Initiativretten mot Se og Hør
Se og Hør hadde i nr. 35/1998 som hovedoppslag på førstesiden: » HAAKON FALT FOR NY FOTOMODELL – Flotte Mona er Kronprinsens nye venninne «. Som illustrasjon var portrettbilder av de to montert sammen, under en «bombe» med teksten » Hemmelige stevnemøter «.
Inne i bladet var to sider brukt på saken, med et dominerende helsides fargebilde av Kronprinsen og Mona Woll Håland, tilsynelatende fotografert sammen. Reportasjen hadde her tittelen » MONA ER HAAKONS NYE VENNINNE! – Kronprinsen falt for nok en modell «. Fire mindre bilder viste den omtalte modellen i forskjellige tidligere sammen-henger. I ingressen het det:
» Gode venner! Etter det Se og Hør vet, har kronprins Haakon (25) og Mona Woll Håland (27) vært mye sammen i sommer. Blant annet har han vært på besøk i leiligheten hennes på Majorstuen i Oslo. Bare et par dager før Haakon reiste tilbake til studiene i USA, hadde han og Mona en romantisk avskjedsmiddag hjemme hos henne «.
KLAGEN:
Klager er Norsk Presseforbunds generalsekretær, som – med samtykke fra Slottet – benytter den initiativrett PFU-vedtektene gir, og han ber utvalget drøfte bildebruken i Se og Hørs reportasje. Generalsekretæren sikter spesielt til hovedbildet inne i bladet. Han skriver:
«Bildet av kronprinsen og hans ‘venninne’ er etter min oppfatning klart i strid med Vær Varsom-plakatens pkt. 4.10 og 4.11. Pkt. 4.10 advarer mot bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige. Pkt. 4.11 lyder: » Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk.
Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje «.
Generalsekretæren mener «bestemmelsen i siste del av pkt. 4.11 er absolutt». » Det dreier seg om det som også Se og Hør lever av, bildets dokumentasjonsverdi, ‘det journalistiske fotografiets troverdighet’ og tilliten til at det et bilde formidler, er sannferdig «.
Samtidig ber generalsekretæren PFU om, på prinsipielt grunnlag, «å trekke opp noen hovedlinjer når det gjelder kongehusets rett til privatliv, knyttet til pkt. 4.3 i Vær Varsom-plakaten». Her anfører generalsekretæren:
» De kongelige er, mer enn noen andre, offentlige personer. Uten flomlys og oppmerk-somhet fra mediene, vil kongehuset forvitre. Men har ikke også de kongelige krav på et privatliv, et privat rom mediene ikke skal invadere? Må alle tronarvingens kvinnelige bekjentskaper fremstilles som potensielle dronninger? Hvilket ansvar har mediene overfor den andre part, kronprinsens venninner, som i motsetning til kronprinsen kan ta til motmæle mot grunnløse spekulasjoner, men som ikke har et apparat rundt seg til å takle mediepresset? «.
TILSVARSRUNDEN:
Se og hør hevder i sitt tilsvar at bladet er like opptatt av å verne om fotografiets trover-dighet som NPs generalsekretær. «De som jevnlig leser bladet vil derfor klart ha lagt merke til at vi merker de reportasjer der det blir brukt manipulerte bilder. Dette gjør vi ofte både i by-linen og i ingresser og tekst». Se og Hør viser her til vedlagte kopier av tidligere reportasjer.
Og bladet fortsetter:
» I denne saken er det derfor ikke nødvendig av PFU å bruke svært lang tid på behandlingen. Som kjent har vi selv i uttalelser til pressen sagt at det var en glipp at bildet inne i bladet ikke var merket «. (Kopi av presisering i Dagbladet 28.08.98 følger vedlagt). «Som man vil se av bladet er det slik at det sammenkopierte bildet ikke er brukt i salgsfremmende hensikt, da vi på forsiden helt tydelig viser to separate portretter av paret. Bildet av Kronprinsen er dobbelt så stort, nettopp for at ingen lesere skal bli lurt».
I tilsvaret reageres det for øvrig på at Sven Egil Omdal, som leder av PFU, skal ha adgang til å behandle saker som omhandler Se og Hør. «Vår oppfatning er at Omdal selv har erklært seg inhabil ved sine mange dømmende uttalelser om bladet til offentligheten. At en person som direkte forlanger boikott av Se og Hør senere skal sitte som dommer i PFU-saker gjør at vi i såfall vil miste enhver respekt for utvalget. Det er mildt sagt svært uvanlig at samme mann både er aktor og dommer i en sak «. Bladet viser til vedlagt kopi av artikkel i «Journalisten».
NPs generalsekretær skriver i sitt tilsvar:
«Jeg har ikke antydet at Se og Hør generelt sett ikke er opptatt av fotografiets troverdighet, og har heller ikke anklaget bladet for å ha publisert det innklagede bildet i salgsfremmende hensikt. Det aktuelle bildet er det manipulerte bildet inne i bladet, ikke førsteside-bildene «.
Og videre:
«Se og Hør har til tilsvaret vedlagt eksempler på fotomontasjer som er uproblematiske i
presseetisk sammenheng, fordi det er åpenbart for leserne at det dreier seg om konstruerte
illustrasjoner. Men tilsvaret tyder på at bladet ikke har fått med seg de endringer som i 1994 ble gjort i Vær Varsom-plakaten . Før revisjonen i 94 sto det i pkt. 4.10: » …Unngå manipulering som endrer bildets karakter og skaper et feilaktig inntrykk. I de tilfeller montasje likevel kan forsvares (illustrasjoner o.l.), skal det merkes med fellessymbolet ‘Montasje’… «.
Generalsekretæren viser her igjen til ordlyden i VV-plakatens nåværende pkt. 4.11, og skriver:
» Bare de montasjebilder er presseetisk akseptable der leseren umiddelbart, med et overfladisk blikk, må forstå at det dreier seg om en montasje. Merket ‘Montasje’ oppveier ikke et falsk førsteinntrykk. Begrunnelsen for denne endringen er åpenbar, nemlig vernet om pressefotografiets dokumentasjonsverdi, det journalistiske fotografiets troverdighet «.
Se og Hør har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Norsk Presseforbunds generalsekretær har benyttet sin initiativrett og ber Pressens Faglige Utvalg vurdere bildebruken i en Se og Hør-reportasje, der Kronprinsen og hans «venninne» var montert sammen på ett bilde. Generalsekretæren mener bladet har brutt med punkter i Vær Varsom-plakaten, der det advares mot bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige og manes til vern om det journalistiske bildets troverdighet.
Se og Hør hevder at bladet er like opptatt av å verne om fotografiets troverdighet som generalsekretæren, og viser til at redaksjonen normalt merker reportasjer der det blir brukt manipulerte bilder. Se og Hør påpeker dessuten at bladet, i uttalelser til pressen, allerede har medgitt at det var en en glipp når det påklagede bildet ikke ble merket «montasje».
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.10, der det heter: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige».
Utvalget viser også til punkt 4.11, der det heter: «Vern om det journalistiske fotografiets troverdighet. Bilder som brukes som dokumentasjon må ikke endres slik at de skaper et falsk inntrykk. Manipulerte bilder kan bare aksepteres som illustrasjon når det tydelig fremgår at det dreier seg om en montasje».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Se og Hør selv har medgitt at det påklagede, manipulerte bildet skulle ha vært merket. Utvalget vil understreke at en slik merking uansett ikke opphever kravet om å unngå bildemanipulasjoner som ved første øyekast er egnet til å skape falske inntrykk, slik Vær Varsom-plakatens punkt 4.11 må forstås.
Se og Hør har brutt god presseskikk.
Oslo , 17. november 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen