Nidarosa Media AS mot Arbeidets Rett

 Arbeidets Rett publiserte onsdag 2. august 2017 en nettartikkel med tittelen «Torik AS sier opp franchiseavtale med Nidarosa media AS» og ingressen:

«Torik AS, konsepteiere av blant andre Tynsetnytt og Rørosnytt, har sagt opp Franchiseavtalen med Nidarosa media AS. Dette kommer fram av pressemelding fra Tore Østby, redaktør hos Rørosnytt og styremedlem i Torik AS.»

I artikkelen stod det:

«Begrunnelsen for oppsigelsen, ifølge pressemeldingen, er at Nidarosa media, ved Snorre Vikdal, ved flere anledninger har blandet seg inn i det redaksjonelle arbeidet til den ansatte ansvarlig redaktør, og dermed opptrådt i strid med redaktørplakaten og lov om redaksjonell fridom i media.»

Under mellomtittelen «Måtte reagere» stod det:

– For oss i Torik AS, er redaksjonell frihet helt avgjørende, og fokus på fri journalistikk motivasjonen for å etablere lokale nettsider. Våre nettsider skal speile virkeligheten slik den er, ikke verre eller bedre. En del av dette er å påpeke uheldige forhold i arbeidslivet, og sette søkelyset på det. Vi kan ikke sitte stille å se på den behandling ansvarlig redaktør og redaksjonen har fått. Det er viktig at disse ivaretas videre, er det skrevet i pressemeldingen.»

Torsdag 3. august 2017 ble en tilsvarende artikkel publisert og da med et intervju med Tore Østby, redaktør hos Rørosnytt og styremedlem i Torik AS. Tittelen var: «Torik AS sier opp franchiseavtale med Nidarosa media AS». I artikkelen stod det blant annet:

Østby sier dette er en stor nedtur, ettersom de hadde investert mye tid og penger i et prosjekt de i utgangspunktet hadde god tro på at skulle lykkes. – Vi var uforberedt på at dette skulle skje. Snorre Vikdal, eier av Nidarosa Media, hadde en pågående konflikt med redaktør Gullaksen, som er årsaken til oppsigelsen. Vi skulle informeres vedrørende vesentlige forhold, men det første vi fikk høre om konflikten var gjennom en mail fra Vikdal der han ba oss om hjelp om å sparke Gullaksen, sier Østby.

[…] Ifølge Østby har Vikdal blandet seg inn i det redaksjonelle arbeidet til den ansatte ansvarlige redaktøren, og dermed opptrådt i strid med redaktørplakaten og lov om redaksjonell fridom i media. -Vi ba om en redegjørelse rundt konflikten. Vi mottok Tones redegjørelse, men Vikdal nektet. Vi ga da Nidarosa media en advarsel og håpte saken ville løse seg, men advarselen ble avvist, og vi kunne ikke gjøre annet enn å si opp kontrakten, sier Østby.

[…] Østby sier videre at redaksjonell og journalistisk frihet er avgjørende for Torik AS, og at det var en selvfølge at de ville støtte redaktørplakaten. I en pressemelding Torik AS har sendt ut, skriver de at «Vi kan ikke sitte stille å se på den behandling ansvarlig redaktør og redaksjonen har fått. Det er viktig at disse ivaretas videre.»

[…] – Jeg vet ikke hva Nidarosa media ønsket å oppnå ved å ha en redaksjon som de ikke tenkte å la styre fritt, sier Østby.

Dagen etter, fredag 4. august 2017, ble samme artikkel publisert papiravisen.

KLAGEN:

Klager er Nidarosa Media AS ved Snorre Vikdal. Han klager inn tre aviser: Rørosnytt, Malviknytt og Arbeidets Rett. Han mener alle tre avisene har publisert artikler med grove beskyldninger mot Nidarosa Media AS og ham personlig, uten at han fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Klager mener dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14. (Klager skriver tilsvarsrett, men mener samtidige imøtegåelsesrett, jf. klagers anførte punkt 4.14. Sekr.anm.)
Arbeidets Rett har publisert tre artikler om saken. Den første artikkelen inneholder pressemeldingen fra Torik AS. Den andre artikkelen (publisert både på nett og i papir) hadde et eget intervju med Tore Østby, eier i Torik AS og redaktør i Rørosnytt.

Klager mener det i artiklene fremmes flere grove og usanne beskyldninger om ham, påstander om lovbrudd og at klager skal ha bedt Torik AS om hjelp til å sparke Gullaksen m.m.

Ifølge klager er dette løgn, og noa han skulle fått mulighet til å imøtegå samtidig: «Det er ganske utrolig. At Arbeidets Rett, en konkurrerende avis til Rørosnytt, opptrer slik er noe man ikke skulle tro kunne skje i medie-Norge i 2017.» Klager mener Arbeidets Rett har brutt VVP punkt 4.14.

Klager mener også at VVP punkt 1.4 kan være brutt, hva gjelder pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle: «I stedet for å sette seg inn i saken å finne ut hva som hadde skjedd, og så gi oss tilsvar om de skal trykke noe, så lar Arbeidets Rett seg bruke av Rørosnytt og Torik AS som begge er mediebedrifter, til å kjøre en svertekampanje mot Nidarosa Media AS og meg personlig».

Klager peker også på VVP punkt 2.7: «Unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff». Klager mener pressemeldingen, og etterhvert også intervjuet med Torik AS var en klar PR-agenda for å presse klager til å godta Torik AS’ løsning. Klager mener også punkt 1.2, om å la ulike syn komme til uttrykk, kan være relevant, og punkt 2.3, om å utvise åpenhet om bakenforliggende forhold.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Arbeidets Rett mener omtalen hadde aktuell og allmenn interesse fordi det handler om en ny nettavis i Trondheim, og en av aktørene er Tore Østby som er rørosing, redaktør i Rørosnytt og en lokal næringslivsaktør.

Men Arbeidets Rett skriver også at dette ikke er god journalistikk som avisen vil være bekjent av, og innrømmer at klager skulle vært kontaktet: «Det er nedfelt i Vær Varsom-plakaten skal vi alltid være kritisk til valg av kilder, og kontrollere at opplysninger som gis er korrekte. Kilden til vår sak var en pressemelding fra én av tre parter i en sak. Det beklager vi.  Vi vet det godt fra før, men konstaterer like fullt: Det gjør vondt herfra til innerst i redaktørhjertet å konstatere at vi lar kilder sette dagsorden for en sak, når de ønsker og slik de ønsker, gjennom en pressemelding som vi biter på. Én eneste kilde, der det er flere parter i en konflikt, holder ikke mål – like lite når saken dreier seg om kritikk av media, som i andre saker. Det er dårlig håndverk, og Arbeidets Rett beklager.»

Som en forklaring på hvorfor klager ikke ble kontaktet, skriver avisen: «Han er ukjent for våre lesere, ikke lokal og ikke skulle han drive lokal næringsvirksomhet. Hans versjon av saken kom tydelig fram på lydfila som Nea Radio har på sin nettside, og det er ingen grunn til å tro at opplysningene om brudd på avtalen ikke stemmer. Østbys påstand om at bruddet kommer av ulike former for mislighold fra franchisetakeren, skulle likevel vært ettergått også av AR, men i radiointervjuet med franchisetakeren tar franchisetakeren alt til etterretning og beskylder Torik for sabotasje, svertekampanje, utpressing, dårlig forretningsskikk, være en utrolig useriøs aktør, og bekjentgjør at han vurderer alle rettslige skritt. Han er tydelig på at alt skal opp i retten, og at pressen først da skal få vite hva som har foregått. Som sagt; det fritar ikke AR for å intervjue franchisetakeren, men kan være en forklaring på hvordan det kunne skje.»

Da avisen ble kjent med PFU-klagen fjernet avisen nettartikkelen umiddelbart, og forsøkte å oppnå en minnelig ordning med klager, blant annet å tilby klager et intervju, men klager ønsket ikke det.

Til slutt skriver avisen: «Arbeidets Rett beklager at klager ikke kom til orde i vår dekning av opphør av franchiseavtalen, verken slik både pkt.4.14 og 4.15 så forbilledlig fastslår at det bør gjøres. Arbeidets Rett skal til enhver tid etterprøve opplysninger som kan være skadelige, krenkende eller virke aktelsesforringende, først og fremst ved å forelegge dem for den det gjelder, også i tilfeller som dette – der den det gjelder forklarer seg i fem minutter på ei lydfil som ble avspilt gjentatte ganger.  Det får være opp til PFU å vurdere om resten av påstandene og beskyldningene i klagen, burde vært kommentert fra Arbeidets Rett. De er så grove at vi anser ikke at polemisering her vil bringe verken saken eller pressen framover.»

Klager ser det som positivt at Arbeidets Rett tar selvkritikk for sine publiseringer, og at avisen fjernet nettsaken. Videre skriver han: «Det er korrekt at jeg sa jeg ikke ville trekke klagen da det er så klare brudd på Vær Varsom-plakaten, og de har gjort det i tre artikler over tre dager. […] Arbeidets Rett burde ha oppdaget det om det var en glipp en av dagene. Tilbudet om å få et intervju mot at jeg trakk klagen ble ikke akseptert da jeg mener bruddene som har skjedd fra Arbeidets Rett er så grove at de bør behandles i PFU. Men jeg sa at om Arbeidets Rett ville ha et intervju med meg i saken så ville jeg stille opp på det, men ikke på vilkår at PFU-klagen skulle trekkes. Jeg har ikke fått tilbud om intervju i etterkant.»

Klager ser at Arbeidets Rett viser til intervjuet med ham på Nea Radio i saken, og mener dette blir det en spesiell argumentasjon når klagesaken dreier seg om Arbeidets Rett.

Han skriver: «Denne «lydfila» (intervjuet med Nea Radio) er ikke med i noen av de tre sakene til Arbeidets Rett. Hvem som har hørt den vet man ikke. Dette burde ikke være noe argument for Arbeidets Rett i denne saken. Hver enkelt redaksjon må følge Vær Varsom-plakaten slik Nea Radio gjorde.»

Arbeidets Rett har ikke noe å tilføye annet enn en poengtering for ordens skyld:

«Det ble aldri stilt som noe ultimatum at Vikdal skulle få komme til orde mot å trekke klagen til PFU. AR ønsket et intervju uansett.  Det som ble sagt muntlig kan jeg dessverre ikke dokumentere.  Det vises til sms’en som ble sendt Vikdal, der det blant annet stod:

«Jeg beklager at du ikke ble gitt muligheten til tilsvar. Det er som du påpeker en feil vi har gjort, og jeg ønsker å rette opp.  Derfor har jeg i dag fjernet begge nettsakene.  Om du ønsker et intervju der du beretter din side av saken – som burde vært med fra første stund – i tillegg til en beklagelse, ønsker jeg at vi snakkes om.  Håper du kan ringe meg snarest som sagt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder flere artikler publisert i Arbeidets Rett, både på nett og papir. Artiklene handlet om at eierne av nettavisen Trondheimsnytt, Torik AS, hadde sagt opp franchiseavtalen med Nidarosa Media AS ved Snorre Vikdal, fordi han – ifølge Torik AS –  hadde blandet seg inn i den redaksjonelle virksomheten og opptrådt i strid med redaktørplakaten og lov om redaksjonell fridom i media.

Klager er Nidarosa Media AS ved Snorre Vikdal. Han mener avisen har publisert grove beskyldninger mot Nidarosa Media og ham personlig, uten at han fikk mulighet til samtidig imøtegåelse. Klager mener dette er et brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14.  Klager mener Arbeidets Rett også kan ha brutt punkt 2.7 i VVP, om å unngå ukritisk videreformidling av PR-stoff.

Arbeidets Rett skriver at omtalen var journalistisk motivert, men er enig med klager i at han skulle vært kontaktet og fått mulighet til å imøtegå påstandene. Avisen beklager dette. Det opplyses at avisen nå har fjernet nettartiklene, og også tilbudt klager et intervju for å få frem hans versjon av saken. Avisen mener de andre punktene de er innklaget for, ikke er relevante.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) vil understreke at det ikke er noe i presseetikken som tilsier at man ikke kan publisere innhold fra pressemeldinger. Avgjørende er at omtalen er journalistisk motivert, og at stoffet blir gjenstand for en redaksjonell vurdering.

Utvalget finner ingen grunn til å tro at omtalen av denne saken ikke var journalistisk motivert, også utvalget mener saken hadde aktuell og allmenn interesse. Utvalget merker seg også at det tydelig fremgår av den første artikkelen at den baserer seg på innholdet i en pressemelding. Den andre artikkelen er et resultat av selvstendig arbeid fra redaksjonen.

I artiklene blir det imidlertid publisert sterke, faktiske beskyldninger mot klager. Beskyldinger som klager skulle fått mulighet til å ta til motmæle mot samtidig, noe klager ikke fikk, jf. VVP punkt 4.14.

Utvalget vil berømme avisens evne til selvkritikk i tilsvarsrunden, og avisens forsøk på å komme klager i møte i ettertid. I dette tilfellet mener utvalget at håndteringen i etterkant veier noe opp for det overtrampet som ble begått.

Arbeidets Rett har opptrådt kritikkverdig på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 19. desember 2017

Alf Bjarne Johnsen,

Anne Weider Aasen, Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg,

Sylo Taraku, Nina Fjeldheim, Eva Sannum