Morgan Andersen mot Fredriksstad Blad

Fredriksstad Blad publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Inngikk ny «scoutingavtale» med svensk selskap». Artikkelen:
«I løpet av den siste uken Morgan Andersen var adm. dir. i FFK ble et millionbeløp utbetalt til et svensk selskap for «Scouting & assistans Svenska marknaden», viser et dokument gjengitt i Aftenposten onsdag. Morgan Andersen var i denne perioden sykemeldt. Det var han fra 14. oktober 2007 og frem til han fikk en sluttavtale med FFK Sport Asa – gjeldende fra 1. april 2008.
Fakturaen, behandlet 25. mars 2008, seks dager før Morgan Andersen sluttet som adm. dir. i daværende FFK Sport ASA, lyder på én million kroner, og ble i følge Aftenposten utbetalt til Sport Invest GmbH.
Morgan Andersen står i fakturaen oppført som FFKs referanse. I praksis var Andersens tid i klubben over: i januar 2008 ble han i Oslo tingrett dømt for dokumentfalsk i «Mikel-saken».
Morten Huth var Morgan Andersens etterfølger i direktørstolen i FFK Sport ASA. Det er også hans signatur som kan leses på dokumentet i Aftenposten publiserer.
I dagens Fredriksstad Blad sier Morgan Andersens daværende sjef, Per Kristian Olsen, at administrerende direktør ikke nødvendigvis hadde en plikt til å informere styret i FFK Sport ASA selv om det gjaldt en millionavtale. Per Kristian Olsen var styreleder i FFK Sport ASA fra oktober 2006 til september 2009.
(
UKJENT AVTALE: Faksimile fra dagens Aftenposten. Den hittil ukjente millionfakturaen til høyre.
Beløpet skulle være betaling for «Scouting & assistans Svenska marknaden i 2008-2009». Mer spesifikk enn som så er ikke millionfakturaen gjengitt i dagens Aftenposten.
Svenske Anders Grönhagen var på dette tidspunktet trener i FFK, og klubben hentet under ham en rekke svenske spillere til Fredrikstad. I følge Aftenposten knyttes den hittil ukjente kontrakten til Abgar Barsom, som kom til klubben i januar 2008.
Fakturaen som ble betalt av FFK i løpet av mars 2008, viser dermed en slående parallell til avtalen mellom FFK og Sport & Net Group, Raio Piirojas estiske agentselskap. Det var da denne avtalen ble kjent offentlig at norske skattemyndigheter begynte å fatte interesse for FFK.
I går slo Skatt Øst, Økokrim og politiet til mot FFKs lokaler på Stadion. I alt 18 personer sikret det som myndighetene mener kan inneholde bevis for at FFK ved Morgan Andersen og Bjørn Jensen har medvirket til å unndra lønnsutbetalinger til Raio Piiroja til beskatning. I tillegg til de to er tre personer siktet i saken, skriver Fredriksstad Blad i dagens papirutgave. De tre er Raio Piiroja og to hittil ikke navngitte peroner.
Skattekrimsjefen i Skatt Øst, Jan Egil Kristiansen, er ukjent med fakturaen Aftenposten trykker i dag. Han sier til samme avis at skattemyndighetene har vært forberedt på at flere avtaler av denne typen kan finnes, men at dette løfter saken «opp på et nytt nivå».
f-b.no forsøkte tirsdag kveld gjentatte ganger å få kontakt med Morgan Andersen via ulike kanaler, uten hell.
Les også: Morgan Andersen og Bjørn Jensen løslatt
Les også: Piiroja kalles inn til avhør
SISTE: Tidligere styreleder avhøres
Onsdag morgen er tidligere styreleder i FFK Sport ASA, Per Kristian Olsen, i politiavhør på politihuset i Sarpsborg. Per Kristian Olsen var styreleder da Morgan Andersen var administrerende direktør i FFK Sport ASA.

TIDLIGERE BEHANDLING:

Pressens Faglige Utvalg behandlet en klage fra Morgan Andersen på denne artikkelen i juni 2012. Utvalget avga en uttalelse (sak 080/12) som hadde slik tekst:

Klagen dreier seg om en nettartikkel i Fredriksstad Blad som siterer en artikkel publisert i Aftenpostens papirutgave samme dag. Artikkelen refererer til den såkalte Piiroja-saken, der Fredrikstad Fotballklubb (FFK) og en estisk fotballspiller er mistenkt for skatteunndragelse i forbindelse med en kontraktsinngåelse i 2007, som på papiret gjaldt såkalt scouting i det baltiske spillermarkedet. I artikkelen knyttes Piiroja-saken til en ny sak: Aftenposten har fått tilgang til en faktura som avisen mener viser at en tilsvarende avtale kan være gjort med et svensk selskap (gjennom et sveitsisk selskap). Ifølge artikkelen står tidligere FFK-direktør Morgan Andersen oppført som referanse på den omtalte fakturaen.

Klager, Morgan Andersen, mener artikkelen ukritisk viderebringer Aftenpostens feilaktige påstander. Han reagerer på mangelfull kildekritikk, manglende anledning til samtidig imøtegåelse, og på at avisen ikke har rettet og beklaget feilaktige opplysninger på tilfredsstillende måte. Slik klager ser det, opptrer avisen også usaklig og uomtenksomt, når den omtaler en sak der han tidligere er dømt for dokumentfalsk.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at de pågående sakene knyttet til fotballklubben som klager var direktør for, er av stor offentlig interesse.

Slik utvalget ser det, må klager også tåle at mediene retter et kritisk søkelys mot ham i kraft av de sentrale stillingene han har hatt i norsk fotball. Selv om utvalget kan forstå at klager misliker at Mikel-saken trekkes frem i den påklagede artikkelen, mener utvalget at avisen måtte ha anledning til å gjøre dette, og at omtalen også var relevant.

Medier har selvsagt rett til å sitere hverandre. Men utvalget har ved gjentatte anledninger presisert den selvstendige plikten alle medier har til å vurdere etikken i egen publikasjon. At Aftenposten tidligere har hatt «gode og troverdige» kilder, fritar ikke Fredriksstad Blad for selv å undersøke og vurdere det som publiseres. Slik utvalget ser det, er det imidlertid ikke påvist faktiske feil av en slik art at publiseringen medfører brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2., om kontroll av opplysninger. Utvalget merker seg at Andersens sykemelding ble omtalt i den påklagede artikkelen så snart redaksjonen ble gjort oppmerksom på dette forholdet.

Utvalget merker seg videre at Fredriksstad Blad har unnlatt å bringe konstaterende opplysninger om hvem som skal ha inngått den omtalte avtalen, og at avisen i mindre grad enn Aftenposten har fokusert på klageren. Avisen har ikke tatt kontakt med klager før den påklagede artikkelen ble publisert, og har derfor ikke i forkant forelagt ham de nye påstandene som fremsettes. Derimot ble klagers fremstilling publisert så snart hans synspunkter kom avisen i hende. Utvalget mener avisen med fordel kunne forsøkt å nå klager før publisering, men sett i lys av forbeholdene som er tatt i artikkelen, mener utvalget dette ikke var presseetisk påkrevet.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fredriksstad Blad ikke har brutt god presseskikk.
KLAGEN:

Klager er nå som tidligere Morgan Andersen. Klagen dreier seg om manglende retting og beklagelse etter at Høyesterett i dom av 25. juni i år har fastslått at det ikke var faktisk grunnlag for å hevde at klageren hadde inngått den såkalte Barsom-avtalen. Ifølge klageren må denne påstanden omtales som skatteunndragelse på lik linje med Piiroja-avtalen.
Høyesterettsdommen dreide seg om samme tema, men var mot Aftenpostens omtale av saken. Andersen tapte i Tingretten, vant i Lagmannsretten men tapte under dissens i Høyesterett. Også Aftenpostens artikkel ble prøvd i PFU, der Andersen fikk medhold.
Klageren mener det foreligger en presseetisk plikt for Fredriksstad Blad til å rette og beklage påstandene om at han inngikk den omtalte kontrakten etter Høyesteretts dom i saken mot Aftenposten. Klageren viser også til at Fredriksstad Blad har hatt et utall påminnelser for og anledninger til å rette «den usanne og ærekrenkende opplysningen», men at avisen på tross av mange påminnelser gjennom den lange rettsprosessen og klagebehandlingen i PFU har unnlatt å gjøre så. «Etter Høyesteretts dom bør det være endelig klart for alle at jeg hele tiden har snakket sant, en sannhet FB har ignorert. Med Høyesteretts dom kan ikke FB lenger løpe fra sitt presseetiske ansvar, som avisen skulle oppfylt for snart fire år siden.»
KLAGER MOT ANDRE MEDIER:

Klageren har sendt tilnærmet likelydende klage mot Aftenposten, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Adresseavisen og Verdens Gang. Bortsett fra sistnevnte har de andre sakene endt med en minnelig ordning. Alle publiseringen var basert på Aftenpostens artikkel.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Forsøk på å løse saken i minnelighet har ikke ført fram. Se under.

TILSVARSRUNDEN:

Fredriksstad Blad forsøkte 15. oktober i år å komme klageren i møte med å publisere følgende både i papiravisen og på nett:

«Fredriksstad Blad presiserer om Morgan Andersen-dom i Høyesterett

FB publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Inngikk ny scoutingavtale med svensk selskap» på f-b.no<http://f-b.no><http://f-b.no/>. Teksten var basert på en artikkel i Aftenposten, der Morgan Andersen ble opplyst å være ansvarlig for en avtale med fotballspilleren Abgar Barsom, og som innebar en beskyldning om at Andersen hadde tilrettelagt for grov skatteunndragelse. Opplysningen ble endret etter kort tid.

I juni i år blir Morgan Andersen i to artikler på f-b.no<http://f-b.no><http://f-b.no/> sitert på at han føler seg endelig renvasket for beskyldningene om å stå bak Barsom-avtalen. Fredriksstad Blad ønsker med dette å presisere at Høyesterett i sin dom har vist til at Aftenposten har erkjent at det ikke kan føres sannhetsbevis for at Andersen inngikk avtalen eller medvirket til at den aktuelle avtalen ble inngått, og at Høyesteretts avgjørelse derfor må bygge på at beskyldningen var uriktig.»
Klageren avslo forslaget og skrev følgende: «Saken handler om en rettelse og beklagelse fra FB og i så måte mener jeg ditt fokus er feil. Jeg lar saken behandles av PFU så lenge den står slik som nå.»

Fredriksstad Blad legger i sitt tilsvar til grunn at utvalget ikke skal ta stilling til publiseringen på nytt, men at det dreier seg om hvorvidt avisen har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om retting og eventuell beklagelse etter Høyesteretts dom av 25. juni i år i injuriesaken mellom klageren og Aftenposten. FBs oppfatning er at avisen har omtalt dommen på en korrekt måte.

Med hensyn til den opprinnelig artikkelen presiserer avisen at på publiseringstidspunktet ikke hadde noe selvstendig grunnlag for å kunne konkludere med de enkelte aktørenes ulike roller og avisen har heller ikke i dag kunnskap om hva som har foregått. Avisen er derfor forhindret fra å kunne ta selvstendig stilling til hva som har skjedd i saken. Det vises til at Høyesterett har konkludert med Aftenpostens publisering, grunnlaget for FBs, ikke er rettsstridig.

Avisen mener VVps punkt 4.13 ikke kan forstås slik at klageren i en situasjon som denne kan kreve at FBs redaksjon skal ta selvstendig stilling til hvorvidt Aftenpostens beskyldninger rent faktisk er korrekte eller ikke. Det vises videre til at avisen i omtalen av dommen i juni i år siterte klageren på at han følte seg endelig renvasket for beskyldningene om at han sto bak den omtalte avtalen.

Det vises til at redaksjonen har forsøkt å komme klageren i møte med en publisering, gjengitt over, men at klageren ikke ønsket å trekke klagen. Videre: «PFU har slått fast at vår omtale i 2011 var innenfor rammene for god presseskikk, og jeg (ansv. red. sekr. anm.) kan ikke se at det i ettertid er grunn til at vi skal beklage at vi omtalte saken på den måten vi gjorde.»
Klageren opprettholder klagen. Han viser til at journalistikkens første bud er sannhet og at en redaksjon ikke kan publisere en beskyldning uten at det foreligger sannhetsbevis/ dokumentasjon og at dette må framkomme i publiseringen. I det foreliggende tilfellet viser klageren til at Fredriksstad Blad ukritisk har gjengitt Aftenpostens beskyldninger mot ham.

«Men så inntreffer det helt utrolige: FB vil ikke rette noe som helst, etter som det ikke lar seg gjøre å bevise hvem som har inngått Barsom-avtalen! Det er ettertrykkelig fastslått at Aftenposten ikke har dokumentasjon for beskyldningene mot meg, men fordi Aftenposten ikke kan bevise hvem som har inngått Barsom-avtalen, skal det være presseetisk akseptabelt å opprettholde beskyldningene mot meg! Det er et fullstendig ulogisk resonnement som undergraver journalistikkens første og viktigste bud, kravet til å dokumentere sannheten, slik det fremgår av Vær Varsom-plakaten.»
Fredriksstad Blad gjentar at avisens kilde er Aftenposten og dens opplysninger, inkludert en faksimile av en faktura. Dette var grunnlaget for FBs første publisering – klokka 07:43. Klokka 09.26 «føyde Fredriksstad Blad mer informasjon i nettsaken, og det ble opplyst at det var Morten Huth som hadde signert avtalen».

Samme kveld, etter klokka 18:43 ble følgende publisert i nettutgaven:

«I en tidligere versjon av denne saken, publisert onsdag morgen, refererte f-b.no Aftenposten, der det ble hevdet at det var Morgan Andersen som hadde inngått denne avtalen. Dette ble etter kort tid korrigert på f-b.no, siden det er Morten Huths signatur som er å finne på millionutbetalingen til Sverige. Morgan Andersens navn var derimot oppgitt som referanse på den samme fakturaen. Morgan Andersen reagerer på at han i Aftenposten og videre gjennom sitatsaken på f-b.no blir utpekt som den som inngikk denne speideravtalen. Det motstrider han: «Det fremstilles i saken som om undertegnede har inngått nevnte avtale i forbindelse med kontrakt for Abgar Barsom. Undertegnede hadde ingen ting med at Abgar Barsom ble FFK-spiller», skriver Andersen i en e-post til Fredriksstad Blad onsdag kveld.»

FB anfører at Aftenposten var avisens kilde, at det ble vist til Aftenposten og at den aktuelle fakturaen var dokumentert i FBs artikkel. Avisen mener derfor at kilden var åpen og identifiserbar og det vises til at mens Aftenpostens artikkel ble felt i PFU gikk FBs artikkel fri. FB mener PFU må vurdere et eventuelt brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.13 i lys av det FB har publisert, ikke hva Aftenposten og andre har publisert. I tillegg kommer at FB har informert sine lesere om hva Høyesterett har kommet til, om at Aftenposten nå opplyser at avisen ikke kan føre sannhetsbevis for domstolen at klageren inngikk den omtalte avtalen og at klageren føler seg renvasket.

Avisen avslutter sitt tilsvar slik: «Morgan Andersen ber nå i praksis PFU om å felle Fredriksstad Blad fordi avisen ikke etterkommer hans krav om å avgi erklæring for våre lesere om at Andersen ikke har inngått den aktuelle avtalen for FFK, og fordi Fredriksstad Blad ikke beklager en nøktern og ikke-konstaterende artikkel om Aftenpostens omtale av en oppsiktsvekkende faktura.»

Som opplyst over ble sju ulike medier innklaget for samme sak, omtalen av Aftenpostens artikkel. Etter at Fredriksstad Blad ble kjent med at fem av redaksjonene hadde inngått en minnelig ordning med klageren, og etterkommet hans ønske om beklagelse, valgte FB på eget initiativ å publisere følgende artikkel:

«Beklager, Morgan Andersen

FB publiserte 14. desember 2011 en artikkel med tittelen «Inngikk ny scoutingavtale med svensk selskap» på f-b.no. Teksten var basert på en artikkel i Aftenposten, der Morgan Andersen ble opplyst å være ansvarlig for en avtale med fotballspilleren Abgar Barsom, og som innebar en påstand om at Andersen hadde tilrettelagt for grov skatteunndragelse. Påstanden ble korrigert etter cirka halvannen time, til at Andersen var oppført som referanse på avtalen.
I kjølvannet av rettssakene mellom Morgan Andersen og Aftenposten, innklaget Andersen alle avisene som hadde publisert nevnte påstand til Pressens Faglige Utvalg (PFU), med krav om beklagelse og rettelse.
Fredriksstad Blad valgte å skrive en presisering, noe Andersen ikke aksepterte som en såkalt minnelig løsning. Les presiseringen her: FB presiserer om Morgan Andersen-dom i Høyesterett
Dermed går saken til behandling i PFU. Nå har imidlertid Aftenposten beklaget at artikkelen i 2011 hevdet at Morgan Andersen stod bak Barsom-avtalen, fordi «påstanden verken da eller senere er blitt sannsynliggjort».
Les artikkelen i f-b.no fra 14. desember 2011: Inngikk ny «scoutingavtale» med svensk selskap Det har gitt oss grunnlag for å vurdere Andersens krav om beklagelse en gang til, og da har vi endret standpunkt. Derfor ønsker jeg på vegne av Fredriksstad Blad å beklage overfor Morgan Andersen at vi publiserte den ikke sannsynliggjorte påstanden fra Aftenposten i artikkelen 14. desember 2011.
René Svendsen, sjefredaktør.»

Klageren responderte slik: «Minnelig ordning aksepteres dersom FB foretar en uforbeholden beklagelse. I dag fremstår det med formuleringer som ikke gir en uforbeholden beklagelse, men tvert imot etterlater en formodning om at jeg kan ha inngått Barsom-avtalen, men at FB bare ikke har klart å dokumentere det. Nå benyttes uttrykket «sannsyliggjorte påstanden». Som sagt må FB komme med en uforbeholden beklagelse. Dersom dette aksepteres inngår jeg gjerne en minnelig ordning.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Fredriksstad Blad i desember 2011 og redaksjonens, og slik klageren ser det, utilstrekkelige beklagelse og korrigering av en påstand framsatt i denne artikkelen. Påstanden, hentet fra en samtidig artikkel i Aftenposten, hevdet at Morgan Andersen skulle ha inngått en «scoutingavtale» med et svensk selskap like før han sluttet som direktør i Fredrikstad FK. Pressens Faglige Utvalg har tidligere, etter en samlet vurdering, funnet at den samme artikkelen ikke var i strid med god presseskikk.

Klageren, Morgen Andersen, har innklaget Fredriksstad Blad og seks andre medier, for manglende beklagelse og korrigering. Han viser til at Høyesteretts dom i hans injuriesak mot Aftenposten i juni i år, slo fast at påstanden ikke var korrekt.

Fredriksstad Blad har gjennom tilsvarsrunden vist til PFUs tidligere avgjørelse samt vist til at, selv om det ikke er tvil om redaktøransvaret, det er snakk om en artikkel om Aftenpostens artikkel, med Aftenposten som kilde. Videre har avisen dokumentert at opplysningene i artikkelen ble korrigert samme dag. Fredriksstad Blad har også, etter at PFU-klagen ble mottatt, to ganger korrigert opplysningene og også publisert en beklagelse, som klageren ikke fant tilfredsstillende.
Pressens Faglige Utvalg viser til at ansvarlig redaktør ifølge Vær Varsom-plakaten er ansvarlig for alt innhold i publikasjonen. Å gjengi opplysninger fra andre medier fritar ikke redaktøren fra dette ansvaret.

Utvalget har tidligere behandlet en klage fra samme klager, mot samme artikkel. I denne omgang er spørsmålet om Fredriksstad Blad har en presseetisk forpliktelse til formelt å beklage, og korrigere, påstanden om at klageren hadde godkjent en scoutingavtale med et svensk selskap før han forlot fotballklubben i Fredrikstad.

Utvalget må slå fast at det i juni 2012 ble konkludert med at den gjeldende artikkelen ikke var i strid med god presseskikk. En senere dom i Høyesterett endrer ikke dette, men det er ingen tvil om at opplysningene om klagerens rolle i den såkalte Barsom-saken var annerledes enn det Fredriksstad Blad, med Aftenposten som kilde, hevdet i artikkelen i desember 2011. Dette ble imidlertid korrigert allerede samme dag, og avisen har også dekket injuriesaken mot Aftenposten samt korrigert og beklaget overfor klageren.

Utvalget har forståelse for klagerens ønske om en formell oppreisning gjennom en beklagelse i Fredriksstad Blad, men mener i det foreliggende tilfellet at avisen i tilstrekkelig grad har korrigert inntrykket artikkelen fra 2011 ga og dermed kommet klageren i møte, i tråd med kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.13, om retting og eventuell beklagelse. At klageren ikke kan akseptere ordlyden i avisens publiserte beklagelse, endrer ikke denne konklusjonen.

Fredriksstad Blad har ikke har brutt god presseskikk.
Oslo 24. november 2015

Øyvind Brigg,
Alexander Øystå, Tone A. Jenssen,
Henrik Syse, Øystein Stray Spetalen