SOS Rasisme v. landsstyrerepresentant Bernt Hauge mot Dagbladet
Dagbladet brakte 16. oktober 1998 en reportasje fra Kroatia, der tittelen og sitatet » ‘Vi er økonomiske flyktninger’ » ble tillagt » Serbere i Øst-Slavonia «. Foruten et kart fra området, var artikkelen illustrert med et femspaltet bilde av skolebarn hjemvendt fra Norge. I ingressen het det:
» JAGODNJAK (Dagbladet): De serbiske flyktningene fra Øst-Slavonia er ikke politiske flyktninger. Det sier både flyktningene selv og representanter for OSSE, som overvåker situasjonen for menneskerettighetene i området «.
I reportasjen er ordføreren i Jagodnjak intervjuet og han uttaler bl.a.:
» – Hovedpoenget for alle som har reist til Norge er at de vil finne arbeid. De reiser for pengenes skyld «.
Og «en ung mann i 30-åra» forteller:
» – Norge var OK. Men jeg følte at jeg ikke hørte hjemme der. Og da vi ikke fikk vite om ungen kunne begynne på skole fordi vår status var uklar, følte vi at vi måtte dra hjem «.
Avisen tilføyer:
» Mannen vil verken ha navn eller bilde i norske aviser. Han er redd for reaksjonene fra dem som fortsatt er i Norge og forsøker å få politisk asyl «.
En navngitt kvinnelig observatør for OSSE (Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa) uttaler:
» – Det er minst 25 flyktninger fra Norge som har kommet tilbake til Tenja, og 20 til Jagodnjak. Alle jeg har snakket med forteller den samme historien. De dro hoved-sakelig for pengenes skyld «.
For egen regning fastslår avisen:
» Det var serberne som startet krigen her i 1991. I 1995, rett før Dayton-avtalen ble klar, tok Kroatia området tilbake. De best kjente kampene foregikk i 1991 i Vukovar, der serberne blant annet massakrerte pasienter på byens sykehus «.
OSSE-sjef Pierre Peters sier dessuten:
» – Det er klart det er vanskelig for serberne. De har tapt en krig. Det foregår diskriminering, men det er ingen vold å snakke om mot serberne «.
KLAGEN:
Klager er landsstyret i organisasjonen SOS Rasisme, som mener artikkelen er » egnet til å legitimere fordommer , i dette tilfelle å knytte herværende serbiske flyktninger til massakre».
Videre skriver klagerne:
«I denne forbindelse bør det med referanse til bl.a. Nürnbergdommene og rettsoppgjøret etter vår egen krig, skarpt advares mot, indirekte eller direkte, å holde folkegrupper og ikke enkeltpersoner ansvarlige for krigsforbrytelser og tilsvarende handlinger. Vi gjør oppmerksom på at oppslaget berører en kompleks og følsom problematikk, asylforvaltningen og det bildet den skaper av asylsøkere generelt, og her det bildet den skaper av de serbiske flyktningene «.
Og dessuten: «Det vi stiller spørsmål om, er hvorvidt angjeldende oppslag fungerer i forhold til pressefrihetens credo ‘ frimodige ytringer om statens styre og stell ‘, kfr Grunnlovens § 100, eller om pressen her, bevisst eller ubevisst, lar seg bruke på en måte som er egnet til å stemple og skade en gruppe mennesker som søker beskyttelse».
Slik klagerne ser det har «den kritiske presse» så langt «ikke vært dyktig til å kreve eller bringe fram hva som er forvaltningens og statsrådens belegg for sine forsikringer om de tilbakesendtes trygghet. I den tilsynelatende pionersituasjonen at det bringes fram i lyset en tilbakevendt asylsøker, bør det derfor vises en viss varsomhet «.
Klagerne kan ikke se at journalisten har vært i kontakt med «en eneste av de 2400 serbiske asylsøkerne i Norge». » Vi kan derfor ikke se at han på noen måte har dekning for påstanden at de sier seg å være økonomiske flyktninger . Vi kan heller ikke se at han har gjort noe saklig forsøk på å gi dokumentasjon for at de er økonomiske flyktninger utover å formidle utvalgte påstander på en måte som er egnet til å befeste/utvikle fordommer».
Sekretariatet ba klagerne om, i størst mulig grad, å relatere klagen til ett eller flere punkter i Vær Varsom-plakaten. «Vi vil også gjerne ha opplyst om det er, eller har vært, aktuelt å komme til orde i Dagbladet i form av innlegg, for på den måten å gi til kjenne SOS Rasismes synspunkter i saken».
Dessuten skrev sekretariatet: «For øvrig oppfatter vi klagen slik at det reageres på vegne av gruppen ‘herværende serbiske flyktninger’, uten at dere formelt er gitt i oppdrag å represen-tere gruppen. Sekretariatet anser imidlertid dette for å være en så stor gruppe at det ikke faller naturlig å innhente samtykke fra noen, slik PFU-vedtektene ellers forutsetter når det dreier seg om identifiserbare og direkte berørte parter».
Klagerne ga tilbakemelding først etter mange uker. Landsstyrerepresentant Bernt Hauge opplyser at serbiske asylsøkere nå har dannet egen interesseorganisajon, «Rettferdighet», og at han fungerer som organisatorisk rådgiver. Det opplyses også at SOS Rasisme ikke har forsøkt å få innlegg på trykk i Dagbladet.
Videre viser klagerne til Vær Varsom-plakaten punkt 1.2, 1.4 og 1.5, og skriver: «Innvendingen vår på dette punktet er av generell karakter. Det gjelder ikke artikkelen isolert, men artikkelen sett i sammenheng med mangel på prinsipiell og samfunnskritisk søkelys på det samme saksfeltet, de serbiske asylsøkerne i Norge».
Klagerne viser også til VV-punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Det påpekes hvilke kilder avisen har brukt og at ingen av disse hører til gruppen «Vi» som er brukt i tittelen. Etter klagernes mening måtte dette «Vi» vært knyttet til » serbiske asylsøkere fra Øst-Slavonia i Norge » hvis det skulle hatt noen aktualitet.
For øvrig viser klagerne til VV-punktene 4.1, om saklighet og omtanke, 4.3, om respekt for rase og nasjonalitet, og 4.4, om at overskrifter skal ha dekning i stoffet. «Etter vårt syn er det i stoffet ikke dekning for overskriften. (…) Etter vårt syn er det heller ikke dekning i stoffet for første del av ingressen».
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet anfører i sitt tilsvar at den påklagede reportasjen «inngår i flere års dekning av forholdene i det tidligere Jugoslavia». » De medarbeidere Dagbladet har benyttet… har innsikt som gir grunnlag for en kritisk vurdering av kildene. I utgangspunktet vil vi derfor avvise klagens påstander om mangelfull samfunnskritisk eller journalistisk innstilling . Derimot fremgår det klart at SOS Rasisme i denne saken opptrer som partsrepresentant for en gruppe asylsøkere».
Etter avisens mening framsetter klagerne «flere påstander som er urimelige eller uholdbare i forhold til både Dagbladet og den innklagede reportasjen». Om «de viktigste» av påstandene heter det bl.a. i tilsvaret:
«I utgangspunktet oppfatter vi det som urimelig å hevde at nettopp Dagbladet skal mangle en kritisk og analytisk holdning og praksis i forhold til asylpolitikken og asylforvaltningen. Tvert imot er Dagbladet den mest kritiske av alle større norske aviser når det gjelder dette spørsmålet . Dette gjenspeiles i avisens reportasjer og kommentarer over flere år».
Og videre: «De krefter som motarbeider innvandrere og asylsøkere, vil selvfølgelig hevde at det er de som er kritiske. Vårt poeng er at begreper som kritisk og analytisk i en presseetisk sammenheng ikke kan knyttes til særskilte politiske eller ideologiske standpunkter. Presseetikken kan ikke bestemme hva slags holdninger mediene skal ha til asylpolitikken . Slike holdninger må avgjøres ut fra medienes politiske og ideologiske ståsted. (…) At man ikke er kritisk i den forstand som SOS Rasisme ønsker, kan derfor ikke være i strid med presseetikken».
På denne bakgrunn må Dagbladet «avvise klagens påstand om at reportasjen er kritikkverdig fordi kildegrunnlaget ikke omfatter øst-slavonske asylsøkere som oppholder
seg i Norge. Reportasjens formål var å undersøke hvordan flyktningestrømmen til Norge ble oppfattet i Øst-Slavonia. Serbernes påstander om menneskerettighetsbrudd i Øst-Slavonia var vel kjent da artikkelen sto på trykk».
Avisen avslutter sitt tilsvar med å understreke at «reportasjens hovedinnhold og tendens (‘Vi er økonomiske flyktninger’) har et bredt kildegrunnlag». «PFU er neppe stedet for å avgjøre spørsmålet om skyld og ansvar når det gjelder konfliktene i det tidligere Jugoslavia».
Klagerne bekrefter at de «opptrer som partsrepresentant» og anfører at «det er vår oppgave og en del av vår samfunnsrolle, som antirasistisk organisasjon og flyktningeorganisasjon». Det pekes igjen på VV-punkt 1.5, om å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep, og klagerne mener avisen er «uklare i forhold til prinsippet». » Det forbausende er at Dagbladet i sitt tilsvar ikke ser ut til å ha tatt poenget. Ord og bilder er sterke virkemidler. Poenget er at kombinasjonen av opplysninger og den sammenhengen de står i, er egnet til å legitimere fordommer mot serbiske asylsøkere «.
Avisen kommenterer i sitt siste tilsvar klagerens anførsel om VV-punkt 1.5 og skriver bl.a.: «Etter Dagbladets oppfatning er dette en nøkkelbestemmelse i presseetikken. Det er ikke minst dette punktet som begrunner og understreker pressens rett og plikt til å forsvare enkeltmennesker og svake grupper mot makthavere av alle slag. SOS Rasisme synes imidlertid å mene at bestemmelsen i seg selv må innebære en støtte til foreningens standpunkt når det gjelder konflikten i det tidligere Jugoslavia og serbiske asylsøkere «.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en utenriksreportasje i Dagbladet, der avisen rapporterte fra Øst-Slavonia i tidligere Jugoslavia. Organisasjonen SOS Rasisme påklager at reportasjen ensidig fokuserer på at serbere fra Øst-Slavonia er kommet til Norge som økonomiske og ikke som politiske flyktninger. Klagerne anser dette for å være en påstand avisen ikke har dekning for, siden den ikke har vært i kontakt med serbiske asylsøkere i Norge. Etter klagernes mening er artikkelen derfor egnet til å legitimere fordommer overfor den omtalte folkegruppen.
Dagbladet tilbakeviser klagernes kritikk av mangelfullt kildegrunnlag og anfører at reportasjens formål var å undersøke hvordan flyktningestrømmen til Norge ble oppfattet i Øst-Slavonia. Avisen viser for øvrig til at den påklagede artikkelen inngår i flere års dekning av forholdene i det tidligere Jugoslavia og at medarbeiderne som er benyttet, har innsikt som gir grunnlag for kritisk vurdering av kildene.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på årsakene til at serbere fra Øst-Slavonia søker asyl i Norge. Selv om utvalget kan ha forståelse for klagernes ønske om at også denne folkegruppen skal få en riktig og rettferdig vurdering med henblikk på oppholdstillatelse. Utvalget kan likevel ikke se at Dagbladet skulle ha unnlatt å informere om hvilke oppfatninger som gjorde seg gjeldende blant hjemvendte og andre serbere i Øst-Slavonia.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 23. mars 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Thor Woje,
Grete Faremo, Brit Fougner