Domino DA v. daglig leder Peter Wirén mot Forbruker-rapporten
Forbruker-rapporten hadde i nr. 5/1998 en reportasje, over to sider, med hovetittelen » Butikkjedene utnytter regelverket kreativt: Storebror butikksjef ser deg! «. I ingressen het det:
» Ni måneder etter at du siste gang kjøpte bind i butikken, får du reklame for babybleier i posten… Hvis du bruker bonuskort i USA. I Norge har ikke butikkjedene fått lov til å registrere hvilke varer du kjøper. Men de kan gjøre det likevel. Dermed kan du få reklame som treffer deg på ditt svakeste punkt. »
Under mellomtittelen » Vil vite hva du kjøper » opplyste artikkelen at «Kjedene som tilbyr bonuskort som Trumf, Domino og NKL Medlemskort håper kortene skal virke som et slags kyskhetsbelte – Ikke vær utro med andre butikker enn oss! De håper på at vi skal handle oftere i deres butikker og for mer penger hver gang.»
Informasjonssjef Hege Njaa i Datatilsynet er intervjuet og uttaler bl.a.: «- Butikkene har ikke lov å registrere hvilke varer du kjøper. Bare hvor mye du har handlet for i hvilke butikker, antall bonuspoeng, navn, fødselsdato og alderssammensetningen i husstanden.» Og bladet fortsetter:
» Men kjedene bak Domino-kortet kan i tillegg – på finurlig vis – kartlegge hva du går spesielt etter når du bruker bonuskortet ditt. Dette er personlig informasjon om deg som Forbrukerrådet, Forbrukerombudet og Datatilsynet ikke vil at kjedene skal ha adgang til. »
Markedssjef Gro Myking i Hakon-gruppen avviser kartleggingen av handlevaner, og uttaler: «- Det er umulig for oss å finne ut hvilke varer du kjøper. Det er opptil 150 varer som gir ekstra dominopoeng, og mange gir samme poengsum.»
Kontorsjef Bjørn Erik Thon i Forbrukerrådet siteres også: «- Får handelsstanden detaljkunnskap om hva vi kjøper, er ikke skrittet langt til spesialdesignet reklame. (…) – Vi liker ikke den makten dette kan gi butikkene. Dessuten veier selve personvernet tungt.»
For egen regning skriver bladet videre:
» Da Forbruker-rapporten bestilte utskrifter fra egne handleturer hos Trumf, NKL og Domino, fikk vi skriftlig svar fra de to første etter få dager. Fra Domino, som blant andre Hakon- gruppen, Statoil og Cubus samarbeider om, har vi ennå ikke fått noe svar .»
I en underartikkel, med tittel » Kan Domino brukes til kartlegging? , skriver bladet:
» Mens ?månedens tilbud? alltid gir en rund poengsum med flere hundre ekstra dominopoeng, gir de andre domino-varene langt færre poeng, for eksempel 45, 72 eller 81. Forbruker-rapporten prøvde å legge sammen flere tilfeldig utvalgte varer med ekstra dominopoeng, og fikk 458 og 303. Det var svært vanskelig å få summen til å bli 600 eller 800 poeng, som månedens tilbud på skinke og suppe gav. Dermed er det kanskje ikke så vanskelig for Hakon-gruppen å finne verken suppe- eller taco-fansen – hvis de vil? »
I en annen underartikkel, med tittel » Kortene vil forsvinne «, spår direktør Per Gunnar Rasmussen ved Norges Varehandelshøyskole at «bonuskortordningene vil falle sammen som korthus». I ytterligere en underartikkel uttaler viseadm. dir. i NHO, Kristin Clemet, seg mer generelt om forbrukerspørsmål.
Forbruker-rapporten fulgte opp korttemaet i nr. 1/1999 , denne gang over tre sider. I hovedartikkelen, med tittel » Jakten på de lojale kundene «, lød ingressen:
» De registrerer deg. De sjekker hvor mye penger du bruker. Domino vet at du handler på Dressmann og Rimi, og at du fyller bensin på Statoil-stasjoner. Domino følger deg med argusøyne for at du skal få den reklamen de mener du trenger. »
Og videre:
» Blipp. Ica vet nå at jeg har handlet for 346,50 kroner hos dem. Om noen dager vet Domino det samme. Hva skjer da? Vet de hva jeg har handlet? Hva skal de forresten med alle disse opplysningene om meg? »
Artikkelen opplyser at «i løpet av de snart to årene Domino har eksistert, har de registrert drøyt 1,2 millioner Domino-kunder.» «Domino registrerer i dag hvor mye penger du bruker, hvor du handler mat, klær, bensin, elektriske varer, møbler og byggevarer». «Fra neste år vil Domino-kortet også bli et bankkort.» » Etableringen av ?Domino-banken? har vakt oppsikt, og ført til en ny debatt rundt elektronisk registrering. (…) Domino avviser at de kommer til å bryte lovverket .»
Daglig leder i Domino Norge AS, Peter Wirén, er intervjuet (og avbildet) og uttaler bl.a.: «- Bankkortet er et tilbud vi gir til våre kunder. Domino-kundene skal ha flere fordeler. Det nye bankkortet gir høyere rente, ingen gebyrer ved kjøp i Domino-butikker, lavere årskostnader på kortet». Og bladet tilføyer: «Det er verdt å merke seg at den effektive renten på kreditten vil ligge på 15,94 prosent.»
Artikkelen viser videre til en prosjektoppgave fra Den Polytekniske Høgskolen i Bergen som hevder «at kortkjedene selv bestemmer hvordan de vil bonus-beregne varene sine.» «Dermed mener rapporten at det er grunn til å tro at kjedene fastsetter bonusen slik at varene kan identifiseres.» » Blant annet har månedens Domino-tilbud alltid en rund poengsum, samtidig som det viser seg at samlet poengsum på de andre varene sjelden summerer seg til hele hundre poeng. I rapporten hevdes det at det på denne måten er mulig for Domino å utarbeide personprofiler som kan brukes i mange sammenhenger .»
Dominos daglige leder uttaler seg på ny i artikkelen og sier bl.a.: «- Uadressert reklame havner stort sett i søppelkassen. Bonuskortet er en billigere måte å drive markedsføring på». Og bladet tilføyer:
» På den måten argumenterer Domino med at bonuskortet er en del av medlems-kjedenes markedsføringsbudsjett. Mellom fem og ti prosent av kjedenes markeds-føringsbudsjett, som ligger mellom en halv og en milliard kroner, går til Domino. »
Ifølge bladet er Dominos daglige leder «lite glad i ordet lojalitetskort» og han siteres igjen:
«- Jeg vil tone ned lojalitetsbegrepet. Dette dreier seg om et fordelskort. Våre medlemmer er intelligente mennesker».
I et etterfølgende avsnitt het det:
» I nåværende terminologi har definisjonen vært at kundene skal bli mer lojale mot kjeden som har bonuskort. Men Domino-sjefen, markedssjef Gro Myking i Hakon-gruppen og rådgiver for Domino, Kristin Moe, mener at Domino-kortet er et kort du bruker for å få fordeler – både prismessig og ved at du kan få tilgang på andre varer ingen andre kan få .»
En underartikkel hadde tittelen » Tjener store penger på deg «. Av ingressen framgikk det:
» Domino Norge A/S kan skylde sine kunder 320 millioner kroner. Det er som et rentefritt lån som er gitt av deg som Domino-medlem .»
Til slutt i denne artikkelen skriver bladet:
» En prosjektoppgave studenter ved Den Polytekniske Høgskolen i Bergen har utført, viser at det kun er tatt ut 16 millioner kroner av totalt 250 millioner kroner som Domino hadde innestående i kundepoeng da undersøkelsen ble gjort .»
I ytterligere en underartikkel, med tittelen » Dyre Domino-tilbud «, het det dessuten:
» Forbruker-rapporten tok en ringerunde på flere av produktene i siste nummer av Domino-katalogen i 1998. Flere av tilbudene var rimeligere enn i katalogen. Men vi kunne også få kjøpe flere produkter til samme pris som Domino-kundene. Til og med en rapport som Domino Norge selv har fått MMI til å gjennomføre, viser at enkelte produkter kan kjøpes billigere enn tilbudene i katalogen .»
KLAGEN:
Klageren , Domino DA ved daglig leder Peter Wirén, viser til at den opprinnelige reportasjen, i nr. 5/98, ga et » ytterst misvisende og uriktig bilde «. Han skriver:
» Domino DA protesterte umiddelbart mot omtalen og krevde at Forbruker-rapporten korrigerte den misvisende informasjon som var publisert. Forbruker-rapporten besvarte brevet og uttalte bl.a. at redaksjonen selv skulle følge opp saken utover høsten. «Vi vil i den anledning gjerne ta kontakt med Domino Norge for nærmere opplysninger .»
Det framgår videre at en journalist og fotograf «dukket opp» i Dominos lokaler i november 1998, sammen med «en Vidar Linstad som har startet en motkampanje mot fordelskort». Daglig leder var imidlertid i et møte, og Forbruker-rapporten ble invitert tilbake uken etter. Møtet med jorunalisten ble denne gang gjennomført og » det ble avtalt at intervjuet skulle faxes over, blant annet med hensyn til de mange feil som tidligere har forekommet i Forbrukerrapportens artikler .»
Klageren opplyser at han mottok artikkelen «for gjennomsyn og korreksjon» og at det ble foretatt visse korreksjoner av faktiske feil om kortet, samt i uttalelser av Gro Myking fra Hakon Gruppen og Kristin Moe, som representant for Domino DA. Og klageren fortsetter:
«Disse sitatene ble ikke endret. I tillegg ble intervjuene redigert og satt inn i en sammenheng vi ikke var gjort kjent med, verken før intervjuet eller før artikkelen ble publisert. Følgen var at artikkelen, i strid med forutsetningene, ble helt uegnet til å imøtegå og korrigere de usannhetene som var publisert i Forbrukerrapporten nr. 5/98. De avsnitt intervjuobjektene fikk se fikk en helt ny betydning og tolkning i den sammenhengen de i artikkelen ble satt inn. Følgelig ble undertegnedes gjennomgang tilnærmet uten verdi .»
Når det gjelder selve reportasjen i nr. 5/98, påpeker klageren at «den helt vesentlige oppmerksomhet er rettet not Domino». «I overskrift og ingress insinueres det at bl.a. Domino bryter loven, jfr. ingressens ? Men de kan gjøre det likevel ? og påstanden om at ? Butikkjedene utnytter regelverket kreativt ?.» Klageren viser også til at Gro Myking i Hakon Gruppen i samme artikkel tilbakeviser påstanden om at Domino kan finne ut hvem som er «hekta» på bestemte vareslag.
Klagen bestrider for øvrig at Forbruker-rapportens medarbeider ikke skulle ha fått svar da Domino ble kontaktet angående utskrifter fra egne handleturer. » Domino DA har ingen skriftlige henvendelser liggende ubesvart, og hadde det heller ikke på det tidspunkt Forbrukerrapporten ble trykket .»
Som konklusjon mener klageren at reportasjen i nr. 5/98 bryter med VV-plakatens punkt 4.1 og 4.4, «idet presentasjonen og vinklingen er sterkt usaklig og at overskrift, ingress m.v. går lengre enn det er dekning for i stoffet.» » Domino DA burde dessuten fått adgang til samtidig tilsvar».
Angående den oppfølgende reportasjen i nr. 1/99 anfører klageren at » de usanne påstandene? gjentas og forsterkes «. «Først lang ut i brødteksten slipper Domino DA til med en slags imøtegåelse. Artikkelen, som skulle inneholde en skikkelig imøtegåelse og korrigering av artikkelen i nr. 5/98, inneholder i stedet en forsterket gjentagelse av de uriktige påstandene. Spesielt kommer dette til uttrykk i de avsnittene av artikkelen Domino DA ikke fikk se .»
Her viser klageren til flere avsnitt med uriktige påstander som gjentas, og som Domino ikke ble forelagt eller gitt mulighet til å imøtegå. Klageren viser til VV-plakaten punkt 4.14.
I et tilleggsbrev opplyser klageren: «Vi kan forøvrig orientere om at Forbruker-rapporten har valgt å endre artiklene på sine hjemmesider på Internett. I ettertid er visse av de formuleringene og påstandene vi primært reagerer mot utelatt?». Klageren opplyser dessuten at det ikke har vært aktuelt å komme til orde med innlegg, slik bladet – som følge av klagen – har tilbudt.
TILSVARSRUNDEN:
Forbruker-rapporten avviser grunnlaget for klagen, idet man ikke kan se at de påklagede artiklene inneholder faktiske feil. «Vi kan heller ikke se at Domino skulle ha krav på et samtidig tilsvar i 5/98 ettersom artikkelen siterer en rekke kilder om saken, deriblant Gro Myking i Hakon-gruppen, som får uttale seg om artikkelens hovedpoeng? Vi bestrider også at Domino skulle ha vært forelagt hele artikkelen i 5/98 eller i 1/99 til gjennomlesning på forhånd, slik Domino mener å ha krav på for å kunne imøtegå hele artikkelen i samme blad. »
Og videre i tilsvaret:
«Domino er blitt informert om hva artiklene skulle handle om, hva som var den viktigste konklusjonen og Domino har så fått adgang til å lese gjennom og korrigere egne sitater».
Angående bakgrunnen for de påklagede reportasjene viser tilsvaret til «at det er viktig for samfunnsdebatten å sette søkelyset på de mulighetene som fordelskortene gir for å registrere opplysninger om deg og meg. Vi har ikke hevdet at Domino DA eller andre
fordelskortsutstedere har en praksis som er i strid med Datatilsynets konsesjon. Vi har derimot hevdet at muligheten for misbruk av opplysningene opplagt er til stede, og at dette i seg selv er en fare for forbrukernes personvern .»
Forbruker-rapporten anser at reportasjene «ble en kritisk omtale som vi mener Domino DA og andre kortutstedere bør tåle». «Mulighetene for misbruk er slett ikke illusorisk, slik Domino synes å skape et inntrykk av». Og det heter videre:
«Forbrukerrådet og Forbruker-rapporten mener derfor at det er viktig å peke på hva misbrik av forbrukernes opplysninger kan føre til. Vi kan ikke se at vi har behandlet Domino DA utilbørlig i så måte. Vi har imidlertid påpekt at Domino DA, i strid med konsesjonen, har unnlatt å sende en utskrift av de opplysningene som var lagret om Forbruker-rapportens journalist innen den fristen som er satt .»
Videre i tilsvaret tilbakevises klagerens påvisninger av «usannheter» i reportasjene. Mot slutten skriver redaktøren:
«Utgangspunktet for reportasjen i 1/99 var at Forbruker-rapporten skulle forsøke å vise hvordan opplysningene fra fordelskortene faktisk blir lagret. Journalistens oppdrag var å undersøke fysisk hvordan Domino håndterer opplysninger. Dette var et oppdrag som ble gitt ut fra en redaksjonell vurdering som ikke hadde noe med Domino DA?s behov for oppreisning å gjøre. Vi informerte imidlertid Domino DA om at de skulle få mulighet til å slippe til og argumentere mot påstandene fra aksjonsgruppen ?Nei til bonuskort?.»
Partene har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to reportasjer i Forbruker-rapporten om mulighetene for misbruk av opplysninger som kan framkomme ved kunders anvendelse av bonuskort i såkalte kjedeforretninger. Særlig sto Domino-kortet i fokus. Selskapet Domino DA påklager at de ikke ble kontaktet forut for den første reportasjen og at de i annen omgang heller ikke kom til orde på den måten redaksjonen hadde stilt i utsikt. Klageren mener begge reportasjer gir misvisende informasjon, idet uriktige påstander gjentas og forsterkes. Videre anfører klageren at korreksjoner som ble gjort i Dominos uttalelser til den andre reportasjen, ikke ble etterkommet, og i tillegg ble intervjuene satt inn i andre sammenhenger enn man var gjort kjent med.
Forbruker-rapporten avviser klagen på alle punkter. Bladet kan ikke se at klageren skulle ha krav på å komme samtidig til orde i den første reportasjen, ettersom en rekke kilder siteres, deriblant en representant for en av butikkjedene der Domino-kort brukes. Forbruker-rapporten bestrider også at klageren skulle ha krav på å bli forelagt hele den andre reportasjen på forhånd, for å kunne imøtegå den i samme utgave. Slik bladet ser det, var reportasjene en kritisk omtale som man mener klageren og andre kortutstedere bør tåle.
Pressens Faglige Utvalg mener Forbruker-rapporten var i sin fulle rett til å sette søkelys på mulige betenkelige sider ved bruk av bonuskort. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold». I dette tilfellet legger utvalget vekt på den innklagede publikasjonens spesielle oppgave som vokter på forbrukernes vegne.
Likevel finner utvalget at redaksjonen kunne gjort større anstrengelser for å innhente også klagerens syn på saken allerede i den første reportasjen. Selv om en representant for en butikkjede med Domino-kort var intervjuet, kan ikke utvalget se at dette i fullt monn tilfredsstiller kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
Utvalget mener derfor at klageren, forut for den andre reportasjen, måtte kunne påberope seg tilsvarsrett, slik denne er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.15. Ut fra dette måtte klageren med rette kunne oppfatte en oppfølgning fra bladets side slik at det var redak-sjonens mening fullt ut å slippe kortselskapet til med sin versjon. Utvalget kan imidlertid ikke se at den andre reportasjen tilfredsstiller intensjonene som ligger til grunn for tilsvars-retten, idet klagerens uttalelser blir knyttet til nye sammenhenger og ikke til de opprinnelige påstandene.
Forbruker-rapporten har opptrådt kritikkverdig.
Bergen , 30. april 1999
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen