Erik Berg mot Budstikka

 Asker og Bærums Budstikke (heretter Budstikka) publiserte tidlig i september 2015 en artikkelserie som omhandlet Asker-ordfører Lene Conradi og hennes FN-verv. Budstikkas forside, tirsdag 8. september 2015, hadde følgende stikktittel «Politikerne ble forespeilet bedre omdømme og internasjonal oppmerksomhet» og tittel: «Fikk FN-verv – Asker tok regningen». Henvisningsteksten:

«Askers ordfører Lene Conradi takket ja til personlig, internasjonalt rådgiververv i FN. I ettertid har kommunen måtte dekke kostander for 250.000 kroner – uten reiseregning og uten den internasjonale oppmerksomheten politikerne ble forespeilet.»

 Inne i avisen var stikktittelen «Ordfører Conradi lot kommunen ta regningen» og tittelen «Toppverv i det stille».

 Dagen etter, onsdag 9. september 2015, ble saken fulgt opp med flere artikler, deriblant en artikkel med stikktittel: «Nettverk i Asker foreslo FN-verv for ordføreren» og tittel: «Vervet på fotballfest». Ingressen:

«Festmiddag. Ordfører Lene Conradi garanterer for kommunal millionhjelp til Asker-fotballen. Det var opptakten til vervet som rådgiver i FN.»

 Artikkelen handlet om hvem som hadde tipset Conradi om FN-vervet. Det var Erik Berg, styreleder i Asker fotball og spesialrådgiver i Utenriksdepartementet. I 2010 rykket nemlig Asker fotballs A-lag opp til 1. divisjon med påfølgende krav til en 1. divisjonsarena.

«Erik Berg var styreleder for Asker fotball herrer. Etter 3-1-seieren ble klubben han ledet stilt overfor fotballforbundets krav til en 1. divisjonsarena. Og de pengene hadde ikke Asker fotball.»

«Påfølgende mandag møtte Berg ordfører Lene Conradi på Føyka. Tema: Fremtiden for klubben og arenaen etter opprykket. – Det er ensbetydende med store kostnader. Vi har ikke helt oversikt, og har heller ikke finregnet alt per dato, men tror kostnadene vil ligge på over 10 millioner kroner, sa ordfører Lene Conradi til Budstikka dagen etter at opprykket var sikret. Hun la til: – Det er innlysende at slike summer faller på kommunen.»

Videre stod det:

«Helgen etter var det opprykksfest i Asker og festmiddag på rådhuset. Ordfører Conradi hadde fotballeder Erik Berg til bords. Et av temaene de snakket om var alt annet enn fotballrelatert: Muligheten for Conradi å bli medlem av en rådgivende forsamling for FNs visegeneralsekretær i bosettingsspørsmål. For i det daglige var Erik Berg spesialrådgiver i Utenriksdepartementet:

– Mitt hovedansvar var FNs bosettingsprogram UN-Habitat, sier Berg. – Jeg anbefalte henne sterkt å bruke tid på å vurdere medlemskapet, sier den nå pensjonerte UD-rådgiveren. Selv om Lene Conradi manglet erfaring fra internasjonalt arbeid, mente Berg at Conradi kunne egne seg for personlig verv i FN-organisasjonen med hovedsete i den kenyanske hovedstaden Nairobi. – Jeg var veldig imponert over hvordan hun håndterte dialogen med fotballen, blant annet rundt spørsmålet om utviklingen av Føyka, sier Berg. Han sier at det ikke er noen kobling mellom Conradis håndtering av Føyka-utvikling og vervet i FN som Conradi ble tilbudt etterpå. – Jeg ville forholdt meg på nøyaktig samme måte til en hvilken som helst norsk ordfører med interesse for internasjonalt arbeid, sier Berg.»

[…]

«Ett år senere kom den formelle invitasjonen til Conradi fra visegeneralsekretær i FN Joan Clos. I juni 2012 takket Conradi formelt «ja» til            vervet. I august samme år var vervet spikret. På alle brev som omhandler invitasjonen, står Erik Berg som mottager av kopi. Selv benekter han i dag at han har bidratt aktivt overfor FN for at Conradi skulle få vervet. Berg mener Conradis verv kunne gitt betydelig gevinst for Asker kommune. Han mener det er på sin plass å utfordre ordføreren på hva Asker kommune har gjort for å utvikle en internasjonal profil, og hva hennes FN-verv har utløst av internasjonalt samarbeid. – Internasjonalt arbeid handler om mer enn årlig tur til FN-møter i Nairobi, sier Berg.»

Artikkelen var illustrert med to bilder. Hovedbildet var et arkivfotoet fra Føyka stadion i 2010. Bildet er tatt i forbindelse med opprykket og viser Erik Berg og Lene Conradi på Føyka stadion:

«DYRT OPPRYKK: Fotball-leder og UD-byråkrat Erik Berg (midten) var imponert over Lene Conradis innsats da hun sørget for at Asker kommune stilte over 10 millioner kroner for å ruste opp Føyka stadion i forbindelse med opprykket til 1. divisjon.»

Det andre bildet var av FNs visegeneralsekretær:

 «INVITERTE: Utenriksdepartementet i Norge anbefalte FNs visegeneralsekretær Joan Clos å invitere Lene Conradi som rådgiver.»

 KLAGEN:

 Klager er den omtalte Erik Berg. Han mener Budstikka med artikkelen 9. september skaper et inntrykk av at har utnyttet sin stilling i Utenriksdepartementet til å tilby ordfører Conradi verv som medlem i UNACLA. Dette for at Asker fotball, der han var styreleder, skulle få kommunal støtte/garanti for nødvendig oppgradering av fotball-arenaen Føyka.

Berg anfører brudd VVPs punkt 3.3, om å gjøre premissene klare. Han opplyser at han ble

Kontaktet to ganger i sakens anledning: «Den første var uanmeldt 6. juli på telefon etter oppgitt henvisning av kommunaldirektør Tuss Benum. Den andre var (også uanmeldt) på tribunen i pause og etter fotballkamp på Føyka 16. august. Oppsummert anga Nygaard (Budstikka; sekr. anm.) formålet med kontakten å være ønsket om å se nærmere på ordfører Conradis verv i UNACLA med utgangspunkt i hennes ranking (Budstikkas) som mest innflytelsesrik i Asker og Bærum. Interesse for eller spørsmål knyttet til utbygging på Føyka og mulig kobling til medlemskapet i UNACLA ble ikke tilkjennegitt ved noen av anledningene. Sammenhengen framkom først to dager før offentliggjøring i en sitatsjekk oversendt av Nygaard. Mitt tilsvar ble nektet inntatt fordi «…det ville innebære et nytt intervju». Sitatene i artikkelen ble senere godkjent av meg.»

Videre opplyses at Berg samme dag, 9. september, sendte et leserinnlegg/tilsvar til Budstikka (se vedlegg 1). Berg fikk også samme dag beskjed fra redaktøren at han skulle få slippe til så fort som praktisk mulig, torsdag etc. Klager opplyser imidlertid at tilsvaret fortsatt ikke har stått på trykk (skrivende stund 8. oktober), og skriver: «Gitt klare antydninger om korrupsjon bør en forvente at retten til samtidig tilsvar praktiseres» For klager var det også svært viktig at innlegget kom på trykk før valget, og klager mener Budstikka ikke har sluppet ham til. Det vises til VVPs punkt 4.14 og 4.15.

Klager skriver også at Conradi bestemte seg for oppgradering av Føyka før hun var kjent med UNACLAs eksistens. Etter klagers mening, driver Budstikka med en rekke tendensiøse og feilaktige tolkninger av fakta, jf. VVP punkt 3.2.

Det vises også til bildebruken. I det publiserte arkivfoto er daglig leder i Asker fotball redigert bort fra bildet. Klager mener dette gjøres for å forsterke inntrykket av påstått «tett» dialog mellom Berg og Conradi. Klager viser her til VVPs punkter 4.7, 4.10 og 4.11.

Klager reagerer ellers på tittelbruken, blant annet titler som «toppverv», da det ifølge klager ikke gir noen mening å betegne vervet i UNACLA – der Conradi var en av 70 ordfører – som et «toppverv» i FN. Også det å omtale det som «i det stille» gir ingen mening, slik klager ser det, da Budstikka har omtalt vervet en rekke ganger tidligere. Tittelen «Vervet av et nettverk i Asker» er også feil, da klager aldri har vært eller er i noe «nettverk» med Conradi: «Nettverksbegrepet med sine negative konnotasjoner tolkes her altfor bredt. Det finnes ingen substans i framstillingen av en mulig «deal» mellom Conradi og undertegnede.» Klager anfører brudd på VVPs punkt 4.4.

Klager forklarer sin opptreden slik: «Det var muligheten av å involvere en utadrettet norsk kommune som gjorde at jeg nevnte UNACLAs eksistens for ordfører Conradi. […] Det ville grense til tjenesteforsømmelse gitt mitt saksansvar i UD ikke å nevne UNACLAs eksistens i en (eneste) anledning jeg hadde til å snakke med ordføreren i en av Norges mest utadvendte kommuner).»

Slik klager ser det, har Budstikkas «historie» hatt ett formål: «å skape et «ondsinnet vrengebilde» av et rettlinjet og hardtarbeidende ordfører uken før et kommunevalg. Artikkelserien bygger på fordommer om internasjonalt arbeid, mangler faktagrunnlag og må være skrevet mot bedre vitende. Den impliserer korrupsjon og har fått /får konsekvenser for mitt omdømme. Ikke engang samtidig imøtegåelse/tilsvar er jeg gitt anledning til.»

 TILSVARSRUNDEN:

 Budstikka avviser alle brudd på god presseskikk. Det opplyses at alle artiklene baserer seg på åpne kilder og at alle fakta er korrekte. Alle artiklene er publisert med samtidige imøtegåelse fra de omtalte personene.

«I den påklagede artiklene gjengis altså informasjon om hvordan muligheten for et personlig verv for ordføreren først kom opp, noe ingen av partene bestrider.

Erik Berg er grundig intervjuet i forbindelse med denne artikkelen. Han er ikke «angrepet» eller utsatt for «sterke beskyldninger» selv om avisen oppfatter at han føler det slik. Bergs uttalte ubehag kan likevel ikke stoppe lokalavisen i å publisere en korrekt sak basert på flere skriftlige og muntlige kilder, deriblant intervju og godkjente sitater fra Berg selv. Budstikka oppfatter at klagers kritikk berører Redaktørplakaten: «Det er selvsagt ok å være uenig med redaksjonen i Budstikka om hva som har offentlig interesse, og helt legitimt å reise en debatt om dette og kalle saken «tendensiøs og nedrig». Den diskusjonen er debatt-spaltene åpne for, og redaksjonen har den policy at alle kritiske og positive leserinnlegg publiseres. […] Men diskusjonen om hvilke sanne og godt dokumenterte historier en lokalavis bør eller ikke bør fortelle, handler i dette tilfellet ikke om presse-etikk. Det er Budstikkas redaksjon ved redaktøren som uavhengig må avgjøre hva slags saker som anses å ha allmenn interesse i publikasjonen Budstikka.»

Hva gjelder de konkrete klagepunktene, skriver avisen følgende:

VVPs punkt 3.3.: «Premissene for intervjuene var åpne, hvilket også beskrives i Erik Bergs klage: Reporter jobbet med en sak om ordfører Conradis verv i UNACLA (FN-råd). Berg ble kontaktet fordi hans navn sto i kopi på dokumentene fra FN-rådet. Reporter beskriver at det første telefonintervjuet varte i 24 minutter, notater ble tatt fortløpende og renskrevet umiddelbart etterpå. Avslutningsvis ba Berg om å få oversendt sitater som skulle brukes for sitatsjekk per mail, hvilket han fikk før publisering. 16.juli, ti dager etter telefonintervjuet, møttes Erik Berg og Budstikkas reporter tilfeldig på tribunen under en fotballkamp på Føyka. Budstikkas reporter fant det naturlig å presentere seg med henvisning til intervjuet noen dager tidligere. Samtalen dreide raskt inn på temaet for intervjuet, og flere sentrale poeng ble utdypet fra Bergs side, eksempelvis beskrev han da hvordan muligheten for et FN-verv først ble tatt opp med ordføreren fra hans side under festbanketten etter opprykket. Igjen ba han om å få sitater tilsendt før publisering. Hvordan Berg basert på dette kan mene at premissene ikke var klare, er uforståelig. Han visste at han snakket med en reporter som skulle omtale FN-vervet i avisen, og ba selv om sitatsjekk, to ganger.»

«I sommerferien stoppet arbeidet med FN-sakene opp, og artiklene ble skrevet ut i slutten av august. 1.september fikk Berg sine sitater for sjekk, og meldte da tilbake at fremstillingen var tendensiøs og feil, uten å henvise til hvilke feil han siktet til.
Reporter forklarte at hensikten med sitatsjekk er å korrigere faktiske feil. I den påfølgende mailutvekslingen ble det fra Budstikkas side forsøkt klarlagt hva som var feil. Slik klarhet var vanskelig å etablere, blant annet fordi Berg endret sine utsagn flere ganger.
Etter en utveksling av mailer godkjente Berg så sitatene som ble publisert.
Det er verdt å merke seg at ordfører og kommunaldirektør sier nøyaktig det samme som Berg i sine intervjuer om hvordan det personlige vervet kom opp.»

VVPs, punkt 3.2.: Slik Budstikka ser det, angriper klager avisen for å ha skrevet noe annet enn det man faktisk har publisert: «Ingen har påstått at den nå pensjonerte spesialrådgiveren i UD først gav tilbud om å anbefale ordføreren overfor FN-systemet, og så fikk penger til baneutbygging for fotballklubben han ledet på fritiden. Det er helt uforståelig hvordan Berg kan hevde at dette er «etterlatt inntrykk», se også hans feilaktige melding på Twitter, vedlagt.» Avisen skriver at det i artikkelen står det stikk motsatte: «I likhet med Berg bekrefter ordføreren i eget intervju hvordan vervet ble nevnt for henne av Berg på en festbankett helgen etter opprykk og etter at pengeløfter til ny bane var gitt.»

Videre: «Det er på det rene at både rådmann, ordfører og kommunaldirektør tildeler Erik Berg en aktiv rolle omkring hvordan ordføreren endte opp som kandidat. Berg står i kopi på alle FNs dokumenter til ordfører angående tilbud om verv. Det er selvsagt ingen skandale verken å anbefale noen for et verv, eller å påta seg et verv. Men for innbyggerne i Asker kan det ha interesse å få innblikk i historien om hvordan det hadde seg at ordføreren kom inn i FN-systemet.»

Bildebruk: «[D]et [er] ikke riktig at bildet til saken der Berg omtales er manipulert eller retusjert: Bildet viser et utsnitt der sakens hovedpersoner befinner seg i aktuell situasjon for det saken handler om. Andre personer i bakgrunnen er kappet bort, hvilket gjøres rutinemessig ved enhver avisdesk.»

Innlegget fra Berg: «9.september mottok ansvarlig redaktør en mail fra Erik Berg i sin personlige innboks med emneord: «privat». Berg starter sin mail til redaktør med et krav om å få et debattinnlegg om hva han synes om Budstikkas saker (nedrige) på trykk neste dag. Han kaller debattinnlegget for «tilsvar» og skriver at han mener at han har krav på det.»

Redaktøren svarte:

«Hei. Du har fått dine sitater oversendt, og godkjent dem før publisering. At du ikke liker at vi skriver om saken, skal du få komme på trykk med. Våre debattsider blir imidlertid sendt til trykkeriet på formiddagen, dagen før. Du vil derfor komme på trykk med din meningsytring så fort som praktisk mulig, torsdag. Jeg setter debattansvarlig Nils Johan Dahl i kopi, her.
Han er også muntlig orientert om at du vil på trykk ved første mulighet.
Sidetall, blir imidlertid Nils Johans vurdering – det er mange som står i kø for side 3 om dagen.
Mvh Kjersti Sortland»

Videre:: «Så skjer en virkelig lei glipp som redaktør straks beklaget både personlig overfor Berg, og offentlig i spaltene, så fort hun ble oppmerksom på den: Redaktør glemmer rett og slett å sette Dahl i `cc på dette svaret slik intensjonen var, før hun trykket «send». Hun forsto heller ikke der og da at et innlegg for offentliggjøring var sendt kun til henne, innlimt i en mail merket «privat» – hun antok at hensikten med å tilskrive ansvarlig redaktør direkte var å presse innlegget «frem i køen». Redaktør snakket den dagen med Nils Johan Dahl om at alle debattinnlegg av negativ eller positiv valør om Budstikkas kritiske journalistikk i Asker og Bærum disse dagene skulle publiseres i tur og orden, som vanlig. Redaktør sa at hun overlot til debattansvarlig å redigere sidene basert på hans lange erfaring, med henvisning til de mange som gjerne ville på side 3. Halvannen uke senere reiste Budstikkas redaktør på ferie, i den tro at all debatt kom på trykk som planlagt. Da ferien var over og redaktør ble gjort oppmerksom på feilen gjennom en rekommandert forsendelse i postverket (!) fra Erik Berg, tok Budstikkas redaktør fullt ansvar for manglende `cc til debatt, beklaget og tilbød Berg ny spalteplass.»

«Det må likevel påpekes at Erik Bergs innlegg kunne ha kommet på trykk langt raskere, hvis han hadde valgt å etterlyse innlegget per telefon eller mail da det drøyde utover den angitte torsdagen – og ikke i stedet valgte å sende ansvarlig redaktør rekommandert brevforsendelse i posten. Personlig stilet hentelapp for rekommandert post som skulle tas ut ved postkontoret i Sandvika, ble nemlig liggende i avishuset i Asker mens redaktør var på ferie. Hadde Berg sendt mail eller ringt i stedet, ville feilen kunne blitt rettet opp straks, og opprinnelig eller nytt innlegg kommet på trykk.»

Det vises ellers til at Berg har fått flere muligheter av Budstikka for «å bøte på den ødelagte timingen»: «Berg ble tilbudt publisering av opprinnelig innlegg med en samtidig beklagelse fra Budstikka for at innlegget hadde blitt liggende i redaktørs innboks. Han ble også tilbudt å skrive nytt innlegg. Han avslo etter en tids vurdering begge deler, hvilket fremgår av mailutveksling som kan fremlegges, og varslet at han ville sende saken til PFU i stedet. Budstikka publiserte likevel en beklagelse – det er en måte å vise at man virkelig mener det, når man sier at man er lei for noe. Berg gjør det i ettertid klart at han ikke aksepterer beklagelsen, og mistror redaktøren på at manglende `cc i et mail-svar var en glipp.»

[…] Etter å ha sendt sin klage til PFU, har Berg nå til orientering likevel valgt å skrive nytt innlegg om sin kritikk, og sin irritasjon over Budstikkas beklagelse.»

«Det var virkelig leit at et sekunds forglemmelse i gjennomgangen av dagens mail skulle ramme Berg den 9.september. Redaktør har sagt at hun skjønner godt at timingen for innlegget ble dårligere lang tid etter. Men et brudd på presse-etikken er det ikke.».

Budstikka hevder videre at det er dekning for alle titler. «Ordfører Lene Conradi sier i saken at FN-vervet kom til henne gjennom et nettverk hun ble innlemmet i som ordfører. […] I det opprinnelige intervjuet ble «nettverk» oppgitt som tema for samtalen, noe han [Berg] ikke hadde innvendinger mot. […] I dette tilfelle er det på det rene at Conradi og Berg begge gjentatte ganger har opptrådt på samme arena der idretten og kommunens politiske ledelse har møttes. Nettverk kan være interessante journalistisk når de blir arena for uformell utveksling av innflytelse, avtaler, oppdrag og relasjoner – uten at det er grunn til å tillegge nettverk negative konnotasjoner som sådan. I denne saken er det Budstikkas oppfatning at det har offentlig interesse når en ordfører blir forespurt og anbefalt et verv i FN under en lokal fotball-bankett av en fotballeder som i det daglige er spesialrådgiver i Utenriksdepartementet.»

Videre: «Ingen har angrepet Erik Berg for korrupsjon. [..] Hvis Berg virkelig mener at det rammer hans omdømme at offentligheten får vite hva han snakket med ordføreren om på bankett, hvordan han bisto henne i FN-systemet fordi hun imponerte ham og hva hans rolle var – ja, da burde han ganske enkelt latt være å gjøre det. Åpen omtale av godt underbyggede realiteter er intet overgrep. En ordførers verv og relasjoner til lokale idrettsledere bør selvsagt kunne omtales, og det skulle man kanskje kunne forvente at en meget erfaren byråkrat i det offentlige forstår.»
Oppsummert skrives: «Budstikkas redaktør har som i andre saker tatt stilling til publisering utfra svaret på disse fire spørsmålene: Er det som står i artiklene sant? Kan det dokumenteres? Har det offentlig interesse? Er kravene til samtidig imøtegåelse og presseetikken for øvrig ivaretatt? Dersom svaret er ja på alle punkter, publiseres sakene uten unødig opphold eller «taktiske vurderinger» for øvrig – også de gangene redaktøren vet eller kan anta at saken er uønsket av noen, at noen vil hevde timingen er dårlig eller at reaksjoner kan komme. Antagelig bør norske lokalaviser orke å «stå i det» og begå mer konkret og etterprøvbar journalistikk om lokale maktrelasjoner, ikke mindre.»

Klager opplyser at årsaken til at han reagerer «er at avisen kobler to prosesser som ikke har hatt noe med hverandre å gjøre: oppgraderingen av Føyka og ordførerens medlemskap i UNACLA. Denne koblingen er en fiksjon. Det fant ikke sted noen «verving» på fotballfest av et nettverk. Som påpekt av Annexstad (H) i Budstikka: framstillingen er både i sin helhet og sine enkeltheter et «ondsinnet vrengebilde» med formål å skade ordfører Conradi fire dager før kommunevalget. Oppslagene er nøye planlagt, organisert og spisset. Tidspunktet for offentliggjøring er beregnet. Et tjuetalls leserinnlegg i Budstikka bekrefter denne oppfatningen. De skader også mitt omdømme. I mitt arbeid som organisasjonsmann er jeg fortsatt avhengig av det.»

Videre: «Jeg gjentar at koblingen av behovet for oppgraderingen av Føyka og medlemskap i UNACLA ikke ble formidlet av artikkelforfatter som premiss forut for eller under de to «intervjuene». […] «Som det framgår av klagen godtok jeg sitatene i en force majeur situasjon fordi artikkelforfatter først nektet å ta inn en kort, helhetlig forklaring. Ifølge ham ville det «innebære et nytt intervju». Konsekvensen for meg kunne bli at artikkelen ble trykket uten sitater. En risiko jeg ikke var villig til å ta.»

Klager hevder det er skapt et inntrykk av en «deal» – begrepsbruken «vervet» må forstås som en avtale om ytelse/motytelse.

I innlegget han ville ha på trykk i avisen, skriver klager at han listet opp det han mener er usant: «Det gjelder særlig koblingen av to uavhengige saker (UNACLA/stadionoppgradering).» […] «I tillegg kommer mine anførsler om verving (som ikke fant sted), nettverk (som ikke eksisterte og følgelig ikke foreslo), møte på Føyka (som ikke diskuterte). Jeg vil likevel særlig framheve overskriften «toppverv i det stille». Da dette verken er et toppverv eller har foregått i stillhet.»

Klager mener Budstikkas redaktør gir ham ansvaret for at tingene ble slik de ble. Dette avvises, og klager mener det ene og alene er redaktøren som her har feilet. Det vises ellers til Budstikkas «beklagelse» av 15 oktober. Og til klagers innlegg som ble publisert 24. oktober (se vedlegg i klagers tilsvar).

Klager mener fortsatt det ikke er dekning for titlene. Om nettverk: «Budstikka bør dokumentere når, hvor og på hvilken måte vi har opptrådt sammen. Hva ledelsen i Asker kommunes subjektive oppfatning av dette i ettertid er, har ikke dekning i virkeligheten. Men de har rett i at det var jeg som først nevnte UNACLA for ordføreren. Igjen, ordfører Conradi ble ikke forespurt og anbefalt et FN verv under en lokal fotballbankett. I samtalen under middagen fortalte jeg om mitt arbeid og ansvar i UD. UN Habitat og UNACLA ble nevnt. Ifølge Conradi «introduserte jeg en tanke». Den tanken ble en realitet to år etter.»

«Når Budstikka formidler informasjon av den typen de gjør settes både Conradi og jeg i negativt lys. Særlig politikeren Conradi som skal ut i valg fire dager senere. Budstikka ønsker å påvirke velgerne og presenterer en «verving» som må oppfattes av den vanlige leser som utilbørlig. Hvorfor skulle saken ellers offentliggjøres? Isolert sett har middagssamtalen mellom Conradi og meg ingen interesse for offentligheten. Ved å konstruere en kontekst hvor det framheves at store verdier både materielle og immaterielle er i spill, gjøres saken interessant, spennende og diskrediterende. […]. Riktig karakteristikk i forhold til Budstikkas framstilling er trolig «påvirkningshandel». Slik utilbørlig handel er ifølge norsk lov korrupsjon.»

Budstikka skriver nok en gang at de mener at artikkelen ikke inneholder sterke beskyldninger mot Berg, men at den gjengir «historiske fakta som er detaljert dokumentert». Videre fikk Berg – som avtalt – sitatsjekk på sine uttalelser, (Se vedlegg), jf ordlyden i VVP 4.14 og 4.15. «Sitater ble først oversendt 1.september. 8.september ble enighet oppnådd om hva Berg skulle siteres på. Årsaken til at dette tok tid, var at reporter opplevde at Berg snudde på enkelte ting, slik at det ikke ble klart samsvar med opplysninger fra andre kilder. Reporter måtte da bruke dagene mellom 3. og 8.september til å gå tilbake til andre kilder og dobbeltsjekke, og så komme tilbake til Berg for å bli enig om hva som var riktig, og hva hans sitater skulle være. Reporters mål var å beskrive et konkret hendelsesforløp så nøyaktig som mulig. Reportasjen publisert 9.september beskrev så et hendelsesforløp og en samtale mellom Berg og ordfører som ikke bestrides av noen, heller ikke av Berg.»

Budstikka skriver at personer med formell og uformell innflytelse som snakker sammen om et tema på en fest i rådhuset – og som siden blir en kostnad i kommunen – har offentlig interesse. «Dette gjelder selv om det skulle være slik at noen ikke ønsker detaljert omtale. Ordføreren på sin side hadde ingen problemer med å fortelle åpent om samtalen med Berg på banketten.» […] «Det er ikke påpekt noen feil fra andre som er intervjuet og sitert. De skriftlige kildene dokumenterer også hendelsesforløpet som er beskrevet i reportasjen, jmf. VVP 3.2.»
«Berg har kanskje aldri reflektert over at det nettopp er gjennom sitt nettverk i idretten at han kunne sitte på fest i rådhuset med en klar opplevelse av å vite noe helt vesentlig om ordførerens personlige kvaliteter. «Nettverk» var ellers ikke en formulering Budstikkas reporter «fant på»; Det er ordene som først ble uttalt av kommunaldirektøren som var med på alle reisene, da dokumentene ble hentet: Slik lød samtalen: «-Hvordan kom FN-vervet til ordføreren i stand? – Gjennom ordførerens lokale nettverk. – Kan du være mer presis? – Ja, gjennom en som heter Erik Berg som jobbet i UD.» […]. Lokale idrettsledere, deriblant Berg, er åpenbart en gruppe ordføreren opplever som nettverk hun samhandlet med i sitt arbeid.» Også «Det folkelige ordet «verve» i tittel er et korrekt sammendrag av det å plassere en internasjonal oppgave som en mulighet i ordførerens hode på en fest, og be henne tenke på den. Og siden bistå i oppfølgingen. Det er slik verving gjøres. Budstikka antar det er unødig å gå tilsvarende gjennom alle andre sakers titler, som ingen har klaget på og som ikke omhandler Berg – men gjentar at det er dekning for alle sakenes titler, jamfør VVP 4.4.»

Videre «Så har intervjuene av begge parter gitt den konkretisering at et mulig verv først kom opp på en fotballfest i rådhuset, i samtale mellom Berg og ordfører. Og det var dette som var den publiserte sakens kjerne: Reportasjen beskrev fakta om hvordan ordføreren i Asker ble anbefalt et personlig, internasjonalt verv. Erik Berg svarte slik på spørsmål om hvorfor han forespurte ordfører Lene Conradi om FN-vervet:

«Utgangspunktet er at jeg bor i Asker. Jeg var styreleder i Asker fotball, satt i idrettsrådet, og var veldig imponert av hvordan hun håndterte dialogen med blant annet fotballen, blant annet spørsmål rundt utviklingen av Føyka. Vi var i en situasjon der Asker plutselig skulle spille i 1. divisjon, og fikk til et veldig godt samarbeid. (..) I og med at jeg satt i UD, ble det veldig naturlig å spørre henne».

Budstikka gjentar at avisen ikke har skrevet at ordfører og Erik Berg gjorde en «handel». «Tvert imot var rekkefølgen av begivenhetene nøyaktig gjengitt i saken, etter omhyggelig bruk av alle relevante kilder og grundige fakta-søkende runder. Det faktiske som sto publisert, er hvordan muligheten for et personlig verv, som senere ble kommunalt finansiert, kom opp, og veien frem til vedtak.»
Om premissene: «Hensikten med at en reporter kontakter en person som har navnet sitt på offentlige dokumenter, er rett og slett å få mer informasjon. Budstikkas reporter var åpen på hvorfor han tok kontakt første gang, og fremførte da han presenterte seg at han søkte informasjon om FN-vervet. Reporter siterte også kommunaldirektørens beskrivelse av Berg som del av ordførerens lokale nettverk. Berg protesterte den gang ikke på beskrivelsen. Reportere kan imidlertid ikke før et intervju er foretatt, oppgi nøyaktig hvordan en sak til slutt vil bli, eller på forhånd fremføre alt som kan tenkes relevant å snakke om. Her visste jo Budstikkas reporter ikke noe annet om Erik Berg enn hvor han jobbet og at navnet hans sto på FN-brevene. Berg formulerer seg som om reporter skulle vært tankeleser og oppgitt «premisser for intervju» som reporter ikke kjente til da han ba om intervju. Altså: Et intervju er en arbeidsmetode, for å samle inn informasjon. Supplerende viten og en bedre opplyst sak er selve hensikten med å innhente informasjon også fra muntlige kilder. Premissene jmf. VVP 3.3. er med andre ord meget tydelig oppfylt.»

Det vises også til at fotballbane-bildet gjenbrukes i relevant sammenheng, og bildet er beskåret, men ikke manipulert, jf. VVP 4.11. Se vedlagt sak fra 2010.

Innlegget fra klager er publisert, og avisen ber PFU lese dette. Avisen skriver: «Hvis det skal gjøres til et presse-etisk brudd å glemme og kopiere inn et navn i et svar, kan det bli «angstfylt» å håndtere store mengder mail. [..…]. Det er viktig å merke seg at overfor Erik Berg og utad, har Budstikkas redaktør fra første stund tatt fullt ansvar for mail-glippen selv, beklaget oppriktig og slett ikke skyldt på andre.»

Det anføres: «Saken 9.september beskrev to historiske fakta: 1. Berg var del av idrettsnettverket i Asker. 2. Han tok opp muligheten for et FN-verv på fotballfest i rådhuset. Jamfør ordlyden i VVP 4.14 og 15 er ingen «sterke beskyldninger» publisert. Innlegget oversendt redaksjonen dagen etter er et helt legitimt debattinnlegg, som Budstikka etter egen policy ønsker å publisere raskest mulig.»

Så raskt som praktisk mulig, når feilen med det påfølgende innlegget ble oppdaget, har Budstikka også søkt å la Berg i ettertid få si hva han synes om artikkelen, på trykk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder i all hovedsak én artikkel i Budstikka om Asker-ordførerens personlige FN-verv som kommunen dekket kostandene for. Artikkelen inngikk i en artikkelserie og ble publisert like før kommunevalget i september. I artikkelen kom det frem at styreleder i Asker fotball, som også var spesialrådgiver i UD, hadde foreslått dette FN-vervet for ordføreren under en festmiddag i forbindelse med at Asker fotballs A-lag rykket opp til 1. divisjon. Opprykket krevde ny fotball-stadion, som ordføreren samme uke hadde garantert kommunal millionhjelp til.

Klager er den omtalte styrelederen i Asker fotball og UD-ansatte. Klager reagerer på at avisen kobler to prosesser som ikke har hatt noe med hverandre å gjøre: oppgraderingen av Føyka og ordførerens medlemskap i UNACLA (FN-vervet). Denne koblingen er en fiksjon, skriver klager og hevder han ikke fikk seg koblingen forelagt. Klager mener det er skapt et inntrykk av en «deal» mellom han og ordføreren, og at det fremstår som korrupsjon. Han mener Budstikka driver tendensiøs og feilaktig tolkning av fakta, og at det ikke er dekning for titler som «toppverv», «nettverk i Asker» og «vervet i det stille». Klager mener også at Budstikka har brutt god presseskikk ved ikke å trykke hans tilsvar snarest mulig.

Budstikka avviser klagen. Det opplyses at klager er intervjuet to ganger, og at han ba om sitatsjekk og godkjente sitatene før publisering. Avisen mener heller ikke det fremsettes sterke beskyldninger mot klager, men avisen har den policy at alle kritiske innlegg mot avisen publiseres, og at klagers innlegg derfor også skulle vært publisert. En glipp førte til at dette tok lengre tid enn det skulle. Budstikka mener redaksjonen har beklaget og også gitt klager en rekke tilbud i etterkant. Det vises til beklagelsen som kom på trykk med en gang, og et lengre innlegg fra klager som ble publisert i ettertid. Budstikka anfører ellers at artikkelen bygger på åpne kilder og at alle fakta er korrekt. Også titlene mener Budstikka det er dekning for.

Pressens Faglige Utvalg minner om medienes rett til å velge en vinkling, det vil si hvilket ståsted man vil se et sakskompleks ut ifra. Som intervjuobjekt har en rett til å vite hva en skal intervjues om, en har krav på samtidig imøtegåelse av alle sterke faktiske beskyldinger og, hvis avtalt på forhånd, har en rett til sitatsjekk. Men mediene kan ikke pålegges å informere om vinklingen en sak får. Det er redaktørens ansvar å redigere og presentere materialet for publikum. Det avgjørende er at vinklingen ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, eller at den på annen måte gir et feilaktig inntrykk av de faktiske forhold.

Slik utvalget ser det, er det dekning i stoffet for den vinklingen Budstikka valgte. Utvalget kan ikke finne feil og mangler som skulle tilsi brudd på god presseskikk. Etter utvalgets mening har også klager fått imøtegå en eventuell mulig kobling. Utvalget mener at avisen har handlet i overenstemmelse med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, 4.4. og 4.14. Også bildebruken mener utvalget er innenfor det som må være presseetisk akseptabelt.

Gitt klagers uttalelser i artikkelen mener utvalget at tilsvarsretten ikke automatisk er utløst for klager. Samtidig, gitt redaktørens svar til klager om at innlegget skulle komme på trykk, finner utvalget det uheldig at så ikke skjedde. Utvalget tror imidlertid Budstikka på at dette var en glipp, og vil minne avisen om hvor avgjørende det er å ha gode redaksjonelle rutiner for å sikre at slike glipper ikke skjer. Utvalget ser ellers at Budstikka i ettertid har publisert både en beklagelse og et nytt innlegg der klager får komme godt til orde, både om prosessen som sådan og med kritikk mot avisen.

Etter utvalgets mening veier Budstikkas håndtering av saken i etterkant opp for det overtrampet klager opplevde ved ikke umiddelbart få komme på trykk med sitt debattinnlegg.

Budstikka har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 24. november 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Øyvind Brigg, Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen,

Øystein Stray Spetalen, Eva Sannum, Henrik Syse