GramArt mot Finnmark Dagblad
Finnmark Dagblad brakte 25. september 1998 en plateanmeldelse som her gjengis i sin helhet:
«Norges styggeste band
Så er de tilbake, Norges mest forhatte band – Luxus Leverpostei. Dette er det mest latterlige, mest talentløse, styggeste og det desidert minst givende bandet i Norges musikkhistorie. Nå er de tilbake med sin fjerde og desidert dårligste utgivelse. Dårligst rett og slett fordi de ikke lengre klarer å være så talentløs som før!! Denne gangen har de tekster som handler om så utdebatterte tema som hobbysatanister (hei, hei grabbarna i Alta!), Cowboy Laila, Pompel og Pilt og Pamela Anderson. Å være morsom på deres bekostning, det er lenge siden det var morsomt. Om du lurer, så er de fortsatt like barnslige, like dårlige til å lage låter og rett og slett talentløse. Og jeg holder fortsatt på at dersom noen ville banke opp disse idiotene, ja så ville ikke jeg hindre de!!!»
KLAGEN:
Klager er Grammofonartistenes Forening (GramArt), med samtykke fra en representant for bandet Luxus Leverpostei.
Det henvises til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». Og klageren skriver:
«Anmeldelsen er i sin helhet utformet på en uverdig og nedlatende måte, uten at det overhodet er lagt vekt på saklighet. Vi erkjenner selvsagt pressens rett til å skrive kritiske anmeldelser, men disse bør være saklig begrunnet, noe som også er nedfelt i plakatens pkt. 4.1.»
Det er spesielt uttalelsen «Og jeg holder fortsatt på at dersom noen ville banke opp disse idiotene, ja så ville ikke jeg hindre de!!!» som går langt over streken, en uttalelse som kanskje også rammes av norsk straffelovgivning. Dette er etter vår oppfatning en uttalelse som er under enhver kritikk, og kan nærmest leses som en oppfordring til å gi medlemmer av Luxus Leverpostei bank.»
Klageren mener for øvrig at plateanmeldelsen også er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter at pressen skal vise respekt for menneskers egenart og identitet.
TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad uttrykker overraskelse og undring over klagen, men innrømmer også at denne type anmeldelse ikke står på avisens daglige meny. Og videre:
«Men så hører det heller ikke til hverdagen at vi mottar råstoff av en slik kvalitet som Luxus Leverposteis siste CD. Språket og karakteristikkene som vår anmelder bruker, er ikke utpreget elegant – og normalt over streken. Men vi må ikke glemme at vår anmelder forsøker «å fange tonen» i Luxus Leverposteis tekster. I et slikt perspektiv framstår vår anmeldelse nærmest som høyverdig litteratur. Og for et band som lar seg avbilde halvnakne mens de dusjer i møkkasprederen (!), kunne man kanskje forvente en viss raushet og tålmodighet med hensyn til andre menneskers etiske standard.»
I tilsvaret er det også gjengitt en tekst til en av låtene på CD’en, for å illustrere poenget over. Dessuten er det vedlagt kopier av omslaget på plata, der bandet både dusjer i møkkaspreder og tilsynelatende spiser kumøkk.
Klageren gjentar i sitt tilsvar punktet om at anmeldelsen kan oppfattes som en oppfordring til å gi bandet bank.
Finnmark Dagblad skriver i en sluttkommentar at «det må legges vekt på at det er et visst samsvar mellom stilen i vår anmeldelse og ?det kunstneriske produktet? som er anmeldt: Legger man hodet på blokka, så legger man hodet på blokka». Avisen påpeker for øvrig at kunst- og kulturanmeldelser er en del av det samme kulturlivet som klageren representerer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Grammofonartistenes Forening, mener Finnmark Dagblad brøt reglene for god presseskikk da avisen anmeldte bandet Luxus Leverposteis siste CD. Anmeldelsen inneholdt blant annet en formulering som klageren mener kan oppfattes som en oppfordring til å gi bandet bank.
Finnmark Dagblad innrømmer at anmeldelsen ikke var typisk for avisen, men viser samtidig til bandets tekster og plateomslag, foruten hva bandet tidligere har gjort. Avisen mener derfor at klagen burde vært avvist.
Pressens Faglige Utvalg har gjentatte ganger uttalt at det må være stor takhøyde for hva som må kunne aksepteres på kommentarplass i pressen. Dette synspunkt må også gjøres gjeldende for omtale og vurdering av ulike kulturelle uttrykksformer, som i det innklagede tilfellet i en musikkanmeldelse.
Utvalget mener at det omtalte bandet, med sin høyst spesielle uttrykksform, også må kunne tåle uvanlig sterke karakteristikker fra anmeldere. Utvalget har forståelse for at klagerne reagerer på formuleringen om å gi bandet bank, men betviler at leserne vil oppfatte oppfordringen bokstavelig.
Finnmark Dagblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner