Professor Arild Hervik mot Finansavisen
Finansavisen hadde onsdag 25. november 1998 en førstesidehenvisning med tittelen «Møt professor tullebukk» , uten ytterligere tekst, men med et portrettfoto av professor Arild Hervik ved Handelshøyskolen BI i Molde. Innsideartikkelen, over en halv side, hadde tittelen «Professor tullebukk» , og tok utgangspunkt i et foredrag professor Arild Hervik hadde holdt vedrørende verdifastsettelsen av norske fotballklubber, og spesielt Rosenborg Fotballklubb, som Hervik estimerte til å være verdt en milliard kroner. Ingressen lød:
«Økonomiprofessor Arild Hervik ved Handelshøyskolen BI har ifølge Dagsavisen
klekket ut en ny genial måte å verdsette selskaper på.»
Artikkelen bygger delvis på et intervju som Dagsavisen hadde med Hervik dagen før, dels på Finansavisens eget intervju med Hervik. Finansavisen veksler mellom å gjengi fra Dagsavisens artikkel, og å stille Hervik egne spørsmål. Etter å ha gjengitt deler av artikkelen i Dagsavisen, hvor det for øvrig konkluderes med at Rosenborg Fotballklubb er verdt rundt en milliard kroner, stiller Finansavisens journalist spørsmål ved premissene for denne konklusjonen. Hervik innrømmer, ifølge teksten, at journalisten har «et poeng», men understreker samtidig at «Dagsavisens journalist ikke helt har fått med seg poenget».
Finansavisens journalist har deretter konsentrert seg om Herviks sammenligning av Rosenborg og flere engelske fotballklubber. Det vises til at Hervik skal ha lagt til grunn at klubber det er naturlig å sammenligne Rosenborg med, har en børsverdi på 2,5 milliarder kroner. Finansavisens journalist spør Hervik om hvilke klubber dette er, og legger til for egen regning at ingen børsnoterte klubber i England har en verdi på 2,5 millarder kroner.
Artikkelen er illustrert med et bilde av Arild Hervik, ledsaget av følgende bildetekst:
«REGNEMESTER: Økonomiprofessor Arild Hervik er regnet seg frem til at
Rosenborg er verdt en milliard kroner.»
To dager senere, fredag 27. november, har Arild Hervik et innlegg på trykk i Finansavisen, et innlegg hvor han tilbakeviser avisens påstander og utdyper sine resonnementer.
KLAGEN:
Klager er professor Arild Hervik. Han anfører at intervjuet med Finansavisens journalist består av «konstruerte spørsmål og konstruerte svar i forhold til den korte telefon-samtalen som fant sted. Det er derved en sterkt misvisende fremstilling i forhold til telefonsamtalen med undertegnede.» Klageren har i et eget vedlegg redegjort for hvordan han oppfattet telefonsamtalen med journalisten, og hevder her at to av spørsmålene som er gjengitt på trykk er «oppdiktet». Det samme er klagerens svar på spørsmålene. På slutten av intervjuet er klageren derimot presist referert.
Videre anfører klageren at tittelen på artikkelen, både på innsiden og på førstesiden, er «direkte injurierende og så grov at den blir belastende i forhold til utøvelsen av min fagprofesjon.»
Klageren mener det er uetisk av Finansavisen å lage en artikkel basert på et intervju med ham i en annen avis, særlig når journalisten blir gjort oppmerksom på at klageren ikke ville gå god for alt som sto i Dagsavisen. Klageren viser til at intervjuet med Finansavisen ble gjort under sterkt tidspress, og at han etterpå glemte å ta kontakt med journalisten, selv om han hadde fått en beskjed om at en journalist fra Finansavisen hadde forsøkt å få tak i ham. Klageren anfører at dette uansett ikke kan gi avisen grunnlag for å dikte spørsmål og svar inn i et intervju med ham.
Klageren mener det ikke hjelper at han i ettertid har fått slippe til med leserinnlegg i Finansavisen. Han mener skadevirkningene er «irreversible», og at han er skadet i sin profesjonelle utøvelse av sitt yrke. Dessuten viser klageren til at det i innlegget er tatt ut et avsnitt hvor klageren fortalte at avisens journalist i ettertid hadde beklaget den tittelen artikkelen hadde fått.
Vedlagt klagen følger manuskriptet til klagerens innlegg i Finansavisen, som dokumentasjon på hva som ble fjernet. Vedlagt følger også klagerens omfattende utredning om verdifastsettelsen av Rosenborg Fotballklubb.
TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen skriver i sitt tilsvar at den mener gjengivelsen på trykk gir et dekkende bilde av intervjuet med klageren, og avviser påstanden om at man har konstruert spørsmål og svar. Det anføres at det i artikkelen klart fremkommer hva som er sitert fra Dagsavisen og hva som er gjengitt fra Finansavisens samtale med klageren.
I tilsvaret understrekes det at klagerens innvendinger mot Dagsavisens artikkel kommer klart frem, og at «han får selv presentere sine verdivurderinger av Rosenborg». For øvrig mener avisen at klageren har fått rikelig anledning til å komme til orde, både gjennom det som er gjengitt, gjennom en telefon som klageren ikke besvarte, og gjennom et etter-følgende leserinnlegg.
Avisen avviser påstanden om at vedkommende journalist skal ha beklaget artikkelen, selv om han uttrykte en viss forståelse for at klageren var sint.
Generelt understreker avisen at «en professor må tåle en frisk debatt rundt faglige synspunkter han aktivt fremmer.»
Klageren mener gjengivelsen av samtalen med ham i seg selv bekrefter at spørsmål og svar må være konstruert, «ut fra det enkle faktum at såvidt provoserende spørsmål til en fagmann ville måtte avføde en faglig forsvarstale mens svarene journalisten har konstruert er passive bekreftelser på hans påstander.» Klageren holder fast ved at det foreligger et brudd på god presseskikk.
For øvrig gjentar klageren at kombinasjonen av overskrift og bilde på førstesiden «forsterker grovheten i hele oppslaget som samlet må bryte med de presseetiske regler.»
Klageren understreker også at «Journalisten visste at det var faglig dokumentasjon for den saken han dekket» og at han hadde fått tilbud om å få oversendt materialet. Klageren mener «Dette understøtter antakelsen om at journalisten var satt på saken for å ?ta denne professoren?, og at han ikke var interessert i seriøs informasjon.»
Avisen «konstaterer» at påstand står mot påstand når det gjelder spørsmålet om hvorvidt gjengivelsen i avisen er dekkende for intervjuet med klageren. Bortsett fra dette mener avisen at saken «i realiteten dreier seg om bruken av uttrykket ?Professor tullebukk?.» I den forbindelse mener avisen at PFU ikke bør skape presedens for at det er brudd på god presseskikk å benytte «et slikt relativt uskyldig uttrykk». Avisen stiller spørsmålet om det i så fall vil være brudd på god presseskikk å karakterisere noen som «tøysekopp», eller å beskrive det vedkommende driver med som «tull».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er professor i økonomi, mener Finansavisen brøt god presseskikk i forbindelse med et intervju avisen hadde med ham om verdifastsettelse av en norsk fotballklubb. Klageren mener avisens journalist konstruerte flere spørsmål og svar, og at vedkommende ikke satte seg inn i underlagsmaterialet i saken. Klageren mener også at tittelen, hvor han ble karakterisert som «tullebukk», i kombinasjon med bilde, var krenkende.
Finansavisen avviser at det forekommer konstruerte spørsmål og svar i den påklagede artikkelen, og fremholder at artikkelen gir et dekkende bilde av intervjuet med klageren. Videre anfører avisen at klageren fikk redegjøre for sitt syn i den påklagede artikkelen og at han sogar var forsøkt kontaktet ytterligere en gang i forkant, uten at han besvarte denne henvendelsen. Avisen påpeker dessuten at klageren fikk et innlegg på trykk i etterkant. Når det gjelder betegnelsen «tullebukk», mener avisen klageren som professor må tåle dette i en offentlig debatt om synspunkter han selv aktivt fremmer.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand med hensyn til hvorvidt gjengivelsen i den påklagede artikkelen gir et dekkende bilde av avisens intervju med klageren. Utvalget kan heller ikke, på bakgrunn av partenes anførsler, ta stilling til hvorvidt avisen har gitt en korrekt fremstilling av premissene for klagerens regnestykker.
Utvalget konstaterer imidlertid at deler av den påklagede artikkelen er sitater fra en annen avisartikkel dagen før, samt at klageren vedgår å være korrekt gjengitt i deler av den påklagede artikkelen. Utvalget har også merket seg at klageren raskt kom til orde med en redegjørelse for sine synspunkter.
Utvalget kan forstå klagerens reaksjon på bruken av begrepet «tullebukk», men mener likevel dette ligger innenfor grensene for hva en person i hans stilling må tåle i en offentlig debatt.
Finansavisen har ikke brutt god presseskikk.
Bodø, 23. februar 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen