Adv. Thor Harald Eike m. fl. mot Haugesunds Avis

SAMMENDRAG:
Haugesunds Avis hadde tirsdag 11. august 1988 en fire-spaltet førstesidehenvisning med tittelen » Motorsyklist omkom ved Låtefoss » og med vraket av en motorsykkel og løse deler avbildet over to spalter i farger. Henvisningsteksten lød i sin helhet:
» Den 30 år gamle motorsyklisten Kjell Inge Vandaskog omkom da han kjørte inn i et vogntog 300 meter nedenfor Låtefoss i går ettermiddag. Den omkomne kommer fra Sveio, men var nå bosatt i Volda.
Etter sammenstøtet med vogntoget ble sykkelen slengt tvers over veien og dundret inn i murkanten. Vrakrester og bagasje ble spredd over et stort område, og selve sykkelen ble så sterkt ramponert i sammenstøtet at selv erfarne mc-folk hadde vansker med å se hvilket sykkelmerke det dreide seg om.
Riksveien var stengt en times tid etter ulykken, og det samlet seg etter hvert lange køer på begge sider. I køene var det også en rekke motorsyklister, og flere av dem gav uttrykk for sterk uro over ulykkestallene denne sommeren «.
Og i bildeteksten:
» Deler fra motorsykkelen og deler av oppakkingen til den omkomne lå spredd utover et stort område «.
Inne i avisen var toppen av en nyhetsside (side 2) brukt på ulykkesreportasjen, under den seks-spaltede tittelen » 30-årig motorsyklist omkom «. Et fem-spaltet bilde fra ulykkesstedet viser igjen motorsykkelvraket, foruten spredte deler og bagasje.
I ingressen het det her:
» Den 30 år gamlemotorsyklisten, Kjell Inge Vandaskog, var sjanseløs da han smalt inn i et vogntog 300 meter nedenfor Låtefoss i går ettermiddag. Han var alene på sykkelen og døde trolig momentant «.
I brødteksten opplyste avisen i et avsnitt:
» Motorsyklisten var på vei oppover Oddadalen og trafikkanter som kjørte i samme retning kunne fortelle om en voldsom fart «.
Og senere:
» Den forulykkede fikk ingen hjelp av medtrafikantene og blant de som hadde kommet først var det åpenbart folk som følte seg brydd over ikke å ha gjort noe «.

Dagen etter, onsdag 12. august , hadde Haugesunds Avis på nyhetsside (side 2) en to-spaltet rammeartikkel med tittelen » – Ga den omkomne øyeblikkelig hjelp «. En navngitt kvinne siteres i i ingressen:
» – Motorsyklisten som omkom ved Låtefoss mandag fikk hjelp umiddelbart. Jeg kom til åstedet like etter ulykken og fikk satt i gang førstehjelp med en gang «.
Avisen tilføyer bl.a. om kvinnen:
» Hun reagerer sterkt på påstandene fra medtrafikantene i gårsdagens avis om at den omkomne ble liggende til ambulansen kom, uten at noen foretok seg noe «.
Også et annet øyenvitne uttaler seg positivt om hjelpen på ulykkesstedet.

KLAGEN:
Klagerne var venner av den omkomne, og har innhentet samtykke til klagebehandling fra hans nærmeste pårørende. De skriver:
«Kjell Inges nærmeste familie og venner opplevde artiklene som klare overtramp i forhold til den etiske og faglige standard som må gjelde i relasjon til medias omtale av slike tragiske hendelser . Etter å ha mottatt tilsvarende reaksjoner også fra et omfattende antall utenforstående, klaget man derfor artikkelen inn for ansvarlig redaktør ved brev av 12. og 13. august 1998. Klagen ble undergitt omgående behandling av ansvarlig redaktør, som i brev av 13. august 1998 tilbakeviste samtlige klagepunkter som uholdbare «. (Kopier av korrespondansen er vedlagt).
Og klagerne fortsetter:
» Kjell Inges nærmeste pårørende har reagert svært sterkt over redaktørens fullstendige avvisning av klagen og stiller seg undrende til at man ikke engang var villige til å unnskylde seg i forhold til de personlige reaksjoner som var utløst av artikkelen på deres side «.
Primært gjelder klagen den første reportasjen, der den omkomne er «identifisert ved sitt fulle navn og adresse». Dessuten anfører klagerne:
«Kjell Inges pårørende ble først varslet om ulykken i løpet av natten til 11. august 1998 og hans samboer hadde følgelig såvidt rukket å underrette hans nærmeste venner på det tidspunkt avisen forelå i løssalg. Kjell Inges mor og søsken hadde nærmest ikke rukket å varsle noen av sin nærmeste familie på samme tidspunkt . (…) Man burde kunne forvente at en avis av dette kaliber forvisser seg om at forulykkedes pårørende har rukket å varsle vedkommendes familie og venner før man går til det skritt å kunngjøre hans navn».
Ifølge klagerne har ansvarlig redaktør «avvist dette klagegrunnlaget under henvisning til at man hadde mottatt navnet fra Odda-politiet og at det dermed ikke var ‘ pressens sak å etterkontollere at alle pårørende er orientert ‘. Det er imidlertid med undring vi har merket oss dette svaret, som fremstår som helt uholdbart . (…) Selv for det tilfelle at politiet hadde frigitt navnet unnskylder dette ikke avisens fremgangsmåte».
Klagerne tar videre for seg Haugesunds Avis’ ulykkesbilder, og skriver: «Avisen tar heller ikke kritikk for billedbruken, som man mener neppe oppleves spesiell av allmennheten. Dette står i sterk kontrast til de reaksjoner de pårørende på sin side har mottatt fra den samme ‘allmennhet’. Billedbruken fremstår etter klagers oppfatning som unødvendig brutal og utgjør en ekstra påkjenning for de pårørende «.
Også selve artikkelen framstår for klagerne som «unødvendig brutal». De «kan vanskelig se at det er påkrevet å male ut hvor ramponert sykkelen var slik det er gjort her. Det burde være tilstrekkelig å opplyse at sykkelen ble fullstendig knust i sammenstøtet».
Klagerne viser her til svar fra redaktøren, etter henvendelse til avisen 12. august. (Kopier av korrespondanse vedlagt). «Selv om redaktøren i sitt svarbrev avviser at man har påstått at Kjell Inge holdt meget stor fart i kollisjonsøyeblikket er det ingen tvil om at de aktuelle formuleringer er oppfattet slik av den jevne leser. De pårørende har reagert meget sterkt over denne stigmatiseringen av Kjell Inge, som også kan forårsake problemer i forhold til hans forsikringsselskap «.
Og videre i klagebrevet:
«Det var med forferdelse klager leste journalistens påstander om at Kjell Ingen ikke fikk noen hjelp fra de første på åstedet. Man har aldri tidligere opplevd at en journalist kan få seg til å rette slike beskyldninger mot personer som har kommet som de første til et ulykkessted og det er ekstra ille at det i ettertid ble brakt på det rene at dette ikke hadde noen rot i virkeligheten overhodet . (…) Selv om de pårørende hadde akseptert at Kjell Inge døde momentant, kan det ikke utelukkes at journalistens påstander uvegerlig ville kunne gi næring til unødvendige spekulasjoner».
På dette punkt finner klagerne også avisens oppfølgning 12. august klanderverdig. «I stedet for å ta selvkritikk over sine egne, utilgivelige overtramp skyldte journalisten denne gang på andre ved å opplyse at Rasmussen (den intervjuede kvinnen; sekr. anm.) tar avstand fra ‘ …påstandene fra medtrafikantene… ‘». Klagerne opplyser for øvrig at de har hatt kontakt de to som tidlig kom til ulykkesstedet og at begge har «gitt uttrykk for avstandtaken til journalistens arbeid».

TILSVARSRUNDEN:
Haugesunds Avis anfører i sitt tilsvar at «politiet i Odda friga navnet på den forulykkede sent om kvelden på selve ulykkesdagen». » Fra politimyndighetene i avisens distrikt er vi vant med at når politiet frigir navn på ofre for dødsulykker, så er de pårørende under-rettet. Det har aldri falt oss inn å innlede nærmere kontroll for å få dette verifisert «. Avisen medgir likevel at «en mulig feil i politiet fritar naturligvis ikke avisen for ansvar». «Vi har imidlertid notert oss at klageren bekrefter at den forulykkedes mor, søsken og samboer var orientert før avisen forelå trykt».
Om bildebruken heter det bl.a. i tilsvaret:
«Bildene er tatt etter at den forulykkede ble brakt til sykehuset i Odda. De viser motorsykkelen og det veimiljøet hvor den ble liggende. Vi kan ikke se at det er noe spesielt med disse bildene, som verken viser blod eller andre enkeltheter som stammer fra den døde . Bildene framtrer som en nøktern fotografisk skildring av et faktisk og allment forhold, og kan ikke sies å avvike fra en normal ulykkesdekning».
Vedlagt tilsvaret er kopi av Hardanger Folkeblads dekning av samme ulykke, «for å illustrere at en også der i huset ser det på samme måten».
For øvrig kan ikke Haugesunds Avis være enig i at artikkelteksten » fremstår som unødvendig brutal «. «Også av hensyn til de pårørende har vi nøyd oss med å gi en nøktern språklig skildring av en faktisk hendelse ved å bruke kurante ord og uttrykk. Vi har ikke omtalt motorsykkelens hastighet i ulykkesøyeblikket . Det hadde og har vi ingen forutsetninger for. (…) Det er helt relevant for nyhetsdekningen å få med andre trafikanters observasjon av stor fart i forkant av ulykken». Også her vises det til reportasjen i Hardanger Folkeblad.
Angående hjelp – eller manglende hjelp – fra medtrafikanter, skriver avisen:
«For å komplettere nyhetsartikkelen fant vi det også relevant å formidle reaksjoner fra folk som mente det skortet på assistanse på ulykkesstedet og at det var ‘ åpenbart folk som følte seg brydd over ikke å ha gjort noe ‘. Andre som kom raskt til åstedet var av en annen mening. To av dem kom til orde dagen etter».
Og avisen avslutter tilsvaret slik:
«Haugesunds Avis er seg bevisst at dødsulykkesomtale kan virke sterkere på de pårørende enn på lesere flest. Derfor legger vi også vekt på å vise hensyn overfor folk i sorg. Det er vår mening at det er gjort også i det aktuelle tilfellet».

Klagerne hevder at den forulykkedes navn først ble frigitt av politiet dagen etter ulykken, og går dermed i rette med avisens opplysning om at frigivelsen fant sted kvelden før. Klagerne ønsker ikke noen polemikk om uttrykket » nærmeste pårørende «, men anser at «når pårørende så nære som tanter/onkler blir informert om dødsfallet via avisens førsteside oppleves grensen for det pressetiske skjønn for å være overtrådt».
Når der gjelder avisens bildebruk, påpeker klagerne at » forsidebildet er i farger og viser klart såvel bremsespor som politiets markeringer, hvoretter ‘ ulykkesscenariet ‘ fremtrer med all sin brutale tydelighet. De pårørende ble dermed ‘ påtvunget ‘ en detaljobservasjon av åstedet som man absolutt ikke ønsket på det aktuelle tidspunkt (og forsåvidt heller ikke har orket å ta i øyesyn senere) «.
Og klagerne tillegger:
«Det utgjør videre en sterk belastning for de pårørende at bildene viser en rekke av Kjell Inges personlige effekter, så som gitar, MC-jakke (passasjer) og øvrig innhold i bagasjeboksen. Dette medfører en ‘ personifisering ‘ av bildene som virker meget sterkt på de pårørende og klager har svært vanskelig for å se hvilken ‘ nøktern ‘ fotografisk/ journalistisk interesse som legitimerer avisen å servere allmennheten nærbilder av slike gjenstander «.
Klagerne mener fortsatt at avisen har «stigmatisert Kjell Inge som ‘ fartsbølle ‘ og hevder at «slik artikkelen fremstår er det ikke mulig å oppfatte dette punktet som en objektiv gjengivelse av vitneobservasjoner. Avisens argumentasjon oppleves som «kverulering».
Angående medtrafikanters opptreden på ulykkesstedet skriver klagerne i tilsvaret: «At Kjell Inge ikke fikk hjelp fra første stund er positivt galt og dette burde avisen være i stand til å erkjenne. Det er ufattelig at avisen er fullstendig uvillig til å innrømme sine feil på dette punkt «.

Haugesunds Avis fastholder at avisen «ble meddelt forulykkedes identitet av politiet på vanlig måte». Likeledes fastholdes det at avisen har «trykt to helt kurante bilder». » Vi kunne fristes til å spørre hva vi i det hele tatt skulle billedlegge fra en veitrafikkulykke – om det ikke nettopp var kjøretøyet og veien «.
Videre tilbakeviser avisen «på det mest bestemte… klagerens beskyldning om at vi skal ha stigmatisert forulykkede som » fartsbølle «. Haugesunds Avis har formidlet observasjoner fra vitner om at han like før ulykken holdt ‘ voldsom hastighet ‘, og det holder vi fast ved «.
Og avisen fortsetter:
«Det er helt galt av klageren å hevde at vi er ‘ fullstendig uvillig ‘ til å innrømme at vi tok feil da vi i vår reportasje kom i skade for å skrive at ‘ Den forulykkede fikk ingen hjelp av medtrafikantene ‘. Vi har tvert imot og på eget initiativ korrigert dette forholdet . (…) Vår medarbeider tok også kontakt med Hardanger Folkeblad for å hindre at feilinformasjon kom på trykk også i denne avisen. (…) Vi nevner dette for å illustrere urimeligheten i klagerens ubegrunnede påstand om at vi ikke erkjenner feil. Det har vi gjort – også overfor våre lesere».

Klagerne har, etter avsluttet tilsvarsrunde, anmodet PFU om å avklare med politiet i Odda når navnet på forulykkede først ble kunngjort.
Sekretariatet har pr. telefon meddelt klagerne at en slik bekreftelse fra politiet må innhentes av dem selv, hvilket er forstått og akseptert.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder reportasjen i Haugesunds Avis etter en motorsykkelulykke, der den 30 år gamle føreren omkom. Navn og hjemsted ble oppgitt, samtidig som avisen brakte førstesidebilde i farger av motorsykkelvraket og førerens bagasje i veibanen. Klagerne, med samtykke fra forulykkedes pårørende, finner presentasjonen unødvendig brutal og mener det var et overtramp av avisen å identifisere den omkomne før alle nære slektninger var varslet. Det reageres også på at avisen brakte opplysning om at føreren skulle ha holdt en voldsom fart forut for kollisjonen. Likeledes reagerer klagerne på reportasjens påstand om at motorsyklisten ikke fikk hjelp av medtrafikanter som først kom til ulykkesstedet.
Haugesunds Avis anfører at politiet friga forulykkedes navn sent om kvelden på ulykkesdagen, og at redaksjonen på vanlig måte tok det for gitt at pårørende var varslet. Når det gjelder bildene fra ulykkesstedet, mener avisen disse gir en nøktern fotografisk skildring av et faktisk og allment forhold, og ikke kan sies å avvike fra en normal ulykkesdekning. Haugesunds Avis går i rette med at den skal ha omtalt motorsykkelens fart i ulykkesøyeblikket, og viser ellers til at utsagn om manglende assistanse fra medtrafikanter, ble tilbakevist av øyenvitner i neste dags avis.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der redaksjonene oppfordres til å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker kan virke på ofre og pårørende.
Utvalget har i lignende saker uttalt at aktuelle informasjonshensyn må veies opp mot de mulige skadevirkninger publiseringen kan medføre. Pressens rett til å sette søkelys på og rapportere fra alvorlige ulykker, må vurderes opp mot den belastning en nærgående reportasje vil være for forulykkedes pårørende og andre berørte.
Også i det påklagede tilfellet kan utvalget forstå klagernes reaksjon, på vegne av familien. Utvalget finner imidlertid at avisen har løst sin informasjonsoppgave innenfor rammen av det presseetisk akseptable, både hva bildebruk og gjengivelse av kildeutsagn angår. For øvrig konstaterer utvalget at avisen selv raskt sørget for å rette opp førsteinntrykket av at medtrafikanter ikke hadde forsøkt å hjelpe motorsyklisten.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Haugesunds Avis ikke har brutt god presseskikk.
Oslo , 20. oktober 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Catharina Jacobsen, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen