Ultralydklinikken AS ved Dag Harald Hovind mot Varden

PFU-sak 380/14


SAMMENDRAG:

 Varden publiserte lørdag 9. august 2014 flere nyhetsoppslag og en lederartikkel om Ultralydklinikken as.

Hovedoppslaget hadde tittel:

«- Klinikk i Skien gir ulovlig ultralyd», med ingress:

 «Gynekolog, jordmor og en tidligere ansatt mener Ultralydklinikken i Skien gjør undersøkelser av gravide som de verken har kompetanse eller lov til å gjøre.»

I teksten får klinikken kraftig kritikk fra helsepersonell, og det opplyses at fylkeslegen har opprettet tilsynssak.

«- Uforsvarlig og til skade for pasientene, raser jordmor Tove Nordahl.»

 Det fremgår at jordmoren sammen med en gynekolog driver klinikken Kvinnedoktor i Tønsberg, og at disse har klaget Ultralydklinikken inn for Helsetilsynet og fylkeslegen i Telemark. De mener klinikken gjør vurderinger på lik linje med en lege, uten å være det.

De får støtte fra en tidligere ansatt som angivelig var instruert om å foreta fostermålinger i strid med regelverket.

Varden trekker også frem et enkelteksempel, der en pasient med en uavklart tilstand ble sendt hjem i stedet for å bli henvist videre til lege.

Av artikkelen fremgår at Ultralydklinikken as drives av en som er utdannet radiograf og sonograf, og de intervjuede stiller flere spørsmål ved driften og den faglige bakgrunnen.

I et oppslag intervjues også fylkeslegen, som bekrefter at etaten har fått de tre klagene, og vil vurdere lovligheten av ultralydvirksomheten. Artikkelen har tittel:

«Fylkeslegen gransker.»

En tredje nyhetsartikkel har tittel:

«- Jeg driver forsvarlig»

 Sonografen redegjør der for sin utdannelse, og sier han driver flere klinikker i Norge, alle innenfor helsepersonelloven. Hvis undersøkelsene avdekker noe unormalt hos den undersøkte, er klinikken nøye på å henvise videre til spesialist eller fastlege.

Han blir også konfrontert med enkelttilfellet der en pasient ikke ble henvist videre, og vedgår at dette tilfellet var uheldig og at klinikkens rutiner ikke var fulgt i det tilfellet. Det beklager han.

De tre nyhetsartiklene gjengis også på Vardens nettside.

Endelig bringer Varden samme dag en lederartikkel under tittelen:

«Ultralyd må granskes»

Her gjengis hovedinnholdet i klagene mot Ultralydklinikken, og lederen avslutter med:

«Det er derfor viktig at det slås alarm og at Ultralydklinikkens virksomhet granskes. Tvilen om lovlighet og forsvarlighet må feies til side. Vi må kunne stole på helsetjenestene – også private.»

 

KLAGEN:

Klager er Dag Harald Hovind som eier og driver Ultralydklinikken as.

Han viser til at han har kompetanse som radiograf, og er autorisert som helsepersonell i Norge. Han opplyser også om at han er videreutdannet som sonograf. Loven setter rammer for hva han har lov til å gjøre, og hva som ville krevet annen medisinsk kompetanse. Hans virksomhet utfordrer ikke disse grensene, mener han. Dette skillet er også tydelig forklart på klinikkens hjemmesider.

Han mener hovedtittelen om «Klinikk i Skien gir ulovlig ultralyd» er i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.1 om å legge vekt på saklighet i innhold og presentasjon, og punkt 4.4 om å sørge for at det er dekning i stoffet for overskrifter m.v.

Overskriften kommer opp hvis man søker på nettet, er til skade, og klager mener oppslaget har ført til færre klienter.

Klager mener artikkelen er tendensiøs, og slår fast at klinikken i Skien handler ulovlig – uten at avisen underbygger dette med bevis. Flere av påstandene er feil, og de fremsettes av en tidligere ansatt og en konkurrent.

«Varden fremsetter påstandene uten å undersøke nærmere om påstandene er korrekte», skriver klager.

Klager synes enkelteksempelet om en pasient som ble hjemsendt uten henvisning ikke er egnet til å belyse kompetanseproblematikken. Klinikken beklager å ha gjort en feil ved ikke å følge egne rutiner, men den feilen ble begått av en som er utdannet lege og gynekolog, men som ventet på norsk autorisasjon. Denne ansatte sluttet etter episoden, og er dessuten identisk med en av klagerne til fylkesmannen og ett av intervjuobjektene i Varden.

Klager mener det ikke er nok at det er «samsvar mellom artikkel og overskrift, hensett til påstandene, men man må i denne sammenheng legge til grunn at det også skal være samsvar mellom overskriften som skapes av innholdet, og sannhetsgehalten i dette.»

Klager anfører også at lederartikkelen burde vente med å slå fast ulovligheter og å kreve granskning, inntil fylkesmannen hadde truffet sin avgjørelse om klagen.

 

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

 

 TILSVARSRUNDEN:

Varden opplyser at klager ikke har kontaktet redaksjonen før klagen til PFU ble innsendt.  Hans syn på saken har derfor vært ukjent for redaksjonen.

 I sitt tilsvar avviser Varden hovedpunktet i klagen, nemlig at overskriften konstaterte at klinikken drev ulovlig. «Dette er uriktig», skriver Varden. Klager har utelatt sitatsstreken som indikerer at dette er en mening eller ett sitat. Ingressen i saken er slik: «Gynekolog, jordmor og en tidligere ansatt mener Ultralydklinikken i Skien gjør undersøkelser av gravide som de verken har kompetanse eller lov til å gjøre». Sammenholdt med ingressen i saken, finner vi ikke at det er hold i klagers påstand om at Varden «i den aktuelle artikkelen slår fast at Ultralydklinikken i Skien handler ulovlig.»

Det fremgår tydelig at dette er meninger til de to intervjuobjektene. Og det fremgår at det er disse som har klaget til Fylkeslegen, skriver Varden.

Klagers punkt om at lederen tar til orde for granskning, er like viktig som det er opplagt; virksomheten er jo blitt klaget inn for fylkeslegen.

«Klager har naturligvis rett i at vi har en plikt til å utvise kildekritikk. Slik vi forstår klager, er det Vardens oppgave å føre sannhetsbevis for innholdet i ytringene til intervjuobjektene og klagene til Fylkeslegen, og at det ikke ville være mulig å omtale saken uten dette. »

Avisen tar opp helt sentrale spørsmål om faglighet og forsvarlighet. Etter Vardens skjønn er det helt naturlig å gjengi innholdet i en klage til Fylkeslegen, og la klagerne komme til orde, på samme måte som den innklagede virksomheten får anledning til å imøtekomme (menes: imøtegå) disse påstandene.

Avisen mener klager gjør et poeng av at det publiseres før endelig avgjørelse foreligger fra Fylkeslegen. En slik tilnærming ville fullstendig forhindre norsk presse i å omtale pågående klagesaker som sådan. Avisen finner det unødvendig å påpeke det opplagte: At det må være opplagt at en klagesak kan omtales, på samme måte som et (potensielt) kriminelt forhold må kunne omtales uten at det foreligger en rettskraftig dom, skriver Varden i sitt tilsvar.

For øvrig miner Varden om at klager har fått bred og god anledning til samtidig imøtegåelse.

 

Klageren har ikke ytterligere anførsler, ut over å tilføye at Fylkeslegen har henlagt saken uten å finne «at vår virksomhet ikke drives i henhold til lover og forskrifter»

 

Varden sier i sitt annet tilsvar at de ikke var klar over Fylkeslegens vedtak. Avisen mener klager gjengir denne upresis, hvor kjernen er at fylkesmannen finner at Ultralydklinikken driver en virksomhet som kan sammenlignes med skjønnhetssalonger og lignende behandlingsformer, og derved ikke er underlagt Fylkesmannens tilsynsansvar.

Fylkesmannens merknader er vedlagt, og konkluderer med at han ikke har grunnlag for å konstatere at autorisert radiograf Dag Harald Hovind har brutt pliktbestemmelsene i helsepersonelloven.

Fylkesmannen har både før og etter klagen hatt henvendelser fra jordmoren om at Ultralydklinikken driver lovstridig. Fylkesmannen bemerker dessuten at to av klagerne, gynekologen og jordmoren, er ektefeller, og i fellesskap driver to virksomheter «som til en viss grad representerer en konkurrent». På deres nettside fremholdes hvordan de to driver en medisinsk lege-spesialist virksomhet. «Dette er stor forskjell mot andre aktører som f.eks sonograf…», heter det på nettsiden til gynekologen/jordmoren.

 

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Vardens omtale av Ultralydklinikken as i Skien. Omtalen handlet om at klinikken var innklaget til Fylkesmannen for sine undersøkelser av gravide. Klager er eier og daglig leder av klinikken. Han mener dekningen av klagesaken til Fylkesmannen er ubalansert og føler seg uthengt for å drive «ulovlig». Som autorisert radiograf, og sonograf, har han lov til å drive denne type virksomhet. Han hevder han driver tydelig avgrenset fra å være en legepraksis, noe som ville krevd en annen type autorisasjon. Dette er konfliktens tema.

Varden avviser klagen, og fremholder at avisen må kunne omtale en klage til Fylkesmannen uten selv å føre sannhetsbevis for påstandene i klagen. Det er stedets gynekolog, en jordmor og en tidligere ansatt som står bak klagen til Fylkesmannen, og alle tre er intervjuet. Også Ultralydklinikken kommer til orde i samme oppslag.

 

Pressens Faglige Utvalg anser at den foreliggende klagesaken til Fylkesmannen har offentlig interesse, og det derfor er naturlig at en avis dekker saken – selv om klagen til Fylkesmannen ikke er avgjort, og selv om avisen ikke kan føre «sannhetsbevis» for påstandene som fremføres.

I sitt tilsvar til PFU sammenligner Varden dekningen av klagen med dekningen av en kriminalsak som omtales før det foreligger dom. Til det vil PFU bemerke at en klage til Fylkesmannen, som ennå ikke er vurdert av noen uavhengig instans, ikke gir redaksjonen noen automatisk rett til å gjengi påstander, slik redaktøren vil stå friere til å gjengi en tiltale i en straffesak. I dette tilfellet må det utøves normal kildekritikk.

Klagen berører to forhold – en enkeltepisode der en pasient ble hjemsendt uten henvisning til lege, og om selve driftsformen der en radiograf driver denne typen undersøkelser.

Når det gjelder enkeltepisoden synes alle å være enige om at dette var en beklagelig glipp. Det som dog ikke fremgår av avisoppslaget, er at personen som sto bak glippen er identisk med en av de tre klagerne til fylkesmannen. PFU noterer at denne kilden opptrer anonymt når den fremmer anklager om ulovligheter hos en tidligere arbeidsgiver, noe som tilsier skjerpet aktsomhet. Kravet til kildekritikk øker dessuten, når det viser seg at de to øvrige klagerne, gynekologen og jordmoren, ikke bare driver konkurrerende virksomhet med Ultralydklinikken, men ifølge Fylkesmannen, også er gift med hverandre og har inngitt flere klager i samme sak. Disse forholdene rundt kildene utgjør ikke noe brudd på Vær Varsom-plakaten, men burde mane til skjerpet varsomhet når man gjengir påstander om ulovligheter og potensiell fare for pasienter. Utvalget viser her til presseetikkens krav til kildekritikk.

Klager har anført brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at titler ikke skal gå lenger enn det er dekning for i stoffet. Utvalget mener tittelen «- Klinikk i Skien gir ulovlig ultralyd» framstår som et sitat som det ikke er dekning for i artikkelen. PFU har derfor kommet til at selv om motparten er kommet til orde, har Varden ikke tilstrekkelig dekning i stoffet for å hevde at klageren har opptrådt ulovlig.

 

Varden har brutt god presseskikk.

 

Oslo, 25. august 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Frode Hansen, Øyvind Brigg, Tone A. Jensen,

Henrik Syse, Eva Sannum, Amal Aden