Hans Jan Bjerkely mot Halden Arbeiderblad

PFU-sak 167/98


SAMMENDRAG:

Halden Arbeiderblad (HA) hadde onsdag 16. september 1998 et oppslag med tittel » Gransker politikernes språkbruk «. Artikkelen opplyser at flertallet i Halden kommunestyre har vedtatt å engasjere en advokat for å vurdere om enkelte uttalelser fra talerstolen i kommunestyret ligger innenfor eller utenfor ytringsfrihetens rammer. Det var i et kommunestyremøte 24. juni 1998, under en debatt om en økning av godtgjørelsen til varaordføreren, at det falt en rekke uttalelser som kommunestyret ønsker juridisk vurdert. Mot slutten av HAs artikkel 16. september heter det:
«Anne-Kari Holm (Sp) sa at det lukter av kjøp og salg. – Varaordføreren kan være kjøpt, sa Jann Erik Olsen (H), mens Hans Jan Bjerkely (MDG) (sa) at «Det er tydelig at dette kan ses på som en kompensasjon og at det kan sammenliknes med kjøp».

KLAGEN:
Klager er kommunestyrerepresentant Hans Jan Bjerkely fra Miljøpartiet De Grønne (MDG). Han klager på at sitatet i artikkelen ikke er korrekt. Og videre i klagen:
«Feilen hadde tidligere stått i referatet fra kommunestyret, men jeg fant det ikke bryet verd å få det rettet opp. Når den nå skulle granskes, og ble slått opp under
stor overskrift, var saken etter min mening noe annerledes. Under en juridisk vurdering kan nyansene i det som sies være viktige. Dagen etter sendte jeg derfor inn leserinnlegget «HA feilsiterer». Der bekrefter jeg den kritikken jeg kom med i kommunestyret, men sier at jeg brukte andre formuleringer.
19 . september får jeg brev fra redaktør Ystrøm, der han ber meg klargjøre hva jeg sa. I telefonsamtale 21. september forteller jeg redaktøren at jeg ikke har formuleringene ordrett, siden jeg ikke brukte manuskript, men at jeg tydeligvis er forvekslet med en annen. Jeg råder redaktøren til å skaffe seg video-opptaket fra møtet slik at sitatet kan rettes opp. En lokal TV-stasjon tar opp og selger kopier av kommunestyremøtene, og rådhuset har en kopi. Redaktøren nevnte ikke et ord om at han ikke ville trykke tilsvaret mitt.»
Klageren skriver videre at han var i kontakt med avisen to ganger etter dette, før HA 9. oktober omtaler resultatet av den juridiske granskningen, som konkluderer med at uttalelser i det omtalte kommunestyremøtet var krenkende. Den juridiske granskningen var basert på videoopptaket fra møtet.
Videre skriver klageren at han 14. oktober fikk brev fra avisens redaktør, om at avisen ikke vil trykke innlegget, men at man kan tenke seg å trykke et korrekt sitat. Dagen etter sendte klageren en telefax til redaktøren, med et forslag til ny tittel på innlegget, for å dempe kritikken av feilsiteringen. Og videre:
«17. oktober mottar jeg et nytt brev fra redaktøren. Han vil fortsatt ikke trykke innlegget, men han vil gjerne trykke et korrigert sitat. Siden det nå er gått så lang tid, og advokatens vurdering er kommet, vil en trykking av sitatet uten mitt tilsvar virke merkelig. Redaktøren har dermed oppnådd å hindre meg i å ta til motmæle mot feilsitering. Etter min mening må dette være et brudd på god presseskikk.»
Klageren har vedlagt kopi av leserbrevet han ikke fikk på trykk. Det gjengis her i sin helhet:
«HA feilsiterer
HA hadde 16/9 et stort oppslag om politikernes språkbruk, som det nye flertallet vil bruke 20 tusen kroner på å granske. Det er, vel å merke, ikke deres egen språkbruk som skal granskes, bare motstandernes. Den vedvarende trakasseringen av ordføreren skal ikke granskes, de grove beskyldningene fra i fjor med trusler om at «nå kommer’em snart med små svarte bilær og hentær dere» (Olaussen) skal ikke granskes.
Det flertallet vil ha gransket, er den reaksjon som kom fra samarbeidspartiene på at Gjerlaug, Ap, SV, og Pp hadde forlangt å få en sak om politikerlønn på sakslisten, at de ikke ville si på forhånd hva saken inneholdt, at det ikke forelå sakspapir (noe Gjerlaug kort tid før hadde kritisert sterkt), og at saken viste seg å være økning av varaordfører-godtgjørelsen.
Det vi reagerer på, er særlig Ap?s kyniske spill på Gjerlaug, den systematiske utnyttelsen av den situasjon han satte seg i da han brøt den samarbeidsavtalen han hadde inngått for 4 år. Han er gitt nye posisjoner, og han følger Olaussen lojalt i de aller fleste saker.
Min reaksjon i kommunestyret var i like stor grad rettet mot AP’s maktspill som mot Gjerlaugs deltagelse i dette. Handlinger som denne bidrar til å sette politikken i vanry. Imidlertid brukte jeg slett ikke de formuleringene jeg er tillagt av HA. Når avisen lager kjempeoppslag med sitater, bør den forsikre seg om at sitatene er riktige. Ellers blir oppslaget useriøst.
Jeg vil fortsatt anbefale folk å se kommunestyredebattene på lokal-TV. Det er bare der velgere kan få et riktig inntrykk av hva som blir sagt og hvem som eventuelt går over streken. Ellers er det mange av oss som fortsatt venter på en beklagelse fra HA, etter at avisen for få uker siden brukte mye trykksverte på å beskylde samarbeidspartienes representanter for tyveri fra eldre, for å sette «kikkerten for det blinde øye». Avisen var ikke inne på tanken om at politikerne må forholde seg til de opplysninger som administrasjon og fylkesmann greier å framskaffe. Hvis ikke disse greier å fortelle hva som er lovlige satser, kan vedtak bli feil. Først etter at det ble avslørt av Haldenposten at «eldrerøveriet» startet under Ap, ble det slutt på HA’s propaganda. Vi trenger virkelig en alternativ avis i denne byen. Hans Jan Bjerkely»
Klageren har dessuten lagt ved andre leserbrev han ikke har fått på trykk i avisen i den aktuelle perioden, samt kopier av brev- og fax-vekslingen om det aktuelle innlegget, samt kopier av avisens omtale av granskningen av uttalelser. Klageren antyder også at HAs redaktør misbruker redaktørplakatens rett til å velge hvilke innlegg som skal komme på trykk.
SITATET:
For ordens skyld bringes her de to sitatene klagen omhandler. I HA 16. september sto det:
«Det er tydelig at dette kan ses på som en kompensasjon og at det kan sammenliknes med kjøp».
Det korrekte sitatet skal, ifølge videoopptaket fra kommunestyret, være:
«Det lukter kjøp og salg, belønning av lojale, av denne saken. Det er det neppe noen som helst tvil om.»

TILSVARSRUNDEN:
Halden Arbeiderblad skriver i sitt tilsvar at det ikke er noen tvil om at avisen har feilsitert klageren. Avisen viser imidlertid til at det er svært uvanlig at en person hevder å være feilsitert uten å kunne redegjøre hva han faktisk sa, og at han i sitt leserbrev ikke ønsker å få korrigert sitatet, bare få hevde at han er feil sitert. Avisen anfører videre at HAs gjengivelse gir et korrekt bilde av hvilke påstander som ble framsatt. Dessuten skriver redaktøren:
«Den som leser Bjerkelys innlegg «HA feilsiterer» må få inntrykk av at han er tillagt noe helt annet enn det han har sagt. Det er å fordreie sannheten. Så lenge klageren insisterte på å få sitt innlegg på trykk uendret (bortsett fra tittelen), hadde jeg ikke annet å gjøre enn å refusere det.»
Klageren gjentar i sitt tilsvar at han mener et sitat er et sitat, og ikke noe som gjengir omtrent den samme meningen. Videre gjentar han påstanden om at avisen bevisst holdt tilbake innlegget, på tross av gjentatte purringer. Videre skriver han at det ikke ble gitt noen anledning eller antydning fra avisens side om at klageren kunne få innlegget på trykk med endringer.

Avisen s siste tilsvar er i stor grad gjentagelser av tidligere påstander. Redaktøren viser til at han to ganger har bedt om klarsignal til å korrigere sitatet, uten å ha fått slikt signal. Angående påstanden om trenering, skriver avisen, at når klager ikke har kunnet dokumentere hva han har sagt, måtte avisen bruke nødvendig tid på å framskaffe dette. Videre skriver avisen at man kun har hatt ett innlegg å forholde seg til. «At HA har tilbudt seg å korrigere sitatet, henger sammen med vårt selvstendige ansvar for å rette opp de feil vi faktisk har gjort. En slik korrigering fra vår side vil selvfølgelig ikke inneholde noe ut over korrigeringen.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er kommunestyrerepresentant i Halden, mener Halden Arbeiderblad brøt god presseskikk da avisen unnlot å ta inn et leserbrev der han kritiserte avisen for å ha feilsitert ham fra et kommunestyremøte.
Halden Arbeiderblad innrømmer at sitatet er feil og har tilbudt seg å korrigere feilen, men har ikke villet gjengi leserbrevet. Avisen påpeker også at klageren ikke har greid å framskaffe korrekt sitat av hva han sa i kommunestyret.

Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.7, der det heter: «Pressen har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektets uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist», og punkt 4.13, der det heter: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig»
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen har medgitt at klageren ble feilsitert. Utvalget mener derfor han hadde krav på å få trykt en korreksjon i avisen innen rimelig tid, så sant det var mulig å bringe på det rene hva som virkelig ble sagt.
Utvalget mener imidlertid at klagerens innlegg hadde et innhold som gikk lengre enn en beriktigelse av det omtalte sitat. Avisen var derfor i sin fulle rett da den avslo å trykke innlegget i den form det hadde. Utvalget finner dessuten, på bakgrunn av korrespondansen mellom partene, at klageren kunne gjort en større innsats for å imøtekomme avisens oppfordring om å framskaffe fakta og formulere seg slik at korreksjonen kunne komme på trykk.

Etter en samlet vurdering mener utvalget at Halden Arbeiderblad ikke har brutt god presseskikk.
Oslo , 15. desember 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen, Nils Ole Oftebro