NN mot Aftenposten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten om to politibetjenter som angivelig hadde meldt seg som karaktervitner i en ankesak. Artikkelen satte søkelys på betjentenes troverdighet som vitner fordi de to i 2013 ifølge avisen hadde utført politivold mot fornærmede i ankesaken. Det fremgår at saken mot dem ble henlagt på grunn av bevisets stilling, men at Oslo-politiet aksepterte en foretaksstraff for episoden.

Klager er én av de to omtalte betjentene. Han reagerer på påstanden om politivold. Klager spør hvor Aftenposten har det fra, da han ikke er dømt for dette. Han og kollegaen ble etterforsket, men saken ble henlagt på grunn av bevisets stilling. Foretaksstraffen ble heller ikke gitt på grunn av episoden, skriver klager, men på bakgrunn av for dårlige rapporteringsrutiner og ledelsens manglende kjennskap til instruksverk. Batongbruk på den måten var den gang ikke ulovlig, men ble det senere. Klager reagerer også på påstanden om at betjentene selv har meldt seg som vitner, noe de ikke har gjort. De har blitt innkalt som vitner.

Aftenposten mener det var god grunn til å sette spørsmålstegn ved de to politibetjentenes troverdighet som vitner i en sak når de selv har vært etterforsket for ulovlig batongbruk mot fornærmede i saken. Avisen skriver at betjentene, gjennom sin klage på Spesialenheten, har hatt en svært aktiv rolle i å bringe inn opplysninger i saken som er til fordel for den tiltalte, og som taler mot den fornærmede. I praksis mener avisen den kan si at de meldte seg som vitner. Selv om saken ble henlagt etter bevisets stilling, ble det ifølge avisen slått fast at det ble utøvd vold fra betjentenes side, og avisen mener ordet «politivold» ikke er en feil fremstilling av situasjonen. Aftenposten mener også det er dekning for å skrive at Oslo-politiet fikk foretaksstraff på grunn av denne episoden.

Pressens Faglige Utvalg mener Aftenposten var i sin fulle rett til å sette søkelys på politibetjentenes troverdighet som vitner i denne saken, og at omtalen av den tidligere batongsaken var aktuell og relevant i den sammenheng. Videre mener utvalget at betjentene er tilstrekkelig anonymisert, og ikke identifisert utover den indre krets som fra før kjenner til forholdet.

Utvalget konstaterer at klager ikke anfører brudd på den samtidig imøtegåelsesretten, og klager viser til taushetsplikten. Fraværet av den angrepnes samtidige imøtegåelse må imidlertid føre til økt varsomhet fra Aftenposten side, ettersom redaksjonen kan stå i fare for å se saken kun fra én side, og den heller ikke får kontrollert opplysningene tilstrekkelig fordi konfrontasjonen uteblir, jf. kombinasjonen av Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 og punkt 3.2.

Etter utvalgets mening kunne Aftenposten vært noe mer tydelig på at betjentene ikke ble straffet for selve handlingen, men at ledelsen i Oslo-politiet ble straffet for manglende evne til å kontrollere tjenesteutførelsen og instruere om hvordan tjenesten skal utføres. Samtidig er det naturlig at batongepisoden og foretaksstraffen omtales i sammenheng, og utvalget mener derfor at den noe upresise omtalen likevel må sies å være innenfor det presseetisk akseptable. Det samme mener utvalget om vitne-omtalen. Utvalget ser at det strengt tatt ikke er korrekt at betjentene meldte seg som vitner, men gitt at de nye opplysningene fra betjentene var det som berettiget ankesak, så mener utvalget at omtalen kan aksepteres. Utvalget legger også vekt på at avisen har rettet dette i ettertid.

Det utvalget imidlertid reagerer på, er påstandene om politivold. Aftenposten konstaterer flere steder i artikkelen at klager skal ha utført politivold og utsatt fornærmede for ulovlig batongbruk. Dette er etter utvalgets mening feil. Selv om utvalget ser at det også står at saken er henlagt på grunn av bevisets stilling, så mener utvalget at dette ikke veier opp for at det på konstaterende vis, både i ingresser og bildetekster, fastslås at politivold er begått. Utvalget viser her til VVP 3.2, kontroll av opplysninger.

På dette punkt har Aftenposten brutt god presseskikk.

Oslo 18. februar 2016

Alf Bjarne Johnsen, Tone Angell Jensen, Alexander Øystå, Liv Ekeberg, Henrik Syse, Eva Sannum, Reidun Førde