Fremskrittspartiet v. leder Carl I. Hagen mot Nationen
Nationen hadde onsdag 10. februar 1999 en kommentarartikkel, på avisens lederside, med tittelen » Hva er det å være norsk? » Artikkelen, som var skrevet av Nationens kommentator Kari Gåsvatn, ble innledet slik:
» Fremskrittspartiet vil innføre en kunnskapstest for å bli norsk statsborger. Kanskje det ikke er så dumt. For en slik test kunne fungere som et speil: Hva betyr det å være norsk statsborger? Finnes det noen fellesnevner ut over det å tilhøre samme rettsstat?
I stedet for en ren kunnskapstest kunne vi ha en seremoni, med et spørreskjema som fungerer som invitasjon til å delta, en hjelp til å bli integrert, et bevis på at samfunnet bryr seg. En slik seremoni ville i seg selv virke inkluderende. Nå er du en av oss. Velkommen i klubben! »
Og i et senere avsnitt:
» Dette dreier seg om noe helt annet enn den testen i statsvitenskap som Frp har foreslått, og som partiets egne representanter var svært så ustø i. Å bli norsk statsborger må vel være mer verdt enn en kunnskapskonkurranse i statsskikk og språk. »
KLAGEN:
Klager er Fremskrittspartiets leder, Carl I. Hagen, på vegne av partiet. Han skriver innledningsvis:
«Etter mange år med et relativt nært forhold til norsk presse, både på godt og vondt, er jeg nå for første gang kommet til at jeg vil forelegge noen problemstillinger for Pressens Faglige Utvalg som av mine bekjente i pressen omtaler som et godt utvalg og som begrunnelse for at vi ikke trenger noen offentlige ombud eller tilsynsorgan for å sikre en kvalitativ god presse.»
Klageren mener å ha «merket en stadig utglidning», og med «utglidning» mener han at » pressen fordreier, forfalsker, fortier, omskriver og vinkler synspunktene og opplysningene slik at leserne får et fullstendig falskt og fordreid inntrykk av det budskap som var grunnlaget for politikeren .»
Her gjør klageren «for ordens skyld» oppmerksom på at det er reportasjer og intervjuer, og ikke kommentarartikler, han har i tankene. «Mitt anliggende med denne klage er å søke en avklaring på om det i det hele tatt eksisterer noen grense for pressens rett til å forfalske, fordreie og forvrenge i sine reportasjer og intervjuer eller noen regler for også journalisters plikt til å undersøke faktagrunnlaget før de mest drepende kommentarer basert på et forfalsket og løgnaktig grunnlag kan presenteres for leserne .»
Som konkret bakgrunn for klagen viser Hagen til den omtalte pressekonferansen,og fortsetter:
» Dagen etter bragte Dagsavisen et forfalsket, fordreid og misvisende oppslag fra pressekonferansen. I dette ble det påstått at FrP hadde utarbeidet en eksamen i samfunnsforståelse med i alt 5 konkrete spørsmål. Disse var journalist Kristian Skards eget påfunn, selv om de ble hentet fra temaområder Urbye og jeg hadde antydet som mulige grunnlag for de relevante myndigheter å vurdere. Disse spørsmål laget av Dagsavisen ble så presentert for Professor Trond Nordbye som FrP?s spørsmål og han ble lurt til å kommentere disse som om de var laget av FrP, noe de selvsagt ikke var. »
Under overskriften «Kommentarvirksomheten i avisene» heter det videre i klagen:
» Nå imidlertid opplever jeg at den forfalskede og feilaktige reportasje i Dagsavisen brukes som grunnlag for negative og sterkt fordømmende og kritiske kommentarer, uten at noen av kommentatorene har tatt seg bryet med en telefon til meg for å sjekke at påstanden om en såkalt FrP-test er korrekt. »
Og dessuten:
«Kommentator- og lederjournalistenes mangel på å sjekke faktagrunnlaget for sine kommentarer og lederartikler er nå etter hvert slik jeg ser [det] blitt et alvorlig samfunnsproblem fordi publikum danner seg meninger basert på forfalskede og feilaktige
premisser for ofte.» (…) «For å skrive en negativ kommentar basert på en slik forståelse må derfor enten være som følge av dumhet eller som følge av bevisst vond vilje eller partipolitiske formål.»
Klagebrevet avsluttes med spørsmålet:
» Er det noen aktsomhets- og faktaundersøkelseskrav for kommentatorer og lederskribenter i norsk presse eller står de fritt til å skrive kritiske og fordømmende kommentarer basert på et grunnlag de vet eller burde vite var forfalsket og feilaktig? »
I et tilleggsbrev presiserer Hagen at klagen fremmes også mot Aftenposten, Dagbladet og Nationen, » da det i alle disse organer er tatt inn kommentarartikler uten at det fremkommer at grunnlaget for kommentaren var oppkonstruert av Dagsavisen og ikke var utformet av Fremskrittspartiet. »
TILSVARSRUNDEN:
Nationen opplyser at avisen ikke var tilstede på pressekonferansen det vises til. «Men på grunnlag av Fremskrittspartiets eget referat? i klagen til PFU, partiets notat ?Grunnlag for revisjon av Lov om norsk riksborgarrett?? og dekningen i andre medier, kan det ikke herske tvil om at Fremskrittspartiet selv har reist spørsmålet om prøver eller tester ved søknad om statsborgerskap «.
Og avisen fortsetter:
«Lesning av Frp?s eget materiale bekrefter både de faktapremisser som ligger til grunn for Nationens kommentar, og riktigheten av å problematisere spørsmålet om hva det vil si å være norsk. Nationen erkjenner at det kan være upresist å skrive om ? testen i statsvitenskap som Frp har foreslått ?, uten å nevne at Frp ikke vil utforme detaljene i testen. Men dette er helt uten betydning for resonnementet i kommentaren .»
Nationen tilbakeviser at avisen skulle ha skrevet en «drepende» eller «fordømmende» kommentar, basert på «forfalsket» grunnlag. «Tvert imot; vi nyanserer bildet allerede i kommentarens innledning?». » Nationen har skrevet en kritisk kommentar. Dette er ikke et presseetisk overtramp, men en presseetisk forpliktelse. Det er ved å anlegge en kritisk innfallsvinkel den offentlige debatt kommer videre, og det aksepteres vanligvis en videre språkbruk og uttrykksform i politisk debatt enn i faktajournalistikk på nyhetsplass».
Klageren mener Nationen i realiteten innrømmer at det kan være upresist å skrive om » testen i Statsvitenskap som Frp har foreslått » uten å nevne at Frp ikke vil utforme detaljene i testen. Klageren synes likevel ikke at Nationen går langt nok i sin innrømmelse, «fordi Fremskrittspartiet ikke har foreslått noen konkret test i Statsvitenskap».
På den annen side medgir klageren at Nationens kommentarartikkel ikke er «drepende» eller «fordømmende», » men tas likevel med som et bevis på hvorledes et forfalsket og feilaktig faksimile i Dagsavisen blir oppfattet og danner grunnlag for andre kommentarartikler? «.
Nationen viser igjen til Frps egne sakspapirer, der det framgår «at partiet ønsker en språk- og kunnskapstest: » Det stilles krav til at søker behersker norsk, skriftlig og muntlig, og at søker har kunnskaper om norske samfunnsforhold. Herunder demokrati og verdigrunnlag. (Punkt 4 av 10 anbefalinger). Ved å fremsette en slik anbefaling legger Frp egne premisser for debatten. Da må partiet også akseptere at forslaget kommenteres .»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Fremskrittspartiets leder Carl I. Hagen, mener Nationen brøt god presseskikk da avisen i en kommentarartikkel omtalte en «test» for innvandrere som om den skulle være partiets, mens den i realiteten var konstruert av Dagsavisen. Kommentar-artikkelen kom i kjølvannet av en pressekonferanse, der Fremskrittspartiet presenterte mulige krav til innvandrere som ønsker norsk statsborgerskap. Klageren etterlyser en undersøkelsesplikt også for kommentatorer og lederskribenter.
Nationen tilbakeviser klagen, idet avisen mener det ikke kan kan herske tvil om at Fremskrittspartiet selv har reist spørsmålet om prøver eller tester ved søknad om statsborgerskap. Avisen erkjenner at begrepet «test» kan være upresist, men mener dette er helt uten betydning for resonnementet i den påklagede kommentarartikkelen. Nationen anser at partiet selv har lagt premissene for debatten, og derfor må akseptere at de kommenteres.
Pressens Faglige Utvalg mener Nationen var i sin fulle rett til å sette søkelys på hva Frem-skrittspartiets innspill i innvandringspolitikken i praksis kunne komme til å innebære for søkere av norsk statsborgerskap.
Når det gjelder den påklagede kommentarartikkelen, finner utvalget at denne i hovedsak bygger på den kjengjerning at det under partiets pressekonferanse ble fremlagt forslag om å avkreve innvandrere betydelig kunnskap om norske samfunnsforhold. Selv om det også på leder- og kommentarplass må stilles krav om at opplysninger som gis er korrekte, kan ikke utvalget se at Nationens kommentator har brukt formuleringer som det ikke var dekning for i de faktiske forhold.
Nationen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen