Guovdageainnu suohkan mot NRK

NRK Sápmi publiserte fredag 11. september 2015 en nettartikkel med tittelen «Nils Morten provoseres av ventetida på tomtesøknaden»

Ingress:

«Nils Morten Klemetsen Hætta føler at rikinger og vanlige folk behandles ulikt i tomtesaker i Kautokeino. Kommuneledelsen tilbakeviser dette.»

Videre:

«– Det er veldig merkelig at en kjendis skal kunne snike seg i køen foran de som bor her i kommunen. Det synes jeg er rart. Jeg kan ikke forstå hvorfor en utenbygds melkebil-kjendis får hustomt fra kommunen med en gang, mens en som har tilhørighet til kommunen må sitte å vente på svar uten å få vite når saken blir behandlet, undres Nils Morten Klemetsen Hætta.

For halvannet år siden sendte han en søknad til Kautokeino kommune om å få regulere tomta han eier til boligformål. Eiendommen ligger i Ávži en mil utenfor Kautokeino sentrum.

Hætta er misfornøyd med å måtte nøye seg med å vente i det uvisse.

Samtidig ser han at Melkeveien-kjendisen og mangemillionæren Geir Ole Fredeng fikk tomer på dagen fra Kautokeino kommune.

– Forkjellige saker

Varaordfører Hans Isak Olsen (Fastboendes liste) sier at det er forskjell på Hættas og Fredengs tomtesøknader. Derfor er de blitt behandlet forskjellig.

– Det er en veldig enkel forklaring til det hele. I sentrum av bygda har vi ganske mange tomter som er satt av til boligformål. På disse tomtene kan man omtrent få byggetillatelse på dagen. I disse regulerte tomtene er det allerede lagt både vannrør, avløp og lignende. Når man søker om å få bygge utenfor de regulerte feltene så vil det ta lenger tid før søkeren kan få tillatelse. Mye må utredes før kommunen kan si ja, forklarer Olsen.»

KLAGEN:

Klager er Kautokeino kommune ved rådmannen. Innledningsvis opplyser det at den opprinnelige tittelen på artikkelen var «Kjendis-millionær fikk tomt på dagen – mens Nils Morten har ventet på svar halvannet år.»

Klager har primært anført brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, om at titler skal ha dekning i stoffet. «Fakta er at disse to personene har søkt om å bygge i henholdsvis et område som er regulert for boligformål («kjendis-millionæren») og et område som ikke er det («Nils Morten Isaksen Hætta»).

Det vises videre til at det langt nede i artikkelen opplyses om årsaken til forskjellsbehandlingen. Rådmannen anfører at det ser ut som om NRK skjønner at påstanden (les: hypotesen) er feil, men at man likevel har tvihold på tittelen. Klager opplyser videre at en henvendelse til redaksjonen halvannen time etter publiseringen resulterte i en tilføyelse om at kommuneledelsen tilbakeviser påstanden, men dette skjedde ikke på sosiale medier.

Det opplyses også at rådmannen hadde tilbudt redaksjonen fakta to dager før publiseringen.

Til slutt i klagen heter det: «Min hovedbegrunnelse for hvorfor jeg mener saken er et brudd på god presseskikk er at saken under ett så ser NRK ut til å vite – eller burde vite – at det som publiseres som konklusjon i saken er feil. Saken er altså sjekket ut, men publiseres likevel med feil, mot bedre vitende.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. NRK opplyser at flere forslag til løsning er blitt avvist av klageren. Siste forslag fra NRK var følgende beklagelse:

«NRK Sápmi beklager at vi i en nettsak publisert i september ga en feil framstilling av Kautokeino kommunes behandling av tomtesøknader. Det var ikke riktig av NRK Sápmi å sammenligne tomtesøknader og regulerte og ikke regulerte boligfelt. Det er to vidt forskjellige prosedyrer. NRK Sápmi beklager at vi har gitt en gal framstilling av saken.»

TILSVARSRUNDEN:

NRK Sápmi avviser klagen. «Etter vår mening har begge titlene, både den opprinnelige og den redigerte, god dekning i artikkelen. Det er feil av rådmannen å påstå at det er redaksjonen som har konkludert. Dette er et klassisk eksempel på den lille mannens kamp mot et kommunalt byråkrati som har brukt svært lang tid på å behandle hans søknad. Artikkelen er bygd opp om Nils Morten Klemetsen Hættas opplevelse av kommunens saksbehandling av hans tomtesøknad. Det er altså ikke NRK Sápmi som konkluderer, men vi forsøker å få fram Nils Morten Klemetsen Hættas oppgitthet. Man kan ikke underkjenne hans opplevelse og den urettferdigheten han føler i denne saken.

Forskjellen på søknadene fra Hætta og Fredeng kommer tydelig fram i artikkelen, og både kommunens varaordfører og saksbehandler får imøtegå Hættas meninger.»

NRK mener at heller ikke delingene på Facebook og Twitter, med invitasjon til publikum om å si sin mening, innebærer noe presseetisk overtramp.

Klageren opprettholder klagen. I tilsvaret heter det: «At NRK Sápmi i sitt tilsvar til PFU nå avviser både sakens fakta i sin helhet og også tilbakeviser sin egen framstilling av saken i forslaget til dementi, framstår som et prinsipplæst forsvar, og et umotivert og desperat forsøk på å unngå felling.»

NRK avviser fortsatt klagen. Det vises til forsøket på en minnelig løsning i form av en beklagelse. «Etter vår mening er ikke saken av en størrelse eller karakter av en slik art, at det er nødvendig med en behandling i PFU. Derfor gjorde vi vårt ytterste for å komme klageren langt på vei i møte. (…) Vi mener derfor at Pressens Faglige Utvalg skal avviser klagen med henvisning til at NRK Sápmi har kommet klageren i møte ved å tilby en beklagelse.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder en nettartikkel på NRK Sápmis sider om forskjellsbehandling mht. ventetid for behandling av tomtesøknader i Kautokeino kommune. Klager er rådmannen i kommunen. Klager mener at NRKs tittelbruk er i strid med Vær Varsom-plakaten fordi verken tittel eller (opprinnelig) ingress opplyste om at årsaken til forskjellsbehandlingen er at den ene tomten ligger i regulert område, den andre ikke.

NRK Sápmi avviser klagen og anfører at tittelen ikke gir uttrykk for NRKs mening, men er tomtesøkerens frustrasjon over den lange ventetiden. NRK viser videre til at man tilbød en minnelig ordning i form av en beklagelse, for å spare Pressens Faglige Utvalg for mer arbeid. Det vises til at forklaringen på forskjellsbehandlingen framkommer i artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg vil understreke viktigheten av at titler, ingresser og inn- og utannonseringer skal ha dekning i stoffet. Den påklagede tittelen, både før og etter redigering, ga uttrykk for kildens frustrasjon over lang ventetid for behandling av tomtesøknader. Det er forståelig at den falt kommunen tungt for brystet, men man skal ikke lese mange setningene i artikkelen før man får forklaringen på hvorfor den ene søknaden ble behandlet raskere enn den andre.

Utvalget registrerer NRKs vilje til å komme kommunen i møte med en beklagelse og en forklaring. Uansett kan ikke utvalget se at NRK har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 om tittelbruk. Etter utvalgets mening hadde titlene, både før og etter redigering, dekning i stoffet, og kommunens forklaring kommer tydelig frem.

NRK har ikke brutt god presseskikk.

Oslo 17. desember 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone A. Jensen, Frode Hansen, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Eva Sannum , Amal Aden