Adv. Tallag Andersen p.v.a. klient mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv brakte i september 1998 en rekke artikler om det såkalte Kavli-fondet og dets forhold til Kavli-konsernet, et betydelig næringsmiddelkonsern i Bergen.
Tirsdag 8. september er fondet tema for avisens hovedoppslag på førstesiden, under tittelen «Millioner til gode venner». Henvisningsteksten lyder:
«Kavli-fondets styreformann advokat Pål W. Lorentzen sitter i styret i Festspillene i
Bergen og Harmonien, som begge mottar store pengegaver fra Kavli-fondet. De to
andre styremedlemmene i fondet sitter i Feststpillenes representantskap. Fondet eier
smelteostgiganten Kavli og sikrer styremedlemmene Lorentzen, Erik B. Hjorth og
Olav Jacob Dreyer kontroll med det bergenske milliardkonsernet.»
Oppslaget er illustrert med bilder av Hjorth, Dreyer og Lorentzen.
Innsideoppslaget går over to sider, fordelt på tilsammen fire artikler. Hovedartikkelen har tittelen «Gir millioner til sine egne». Her utdypes poengene fra henvisningsteksten på førstesiden. Avisen har også intervjuet advokat Pål W. Lorentzen, som avviser at det foreligger noe habilitetsproblem, fordi han ikke deltar i behandlingen av donasjoner til de institusjoner hvor han sitter i styret. Lorentzen er også, under tittelen «Øker utbetalingene til seg selv», konfrontert med det forhold at Kavli-fondet i 1997 brukte 350.000 kroner til «fremmede tjenester», hovedsakelig til det advokatkontoret hvor Lorentzen er partner. Lorentzen understreker at «Det går ikke en krone til meg personlig». Hovedartikkelen er illustrert med et fire-spalters bilde av Pål W. Lorentzen.
De to øvrige artiklene omhandler henholdsvis Kavli-konsernets sjef og hans påståtte ønske om ny jobb, og en strid om styreplassene i Kavli-fondet.
Dagen etter, onsdag 9. september, følger avisen opp saken, med en en-spalters henvsning på førstesiden og innsideartikkel over nesten en hel side under tittelen «Kavli-topper på teppet». Artikkelen omhandler i ingressen at styret i Kavli-fondet «kalte…seg selv inn på teppet til Fylkesmannen i Hordaland.»
I brødteksten omtales mulig habilitetsproblemer for fondets styre, og artikkelen inneholder korte kommentarer fra fylkesmann Svein Alsaker og styremedlem Erik Hjorth. Artikkelen er også utstyrt med en «faktaramme» om «Kavli-saken», samt et to-spalters høydeportrett av Pål W. Lorentzen.
Torsdag 10. september er saken omtalt under tittelen «Kavli fulgte ikke råd om orientering». Det fremgår av teksten at to av styremedlemmene i Kavli-fondet, Olav Jacob Dreyer og Erik Hjorth, i 1994 skulle ha «lovet…Fylkesmannen i Rogaland å gjennomgå fondsstyrets rekrutteringspraksis. Fylkesmannen i Hordaland skulle holdes orientert om arbeidet, men har ikke mottatt et eneste brev om saken.» I den videre teksten utdypes disse poengene nærmere. Artikkelen er utstyrt med «faktaramme», samt et bilde av Dreyer og Hjorth.
Lørdag 12. september har avisen en artikkel med tittelen «Fylkesmannen ber Kavli redegjøre.» Artikkelen omtaler et møte mellom styreleder Pål W. Lorentzen, styremedlem Erik B. Hjorth og fylkesmann Svein Alsaker dagen før, samt hva som videre skal skje i saken. Avisen har intervjuet fylkesmann Svein Alsaker, som blant annet uttaler at man vil be fondet om en skriftlig redegjørelse. Artikkelen er utstyrt med en-spalters portrettbilder av Alsaker og Lorentzen.
Onsdag 16. september har avisens oppfølgingsartikkel fått tittelen «Krever kortene på bordet». Det fremgår blant annet av artikkelen at Fylkesmannen «krever redegjørelse for alle tilfeller hvor Kavlis fondsstyremedlemmer har hatt tilknytning til organisasjoner som har fått penger fra fondet.» Det redegjøres også for enkelte vedtak om tilskudd, blant annet til Stiftelsen Festspillene i Bergen og Stiftelsen Harmonien og hvilken posisjon Kavli-fondets styremedlemmer har hatt i disse stiftelsene. Artikkelen er utstyrt med bilder av fylkesmann Svein Alsaker og Pål W. Lorentzen.
KLAGEN:
Klager er Pål W. Lorentzen, via advokat Tallag Andersen.
Klagerens advokat anfører at «avisens omtale på flere punkter gir et misvisende bilde av de faktiske forhold, og han har derfor bedt om å få inn i avisen et korrigerende innlegg.» Det vises deretter til telefaks sendt til Dagens Næringsliv, samt til telefonsamtale med avisens redaktør, hvor det fremgikk at avisen ikke hadde til hensikt å trykke innlegget.
Kopi av det omtalte innlegget, samt kopi av telefaks fra klageren og fra klagerens advokat til avisen, følger vedlagt klagen.
Det vises også til vedlagt kopi av et innlegg som sto på trykk i Dagens Næringsliv 17. september. Innlegget, som var skrevet av styreformann Reidar Lorentzen i Kavli Holding AS, går primært i rette med de deler av avisens artikler som omhandlet selve selskapet.
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv anfører i sitt tilsvar at avisens journalister har gjort et «eksemplarisk forarbeid» i den påklagede saken, at et utkast til artikkel ble forelagt klageren og at han på denne bakgrunn ble intervjuet «om habilitet og rekrutteringspraksis.» Avisen skriver (formodentlig med henvisning til det utrykte innlegget) at klageren «mener DN insinuerer at det ved Kavlifondets forvaltning har funnet sted brudd på habilitetsregler. Dersom en beskrivelse av de faktiske forhold oppfattes som en insinuasjon, har vi forståelse for at det er ubehagelig. I denne saken har imidlertid Lorentzen allerede i første artikkel fått tilbakevise det han mener er insinuasjoner.»
Avisen mener den ikke har påstått inhabilitet, «men har stillet spørsmål om det og har fått et benektende svar. Ut fra de foreliggende fakta er en slik spørsmålsstilling nærliggende.» Det anføres videre at avisens dokumentasjon gir godt grunnlag for de påklagede titlene. Avisen mener derfor klageren ikke har rett til tilsvar etter straffelovens
§ 430, slik klagerens advokat har hevdet i telefaks til avisens redaktør.
Klageren holder fast ved at de påklagede titlene «konstaterer, eller i hvert fall klart insinuerer at det ved Fondets forvaltning har funnet sted brudd på habilitetsregler. Det vises også til at avisen flere ganger har hevdet at Fondets styremedlemmer ?deler ut midler til organisasjoner hvor de selv sitter sentralt?. Dette er positivt galt og i strid med de opplysningene avisen har», heter det i klagerens tilsvar. Klageren understreker at titlene og det nevnte sitatet opprettholder en påstand om brudd på habilitetsbestemmelser, til tross for at klageren har opplyst at han fratrådte ved behandlingen av de aktuelle sakene.
Klageren anfører at selv om avisen mener det er grunnlag for de nevnte titlene, så «er det ikke under noen omstendighet avgjørende for retten til å imøtegå beskyldninger som klageren mener er positivt gale.»
Dagens Næringsliv holder i sin siste kommentar fast ved at det er «udiskutabelt» at styremedlemmene i Kavli-fondet «deler ut penger til organisasjoner hvor de selv sitter sentralt». Avisen understreker at den ikke har påstått inhabilitet, «men har beskrevet fakta som ikke er tilbakevist av Lorentzen eller andre».
Når det gjelder tilsvarsretten understreker avisen at det ikke dreier seg om «beskyldninger» som er «positivt gale». «Det dreier seg om opplysninger, fakta og sammenhenger som klageren ikke tilbakeviser», skriver avisen.
Klagerens advokat har, etter avsluttet tilsvarsrunde, sendt et brev til sekretariatet hvor det understrekes at tilsvarsretten må gjelde uavhengig av hvorvidt redaksjonen mener de frem-satte påstander er «udiskutable».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en rekke reportasjer i Dagens Næringsliv om det såkalte Kavli-fondet i Bergen, og dette fondets forhold til Kavli-konsernet og til flere kulturinstitusjoner i byen. Klageren, som er styreformann i fondet, anfører at avisen, særlig gjennom titler og ingresser, har fremsatt uriktige påstander og insinuasjoner om inhabilitet gjennom tildelinger av fondsmidler til institusjoner hvor blant andre klageren var involvert. Klageren fikk komme til orde gjennom en samtidig kommentar, men anfører at han ikke i ettertid fikk slippe til med et leserbrev. Klageren mener dette er brudd med retten til tilsvar.
Dagens Næringsliv anfører at avisens journalister har gjort et eksemplarisk arbeid i forhold til de påklagede reportasjer. Det vises til at klageren fikk komme samtidig til orde med sine kommentarer, og at han derfor har hatt full anledning til å tilbakevise det han oppfatter som insinuasjoner. Avisen mener å ha full dekning i reportasjene for de titler som er brukt. I forhold til tilsvarsretten anføres det at det ikke er fremsatt beskyldninger som er «positivt gale», men opplysninger og fakta som klageren ikke tilbakeviser.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på spørsmålet om mulig inhabilitet knyttet til det såkalte Kavli-fondet. Utvalget vil dessuten understreke at klageren må regnes som en offentlig person i Bergen, med flere fremtredende posisjoner. Han må således forvente å få oppmerksomhet om utøvelsen av sine ulike verv.
Utvalget konstaterer at klageren har fått komme samtidig til orde med kommentarer til avisens antydninger om mulig inhabilitet når det gjelder tildelinger av midler fra Kavli-fondet. Utvalget kan imidlertid vanskelig se at en samtidig imøtegåelse uten videre skulle avskjære retten til også å komme med tilsvar.
I det påklagede tilfellet er tilsvaret rettet mot forhold ved de aktuelle artikler som klageren ikke var kjent med før de sto på trykk. At avisen mener å ha dekning for de omstridte påstandene, kan heller ikke være avgjørende. I så fall ville tilsvarsretten i mange tilfeller bli illusorisk. Tilsvarsretten er heller ikke betinget av at den som krever tilsvar kan dokumentere at fremsatte beskyldninger er feilaktige. Etter utvalgets mening burde således avisen ha gitt plass for klagerens tilsvar.
På dette punkt har Dagens Næringsliv brutt god presseskikk.
Oslo , 17. november 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen