NN mot NRK
Under programposten «Apropos» på NRKTO (fjernsyn) ble det mandag 22. februar 1999 , under vignetten «Verdt å huske», vist et innslag om de såkalte Hadelandsdrapene i 1981. Innledningsvis i innslaget sier programlederen:
«For nøyaktig atten år siden ble to unge gutter likvidert på en øde skogsbilvei på
Lunner i Hadeland. Den gang rystet drapene, som ble begått av to nittenåringer med
tilknytning til nynazistiske miljøer, landets befolkning. En tredje person ble dømt for
å ha medvirket til drapene. Drapene var regelrette henrettelser, og de unge guttene
ble funnet av politiet, blodige og gjennomhullet, få timer senere.»
Deretter sendes klipp fra nyhetsinnslag knyttet til de omtalte drapene. De to gjernings-mennene er i disse innslagene begge intervjuet under fullt navn, men den ene uten at ansiktet hans vises. Etter innslaget med gjerningsmennene, vises det faksimiler av en rekke avisartikler om saken, samt fjernsynsopptak av politiets ransaking av hjemmet til en av de medtiltalte i saken, og det som der skal ha vært ungdommenes samlingssted. Til disse bildene er det blant annet lagt på følgende kommentarer fra reporteren:
«Ifølge avisene var de fire aktivt med i det nynazistiske miljøet hvor den verne-
pliktige sersjanten, nitten år gamle NN, ble utpekt som leder. Også han ble
fengslet, siktet for medvirkning til drapene. Fra hjemmet på (?) hadde NN
ledet den lille kjernen av ungdommer. Her hadde de hatt sine samlinger, og her
hadde de hatt sine stjålne våpen. De hadde sin egen organisasjon som de kalte
Norges Germanske Armé. Et slags ideologisk fellesskap som hadde nazistiske islett.
Den lille hytta på eiendommen var samlingsstedet. Et slags «ørnerede» i miniatyr.»
Til innslaget i «Apropos» hører også et klipp fra Dagsrevyen i 1982, hvor nyhetsoppleseren i studio sier følgende:
«De to som utførte dobbeltdrapet på Hadeland for elleve måneder siden, (navnene på
de to), ble altså dømt til henholdsvis atten og tolv års fengsel. Påstanden om sikring i ti og fem år for disse to, ble avvist. NN, som var hjemme på (?) i Oslo da drapene ble utført, ble dømt til fengsel i atten år.»
Avslutningsvis trekker programlederen for «Apropos» parallellen frem til dagens aktiviteter blant nynazistiske grupperinger.
KLAGEN:
Klager er NN, som ble dømt til 18 års fengsel for medvirkning til Hadelandsdrapene. Han kan ikke forstå at redaksjonen i «Apropos» mener det foreligger et berettiget informasjons-krav som tilsier bruk av navnene på de domfelte i Hadeland-saken, 18 år etter at hendelsene fant sted. Klageren karakteriserer «overtrampet» som «overraskende og skuffende».
Klageren viser til at hans navn er blitt trukket frem tidligere, både i NRK Dagsrevyen og i Dagbladet. NRK skal ha beklaget navnebruken og Dagbladet skal ha «forsikret at de for fremtiden ikke ville bruke navn eller bilde uten saklig grunn som for eksempel nye straffbare handlinger. Ingen av disse sakene ble klaget inn for PFU fordi jeg synes vi fant frem til enighet i minnelighet.»
Også når det gjelder det påklagede innslaget har klageren vært i kontakt med redaksjonen, men hevder at tilbakemeldingen var at man ikke kunne se at det var gjort noe kritikk-verdig. Klageren mener imidlertid at saken reiser et viktig prinsipielt spørsmål. «Dersom nye straffbare handlinger ikke er begått etter løslatelse, skal det da tillates at straffedømte omtales med navn og bilde, og i så fall i hvor mange år etterpå? Skal alle straffedømte måtte regne med å bli hengt ut med navn frem til sin dødsdag så lenge det finnes journalister som synes det er ?verdt å huske?? Skal man akseptere en slik form for tilleggsstraff etter at forholdet er gjort opp med samfunnet strafferettslig», spør klageren.
Klageren viser til at han i dag har «en bra stilling i et datafirma» , at han har overtatt barndomshjemmet (som det ble vist bilder fra i innslaget) og at han er samboer, og har en datter på åtte år. Selv om han ikke har opplevd dette inntil klagetidspunktet, så frykter klageren for negative konsekvenser både for ham selv og familien. Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering i kriminal- og rettsreportasje, samt til PFUs prinsipputtalelse om samme, og konkluderer med at NRK i denne saken har brutt god presseskikk.
TILSVARSRUNDEN:
NRK har i sitt tilsvar understreket at innslaget hadde en nøktern og saklig form, at det var snakk om et alvorlig tema, og at dette ble forsøkt satt inn i et nordisk perspektiv. Det vises i tilsvaret til at «Verdt å huske» er laget utfra prinsippet om «helhetlig journalistikk», «hvor
forskjellige fragmenter fra ulike deler av journalistikken settes sammen og danner et hele». Det anføres at NRKs arkiv brukes aktivt til å trekke linjer fra fortiden og til nåtiden.
I et slikt perspektiv mener NRK det var naturlig å ta opp nynazismen før og nå, og i den forbindelse var det igjen nærliggende å omtale de såkalte Hadelands-drapene. NRK mener det ikke er mulig å båndlegge denne typen arkivmateriale, «sett i lys av bl.a. temaets alvorlighetsgrad, sakens politiske overtoner og at den er svært godt kjent. Ut fra en interesseavveining bør hensynet til allmennheten veie tyngst».
I tilsvaret uttrykkes det forståelse for at en omtale i ettertid kan være ubehagelig for de involverte. «Pressen kan imidlertid ikke unngå å nevne fryktelige historiske hendelser knyttet til alvorlige temaer, fordi det kan være en belastning for noen få i dag. Dette gjelder både kriminalsaker og særlig saker med politiske overtoner. Klager skriver for øvrig at han og hans familie ikke har møtt noen negative reaksjoner. Den nærliggende forklaringen må være at saken, herunder husets historie, er meget godt kjent fra tidligere», heter det avslutningsvis i tilsvaret.
Klageren skriver i sitt tilsvar at han oppfatter NRKs forklaring «som et forsøk på å vri fokus vekk fra det saken gjelder, nemlig om identifisering i dag tilfredsstiller et berettiget informasjonskrav for allmennheten.» Klageren mener NRK later som om saken gjelder båndlegging av arkivmateriale , «i realiteten sensur av journalistisk kildebruk», mens det saken etter klagerens mening dreier seg om, er hvorvidt man skal utelate identifisering «når det ikke er påkrevet». Klageren mener man måtte kunne få frem det journalistisk poenget uten å bruke navn, og at det må være mulig å beskrive «fryktelige historiske hendelser» uten bruk av navn eller bilde på impliserte personer.
For øvrig mener klageren at NRK kunne spart seg kommentarene om at han og hans familie ikke har møtt negative reaksjoner. «I det hele tatt vet NRKTO ingen verdens ting om hvilke konsekvenser slik omtale kan få, og de har ingen rett i å spekulere i dette med folks liv som innsats ? det er det vær varsom plakaten skal beskytte mot», skriver klageren avslutningsvis.
NRK har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag om de såkalte Hadelands-drapene i 1981, under vignetten «Verdt å huske» i programposten «Apropos» på NRKTO. Klageren, en av de tre som ble dømt til lange fengselsstraffer etter drapene, mener NRK brøt Vær Varsom-plakatens punkt om identifisering i kriminalsaker ved å bruke navn på de domfelte, 18 år etter hendelsene og lenge etter at dommene er sonet. Klageren mener saken kunne vært omtalt uten bruk av navn. Han anfører også at reportasjen inneholdt bilder av hans barndomshjem, et hus hvor han i dag bor med samboer og et barn. Klageren viser til at han i dag lever et lovlydig liv, og har en stilling som forutsetter tillit. Han frykter at ny og identifiserende omtale av saken vil skade både ham selv og familien.
NRK anfører at innslaget er holdt i en nøktern og saklig form, at det dreide seg om et alvorlig tema, og at tilbakeblikket på saken klageren var involvert i, ble forsøkt satt inn i et aktuelt og nordisk perspektiv. Redaksjonen mente å trekke linjer fra en historisk hendelse og frem til nåtiden. NRK mener redaksjonen må kunne benytte sitt eget arkivmateriale, og at «hensynet til allmennheten» må veie tyngst. Redaksjonen har forståelse for at omtalen er ubehagelig for de involverte, men mener pressen av den grunn ikke kan unnlate å omtale fryktelige historiske hendelser knyttet til alvorlige temaer.
Pressens Faglige Utvalg mener NRK var i sin fulle rett til å kaste et historisk tilbakeblikk på de såkalte Hadelands-drapene, og å trekke linjene fra disse frem til aktiviteten i dagens nynazistiske miljøer.
Utvalget vil generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om å være varsom med identifisering i kriminal- og rettsreportasjen. Utvalget vil også understreke at den enkelte redaksjon nøye bør vurdere de tilfeller hvor identifiserbare personer som har sonet sin straff, igjen skal trekkes frem. Dette gjelder ikke minst i saker med unge gjerningsmenn.
I det påklagede tilfellet handler det imidlertid om en helt spesiell sak i norsk kriminal-historie, en sak som også avspeilet politiske strømninger og bevegelser av stor allmenn interesse. De involverte var i sin tid sterkt eksponert og gjenstand for omfattende offentlig oppmerksomhet. Selv om utvalget kan forstå at det ubehag de domfelte måtte føle ved at saken igjen ble gjort til gjenstand for omtale, kan ikke utvalget se at NRK skulle vært forpliktet til å anonymisere aktørene.
NRK har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen