Jonny Tustevatn mot Rana Blad

Rana Blad (RB) skrev lørdag 22. november 2014 en artikkel med hovedtittel:«Gruer seg for å ta skolebussen» I banneret over oppslaget: «Konflikt – Foreldre på Orrhaugen kjører selv ungene til skolen på fjerde året»

Ingressen:
«Ungene å Orrhaugen gruer seg så sterkt til å ta skolebussen etter flere dårlige opplevelser, at Elin Orrhaug i tre år selv har kjørt barna til og fra Bleikvassli. Nå må noen ta ansvar, krever de.»

Det fremgår av artikkelen at ekteparet Orrhaug har kjørt 42 000 kilometer på tre år for at barna skal unngå ubehageligheter på skolebussen, og ettersom flere barn har flyttet til stedet, kjører foreldrene nå med to biler.

«…De yngste ungene  blir engstelige når bussen lar være å stoppe for dem når de venter, at den setter dem av på feil sted eller at de opplever sjåføren som sint.»

Det fremgår videre at kommunen har vært inne i saken, og tilbudt tilsyn i bussen i en periode, et vedtak som ble stadfestet av fylkesmannen. Dette avslo ekteparet fordi de mente tilbudet kom for sent.

Ekteparet Orrhaug, som er misfornøyde med skolebussjåføren, er samtidig arbeidsgiver for ni ansatte. De oppgir å ha flere planer som vil gi nye arbeidsplasser, men som avhenger av bussordningen:

«Alle planer er satt på vent til vi får orden på skoleskyssen. Det viktigste nå er glade barn som føler seg trygge på skoleskyssen», uttaler ekteparet i Rana Blad.

I avisoppslaget er også direktøren for busselskapet intervjuet. Det samme er gruppeleder for drift samferdsel i Nordland fylkeskommune, og enhetslederen for skoler i kommunen. Ingen av de tre sitter på formelle klager eller har noe å utsette på skolekjøringen.

Torsdag 27. november 2014 tok RB inn et leserinnlegg undertegnet

Den slemme bussjåfør Jonny Tustervatn

I et relativt fyldig leserbrev over tre spalter gjennomgår klager konflikten i detalj, sett fra hans ståsted. Han mener ekteparet lenge har spredt usannheter mot ham, og han sier han har  mottatt en

«falsk anmeldelse»

om at han hadde trakassert skolebarna. Trakasseringen skulle til alt overmål ha pågått over en tiårsperiode .

Ingen andre foreldre eller skolebarn har vært misfornøyde med bussjåføren, skriver klager, og en anonym mobbeundersøkelse på skolen kom det heller ikke frem noe klanderverdig ved skoleveien, ifølge innlegget.

Han redegjør videre for konflikten, blant annet en anmeldelse og motanmeldelse til politiet.

KLAGEN:

Klager er bussjåføren som ble omtalt i artikkelen og som skrev tilsvaret.

Klager ønsker vurdert om oppslaget strider mot Vær Varsom-plakatens punkter 2.6, sammenblanding av reklame og redaksjonelt innhold, 3.2, kildebruk og kildekritikk, 3.7, om å gjengi meningsinnholdet, 4.8, hensyn til barn, 4.13, retting og beklagelse, 4.14 , samtidig imøtegåelse og 4.15, tilsvarsretten.

Klager mener det er spredd usannheter om ham, og at RB blandet det med reklame for Orrehaugens bedrifter.

RB har, ifølge klagen, ikke kontrollert at påstandene er korrekte. «På tross av at begge (redaktør og journalist) kjente til konfliktene trykket RB reportasjen uten at jeg ble tilbudt å kommentere Elin og Torbjørns påstander i samme reportasje», skriver klager.

Etter at redaktøren i RB hadde forsøkt å redigere hans leserinnlegg til det nesten ugjenkjennelige, fikk han teksten inn nesten uredigert, skriver han videre. Men han mener oppsettet ble skjemt ved at enkelte avsnitt og uthevninger ble redigert bort.

Videre mener klager at RB, i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, har brukt bilde og navn på egne barn i angrepet på en bussjåfør. Avisen har heller ikke forsøkt å rette opp feil etter at de ble kjent, mener klager.

I strid med Vær Varsom-plakatens 4.14 fikk klager «ikke samtidig adgang til å imøtegå de meget sterke og usanne beskyldningene mot meg».

Det tok også uforholdsmessig lang tid før han fikk komme med et tilsvar, mener klager. Han presiserer at det kun er to sjåfører i Breivasslia, og han måtte i flere dager kjøre passasjerer uten at han hadde fått tilbakevise påstandene som ble gjengitt i Rana Blad.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Rana Blad avviser punktene fra klager.

I sitt tilsvar skriver RB at for å belyse saksforholdet omhandlet oppslaget også Orrhaugs næringsvirksomhet, og at utvidelser var satt på vent på grunn av konflikten rundt skoleskyss. Det er direkte misvisende å betegne en helt ordinær redaksjonell omtale som reklame, skriver RB i sitt tilsvar.

RB aviser at de ikke har kontrollert påstandene som det intervjuede ekteparet fremsetter mot bussjåføren. Avisen har intervjuet bussjåførens arbeidsgiver, fylkeskommune med ansvar for skoleskyss, og leder for skolene i kommunen – og referert til disse i artikkelen.

«Vurderingen som ble gjort fra vår side var at vi ikke ønsket å eksponere bussjåføren direkte med navn i saken», skriver RB.

Etter at artikkelen sto på trykk oppsto en dialog mellom redaktøren og klager. Redaktøren tilbød et intervju, men dette ble avslått av klager. I stedet ønsket klager å skrive et leserbrev, hvilket han gjorde. Leserbrevet kom på trykk så snart dette lot seg gjøre. Klager har her fått på trykk sine meninger og synspunkter i sin fulle bredde, slik som han har ønsket, skriver RB.

Klageren kommenterer tilsvaret og gjentar noen av klagepunktene.

Klager gjennomgår flere detaljer i redigeringsprosessen av leserbrevet, og skriver at etter mye om og men – og forsøk på sensur – fikk han inn leserbrevet nesten uredigert.
Han gjentar at barna ble urettferdig uthengt, og mener dette kunne vært unngått hvis han hadde blitt kontaktet opprinnelig.

Videre skriver klager at RB har ikke rettet feilaktige opplysninger, og skriver at «med så alvorlige beskyldninger som fremsettes om meg i reportasjen burde Rana Blad utvilsomt ha gitt meg mulighet til imøtegåelse i samme reportasje».

Rana Blad sier i sin sluttbemerkning at «alt avisen innhentet av informasjon fra kilder, som vist i reportasjen, bekrefter de forhold, og kjennskap til forholdene, som artikkelen omhandler».

Slik RB ser det, fikk klageren tilbud om å la seg intervjue, men takket nei, og valgte en løsning med leserinnlegg.

Det er fortsatt ikke klart for RB hva klager sikter til av angivelige feil som må rettes og beklages.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Rana Blads (RB) omtalte av en konflikt om skoleskyss, der en gruppe barn angivelig gruet seg til bussturene etter flere dårlige opplevelser. Foreldrene valgte derfor å kjøre barna selv. To biler ble benyttet til dette, ettersom antall barn som bodde på gården hadde økt, ifølge artikkelen i RB.

Klager er den omtalte bussjåføren. Han mener seg urettmessig uthengt og anklager avisen for å blande sammen redaksjonell omtale og reklame Han mener også avisen ikke har kontrollert påstander fra de intervjuede, og at hans påfølgende leserinnlegg ble forsøkt redigert til det nesten ugjenkjennelige. Videre mener han at barna til de intervjuede ble misbrukt i reportasjen, avisen har ikke rettet feilaktige opplysninger, og han fikk ikke rett til samtidig imøtegåelse. Videre tok hans tilsvar uforholdsmessig lang tid.

Rana Blad mener avisen har opptrådt korrekt og imøtegår klagen på alle punkter.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at bakgrunnen for saken er en årelang konflikt mellom det intervjuede ekteparet på den ene side, og bussjåføren på den andre. En rekke instanser har gjennom tidende vært inne i bildet, som skole, busselskap, kommune, fylkeskommune, fylkesmannen, politiet og tingretten.

Klageren anklager RB for å blande sammen reklame og reportasje. Utvalget bemerker at det er relevant i sammenhengen å omtale konfliktens betydning for de intervjuedes næringsvirksomhet – slik de oppfatter saken. Dette kan ikke leses som reklame i en presseetisk kontekst.

Videre avviser utvalget at barna er misbrukt i reportasjen – det er foreldrene som selv velger å fortelle om hvordan deres barn oppfatter kjernen i konflikten, nemlig skoleskyss.

RB har også intervjuet et utvalg kilder fra berørte instanser og således belyst saken fra flere sider. Utvalget bemerker dessuten at de intervjuede instansene faktisk støtter klager på vesentlige punkter.

Utvalget vil videre bemerke at det er viktig å sondre mellom hva som er en grunnleggende uenighet mellom to parter, og hva som måtte være av konkrete feil i artikkelen, som avisen kan korrigere eller beklage. Slik utvalget oppfatter det, har RB belyst saken fra flere sider. Klager har fått slippe til, og selv om leserinnlegget ble utsatt for en redigeringsprosess, bekrefter klager at det står på trykk nærmest uendret. Det kan også bemerkes at redigering ikke nødvendigvis svekker innlegget, hvis prosessen gjør meningsinnholdet mer tilgjengelig for leseren.

Pressens Faglige Utvalg ser at en så sterk og årelang konflikt mellom to parter kan være en krevende oppgave å behandle journalistisk. Utvalget finner at RB har bestrebet seg på å innhente syn fra ulike aktører. Avisen har hatt et ønske om å skåne sjåføren fra direkte omtale, men da klager kontaktet avisen, var RB lydhør ved å tilby intervju eller plass til leserinnlegg. Dragkampen om leserinnlegget synes å dreie seg om en helt ordinær redigering.

Likevel mener utvalget at Rana Blad i denne saken burde ha gitt klager anledning til å kommentere påstandene som ble framsatt om ham i den opprinnelige artikkelen. Selv om klageren ikke er navngitt, burde han fått en slikt tilbud. Det vises her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Rana Blad har brutt god presseskikk.

Oslo, 24. februar 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone Angell Jensen, Alexandra Beverfjord, Øyvind Brigg,
Eva Sannum, Amal Aden, Øystein Stray Spetalen