett burde ikkje slike bedrifter bruke klientane som «mjølkekuer», slik eg meiner tilfellet var ved Oppatt O´ Atte då eg var der».
Knut Hogstad er også kritisk til måten ledelsen drev bedriften og opplegget på . «Leiinga bløffa oss, og vi fekk heller ikkje arbeidskontraktar».
I den tredje artikkelen, torsdag 3. desember, intervjues eier Sveinung Skoglund og nestleder og faglig ansvarlig Anita Petersen, om forholdene på og kritikken mot Oppatt O´ Atte. På nesten to sider står tittelen «- Oppatt O´Atte var eit gissel», og med følgende ingress:
«- Eigar og dagleg leiar i Oppatt O´Atte, Sveinung Skoglund, innrømmer at arbeidsmiljølova vart broten i bedrifta hans for eitt år sidan. Men han føler ein del tidlegare tilsette dolkar han i ryggen etter at dei slutta. Han seier bedrifta vart eit økonomisk gissel i forhold til heimfylka til ungdommane».
I artikkelen forteller Skoglund at en årsak til den dårlige økonomien var at kommunene ikke betalte «fullt ut», og at «pengane kom i etterkant i kvar månad». Skoglund avviser at noen fikk «lovnad om etterbetaling av løn». Skoglund innrømmer at det har vært en tøff tid, og uttaler at «målsettinga mi (var) å arbeide med ungdommar – ikkje å bli millionær eller bedriftsleiar». Videre uttaler Skoglund at de ansatte i dag er «godt nøgde» og at bedriften går i økonomisk balanse. Ledelsen innrømmer at vaktene tidligere brøt med arbeidsmiljø-loven, og at de ikke kjente til bestemmelsene.
I en rammesak omtales årsregneskapet for 1997, og det fremkommer at «selskapets fremtidige drift er avhengig av vesentlig resultatforbedring, ytterligere lånefinansiering eller tilførsel av ny egenkapital».
I den fjerde artikkelen, den 5. desember er tittelen «- Talet på merknader aukar» , og i ingressen uttaler førstekonsulent Inger Berg ved Sosial- og familievernavdelinga i Oppland, følgende:
«- Generelt sett kan eg seia at talet på merknader er aukande når det gjeld drifta ved barneverninstitusjonane i Oppland. Enkeltinstitusjonar vil eg ikkje uttala meg om».
Verken førstekonsulenten eller pp-rådgiver Petter Mogstad ønsker å kommentere bedriften spesielt, men snakker generelt om privatiseringen i barnevernet og anmerkninger på disse. Petter Mogstad uttaler seg under tittelen «- Barnevernet på avvegar», og sier blant annet at vi ikke kan legge «lagnaden til barn og unge (..) ut til private verksemder».
Arbeidtilsynet, ved jurist og førstekonsulent Stein Indsetviken, uttaler seg under under-tittelen «- Skulle ynskt strengare kontroll». Tilsynet uttaler at de kunne tenke seg «mykje
strengare kontroll og mykje strengare krav til slike stader som Oppatt O´Atte». Tilsynet bekrefter at de har mottatt flere anonyme klager fra ansatte i bedriften.
IfølgeArbeidstilsynet er private institusjoner i Hedmark og Oppland gjengangere. «Dette gjeld særleg stader som tek seg av ungdom med alkoholproblem. Det oppstår lett konflikt mellom leiinga og dei tilsette om korleis drifta skal vera. Difor ynskjer eg meg strengare kontroll».
KLAGEN:
Klageren er Oppatt O´Atte ved advokat. Institusjonen reagerer på at «fakta synes å være innhentet fra tidligere ansatte som kan ha ulike beveggrunner for sine meninger». Videre anfører klageren at det i avisen er gjort et stort nummer av «udokumenterte angivelige lønnskrav» . Det stilles spørsmål ved hvorfor ikke de ansatte har fremmet dette tidligere.
Klageren mener også at det gjennomgående er fokusert på tidligere forhold, og ikke forholdene i dag, som gir et annet inntrykk. Overskriftene er «gjennomgående misvisende og egnet til å sette institusjonen i et negativt lys selv om det ikke er grunnlag for det når hele artikkelen (artikkelserien) leses».
Sekretariatet ba klageren om en ytterligere presisering av klagen.
Klageren anfører i sin presisering at avisen har brutt Vær Varsom- plakatens punkt 4.1, da artikkelserien ikke synes «å være saklig og preges av lite omtanke når det gjelder presentasjonen». Klageren viser også til punkt 4.4, og påpeker at «overskrifter går lengre enn det er dekning for i stoffet. Det gjelder særlig valg av forsider og fordeling av spalteplass». Klageren viser til tittelen den 28.11.98 » Søkjelys på barnevernsinstitusjon», og tittelen 1.12.98, «- Mjølka fylkeskommunen».
Videre mener klageren at det er brudd på punkt 4.14 og 4. 15, fordi ledelsen ikke ble gitt «anledning til å imøtegå beskyldningene fra de tidligere ansatte samtidig som den ble fremført». Klageren anfører at «først den 3.12.98 gis ledelsen anledning til å uttale seg, men ikke på forsideplass».
TILSVARSRUNDEN:
Valdres viser til at avisen ved tidligere anledninger har omtalt Oppatt O´ Atte, og begrunner det med reaksjoner og klager fra bygdefolket. Dessuten er privat barnevern «som her er bedrevet, spesielt første tiden, (..) ganske spesielt på våre kanter». Videre anfører avisen at det var betydelige offentlige midler inne i bildet. Avisen fremholder at en arbeidsrettssak skaffet redaksjonen «oppsiktsvekkende opplysninger og påstander omkring institusjonen. Forliket ble omtalt i avisen i liten målestokk, men vi fulgte altså opp etter en del tids arbeid med en artikkelserie i fire deler».
Valdres anfører at «samtlige involverte» har fått slippe til, og «hele artikkelserien er gjennomlest av daglig leder/eier Sveinung Skoglund før den ble trykket. Hele serien på
over 20 A4-sider ble fakset over til Skoglund 26.november – før serien ble igangsatt».
Videre påpeker avisen at en del endringer ble foretatt, og at Skoglund ikke hadde noen innvendinger mot «at ikke alle påstander kunne kommenteres fortløpende». Avisen anfører at den aldri er blitt kontaktet av de ansvarlige i selskapet, men anfører at bedriftens
advokat kontaktet redaktøren i Valdres og ba avisen om «å dempe omtalen på grunn av frykt for unødig negativ omtale av en institusjon med et krevende klientell». Henvendelsen ble vurdert, men uten at det førte til endringer.
Avisen reagerer på at klagen kommer flere måneder etter at serien stod på trykk, «og uten at vi er kontaktet om feil eller mangler ved serien, ei heller «krav» om redaksjonelle tiltak for å rette opp feilinntrykk eller eventuelle konkrete feil vi har gjort».
Klageren bemerker at artikkelserien sier «svært lite om hva denne type barnevern egentlig går ut på». Videre anfører klageren at rettssaken «ikke gikk på etterbetaling av lønn, men på gyldighet av en oppsigelse» og » Hva angår påståtte gjennomtrekk av ansatte er det ikke foretatt undersøkelse om hva som er tilfelle i tilsvarende institusjoner «.
Klageren bekrefter at han har fått «en del av artikkelserien» til gjennomlesning, men ikke med «billed- og overskriftsbruk, valg av førstesidestoff osv». Videre anføres det at det var først etter den siste omtalen at det var mulig å gjøre seg opp en mening om hvilket samlet inntrykk artikkelserien ville gi». Klageren har ikke noe imot at det blir rettet et kritisk søkelys mot bedriften, «men det bør strengt tatt skje på grunnlag av forholdene i dag, og de skal ikke behøve å forsvare seg mot det som er fortid som om det var situasjonen i dag». Fremdeles har ikke klageren mottatt noe krav om etterbetaling.
Valdres skriver i sitt siste tilsvar at det er en «ubestridt kjensgjerning at hele artikkelserien ble sendt eier og driver av Oppatt O´ Atte til uttalelse i forkant. Dog ikke bilder, forsideingresser og den slags. Dette er intet krav og vil også være helt urimelig å forlange, og av praktiske hensyn nesten umulig å gjennomføre». Avisen bemerker igjen at saken ble «funnet akseptabel/uten andre kommentarer» av selskapets eier. Valdres finner klagen polemisk, og mener klageren er mer opptatt av å fortelle hvordan avisen burde løse saken, enn å «saklig begrunne/utdype det han påstår er mangler ved artikkelserien». Redaksjonen mener også at de kunne gått «hardere» til verks, på bakgrunn av det materialet de sitter med.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkelserie i Valdres som tar for seg problemene på den private barnevernsinstitusjonen Oppatt O´Atte AS. Klageren, eier og daglig leder ved institusjonen, representert ved advokat, mener presentasjonen i artikkelserien er lite saklig og preges av liten omtanke. Klageren anfører at overskriftene går lengre enn det er dekning for i stoffet, og at ledelsen burde fått imøtegått beskyldningene samtidig som de ble fremført.
Valdres anfører at «samtlige involverte» har fått uttale seg og at artikkelserien ble gjennomlest og funnet akseptabel av klager før den ble trykt. Avisen viser til de problemer institusjonen har hatt, samt det forhold at deres klienter koster samfunnet mange hundre tusen i året. Valdres mener også at den private barnevernsinstitusjonen må tåle et kritisk søkelys.
Pressens Faglige Utvalg mener Valdres var i sin fulle rett til å sette søkelyset på forholdene ved institusjonen.
Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «Den som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger». Utvalget kan forstå at en artikkelserie som den påklagede kan føles belastende for de ansvarlige for institusjonen, men konstaterer at klageren har fått lese og har akseptert hele artikkelserien før den ble publisert, samt at klageren underveis har fått komme til orde med sitt syn. Klageren kunne derimot ikke vente å få titler og forsideingresser til gjennomlesning.
Utvalget bemerker for øvrig at klageren ikke har kontaktet redaksjonen i etterkant for å rette opp det feilaktige inntrykket som måtte være skapt.
Valdres ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen