Ragnar Aamodt mot Aftenposten
Aftenposten brakte onsdag 9. desember 1998 en nyhetsartikkel med stikktittelen «Med konkurskarantene fra Oslo skifterett» og hovedtittelen «Fallitt forlagssjef er i gang på ny». Ingressen lød:
«Med syv konkurser på merittlisten er forlagsmannen Ragnar Aamodt tilbake i
forlagsbransjen. Nå titulerer han seg rådgiver i det nystartede ScandMedia Forlag.»
I brødteksten bringes ytterligere opplysninger om aksjeselskapet ScandMedia. Det fortelles blant annet at selskapet har samme forretningsadresse som Ragnar Aamodts private adresse, «uten at han er oppført med noe formelt verv i selskapet». Det heter videre, i forbindelse med lanseringen av forlagets første bok, at Aamodt i en NTB-omtale «fremstår?som forlagssjef i ScandMedia». Dessuten heter det at «forfatteren Marit Lande bekrefter overfor Aftenposten at hun oppfatter Aamodt som leder av forlaget.»
I brødteksten refereres det deretter til Konkursregisteret, hvor Aamodt skal være oppført med en konkurskarantene som varer frem til april år 2000. Avisen siterer fra kjennelsen i Oslo skifterett fra april 1998, hvor konkurskarantene ble ilagt.
Avslutningsvis i artikkelen heter det at «Under henvisning til avisens tidligere omtale av hans virksomhet, vil ikke Ragnar Aamodt la seg intervjue av Aftenposten. Men på spørsmål om det er i strid med konkurskarantenen å inneha en stilling som forlagssjef, karakteriserer han sin rolle i ScandMedia som rådgiver. Samtidig forklarer han sammen-fallet mellom sin egen privatadresse og forlagets forretningsadresse med at det dreier seg om en overgangsordning.
Artikkelen er illustrert med et bilde av Ragnar Aamodt, ledsaget av følgende bildetekst:
«Ikke leder: – Rådgiver, er karakteristikken forlagsmannen Ragnar Aamodt gir sin
rolle i det nystartede ScandMedia Forlag.»
KLAGEN:
Klager er Ragnar Aamodt. Han viser til en tidligere klagesak (075/98) mot Aftenposten, hvor han riktignok ikke fikk medhold, men hvor PFU samtidig uttalte at avisen med fordel kunne latt en annen journalist dekke den aktuelle saken.
Klageren mener den siste artikkelen gjentar «de samme sminkede påstandene» som fremkom i reportasjen som lå til grunn for klagen i sak 075/98. Det påpekes at det er den samme journalisten som står bak den siste reportasjen. Klageren mener at vedkommende journalist også denne gang er i en «conflict of interest» -situasjon, og at det dreier seg om en personlig «vendetta» mot klageren fra journalistens side.
I klagen anføres det at det også i den «nye» reportasjen er utelatt sentrale opplysninger, blant annet at klageren ikke «styrer» selskapet ScandMedia, men at to andre navngitte personer er henholdsvis daglig leder og styreformann. Klageren opplyser at han har én aksje i selskapet og at han «har fungert som rådgiver for selskapet i en oppbyggings-periode».
Klageren mener den påklagede artikkelen har ført til stigmatisering av ham i det markedet han opererer i, og at innholdet har påført ham betydelig skade. Klageren ber derfor PFU «på nytt» vurdere artikkelen som lå til grunn for klagen i sak 075/98, samt at den siste artikkelen vurderes for seg.
Vedlagt klagen følger kopi av to brev til Brønnøysundregistrene i kjølvannet av den påklagede artikkelen.
PRESISERING AV KLAGEGRUNNLAGET:
Sekretariatet har i brev til klageren presisert at klagebehandlingen igangsettes på basis av artikkelen fra desember 1998, men at det vil være naturlig for utvalget å vurdere denne i lys av artikkelen som lå til grunn for klagen i sak 075/98.
Klageren har sagt seg tilfreds med dette.
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten avviser «på det mest bestemte» at avisen lar enkeltmedarbeidere drive reportasjevirksomhet på grunnlag av personlige «vendettaer», slik klageren hevder.
Avisen anfører at den har gjengitt andre personers oppfatninger av at klageren er reell leder av forlaget ScandMedia, og viser blant annet til uttalelser fra forfatteren Marit Lande, samt til en NTB-melding om bokmessen i Frankfurt. Det vises ellers i tilsvaret til at klageren ikke har imøtegått omtalen av klagerens konkurskarantene og konsekvensene av denne,
«bortsett fra at klageren fortsatt synes å være uenig i bobestyrers og skifterettens avgjørelser».
Når det gjelder klagerens forhold til ScandMedia AS, anfører avisen at «overgangs-ordningen» med sammenfall mellom klagerens privatadresse og selskapets forretnings-adresse «synes å vedvare» , idet disse to fortsatt var sammenfallende i mars, da tilsvaret ble skrevet.
Aftenposten avviser igjen at avisens medarbeider «på grunn av en samtale i et annet arbeidsforhold for tre år siden, om et mulig bokprosjekt som aldri ble realisert, skal være inhabil på det området som er hans hovedfelt ? mediespørsmål ? i avisen.»
Klageren skriver i sitt tilsvar at «Aftenpostens anførsler om adresser og telefonnummer er ute av fase hva gjelder sakens egentlige innhold». Klageren betrakter dette som et «forsøk på å avspore hele saken og dekke over avisens journalists uryddige journalistikk som fremstår som unfair og uten integritet.»
Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten, hvor avisen omtalte forhold knyttet til et nystartet forlag og en innleid konsulent i selskapet. Klageren, den omtalte konsulenten, mener han uriktig er fremstilt som den som reelt styrer forlaget, og at vesentlige opplysninger er utelatt. Det anføres også at avisen gjentar påstander fra en tidligere artikkel om en konkurs klageren var involvert i, en reportasje som også ble klaget inn for PFU, uten at klageren fikk medhold. I tillegg hevdes det at avisens journalist, med bakgrunn i et tidligere arbeids-forhold, er inhabil i forhold til ham, og at det dreier seg om et personlig «vendetta». Også dette forholdet var oppe i klagerens tidligere klagesak mot avisen.
Aftenposten anfører at den har gjengitt andre personers oppfatning av at klageren er den reelle lederen for det omtalte forlaget, til tross for at han er ilagt konkurskarantene. Avisen påpeker at klageren ikke har imøtegått omtalen av den tidligere konkurskarantenen, bortsett fra at klageren, ifølge avisen, synes å være uenig i rettens avgjørelse. For øvrig avviser Aftenposten at avisens medarbeider, på grunn av en samtale i et arbeidsforhold for tre år siden, i dag skal være inhabil i forhold til klageren.
Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på klagerens engasjement som konsulent i det omtalte forlaget, og dermed også stille spørsmål om klageren var den reelle leder for virksomheten. Utvalget kan ikke se at det er påvist eller sannsynliggjort faktiske feil i Aftenpostens omtale, og konstaterer at klageren er gitt anledning til samtidig å kommentere saken.
Når det gjelder spørsmålet om journalistens habilitet, vil utvalget igjen vise til behovet for å verne om den redaksjonelle integritet og troverdighet. Dersom journalister dekker saker hvor de kan mistenkes for å ha en klar egen- eller partsinteresse, vil det åpenbart kunne svekke journalistens og journalistikkens troverdighet.
Utvalget har i den forrige klagesaken konkludert med at journalisten aldri var så involvert i klagerens tidligere virksomhet at dette i dag kan avskjære ham fra å dekke forhold knyttet til klageren. Etter utvalgets mening er det ingenting ved den nye og påklagede artikkelen som tilsier en annen vurdering.
Aftenposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. mai 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Astrid Kolbjørnsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen