Gudmund Hernes mot Skolefokus

PFU-sak 018/99


SAMMENDRAG:

Bladet Skolefokus, som utgis av Lærerforbundet, hadde i nr. 2/1999 en lederartikkel med tittelen “Nærmere stryk enn ståkarakter for Hernes”. Lederen, som var signert av ansvarlig redaktør i Skolefokus, Finn Stoveland, var basert på reportasjer i samme utgave av bladet. På førstesiden ble reportasjene presentert med tittelen “Nytt søkelys på Reform 94: Forskerne refser Hernes”. I lederartikkelen het det innledningsvis:

“Da Gudmund Hernes ble utnevnt til utdanningsminister, var det mange som gledet
seg til hva som skulle komme. Hernes hadde gjort seg kjent som en kritisk analytiker av norsk utdanningspolitikk og hadde også refset Oslo universitet i en glitrende artikkel i Dagbladet i 1987. Forventningene ble dessverre ikke innfridd.”

Og i senere avsnitt:

“I ettertid kan det nå slås fast at Hernes har skrevet seg inn i norsk skolehistorie som en utålmodig statsråd som råkjørte gjennom en reform over hodene på nøkkelpersonellet som var satt til å gjennomføre reformen.”

(…)

“Men allerede nå kan Gudmund Hernes forberede seg på en god del pepper i tiden som kommer. For nå tyter det fram den ene rapporten etter den andre som evaluerer de mest turbulente årene fra 94-96 og attesten den tidligere statsråden får, er nærmere stryk enn ståkarakterer. Det er bare å lese hva forskerne sier i vår reportasje i dette nummeret for å få syn for sagn.”

Og dessuten:

“Denne flengende kritikken av den tidligere statsråden ville neppe kommet fram dersom vi ikke hadde fått en ny regjering. Nå er den der uten at Hernes kan hindre det. Det er vi glad for. Ganske enkelt fordi vi mener det er overraskende at en som selv er tilhenger av en fri forskning i den grad har forsøkt å styre og legge lokk på en forskning som kunne komme til å bli ubehagelig for ham selv. Men det er den blitt, og selv om en del forskere nå tar mot til seg og går ut offentlig med knallhard kritikk, finnes det flere som dersom de ønsket, kunne fortelle verre historier om hvordan de ble overkjørt av den tidligere statsråden.”

Lederartikkelen avsluttes slik:

“Hernes kan faktisk være glad for at det ikke har kommet injuriesøksmål mot ham i ettertid. Det betyr ikke at man har glemt hva som skjedde, men også her kan man vel snakke om at tiden leger alle sår – om ikke alle.”

KLAGEN:

Klager er tidligere statsråd og forsker Gudmund Hernes. Han mener lederen i Skolefokus ikke bare inneholder “sterke karakteristikker”, men også “beskyldninger – uten dokumentasjon – som er så graverende, at det må være berettiget å få vurdert om den er i tråd med god presseskikk.” Og klageren skriver:

“Jeg er selvsagt klar over at terskelen for kommentarer på lederplass må være høyere enn i reportasjer (selv om svært mye i de øvrige artikler i samme nummer av Skolefokus også kunne anfektes når det gjelder faktagrunnlag, manglende bruk av åpne offentlige kilder som ville vise noe helt annet enn det som påstås, osv).

Likevel mener klageren at flere formuleringer i den aktuelle lederartikkelen må kunne vurderes “når grenser skal prøves, holdes eller flyttes”. Han viser til følgende setning: “Den flengende kritikken av den tidligere statsråden ville neppe kommet fram dersom vi ikke hadde fått en ny regjering.” Og klageren skriver: “En slik påstand er ikke bare uhyrlig – den motsies til og med av de forskere som siteres i Skolefokus’ eget oppslag.”

Slik klageren ser det, er beskyldningen ikke bare at han har undertrykt kritikk, men at han også ville ha undertrykt kritikk som offentligheten kunne ha stor interesse av å få fram. “Påstanden er at jeg i mitt konstitusjonelle ansvarsområde ikke ville oppfylle, men tvert i mot aktivt undergrave en statsråds soleklare informasjonsplikt.”

Videre mener klageren at lederen inneholder formuleringer som påstår at han “ville forsøkt å hindre ‘kritikk’, og dels at han “har lagt lokk på forskning”. Klageren skriver:

“At jeg som forsker plassert i en maktposisjon skulle hindre selve kjernen i all forskning, nemlig den kollegiale kritikk, er selvsagt problematisk å akseptere for en som har en professorstilling ved universitetet og har tatt del i den faglig kritiske debatten både her hjemme og internasjonalt i 30 år – faktisk også i den perioden jeg var statsråd. Påstanden er at forskningsministeren selv undertrykket fri forskning!”

For øvrig anser klageren at det vil være vanskelig å dokumentere at han, som statsråd eller forsker, la spesiell vekt på å unndra seg kritikk. “Tvert i mot kunne det nok like lett dokumenteres at jeg har søkt debatt, kritikk og meningsbrytning…”.

Når det gjelder lederartikkelens formulering om at “en del forskere nå tar mot til seg og går ut offentlig med knallhard kritikk”, skriver klageren: “Underteksten her er at folk av frykt ikke tør avsløre overgrep jeg skulle ha begått. Implikasjonen er at de som ble rammet selv i dag ikke tør stå fram av frykt for represalier. Det første og aller enkleste krav til journalistikk er dokumentasjon. Påstanden er uhyrlig og uten dokumentasjon selvsagt umulig å tilbakevise.”

Som siste punkt tar klageren for seg lederformuleringen om at “Hernes kan faktisk være glad for at det ikke har kommet injuriesøksmål mot ham i ettertid” og han skriver: “Igjen mangler enhver dokumentasjon. Her antydes det at jeg har begått rettsstridige handlinger – men igjen er det ingen mulighet til å forsvare seg mot beskyldningene fordi det ikke er angitt noen personer som de påståtte overgrep skal ha skjedd mot eller konkrete anledninger der overgrepene skal ha vært begått.”

Klageren avslutter med å fastslå at “personer som innehar offentlige verv – spesielt politiske verv – skal selvsagt tåle både angrep, karakteristikker og karikaturer.” “Men presseetikken setter vel noen grenser for hva man kan skrive, selv på lederplass.”

TILSVARSUNDEN:

Skolefokus’ redaktør viser til ny reportasje om Reform 94 i etterfølgende utgave av bladet
(nr. 3/1999), med ytterligere “innspill” fra navngitte forskere. I sitt tilsvar skriver redaktøren:

“Lederartikkelen er bladets meningsbærende spalte, og jeg mener derfor at det bør tillates en noe større takhøyde enn overfor andre typer artikler. Jeg kan heller ikke se at denne lederen avviker, hverken i form eller innhold, fra den vanlige debattform. De forhold som Skolefokus kritiserer i den nevnte leder, gjelder Hernes’ handlinger som statsråd. Jeg mener at statsråder, og kanskje særlig de med høy medieprofil som Hernes, må tåle å bli kritisert for sine handlinger som statsråd, også etter statsrådsperioden.”

Klageren sier seg enig med redaktøren i dennes siste anførsel. “Allikevel er det grenser for hva slags kritikk en redaktør kan fremføre, selv på lederplass. Til en redaktør stilles det andre krav enn til en innsender av et debattinnlegg. Når Stoveland sier at ‘Jeg ikke kan se at denne lederen avviker, hverken i form eller innhold, fra den vanlige debattform”, kan det kanskje stemme for Skolefokus. Hvis det er rett, har redaktøren et problem. Det er det jeg gjerne vil ha belyst, og jeg opprettholder derfor min klage.

Skolefokus har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Lærerforbundets blad Skolefokus, der søkelys ble satt på tidligere utdanningsminister Gudmund Hernes’ rolle under gjennomføringen av Reform 94. Lederen, med tittelen “Nærmere stryk enn ståkarakter for Hernes”, var basert på en evalueringsrapport og intervjuer med forskere i samme utgave av bladet. Hernes påklager at lederartikkelen ikke bare inneholder sterke karakteristikker, men også graverende beskyldninger uten dokumentasjon. Klageren viser blant annet til påstand om at kritikken av ham neppe ville kommet fram hvis ikke landet hadde fått en ny regjering. Slik klageren ser det, har lederen også formuleringer som antyder at han har begått rettsstridige handlinger.

Skolefokus anser at det i lederartikkelen bør tillates større takhøyde enn i andre typer artikler. Bladet kan ikke se at den påklagede lederen, hverken i form eller innhold, avviker fra vanlig debattform. Etter bladets mening må en politiker med høy medieprofil tåle å bli kritisert for sine handlinger som statsråd, også etter statsrådsperioden.

Pressens Faglige Utvalg mener Skolefokus var i sin fulle rett til også på lederplass å sette søkelys på klagerens befatning med den aktuelle skolereformen.

Utvalget har i tidligere saker en rekke ganger uttalt at det i leder- og kommentarartikler må kunne anvendes et kraftigere språk og mer tilspissede formuleringer enn hva som er vanlig i andre sammenhenger. Den politiske debatten i et demokratisk samfunn må være preget av stor takhøyde med hensyn til hvilke ord og uttrykk som må kunne passere. Likevel finner utvalget det viktig å påpeke at det må skilles mellom bruk av sterke karakteristikker og framsettelse av konkrete beskyldninger som ikke blir dokumentert.

I det påklagede tilfellet anser et samlet utvalg at lederartikkelen beveger seg i et grenseland, der det delvis vises til konklusjoner i forskernes rapport og delvis fremmes påstander som Skolefokus alene må stå for.

Selv om enkelte av disse påstandene oppleves som krenkende av klageren, finner utvalgets flertall likevel at de må kunne tillates innenfor de vide rammer som den politiske debatt må ha. Flertallet legger også vekt på at klageren selv flittig deltar i den offentlige debatt, ofte med spissformulerte synspunkter, og at han i denne saken ikke har tatt til motmæle. Klagerens ulike roller som forsker, forfatter og politiker medfører at han må tåle et særlig kritisk søkelys.

Skolefokus har ikke brutt god presseskikk.

Bergen , 30. april 1999

Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Brit Fougner

Utvalgets mindretall viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk».

Etter mindretallets mening har bladet, gjennom enkeltformuleringer, gått lengre enn å formidle sin mening om klageren og hans handlinger, ved også å komme med påstander som savner et åpent kildegrunnlag og dertil blir stående uimotsagt.

Selv om det i tilknytning til leder- og kommentarartikler ikke er vanlig eller naturlig å innhente den angrepne parts syn, mener utvalgets mindretall at intensjonen som ligger til grunn for Vær Varsom-punktet om samtidig imøtegåelse, i dette tilfelle må gjøres gjeldende. Nettopp fordi det ikke var aktuelt å innhente klagerens kommentar, mener mindretallet at bladet skulle ha utelatt de alvorligste og udokumenterte påstandene i lederartikkelen.

Skolefokus har brutt god presseskikk.

Bergen , 30. april 1999

Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen