Ansv. redaktør i Driva, Thor A. Nagell mot Tidens Krav
Tidens Krav hadde lørdag 12.desember 1998 en reportasje med tittelen «Med håp om en kald vinter» . Reportasjen, som dekket halvannen side, hadde følgende ingress:
«Varmerekorden på 18,3 grader som ble satt tirsdag 1.desember på Sunndalsøra, er ikke akkurat dét som får temperaturen til å stige på vedovnfabrikken Scandia Varme AS. Her står nemlig en skikkelig, kald fimbulvinter over hele landet øverst på ønskelista!»
Brødteksten forteller om hvordan det går med nyetablerte Scandia Varme AS, som startet sommeren 1997 med produksjon av vedovner. «Ovnsfabrikken er et resultat av en bevisst satsing på knoppskyting utenfor verksporten», heter det i reportasjen.
«- Vi har ikke en hel sesong bak oss, men vi har utviklet tre nye produkter og fått dem godkjent. Og godkjenningen er i seg selv en prestasjon, sier Svein Arne Tronsgård» . Det går frem av reportasjen at Svein Arne Tronsgård overtok stillingen som daglig leder 21.september 1998.
Videre fortelles det at hele produksjonsprosessen utenom støpingen, som foregår i Danmark, skjer på Sunndalsøra. Det produseres 75 ovner i uka, og det opplyses at selskapet har totalt 8 ansatte, der «en kontoransatt er ute i svangerskapspermisjon». Det fokuseres også på selskapets konkurranse med etablerte vedovnmerker, samt konkurransen med andre energikilder, som elektrisitet og olje.
I reportasjen står det at selskapet m.a. har Sunndal Næringsselskap, Hydro Aluminium og Storvik AS som aksjonærer. I tillegg nevnes fem andre privatpersoner, deriblant Ola Tronsgård som aksjonærer. Det går ikke frem om det finnes et familieforhold mellom ovennevnte styremedlem, Ola Tronsgård, og nevnte daglig leder, Sven Arne Tronsgård.
KLAGEN:
Klageren er ansvarlig redaktør Thor A. Nagell i avisen Driva. Klageren ber PFU, på bakgrunn av to tidligere publiserte artikler i Driva, vurdere hvorvidt Tidens Krav har brutt god presseskikk ved ikke å legge vekt på informasjon som er fremkommet i de nevnte artikler. Klagen går på stoff som ikke er omtalt i reportasjen til Tidens Krav.
Klageren anfører at artiklene i Driva avslører at det offentlig støttede Scandia Varme AS har hatt to styremedlemmer som har «sittet i styret i firmaet og ansatt først en datter og deretter en sønn av styremedlemmene som daglig leder» . Artiklene førte til at Ola Tronsgård, far til nåværende daglig leder, gikk av som styremedlem,.
Klageren reagerer videre på at «Når avisen snakker om den unge, entusiastiske staben med «en kontoransatt» ute i svangerskapspermisjon føres leserne bak lyset». Sekretariatet forstår innvendingen slik at den kontoransatte er datter av et styremedlem og hadde tidligere stillingen som daglig leder. Dette går ikke klart frem av selve klagen.
Klager fremholder derfor at Tidens Krav sin reportasje er «direkte desinformasjon» om selskapet. «Tidens Krav burde i det minste bragt på banen at det har vært turbulens rundt firmaet den siste tiden – så mye turbulens at til og med faren til TK´s hovedintervju-objekt har funnet det klokt å trekke seg fra styret».
Klager mener Tidens Krav har brutt følgende punkter i Vær Varsom-plakaten ved ikke å informere om avsløringene fra Drivas artikler:
1.2, – første ledd: -. om ikke å informere, 2.1, – ved ikke å fremme saklig og fri informasjon, 2.2, – ved ikke å verne om sin integritet, 2.6 – saken er ikke resultat av en redaksjonell vurdering, 4.1, – budskapet er ikke korrekt, 4.4, – sakligheten er borte, 5.1, – legger ikke de etiske normene til grunn.
Det anføres fra sekreteriatets side at punktene er hentet fra en tidligere utgave av Vær Varsom-plakaten.
TILSVARSRUNDEN:
Tidens Krav reagerer i sitt tilsvar på at en avis skal kunne pålegges å måtte informere om hva andre medier har skrevet. Tidens Krav viser til redaktørplakaten som sier at «Den ansvarshavende redaktør har det personlige og fulle ansvaret for avisens innhold».
Tidens Krav fremholder at pressen har fri rett til å trykke hva man vil. Det finnes derimot ikke noen trykkeplikt.
Det fremholdes videre at man ved en eventuell fellelse i PFU ville fått store avgrensnings-problemer. Følgende spørsmål reises av Tidens Krav: «hvor lang tid tilbake skal «påbudet» strekke seg?» «hva er relevant og hva er ikke relevant informasjon som «må» tas med?» «hvor mange medier skal man «forplikte» seg til å overvåke?»
Tidens Krav anfører også at det «hittil ikke er dokumentert at Driva har dekning for sine påstander om at «Fedre ansetter sine barn» og «Pappa Paul sitter i styret og var med på ansettelsen» (1. side 27.11.98). Tvert imot har Driva i et senere intervju med en av de to aktuelle fedrene (Ola Tronsgård) fått en tilbakevisning av disse påstander.»
Klageren anfører følgende i sitt tilsvar til Tidens Kravs spørsmål om «Hva er relevant og hva er ikke relevant informasjon som «må» tas med?»:
«Svaret er enkelt : I dette tilfellet visste journalist/redaktør utmerket godt om den turbulens det var rundt bedriften. De visste at daglig leder hadde måttet gå fra sin stilling. De visste at fedrene satt i styret i den halvoffentlige bedriften. Og – ikke minst – de unnlot bevisst å ta med denne informasjonen. Derfor er svaret selvsagt: Her er det snakk om alvorlige overtramp og en bevisst desinformasjon».
Klageren hevder også at dette ikke handler om trykkeplikt, men «om leserne skal få vesentlig informasjon eller om de skal bli desinformert».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, ansvarlig redaktør i avisen Driva, mener at Tidens Krav brøt god presseskikk da sistnevnte ikke fortalte om de kritiske anmerkninger som kom frem om bedriften Scania Varme AS, da Driva laget en reportasje om samme selskap. Klageren mener at Tidens Krav bevisst har desinformert sine lesere ved å holde tilbake vesentlige opplysninger.
Tidens Krav mener at de ikke har brutt Vær Varsom-plakatens bestemmelser. Avisen viser til Redaktørplakaten og anfører at det er redaktørens rett å bestemme hva som skal tas inn på redaksjonell plass, uavhengig av hva andre medier måtte mene om tilsvarende sak.
Pressens Faglige Utvalg er av den klare oppfatning at det er redaksjonens selvfølgelige rett selv å vurdere hvilke opplysninger som skal inn på redaksjonell plass, innenfor de krav som Vær Varsom-plakaten stiller til faktakontroll og kildekritikk. Utvalget presiserer den rett og plikt en redaksjon har til å foreta sine egne journalistiske valg, uavhengig av hvordan andre medier eller andre aktører i samfunnsdebatten har vurdert samme sak.
Tidens Krav har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner