Haavard Pytte mot Brobyggeren

Brobyggeren publiserte i sitt nummer 3 i 2015 en kommentarartikkel (leder) med tittelen «Betaniensaken». Artikkelen, som var skrevet av bladets redaktør, hadde slik innledning:

«Rettsvesenet er nå nesten ferdig med saken. Tilbake står avgjørelsen om hva den tidligere direktøren må betale tilbake til Stiftelsen Betanien Bergen. Det betyr ikke at vi som kirke må tie om saken. Vi har plikt til å forstå og hindre at noe slikt kan skje igjen. En slik prosess er ikke å straffe dobbelt, det er å være ansvarlig. Oppleves det som smertefullt for familie og venner av direktøren? Ja, men det er en konsekvens av handlingene til direktøren, ikke en konsekvens av en prosess som kirken må igjennom.»

I fjerde avsnitt i artikkelen heter det:
«Direktøren tilstod i rettssaken grov trakassering av varslerne i saken. Trakasseringen ble gjennomført for å få dem til å trekke varslene og for å ødelegge deres troverdighet overfor styret og ledelsen ved Stiftelsen Betanien Bergen. For en av varslerne endte det med en langtids sykemelding.»

KLAGEN:

Klageren framholder at påstanden over om tilståelse om grov trakassering av varslerne er direkte løgn. Med klagen følger en klagefullmakt fra de to varslerne. (Fullmakten er undertegnet, men er sladdet i oversendelsen til utvalget. Sekretariatet kjenner deres identitet.) Den dømte direktørens advokat har i en kort erklæring (vedlagt) anført at dommen ikke inneholder noe om trakassering av varslerne og at han heller ikke kjenner til at hans klient har erkjent slik trakassering. (Erklæringen må oppfattes som et samtykke fra direktøren.)

Klageren har grunngitt sine anklager mot Brobyggeren i et leserinnlegg han er sendt bladet, men som han ikke har fått publisert. Innlegget er vedlagt. Klageren mener Brobyggerens redaktør bør framføre en uforbeholden beklagelse overfor direktøren.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram. Brobyggerens redaktør har tilbud seg å intervjue de to varslerne anonymt om hva de har opplevd. Tilbudet ble altså ikke akseptert.
TILSVARSRUNDEN:

Brobyggeren avviser klagen. Redaktøren anfører at han ikke brukte verbet «å tilstå» som en juridisk term. «Brobyggeren er ikke et juridisk fagblad. Jeg brukte det i betydningen erkjennelse av å ha gjort noe. Jeg baserer det på hva jeg hørte domfelte si i rettssaken, etter selve forhandlingene da dommeren spurte domfelte om det var noe han ønsket å si.»

Med hensyn til den andre setningen, om at trakasseringen ble gjennomført for å få dem til å trekke varslene, anfører redaktøren at denne påstanden er basert på samtaler med flere kilder ved Stiftelsen Betanien Bergen.

I tilsvaret opplyser redaktøren at han har gitt både den domfelte direktøren og varslerne tilbud om å bli intervjuet, men at alle har avist dette. Videre anfører han at saken er belyst og diskutert i bladet både i den innklagede utgaven og i neste utgave, med god plass til ulike meninger.

Som vedlegg har redaktøren vedlagt en scan av en side fra sin notatbok med notater gjort umiddelbart etter rettssaken samt en mail fra en journalist i Bergens Tidende. Journalisten opplyser at han ikke kan bekrefte, men heller ikke utelukke, at de påklagede formuleringene ble sagt i retten.
Klageren kan vanskelig se at uttrykket «tilsto» skulle oppfattes som «erkjennelse» når det brukes i sammenheng med referat fra en rettssak. «Men uansett er spørsmålet hvilket belegg redaktøren kan fremlegge for sin påstand.» Klageren tolker den vedlagte notisboksiden som en beklagelse fra domfelte overfor varslerne. Med hensyn til påstanden om trakassering, mener klageren mye tyder på at bladets kilder er de som har utført trakasseringen.

Klageren kan ikke på noen måte se at Brobyggerens redaktør har framlagt dokumentasjon som sannsynliggjør at de påklagede formuleringene har rot i de faktiske forhold. Som vedlegg har klageren lagt ved en erklæring fra varslerne. Den er anonymisert i sakspapirene, men sekretariatet besitter en usladdet versjon.
Brobyggerens redaktør fastholder det han hørte domfelte sa i retten. «Min tolkning, i lederen i Brobyggeren nr. 3 2015, av hva domfelte sa, er selvsagt gjort ut fra den konteksten jeg kjente til. Jeg ser en mulighet for å tolke det slik Haavard Pytte (klageren; sekr. anm.) sier, men ut fra mine samtaler med ansatte og andre ved Stiftelsen Betanien Bergen, var dette hverken en naturlig eller nærliggende tolkning.»

Han registrerer også en formulering i erklæringen fra varslerne som fulgte klagers tilsvar. Der heter det at «Vi erklærer at vi aldri har blitt utsatt for noen form for trakassering fra direktørens side i denne saken etter at styrets leder ble varslet den 15. august 2012.» (Etter er uthevet av redaktøren.)
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en kommentarartikkel (lederartikkel) i Metodistkirken i Norges blad Brobyggeren. Artikkelen omhandler den såkalte Betaniensaken. Direktøren for Stiftelsen Betanien Bergen ble i en tilståelsessak i Drammen tingrett tidligere i år dømt for å ha underslått 15 millioner kroner. Klagen dreier seg om en påstand i artikkelen om at direktøren skal ha tilstått grov trakassering av varslerne i saken. Klageren har innhentet skriftlig samtykke fra varslerne og indirekte fra direktøren, og varslerne har også avgitt en erklæring om at de ikke har vært utsatt for trakassering og at dette heller ikke er berørt i dommen. Klageren hevder dermed påstanden i lederartikkelen om trakassering ikke er korrekt og i strid med god presseskikk.

Brobyggerens redaktør opplyser at han ikke har brukt ordet «tilstod» i juridisk forstand, men som en beskrivelse av en erkjennelse fra direktørens side. Han hevder videre å ha kilder for påstanden om at trakasseringen ble gjennomført for å få varslerne til å trekke varslene tilbake. Det anføres også at Brobyggeren har dekket Betaniensaken på en omfattende måte og med mange kilder. Redaktøren har, som et forsøk på å løse saken i minnelighet, tilbudt seg å lage et anonymt intervju med varslerne.
Pressens Faglige Utvalg har i mange uttalelser slått fast at det må være stor takhøyde for meningsytringer i pressen. I det foreliggende tilfellet er det snakk om en meningsartikkel, en lederkommentar skrevet av bladet redaktør. Men samtidig er det ingen tvil om at påstander av faktisk art, som innebærer en alvorlig krenkelse, må belegges selv om de er framført i en meningssammenheng.

Slik utvalget ser det, har Brobyggerens redaktør ikke dokumentert verken at direktørens tilståelse i retten omfattet den påklagede påstanden om grov trakassering av varslerne eller at slik trakassering virkelig har skjedd. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.
Brobyggeren har brutt god presseskikk.

Oslo 27. november 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone A. Jensen,
Øyvind Brigg, Eva Sannum , Øystein Stray Spetalen