Sigbjørn Syr mot Troms Folkeblad

PFU-sak 203/98


SAMMENDRAG:
Troms Folkeblad hadde 30. november 1998 som hovedoppslag på førstesiden: » 3-ÅRING DRUKNET …mens bestefaren reddet seg ut av bilen «. Et større fargebilde viste hjelpemannskaper i gang med opplivningsforsøk, og det het i henvisningsteksten:
» Her forsøker helsepersonell forgjeves å redde livet til en 3-åring som havnet i sjøen sammen med bestefaren ved Hamn i Senja i går ettermiddag «.
Og i bildeteksten:
» DØDE: 3-åringen lå halvannen time i sjøen før dykkerne hentet han ut av bilen «.
Inne i avisen var det meste av en nyhetsside brukt på reportasjen, som her var illustrert med bilder som viste et ambulansehelikopter og ulykkesbilen som trekkes på land. Under tittelen » 3-åring omkom i utforkjøring » lød ingressen:
» HAMN: En gutt på tre år fra Finnsnes omkom etter at bilen bestefaren kjørte havnet i sjøen en knapp kilometer nord for Hamn i Senja i går ettermiddag. Mannen gjorde flere forsøk på å berge barnebarnet ut av bilvraket, uten å lykkes «.
3. desember kom avisen med en én-spaltet notis øverst på side 6. Under tittelen » Folkebladet presiserer » het det i sin helhet:
» Folkebladet har fått henvendelser fra flere lesere som har reagert på at overskriften på Folkebladets førsteside mandag 30. november, om ulykka ved Hamn i Senja, kan mistolkes. Folkebladet beklager at dette kan ha blitt en ekstra belastning for familien. Red. »
KLAGEN:
Klageren er svoger av den omtalte bestefaren og klager med sistnevntes samtykke. Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om overskrifter som skal ha dekning i stoffet, og punkt 4.6, om hensynet til ofre og pårørende ved omtale av ulykker. Klageren skriver:
«Det klages på Troms Folkeblad sin overskrift på første side. Det reageres sterkt på de 3 punktene som er satt mellom første og andre del av setningen . Det virker som avisen her vil prøve [å] så en tvil om hvorvidt bestefaren gjorde det han kunne, eller om han ikke tenkte på å redde barnebarnet».
Videre viser klageren til VV-punkt 4.12, om aktsomhet også ved bruk av bilder, og han skriver her: «Bildet som er brukt viser ambulansepersonell og lege som prøver å gjenopplive barnet etter at det var hentet opp fra bilen halvannen time etter ulykken. Her kunne vært brukt et annet bilde… det virker som om fotografen har forsøkt å ta bilde av barnet «.
Til orientering for utvalget har klageren vedlagt kopi av reportasje i Nordlys og førstesidetittel i Dagbladet samme dag.
For øvrig anfører klageren at «klagens innhold er av barnemorens søster direkte tatt opp med Troms Folkeblads redaktør». «Han ble bedt om en skriftlig beklagelse, noe han lovet å gjøre i avisen 03.12. Det kom en liten notis hvor det sto at enkelte lesere hadde mistolket overskriften – og at avisen beklaget dette «.

TILSVARSRUNDEN:
Troms Folkeblad s redaktør opplyser at han etter ulykken snakket med tre-åringens far og bekrefter møtet med barnemorens søster. «Her framkom det et ønske om en beklagelse fra Folkebladets side på overskriften på første side. En presisering ble skrevet av meg mens hun var på kontoret, den ble opplest og godkjent fra hennes side, og satt på trykk i avisen 03.12.98 «.
Det framgår videre at redaktøren har kontaktet klageren. «Vi ble enige om at det var vanskelig å finne noen minnelig løsning utover den presisering som allerede er publisert. Sigbjørn Syr ga også uttrykk for at nærmeste pårørende sto på sitt ønske om å få saken prøvd i PFU».
I selve tilsvaret anfører redaktøren at det er avisens policy ved store ulykker og tragiske hendelser i lokalsamfunnet «å holde en lavest mulig profil». «Slike hendelser er dramatiske nok i seg selv, uten at lokalavisa har noe ønske om [å] dramatisere dem ekstra. Slik var det også med den aktuelle saken. Å påføre de pårørende ekstra belastninger var det vi som avis minst av alt ønsket «.
Avisen viser til klagerens reaksjon på de tre prikkene i førstesidetittelen og at disse var egnet til å så tvil om hvorvidt bestefaren gjorde det han kunne for å redde barnebarnet. Redaktøren skriver:
» Folkebladet har overhodet ingen grunn til å så tvil om dette, og har heller ikke forsøkt å gjøre det . Tvert imot, i andre setning i oppslagssaken på side ni står det at ‘ Mannen gjorde flere forsøk på å berge barnebarnet ut av bilen, uten å lykkes ‘. Budskapet i tittelen på første side er utelukkende at tre-åringen druknet, og at bestefaren reddet seg ut av bilen . De tre punktene foran undertittelen er brukt kun i den hensikt å ‘fylle ut’ tittelen på fem spalter, et helt vanlig layoutmessig grep. Hadde de tre punktene stått etter undertittelen, kunne det kanskje ha vært rom for å tolke den i den retning klageren gjør».
Angående førstesidebildet opplyser avisen at «Folkebladets fotograf tok fem-seks eksponeringer av ambulansepersonellet og legen, og var i denne situasjonen bevisst på at barnet ikke ble med på noen av bildene «. «Bildet som ble trykket på førstesiden viser derfor selvsagt bare personellet under arbeid. Det publiserte bildet er et delvis sløret fargebilde tatt på lang avstand, med personell delvis med ryggen til, delvis fra siden. Vår oppfatning er at dette er et reportasjebilde fra en dramatisk hendelse i lokalmiljøet, et bilde som etter vår vurdering ikke inneholdt støtende elementer, og derfor var forsvarlig å sette på trykk «.

Klageren anfører i sitt tilsvar:
«For klagepunktene 4.4 og 4.6 skriver avisen at de inne i artikkelen skrev om den innsatsen bestefaren gjorde for å redde barnebarnet. Jeg vil derfor presisere at klagen ikke er rettet mot artikkelen inne i avisen, men mot overskriften på første side. Jeg kan heller ikke se at det er vanlig praksis å bruke unødvendige tegn for å fylle ut tittelen, men at tittelen tilpasses med valg av typer. Håper utvalget kan se den ekstra belastning denne måten å presentere en sak på «.

Avisen har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen knytter seg til en ulykkesreportasje i Troms Folkeblad, der avisen som hovedoppslag på førstesiden brukte tittelen «3-åring druknet ?mens bestefaren reddet seg ut av bilen». Klageren er i slekt med den omtalte bestefaren, som gir sitt samtykke til klagebehandling. I klagen reageres det på bruken av punkter i tittelen, idet det virker som om avisen prøver å så tvil om hvorvidt bestefaren gjorde det han kunne for å redde barnebarnet. Klageren viser til at andre i familien kontaktet avisen etter oppslaget, noe som kun resulterte i en liten notis der det ble beklaget at enkelte lesere hadde mistolket overskriften. For øvrig anser klageren at avisen kunne ha brukt et annet bilde enn fra forsøket på å gjenopplive barnet.
Troms Folkeblad opplyser at notisen med beklagelse ble til i samråd med et medlem av den ulykkesrammede familien. Videre anfører avisen at det ved store ulykker og tragiske hendelser er dens policy å holde lavest mulig profil, for ikke å påføre de berørte ekstra belastninger. Troms Folkeblad understreker at avisen overhodet ikke hadde grunn til å så tvil om bestefarens innsats for å redde sitt barnebarn, og heller ikke har forsøkt å gjøre det. Slik avisen ser det er punktene i tittelen utelukkende å betrakte som et vanlig layoutmessig grep. Angående bildebruken anfører avisen at fotografen bevisst unngikk å få med barnet.

Pressens Faglige Utvalg viser til punkt 4.1 i Vær Varsom-plakaten, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon». Utvalget viser også til punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen har medgitt det uheldige ved tittel-bruken og i en notis beklaget tilleggsbelastningen den kan ha gitt familien. Utvalget kan ikke se at denne beklagelsen i tilstrekkelig grad oppveier den virkning det påklagede oppslaget måtte ha for de berørte, selv om bildebruken i seg selv er å anse som akseptabel. Slik utvalget ser det, måtte redaksjonen forstå at tittelløsningen på førstesiden ville ramme de berørte på en utilbørlig måte.
Troms Folkeblad har brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner