Adv. flm. Anita C. Jarvoll p.v.a. klient mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen brakte torsdag 16. april 1998 en nyhetsartikkel over seks spalter på side syv med tittelen «Konkursrytter med bibel og sex på Internett». Ingressen lød:
«Konkursrytteren Steinar Gunvaldsen fra Øvrebø har tidligere lansert sin data-bibel
på Inernett. Nå slår han til med annonser for hard-porno.»
I brødteksten heter det at det på klagerens sider, gjennom selskapet Skynet, har vært annonser for sider som eksempelvis ?The sex museum? og ?Real live fucking?, og at «Politiet i Kristiansand, som kjenner Gunvaldsen gjennom mange år, foretar undersøkelser». Avisen har intervjuet Gunvaldsens advokat, som uttaler at han ikke kan se at det er grunnlag for etterforskning av hans klient. Advokaten mener vedkommende «synes å være fritt vilt for politiet i Kristiansand, også når han foretar seg helt lovlige ting».
Avisen skriver, for egen regning, at «Gunvaldsen er tidligere tiltalt og dømt for en rekke økonomiske forhold der kreditorene er påført milliontap». Det fremgår også at Gunvaldsen skal være ilagt konkurskarantene, men at «han kan likevel operere via personlige selskaper».
Det fremgår av artikkelen at avisen har forsøkt å få Gunvaldsens kommentar til «det nye Internett-opplegget» , men at han, via e-post, har henvist til sin advokat.
KLAGEN:
Klager er Steinar Gunvaldsen, via advokat.
Klageren mener Fædrelandsvennen har brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om opplysningskontroll, og punkt 4.7, om identifisering i kriminalsaker.
Det anføres i klagen at det ikke er riktig at klageren er «konkursrytter, konkursgjenganger og er ilagt konkurskarantene». Det vises til vedlagt utskrift fra Brønnøysundregistrene, hvor det fremgår at klageren er slått konkurs kun én gang.
Det hevdes videre at det er «faktisk feil» når Fædrelandsvennen skriver at saken vil bli etterforsket / undersøkt av politiet i Kristiansand. Klageren viser her til vedlagt kopi av brev fra kriminalsjef Arne Pedersen ved Kristiansand politikammer. Pedersen avviser at han har kommet med en slik uttalelse.
Klageren mener «det [ikke] foreligger noe berettiget informasjonskrav vedrørende hvem som legger ut hva på internett sidene» , og at dette bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. «Dersom begrunnelsen er å beskytte allmennheten mot den aktuelle hjemmesiden på internett, vil det være mer enn tilstrekkelig å oppgi navnet på hjemmesiden. Det er ikke behov for å oppgi fullt navn på personene bak» , heter det i klagen.
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen skriver i sitt tilsvar, med henvisning til vedlagte kopier av rettsbøker fra Kristiansand skifterett og Oslo byrett, at klageren har vært en «gjenganger» i avisens spalter i forbindelse med økonomiske uregelmessigheter og straffbare forhold, og at han i disse oppslagene har vært omtalt som «konkursrytter» og fullt identifisert.
Avisen mener det er dokumentert at klageren er «upålitelig i økonomiske og forretningsmessige sammenhenger og at offentligheten og fremtidige forretnings-forbindelser av den grunn bør advares mot hans virksomhet». Igjen med henvisning til dommen i Oslo byrett, karakteriserer avisen ham som «notorisk økonomisk kriminell».
Avisen bestrider ikke at klageren personlig bare er slått konkurs én gang. Samtidig anføres det at han, alene eller sammen med andre, har satt i gang en rekke selskaper som har gått konkurs, men som ikke har vært registrert og derfor formelt ikke har vært gjenstand for offentlig skiftebehandling. I tilsvaret navngir avisen flere av disse selskapene.
I tilsvaret vedgår avisen at en formulering i den påklagede artikkelen kan tolkes slik at klageren fortsatt er ilagt konkurskarantene. Avisen har henvendt seg til klagerens advokat med tilbud om en presisering av at karantenen nå er ferdig sonet.
Avisen står ellers fast på at kriminalsjef Arne Pedersen er korrekt gjengitt.
Klagerens advokat holder i sitt tilsvar fast ved at det ikke var grunnlag for å betegne hennes klient som «konkursrytter», idet den siste konkursen han var involvert, i skjedde i 1993. Det vises videre til at dommen fra Oslo byrett gjelder økonomiske forhold fra før 1993. «Konkursrytter blir følgelig en for sterk betegnelse», heter det i tilsvaret.
For øvrig «opplyser» klageren at konkursen i ett av de selskapene Fædrelandsvennen nevner, «kom som en direkte følge av Fædrelandsvennens…artikkel om selskapet…». Det understrekes ellers at tilbudet om presisering ikke er tilstrekkelig for klageren.
Avisen skriver i sin siste kommentar at den siste konkursen klageren var involvert i, ble åpnet i september 1994. Avisen bestrider også at den skulle være årsaken til konkursen i et av de tidligere nevnte selskapene. Her vises det til at varene skal ha blitt solgt til 40 prosent under innkjøpspris.
Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, henvendt seg med nok et brev til sekretariatet. Det understrekes at klagerens siste konkurs gjaldt et selskap som ble nedlagt i 1993.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Fædrelandsvennens omtale av en navngitt mann fra et mindre sted i avisens nedslagsfelt. Artikkelen omhandler mannens internettsider, hvor det var lenker til sider med det avisen karakteriserer som «hard-porno». Den omtalte mannen påklager at avisen omtaler ham som «konkursrytter», og viser til at han er slått konkurs én gang. Klageren mener også det er galt når avisen skriver at politiet undersøker saken, og viser til erklæring fra kriminalsjefen i Kristiansand, hvor denne benekter å ha opplyst at mannen var under etterforskning. Klageren mener seg også unødig identifisert.
Fædrelandsvennen anfører at selv om klageren bare er slått personlig konkurs én gang, så har han vært involvert i flere konkurser. Avisen mener dermed å ha dekning for begrepet «konkursrytter». Videre holder avisen fast ved at kriminalsjefen er gjengitt korrekt, og viser til nyansen mellom «undersøkelser» og «etterforskning». Når det gjelder spørsmålet om identifisering, mener Fædrelandsvennen det var grunn til å advare offentligheten mot klageren, som avisen for øvrig karakteriserer som en notorisk økonomisk kriminell.
Pressens Faglige Utvalg kan ikke ta stilling til hvorvidt kriminalsjefen er gjengitt korrekt, i det påstand står mot påstand. Utvalget konstaterer likevel at politiets uttalelser i hovedsak er gjengitt på samme måte også i to andre aviser som omtalte saken.
På bakgrunn av det som fremkommer i sakens dokumenter, kan utvalget vanskelig se at Fædrelandsvennens bruk av karakteristikken «konkursrytter» skulle bryte med de pressetiske normer. Utvalget konstaterer at klageren tidligere har vært involvert i flere selskaper som enten er slått konkurs, eller har vært gjennom lignende prosesser.
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget vise til at klageren selv har valgt å operere i et åpent medium, og at han på denne bakgrunn måtte regne med offentlig oppmerksomhet om sine internettsider. Også klagerens forhistorie tilsier at det måtte være pressetisk akseptabelt å bruke hans navn i den påklagede artikkelen.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Volda, 22. september 1998
Sven Egil Omdal,
Ingrid Andersgaard, Odd Isungset, Thor Woje,
Helen Bjørnøy, Brit Fougner, Jan Vincents Johannessen