["724"] mot Halden Arbeiderblad
Halden Arbeiderblad hadde 29. mai 1998 en helsides nyhetsreportasje med hovedtittelen
» – Flertallet trives på Kornsjø » og undertittelen » UDI på befaring ved asylmottaket i går «. Reportasjen omhandlet i hovedsak at en «assisterende leder og tolk» hadde «fått sparken» mens befaringen pågikk, og i et avsnitt het det:
» Igår, under befaringen til Utlendingsdirektoratet, blir assisterende leder og tolk NN ute på gårdsplassen ved mottaket foran flere vitner, også HA, informert av daglig leder Torstein Midtun og styreleder Håkon Stang i Grønne Norden at hun ikke er ønsket på stedet lenger. I vitners nærvær får hun sparken. NN beordres til å forlate eiendommen «.
Avisen opplyser at «det bor 21 asylsøkere ved det midlertidige mottaket til Utviklings-stiftelsen Grønne Norden» og styreleder Stang «forklarer senere begrunnelsen for sparkingen av NN: – Det har kommet klager på hennes norskundervisning fra asylsøkere – og feiltolking «.
Under mellomtittelen » Forvirring » het det videre bl.a.:
» I etterkant av bortvisningen av NN oppsøker asylsøkere NN, snakker med henne, snakker til en annen tolk som er på stedet i anledning UDIs besøk. Han oversetter og forklarer hva som blir sagt til HA: – Vi vil ha NN tilbake.
Årsaken til at de ønsker henne tilbake er at det er henne de har tillit til. Hun har vært der sammen med dem siden mottaket åpnet for en måned siden. Det er henne de kontakter – dag og natt – når de trenger råd og hjelp. Takket være påtrykk fra henne har de fått parabolanlegg, ny vaskemaskin og komfyr samt huskestativ til ungene sine «.
I en underartikkel, med tittelen » – Jeg er sjokkert «, er NN intervjuet om «måten hun har blitt behandlet på». Det framgår at «hun overveier sterkt å engasjere advokat og ta opp kampen mot ledelsen ved mottaket gjennom norsk rettsvesen». Ifølge avisen vil NN også trekke inn sin fagorganisasjon, Norsk Kommuneforbund. Og dessuten i et avsnitt:
» Noen skriftlig oppsigelse har hun ikke mottatt. To timer etter opptrinnet på Kornsjø prøver hun å få bekreftet av Håkon Stang at hun virkelig er å betrakte som oppsagt. Stang avfeier henne, og sier han har viktigere ting fore enn å svare enkelt ja eller nei «.
Foruten portrettbilde av styreleder Stang, var reportasjen illustrert med et hovedbilde av UDI-utsendingene og et mindre bilde av i NN i diskusjon med Håkon Stang, omgitt av asylsøkere som tilhørere.
KLAGEN:
Klageren , styreleder Håkon Stang, ser Halden Arbeiderblads reportasje som et maksimalt negativt ledd i en mangeårig trakassering av ham og stiftelsen Grønne Norden . Videre forklarer han:
«En NN var timeengasjert hos oss, men tok mål av seg til å overta sjefsrollen på Kornsjø statlig asylmottak. Da det gikk opp for henne at det ikke var noen lederjobb å få, gikk hun i vårt fravær fra rom til rom og samlet asylsøkernes underskrifter – uten å fortelle i klartekst hva disse skulle brukes til. Øverst på arket satte hun en kort tekst som bl.a. tok til orde for mer lønn for asylsøkerne. Asylsøkerne har siden forklart bakgrunnen: at hun under sin runde forklarte at jeg stjal kr 500 av deres lønn, så de bare fikk kr 2.500 i måneden. Hun er politianmeldt for dette og andre forhold».
Og klageren fortsetter:
«Et av forholdene er for øvrig at hun (NN) forsøkte å presse undertegnede til å gi henne den lederjobben hun var ute etter ved å tilby å holde tilbake en kommende reportasje i Halden Arbeiderblad, der hun ga uttrykk for å ha et nært forhold til avisens Hanne Eriksen (som trolig satt i samme rommet). Da H.A. ringte forklarte jeg helt fra starten, med teskje, at NN ikke er ‘assisterende leder'».
For å illustrere det han betegner som «avisens holdning», har klageren vedlagt kopi av Halden Arbeiderblads utkast til intervju med ham etter at kritikk fra asylsøkere var framkommet i en tidligere reportasje fra mottaket (22.05.98). Etter gjennomlesning valgte klageren å «forkaste» intervjuet, som dermed ikke kom på trykk.
Videre opplyser klageren at han, få dager før den påklagede reportasjen, hadde møte med asylsøkerne, «som følte seg lurt av NN (de hadde bl.a. undersøkt hva lønnen for asylsøkere er – og funnet ut at den er kr 2.500 over hele landet)». » De vedtok spontant å fordømme henne og hennes fremstøt overfor Halden Arbeiderblad «.
Som vedlegg følger her kopi av brev fra 13 asylsøkere til «The news paper in Halden», datert 28.05.98, med avstandtagen fra NN og protest mot ytterligere en reportasje fra mottaket. Vedlagt følger også et referat fra asylsøkernes allmøte, undertegnet av klageren, og som ble oversendt avisen. Klageren påpeker at » likevel fortsetter H.A. å benytte NN som sannhetsvitne » og viser til den påklagede reportasjen 29.05.98.
For øvrig opplyser klageren at personen som i reportasjen ble omtalt som «en annen tolk som er på stedet i anledning UDIs besøk», sendte et innlegg til HA, med anmodning om at det ble trykt anonymt. Her protesterte han mot hva avisen hadde tillagt ham av oversettelse.
«Halden Arbeiderblad trodde at jeg var tolk og skrev det. Det er feil». I innlegget til avisen het det dessuten: «Jeg gjorde dere på forhånd oppmerksom på at det var folk her som ikke ville tas bilde av. Det gjaldt også meg. Trass i dette trykker dere et bilde av meg».
Klageren opplyser at dette innlegget aldri ble trykt og at «tolken» derfor har bedt om at dette forhold også blir en del av klagen til PFU. Vedkommende har senere gitt sitt samtykke til klagebehandling også for sin del.
Også klageren sendte, noen dager etter den påklagede reportasjen, et innlegg til avisen. «Dette ble lenge liggende uten respons fra H.A. Etter purringer får jeg til svar at det må kortes ned, og at injurierende utsagn må sløyfes. Etter en kosmetisk nedkorting (men ingen ‘nedtoning’) blir innlegget omsider trykt (06.07.98) – på minst mulig synlig plass, hele fem uker etter ‘reportasjen’, idet fellesferien er i gang (og i Halden drar de fleste på fellesferie) «.
Vedlagt klagen er her kopi av en redaksjonell kommentarartikkel 15.07.98, av klageren betegnet som en «hale». Her går Halden Arbeiderblad i rette med klagerens innlegg og «forestillingen om at han blir forfulgt». Avisen konkluderer i artikkelen med at den ikke har funnet grunn til å trekke NN troverdighet som kilde i tvil.
Som vedlegg følger også kopi av brev klageren sendte Halden Arbeiderblads redaktør 31.07.98, med tilbakevisning av innholdet i avisens kommentarartikkel to uker tidligere. I brevet går klageren spesielt i rette med at avisen fortsetter å omtale NN som «assistant manager», mens «assistant to the manager» er noe helt annet. Brevet konkluderer med å avkreve avisen en beklagelse. På klagetidspunktet var det ikke kommet noen ytterligere reaksjon fra avisen.
TILSVARSRUNDEN:
Halden Arbeiderblad finner klagerunnlaget «noe vagt formulert», men redaktøren «oppfatter at klageren generelt føler seg forfulgt gjennom våre reportasjer fra asylmottaket på Konsjø Villmarksheim, og at han ikke har fått komme til orde».
For kronologiens skyld har avisen vedlagt kopier av to reportasjer fra asylmottaket, publisert kort tid forut for det påklagede oppslaget. Ifølge avisen kom det ingen reaksjoner fra klageren etter den første reportasjen (22.05.98), «ei heller når vi betegnet NN som assisterende daglig leder».
Og redaktøren fortsetter:
«Etter noen dager kom det en henvendelse om at beboerne var misfornøyde med forholdene på stedet, og at de ønsket å snakke med oss om dette. Det ble gjort et intervju med beboerne, med NN som tolk. Under dette intervjuet framkom til dels sterk kritikk av forholdene ved stedet, og det ble samme dag innhentet kommentar fra Håkon Stang. En artikkel med hans kommentarer ble etter avtale oversendt ham til gjennomlesning. Han svarte deretter at han ikke ønsket å kommentere saken. Dette ble etterkommet, og vi forberedte å trykke intervjuet med asylsøkerne påfølgende dag».
Videre forklarer redaktøren:
«I løpet av natten kom det imidlertid inn en faks fra villmarksheimen, der asylsøkerne tar avstand fra de uttalelser de hadde gitt dagen i forveien. Siden vi ikke hadde noen andre kilder til vår sak, ble den aldri trykket. I stedet brakte vi den 28. mai en sak om at UDI skulle på befaring og et intervju med med kommuneoverlege Vige som hadde vært på befaring på stedet. Også hans besøk vakte sterke reaksjoner hos Stang».
Det vises her til vedlagt kopi av brev fra klageren til kommuneoverlegen.
Og dessuten i redaktørens tilsvar:
«En stund etter at denne reportasjen (29.05.98) har stått på trykk, sender Stang et leserbrev. Det er slik i sin form at jeg velger å refusere det, hvilket Stang får beskjed om, men er lite villig til å godta. Mine innvendinger mot innlegget sammenfattes i et brev til Stang 17. juni (kopi vedlagt). Til slutt får han på trykk et innlegg der han i sterke ordelag kritiserer Halden Arbeiderblad og NN. Innlegget blir ikke fulgt opp med noen ‘hale’ slik Stang hevder, men med en frittstående kommentar fra undertegnede noen dager senere».
Om kommentarartikkelen heter det i tillegg: «Bakgrunnen for dette var at Stangs innlegg vakte sterke reaksjoner hos NN, og deler av det internasjonale miljø i Halden, fordi det ble oppfattet slik at Halden Arbeiderblad delte Stangs synspunkter. Med deres bakgrunn var det utenkelig for dem å tro at en avis ville trykke et slikt innlegg uten å dele synspunktene. Av den grunn fant vi det riktig å presisere hvor vi sto . Avisen må for øvrig stå helt fritt til å kommentere påstander av den karakter Stang satte fram».
Avisen finner ellers ingen grunn til å betvile at NN har fungert som assisterende leder ved mottaket, og viser til vedlagt kopi av en telefonliste med betegnelsen «assistant manager».
Redaktøren avslutter tilsvaret slik:
«Jeg kan ikke se at Halden Arbeiderblad i denne saken har brutt med reglene for god presseskikk. Håkon Stang har fått anledning til å slippe til med samtidige kommentarer til de saker vi har hatt på trykk, og han kan ikke forvente at de påstander og karakteristikker han tar i bruk blir stående uimotsagt . Stang er den som i denne saken har benyttet det groveste verbale skytset. Å være uenig med Stang er nødvendigvis ikke ensbetydende med å vise dårlig presseskikk. Han har nærmest pålagt oss å beklage det vi har hatt på trykk. Det ser vi ingen grunn til å etterkomme. Vi står for det vi har skrevet i denne saken».
Klageren har avlevert et omfattende tilsvar, der han innledningsvis opplyser at han tidligere ikke hadde kjenskap til HAs reportasje 22.05.98, og derfor ikke hadde grunn til å reagere på denne. Videre tar klageren avstand fra en rekke formuleringer i avisens tilsvar, særlig om hvorvidt det var asylsøkerne eller NN som i første omgang tok kontakt med redaksjonen og uttalte seg på beboernes vegne.
Avisens opplysning om at klageren ikke ønsket å kommentere saken, finner han misvisende. «Jeg svarte at dette var så håpløst dårlig og så ondsinnet, med så mange feil, at jeg ville bruke de midler jeg hadde». Klageren påpeker dessuten at han i den påklagede reportasjen » slipper til orde med kun en setning – og med den totalt villedende og løgnaktige intro’en: ‘ Stang forklarer senere begrunnelsen for sparkingen av NN’ «.
Klageren fastholder at hans «basale kritikk av H.A. går på at avisen griper ethvert halmstrå av en mulighet til å kritisere min person med slik iver at avisen glemmer/unnlater å kvalitetssikre sine informasjoner».
Avisen kan ikke se at klageren har brakt inn momenter som endrer redaksjonens syn på saken. «Halden Arbeiderblad har laget en helt ordinær reportasje fra et asylmottak. Vi har benyttet en tolk som har fungert på stedet, og vi har ikke hatt grunnlag for å tro at denne har formidlet noe annet enn det asylsøkerne har uttrykt. Vi har trykket dette, og gitt Håkon Stang anledning til å komme med en samtidig kommentar til det som framkom av kritikk».
Når det gjelder tilleggsklagen fra personen som ikke vil vedkjenne seg å ha opptrådt som tolk under UDI-befaringen, mener avisen det må foreligge en misforståelse, siden vedkommende ikke ble benyttet som tolk. HA opplyser at den sendte et forklarende brev (kopi vedlagt) til personen man hadde mottatt protesten fra, men brevet kom i retur som følge av ukjent adresse. Avisen tilføyer at den heller ikke har nevnt denne personens navn. «Vi har således ikke hatt noe å beklage. Hans posisjon på bildet er heller ikke slik at vi kan lastes for at han er kommet med».
Til slutt i tilsvaret heter det: «Tolken som Halden Arbeiderblad benyttet, har lest vår reportasje, og har ikke hatt noe å anføre».
Klageren har sendt PFU et tilleggsbrev med ytterligere gjendrivelse av NN rolle ved asylmottaket.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Halden Arbeiderblad fra et midlertidig asylmottak i Østfold, drevet av Utviklingsstiftelsen Grønne Norden. Styrelederen betegner reportasjen som et ledd i avisens mangeårige trakassering av stiftelsen og ham personlig. I det påklagede tilfellet anser klageren at avisen, mot bedre vitende, har latt en timeengasjert medarbeider få framstå som assisterende leder ved mottaket og skapt et ensidig, feilaktig inntrykk av at kvinnen var misnøyde asylsøkeres talerør. Klageren påpeker at han bare med en setning kom til orde i samme artikkel. Videre viser klageren til at et tilsvar han sendte avisen, ble liggende i flere uker innen det i nedkortet form kom på trykk.
I klagen inngår for øvrig, med vedkommendes samtykke, en annen persons misnøye med at den påklagede reportasjen omtalte ham som tolk og mot hans vilje brakte et bilde der han var gjenkjennelig. Et innlegg også denne personen sendte avisen, ble ikke tatt inn.
Halden Arbeiderblad setter den påklagede reportasjen inn i en større sammenheng og hevder den hadde dekning for å omtale misnøye blant asylsøkerne, slik denne ble formidlet via kvinnen som avisen ikke hadde grunn til å betvile var mottakets assisterende leder. Slik Halden Arbeiderblad ser det har klageren flere ganger fått slippe til med samtidige kommentarer. Angående tiden det tok innen klagerens tilsvar ble publisert, anfører avisen at innlegget i første omgang hadde en form som redaksjonen ikke kunne godta.
Når det gjelder tilleggsklagen fra personen som mener seg omtalt som tolk, antar Halden Arbeiderblad at det må foreligge en misforståelse. For øvrig kan ikke avisen se at den kan lastes for at vedkommende, sammen med andre, er kommet med på et reportasjebilde.
Pressens Faglige Utvalg mener Halden Arbeiderblad var i sin fulle rett til å sette søkelys på problemene ved asylmottaket og å videreformidle det avisen måtte oppfatte som beboernes misnøye med forholdene på stedet. Angående tilleggsklagen fra den omtalte og avbildede «tolken», kan ikke utvalget se at avisen har opptrådt i strid med presseetiske normer.
Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte». Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal såvidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger».
I det påklagede tilfellet mener utvalget at avisen måtte forstå at den pågående interesse-konflikten ved mottaket stilte særlige krav til kritisk vurdering av aktørenes utsagn, og dermed viktigheten av å kontrollere opplysningene som ble gitt. Av reportasjen kan ikke utvalget se at klageren er blitt konfrontert med de alvorligste påstandene som framkommer, og dermed ikke gitt mulighet til samtidig å gi leserne sin versjon.
Utvalget vil dessuten påpeke at selv om redaksjonen i første omgang ønsket endringer i klagerens tilsvar, brukte avisen uakseptabel lang tid på å få det på trykk.
Halden Arbeiderblad har brutt god presseskikk.
Bodø, 23. februar 1999
Sven Egil Omdal,
Odd Isungset, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Jan Vincents Johannessen