Janne Knudsen mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen (FVN) publiserte tirsdag 27. oktober 2015 en nyhetsartikkel med følgende stikk- og hovedtittel: «SATSET ALT: Ville hjelpe kreftsyk datter. – Vi ble bedratt for 2,8 millioner». I ingressen sto det:

«Familien fra Songdalen mener de ble lurt til å overføre 2,8 millioner for å hjelpe sin kreftrammede datter. Nå har de via advokat politianmeldt den omstridte alternativbehandleren, Susanne Johansson, for bedrageri.»

Videre het det:

«Styreleder i den sørlandsbaserte ‘Bistandsforeningen til forskning & utvikling og behandlingsstøtte’, Harald Furu, bekrefter historien. Han synes det er svært opprørende det familien har opplevd: – De ble stilt overfor et umulig ultimatum, sier Furu som på vegne av foreningen også er med på anmeldelsen av Johansson. Foreningen ble etablert for å samle inn penger slik at pasienter skulle få råd til å la seg behandle av Johansson.»

Under mellomtittelen «Uhelbredelig» ble det opplyst hvordan familien kom i kontakt med behandleren:

«Kvinnen fra Songdalen lider av uhelbredelig brystkreft. Hun hadde via venner i Songdalen og Grimstad fått høre om den mediesky, svenske Susanne Johansson som i 30 år har drevet med såkalt immunterapi med laser på kreftpasienter. 20 år i Sverige og de siste 10 også i Norge. Hun skal også ha praksis i London.

– Vi var helt desperate. Vi hadde sett hvordan laserbehandlingen hadde hjulpet datteren vår, og Johansson sa hun trengte tre millioner kroner til nytt utstyr og forskning sammen med Karolinska institutet i Stockholm. Hun truet oss med at hvis ikke vi ga pengene, ville verken datteren vår eller noen andre få mer behandling i Norge, forteller foreldrene.»

FVN siterer også hva en barnelege skrev om behandleren i Dagens medicin i 2012:

«Susanne Johanssons behandling av patienter med cancer bryter vad jag kan förstå mot den svenska kvacksalverilagstiftningen, men Socialstyrelsen verkar inte bry sig. En dyr bluffbehandling som i bästa fall ger patienten ett halmstrå av hopp.»

Det fremgår videre hvordan familien pantsatte huset og brukte opp alle sparepengene sine for å betale behandleren, før de begynte å «ane ugler i mosen» og fikk bekreftet at det ikke eksisterte noe forskningssamarbeid mellom behandleren og Karolinska institutet. Dermed gikk de til anmeldelse av forholdet:

«– Vi hadde møte med Johansson i sommer i Grimstad. Der ba vi henne legge fram kvitteringer for at hun hadde brukt pengene på utstyr, men vi fikk det ikke, sier foreldrene. De har i ettertid også sett at det kan framstå som mistenkelig at Johansson alltid krevde betaling i kontanter for laserbehandlingen. (…) Dermed gikk de til politianmeldelse (…). Anmeldelsen er sendt til Svindelavsnittet i Stockholmspolitiet, som overfor Fædrelandsvennen bekrefter at de har iverksatt etterforskning.»

Videre blir det opplyst om behandlerens reaksjon på anmeldelsen, samt at FVN har forsøkt å få kommentarer til saken fra behandleren:

«Etter at Johansson mottok politianmeldelsen, har hennes advokat, Bertil Malmløf, skrevet brev til Bistandsforeningen. Der truer han med rettssak og erstatning hvis ikke foreningen eller dens medlemmer slutter å omtale Johansson som person og behandlingsmetoden negativt. I brevet avviser Malmløf anklagene i politianmeldelsen. Overfor Fædrelandsvennen skriver Malmløf at hverken han eller Johansson ønsker å kommentere saken.»

Artikkelen var blant annet illustrert med et mindre bilde av behandleren. I bildeteksten sto det:

«Det er nesten umulig å finne bilder av Susanna Johansson. Dette er en skjermdump fra da hun i 2012 lot seg intervjue av Sky tvs program ‘One step beyond’, et program som vier sin oppmerksomhet til uforklarlige. Der stilte hun opp i forbindelse med at hun også behandler folk i London.»

Dagen etter, onsdag 28. oktober 2015, fulgte FVN opp saken. Her fikk Forbrukerombudet kommentere behandleres markedsføring: «– Dette er problematisk markedsføring». I ingressen het det:

«Bedragerianmeldte Susanne Johansson påstår at hennes laserbehandling virker mot kreft. Det er problematisk, sier Forbrukerombudet.»

FVN siterer fra behandlerens nettside, der behandleren også skal ha gjengitt flere pasienthistorier. Fagdirektør i Forbrukerombudet har sett på nettsiden og kommenterer (men påpeker at dette ikke en er en formell konklusjon):

«– Jeg har sett flere utsagn og påstander som er problematiske etter alternativloven og forskriften om markedsføring av alternativ behandling. Blant annet viser de til artikler der tidligere kunder er intervjuet, og de har en egen side med lange sykdomshistorier fra kunder som har blitt ’kurert’. De påstår at behandlingen har effekt mot en rekke ulike sykdommer (blant annet flere kreftformer).»

FVN opplyser også:

«Siden kvakksalverloven ble opphevet i 2004 stilles det ingen krav til personer som vil drive med behandling det ikke fins dokumentert virkning av, altså alternativ behandling.»

«Ifølge alternativloven skal det kun gis en nøktern og saklig beskrivelse av virksomheten, og det skal ikke hevdes at behandlingsformer har virkning mot konkrete sykdommer eller lidelser. I et brev til en rekke av landets laserbehandlere slår Markedsrådet fast at det ikke bare er påstander om effekten i seg selv, men også henvisninger til og gjengivelser av uttalelser fra fornøyde kunder samt markedsføring hvor det henvises til og gjengis vitenskapelig dokumentasjon.»

I en sidesak med tittelen «Kreftforeningen skeptisk» uttaler Kreftforeningen at det ikke finnes god dokumentasjon på at metoden den omtalte behandleren tilbyr, virker mot kreft.

Påfølgende dag, torsdag 29. oktober 2015, publiserte FVN nok en artikkel om den alternative og omstridte behandlingen. Denne gangen handlet det om at Bistandsforeningen samler inn penger til at Karolinska Institutet i Sverige, for at instituttet skal forske på den omstridte brystkreftbehandlingen. I brødteksten ble også den tidligere omtalte saken nevnt, og behandlingsmetoden ble nærmere omtalt:

«Behandlingen kalles Low Level Laser Therapy, altså lavdose stråleterapi. Den blir også kalt Cell Energy Treatment (CET). (…) Det fins ingen vitenskapelig dokumentasjon på at laserbehandlingen virker, men en rekke pasienter har i flere år fått behandlingen og opplevd at de ble bedre. Påstanden er at laserlyset stimulerer immunsystemet på cellenivå.»

 I denne sammenheng ble det også opplyst om en gruppe som har forsøkt å spre informasjon om behandlingsmetoden:

«Både i Grimstad og Songdalen har kvinner jobbet mye for å spre informasjon om CET-behandlingen til Johansson. De har også samlet inn penger, og har egne grupper på Facebook. I Songdalen har Selma Kvinge Askheim, Janne Knudsen, Cecilie Skomedal, Janne Kristiansen Gjeruldsen, Jorunn Rinde Rosland og Jannike Sundt stått fram i lokalavisen Bsnett.no og fortalt at de vil samle inn penger til CET-forskning.»

Fredag 30. oktober 2015 publiserte FVN en oppfølgende artikkel med tittelen «– Bedrageri-mistanken styrket». I ingressen sto det:

«Etterforskningen av den omstridte alternativbehandleren Susanna Johansson har høyeste prioritet i bedragerienheten hos Stockholms-politiet.»

 Og videre:

«Det bekrefter forundersøkelsesleder, kriminalinspektør Martin Fälling i Stockholms-politiets bedrageriavdeling overfor Fædrelandsvennen. – Mistanken om bedrageri er styrket gjennom etterforskningen vi har foretatt til nå, sier Fälling. Via Sveriges nasjonale Ekcobrottsmyndigheter har han fått saken oversendt fra Agder politidistrikt og Norge. En familie fra Songdalen pantsatte huset for 2,5 millioner kroner og tok ut alle sine 300.000 kroner i sparepenger, som de overførte til Johansson i Stockholm. Dette gjorde de via den sørlandsbaserte Bistandsforeningen som la til 200.000 kroner.»

 Under mellomtittelen «Bedrageri» het det:

«Fälling sier saken er under etterforskning. Hans jobb er å kartlegge om det fins nok bevis til at det er skjellig grunn til å mistenke henne for bedrageri og sikte henne for det. Blant annet har han sjekket bevegelser på bankonti som Johansson disponerer. Etter det Fædrelandsvennen forstår er det i dette pengesporet politiet har fått sin mistanke om bedrageri styrket.»

I artikkelen blir også en annen person som har kjennskap til – og tidligere har saksøkt – den anmeldte kvinnen intervjuet:

«– Jeg håpte jeg aldri mer skulle høre om denne kvinnen, sier Kasper Andresen, som gjennom sitt firma saksøkte Susanna Johansson for 55 millioner kroner. Andersen har hørt om og forstår godt hvordan familien fra Songdalen har latt seg lure og innrømmer at tilsvarende har skjedd med ham. – Hun lurte oss trill rundt, dessverre, sier Andersen. Han driver KA klinikken i Oslo, en helseklinikk som også tilbyr samme laserterapi som Johansson. Han ble oppmerksom på Johanssons metode for noen år siden, fordi en kamerat prøvde og ble mye bedre. Da behandlet hun bare i Sverige. Derfor ble selskapet Imcella etablert. Andresen ville innføre utstyr og metode til Norge (…) – Johansson påstod at det var hun som hadde patentet på disse laserstrålemaskinene, og jeg og tunge investorer hadde investert over to millioner kroner for å få rettighetene, sier Andresen. Da det viste seg at patentet tilhørte en helt annen, gikk selskapet Imcella til rettssak og krevde 55 millioner for avtalebrudd. I dag innrømmer han at den høye summen var mest for å skremme: – Hun forstår ikke annet språk enn det, sier Andresen. (…) I dommen fra september 2010 står det at hun måtte betale Andresen én million kroner etter inngått forlik. Advokatene som Johansson brukte i denne saken, gikk også til rettssak mot henne for avtalebrudd. Hun nektet å betale dem salær for 66,9 timers arbeid, ved å hevde at hun ikke hadde engasjert advokatene. Dessuten nektet hun å betale fordi det ikke ble noen avtale med Andresen. I dommen fra Stockholm tingrett står det at hun ble dømt til å betale nesten en halv million kroner til advokatfirmaet. Retten mener advokatene ikke er å klandre for at det ikke ble noen avtale med Andresen.»

Artiklene ble for øvrig også publisert på FVNs nettsider.

KLAGEN:

Klager er tidligere styremedlem i Bistandsforeningen, og en av den omtalte behandlerens norske støttespillere. Hun opplyser at det er «flere ting [hun] overhode ikke kjenner igjen i artiklene». Hun klager med samtykke fra omtalte Susanne Johansson, og anfører brudd på følgende tre punkter i Vær Varsom-plakaten:

• 5: om å unngå forhåndsdømming
• 7: om å være varsom med bruk av navn og bilde i forbindelse med omtale av klanderverdige eller straffbare forhold
• 14: om retten til samtidig imøtegåelse

Slik klager ser det, fremstiller FVN det som om Johansson allerede har gjort noe ulovlig. Videre mener klager at FVN kunne omtalt saken uten å bruke navn og bilde. Klager anfører: «Per dags dato er det ikke kommet frem noen opplysninger som tilsier at det er hold i disse anklagene. Artiklene skader Susanne sitt arbeid i Norge og andre land og vi vet faktisk ikke hvilket omfang disse skadene vil ha for henne. Jeg mener at det var alt for tidlig å gå ut med navn og bilde, alt er fremdeles spekulasjoner og falske rykter. (…) Det er fryktelig trist at det skal gå an å sværte et menneske så mye når det ikke foreligger noen form for bevis.»

Hva gjelder FVNs forsøk på å få Johansson i tale, skriver klager: «Fædrelandsvennen hevder at de prøvde å få tak i Susanne Johannson før de trykket artikkelen uten hell, de skrev også at hennes advokat sa at Susanne Johansson ikke ønsket å kommentere saken. Dette har jeg ikke fått bekreftet av Johansson at stemmer. Jeg kontaktet journalisten for å få til en dialog, slik at Johansson sin historie kom frem. Johansson hadde noen ønsker om hvordan historien skulle bli vinklet men hun fikk ikke noen garantier for at de ville vinkle den på annet vis. Derfor ønsket Johansson å ikke uttale seg.»

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen (FVN) skriver: «Vi var aldri i tvil om at dette var en sak som fortjente omtale, men vi hadde en inngående diskusjon om hvordan saken skulle løses. Vi regnet med det ville være vanskelig å få tilsvar fra Johansson og derfor diskuterte vi nøye i hvilken grad hennes forventede utilgjengelighet skulle få for identifiseringsspørsmålet, og hvor langt vi skulle strekke oss for å innhente hennes versjon.»

Redaksjonen opplyser at journalistens oppgave var «å ‘gjøre alt’ for å få Johansson i tale». Journalisten skulle kontinuerlig forsøke å få vedkommende i tale, og avisens ansvarlige redaktør understreker: «Mens dette skrives er det fortsatt et stående oppdrag.» FVN opplyser at redaksjonen har forsøkt å oppnå kontakt med behandleren på ulikt vis, både direkte, via advokaten og via hennes støttespillere. FVN skriver også: «[V]i har oppsøkt en adresse på Østlandet der vi fikk høre at hun skulle møte pasienter. Vi har imidlertid fortsatt ikke lykkes utover å få hennes advokat til å meddele at de ikke vil si noe.» Redaksjonen tilføyer også: «Ved en anledning forsøkte vi, via samme person som har forfattet denne klagen, en av Johanssons norske støttespillere, å få gjennomført et intervju.»

Slik FVN ser det, har avisen imøtekommet Johanssons ønsker og også strukket seg lengre enn det redaksjonen normalt gjør ved slike anledninger. FVN anfører: «[L]ikevel fikk vi ikke til en akseptert ramme for et intervju.» (Se også vedlagte eposter av redaksjonens forsøk på å få behandleren i tale og detaljer om hvilke tilbud om sitatsjekk etc. FVN ga behandleren i dialogen om et mulig intervju, sekr. anm.).

Når det gjelder identifiseringsspørsmålet, mener FVN det var riktig å identifisere, og viser blant annet til følgende argumenter: «Beløpet familien har overført er svært høyt, bistandsforeningen stiller seg bak anmeldelsen og behandleren er profilert som alternativ behandler. Det er dessuten flere miljøer på Sørlandet, avisens nedslagsfelt, som jobber for å støtte denne behandlingsformen.»

FVN anfører også: «Når vi identifiserer på bakgrunn av en anmeldelse, er vi klar over at det stiller store krav til at sakskomplekset får en nyansert framstilling. I utgangspunktet mener vi Johansson må regne med, og tåle, oppmerksomhet rundt hennes virksomhet. Hun markedsfører sine tjenester, hun driver kommersiell virksomhet rettet mot syke og sårbare mennesker og hun opererer i en omstridt bransje. Vi mener at våre artikler gir en nyansert fremstilling. Vi omtaler de alvorlige anklagene, vi omtaler at behandlingsformen er omstridt og at hennes støttespillere er splittet. Samtidig viser våre artikler at mange pasienter mener behandlingen har hjulpet dem og at skolemedisinen ønsker å forske på behandlingsmetoden. Vi mener ikke sakene forhåndsdømmer. Det kommer klart frem at dette er en anmeldelse og at saken er under etterforskning. I en sak med så alvorlige påstander, har Fædrelandsvennen lagt særlig vekt på å være presis med formuleringene, nettopp for å unngå forhåndsdømming.»

Etter FVNs mening er alternativ behandling av alvorlige sykdommer «et tema som pressen skal og bør omtale». Avisen skriver: «Når det så viser seg at familien vi omtalte i vår første sak føler seg lurt til å overføre 2,8 millioner kroner til Johanssons konto, på det familien mener er sviktende premisser, er det tilstrekkelig grunnlag for journalistisk behandling av saken.» Avisen opplyser også å sitte på «dokumentasjon som underbygger påstandene om at Johanssons behandlingsmetode er omstridt».

Slik FVN ser det, har avisen ikke brutt god presseskikk i omtalen av denne saken.

Klageren påpeker: «Jeg ser innledningsvis at Fædrelandsvennen skriver at ‘familien føler seg lurt’. I overskriften står det at de ble bedratt for 2.8 mill. [H]adde Fædrelandsvennen skrevet at de følte seg lurt i overskriften, ville det ikke vært like misvisende.»

Videre stiller klager spørsmål ved hvorvidt FVN mener Johansson er en offentlig person uten krav på privatliv, når FVN skriver at «Johansson er profilert som alternativ behandler».

Klager fortsetter: «I samme avsnitt fortsetter de med at ‘det er flere miljøer på Sørlandet som jobber for å støtte denne behandlingsformen’. Slik jeg forstår Fædrelandsvennen her er det en årsak til at de har valgt å gå offentlig med navnet hennes. Om det er riktig tolkning vil jeg bemerke at all innsamling til Susanne Johansson har gått via Bistandsforeningen. Som jeg også skrev i klagen min, er det flere ting jeg ikke kjenner igjen i artiklene, som har blitt fremstilt på en feil måte.»

Hva gjelder dokumentasjonen FVN opplyser å besitte, lurer klager på hvorvidt redaksjonen «har solid dokumentasjon som underbygger de påstandene de har kommet med om Johansson». Klager fastholder: «Jeg kan ikke se at det har vært hensiktsmessig å gå ut med navn og bildet av Johansson etter å ha lest tilsvare fra Fædrelandsvennen. De burde ventet til saken kom opp og ble avgjort.»

Fædrelandsvennen kom etter dette kun med følgende korte sluttreplikk: «Det er over hodet ingen tvil om at den omtalte familien føler seg bedratt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Fædrelandsvennens (FVNs) omtale av en kvinne som tilbyr alternativ behandling, såkalt Cell energy treatment (CET) (lavdose stråleterapi), mot blant annet kreft. I omtalen fremkom det at en familie (sammen med en interesseorganisasjon) har anmeldt behandleren da de mener behandleren har lurt dem til å overføre 2,8 millioner kroner.

Klager er en person som støtter den omtalte behandleren, og som klager med behandlerens samtykke. Slik klageren ser det, har FVN fremstilt det som om behandleren allerede er dømt. Etter klagerens mening var det ingen grunn til å omtale behandleren med navn og bilde, da anklagene fremdeles bare er spekulasjoner. Klager etterspør i denne sammenheng dokumentasjon som underbygger de fremsatte påstandene. Videre stiller klager også spørsmål ved hvorvidt FVN har gjort nok for å få frem behandleres historie og syn i saken.

Fædrelandsvennen (FVN) avviser klagen og mener saken utvilsomt måtte omtales. Avisen opplyser at den kontinuerlig har forsøkt å få behandleren i tale, og at redaksjonen har forsøkt å oppnå kontakt på ulikt vis og også strukket seg langt i forsøket på å få til et intervju. Redaksjonen forventet også at det skulle være vanskelig å få behandleren i tale, og identifiseringsspørsmålet ble vurdert i lys av dette. Etter FVNs mening var det riktig å identifisere, selv om det kun handlet om en anmeldelse. Redaksjonen mener saken er nyansert omtalt, og at det også tydelig fremgår at det handler om en anmeldelse og en sak under etterforskning. Slik FVN ser det, må behandleren dessuten tåle oppmerksomhet rundt sin virksomhet idet det handler om en omstridt bransje og hun driver kommersiell virksomhet rettet mot syke og sårbare mennesker.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at artiklene omtaler alvorlige anklager rettet mot den alternative behandleren. Slik utvalget ser det, er behandleren imidlertid ikke forhåndsdømt, jf. punkt 4.5 i Vær Varsom-plakaten (VVP). Det fremgår tydelig at det er snakk om en anmeldelse, og at saken er under etterforskning.

Utvalget har påpekt at anmeldelser skal omtales med varsomhet, da dette er et svært tidlig stadium av en sak. I VVP-punkt 4.7 fremgår det også at pressen plikter å være varsom med å bruke navn og bilde på personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, særlig ved omtale av saker på tidlig stadium av etterforskningen. Likevel mener utvalget at identifiseringen av behandleren er innenfor det presseetisk akseptable i dette påklagede tilfellet.

Utvalget merker seg at identifiseringen fortrinnsvis skjer gjennom bruken av behandlerens navn, og at det kun er benyttet et nokså beskjedent bilde av henne. Videre er utvalget enig med FVN i at behandleren må tåle et kritisk søkelys på seg og sin virksomhet; det handler om en omstridt bransje og behandlingsmetode, utenfor det offentlige helsevesenet, rettet mot mennesker i en svært sårbar situasjon, mennesker som har brukt store beløp på behandleren. Etter utvalgets mening er dette forhold av offentlig interesse. For øvrig merker også utvalget seg at omtalen er nyansert da det blant annet fremkommer at mange pasienter mener behandlingen har hjulpet dem og at skolemedisinen også ønsker å forske på behandlingsmetoden.

Utvalget konstaterer videre at FVN har forsøkt å få behandleren i tale, men at hun ikke har vært villig til å kommentere saken. Dette fremgår også i klartekst i den første publiseringen. Etter utvalgets mening burde FVN imidlertid også i de andre påklagede publiseringene synliggjort – med tanke på leserne – at behandleren ikke har vært villig til å gi noen kommentar. Utvalget minner her om siste del av punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten: «Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.» Samtidig merker utvalget seg at FVN kontinuerlig – både før og etter publisering – skal ha forsøkt å få en kommentar fra behandleren, og at redaksjonen også har strukket seg rimelig langt i forsøket på å få i stand et intervju.

Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 30. mars 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord,
Reidun Førde, Camilla Serck-Hanssen