Stiftelsen Vilde ved advokat mot Byavisa Tønsberg

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Byavisa Tønsbergs omtale av hvordan en avbildet og delvis navngitt kvinne opplevde oppholdet og oppfølgingen på foreldre- og barnesenteret Vilde. I omtalen ble også hennes barn omtalt.

Klager er Stiftelsen Vilde ved advokat. Slik klager ser det, rettes det sterke beskyldninger mot stiftelsen som den skulle fått anledning til å imøtegå. Blant annet uttaler kvinnen at tiltaket er «overvåking» og oppleves som «fengsel» og «tortur». Klager mener Byavisa Tønsberg har benyttet en politiker som «sannhetsvitne», uten at det fremgår hva politikeren bygger sine uttalelser på, og at dette bryter med kravet til kildekritikk og kontroll av opplysninger. Etter klagers mening har redaksjonen også gitt et ensidig og ubalansert bilde av Vilde, og blandet sammen fakta og kommentarer. Videre anfører klager at journalisten ikke tok tilstrekkelig hensyn til andre beboere da hun besøkte den omtalte kvinnen på Vilde. Klager stiller også spørsmål ved journalistens habilitet, blant annet på bakgrunn av en bok hun har skrevet. For øvrig mener klager det ikke er tatt hensyn til eventuelle konsekvenser for barnet som er omtalt.

Byavisa Tønsberg opplyser å ha innfridd klagers krav i et møte om saken forut for klagen, og mener dermed «feilen som ble begått innledningsvis», er rettet opp. Avisa uttrykker derfor overraskelse når klager likevel går til PFU med saken. Når det gjelder anklagene i klagen, avviser redaksjonen at journalisten skulle være inhabil eller «uetterrettelig og en som ikke følger journalistikkens grunnprinsipper». Det opplyses at omtalen er basert på både muntlige og skriftlige kilder, og publisert «i kjølvannet av Helsetilsynets rapport som pekte på flere overtramp hos barnevernet i Tønsberg». For øvrig mener redaksjonen det er tatt hensyn til eventuelle konsekvenser publiseringen kan ha for barnet idet mor og hennes advokat godkjente intervjuet.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det kun er kritikerne som kommer til orde i den påklagede omtalen. Utvalget er derfor enig med klager i at presentasjonen er ensidig. Selv om klager også anfører at den påklagede omtalen er misvisende, kan utvalget ikke se at det er dokumentert direkte feil gjennom tilsvarsrunden som skulle tilsi brudd på VVp-punkt 3.2.

Når det gjelder klagers anførsler knyttet til journalistens opptreden, konstaterer utvalget at ord står mot ord. Utvalget kan heller ikke se at det er fremkommet dokumentasjon på at journalisten skulle være inhabil i forbindelse med den påklagede publiseringen, eller at det er blandet sammen fakta og kommentar på en slik måte at VVp-punkt 4.2 berøres.

Utvalget noterer seg også at klager mener VVp-punkt 4.8 er brutt, og utvalget konstaterer at barnet er delvis identifisert, ved at alder og kjønn er oppgitt, og mor er avbildet og navngitt (fornavn). I tillegg merker utvalget seg at det er publisert enkelte private opplysninger om barnet. Utvalget minner om at det må utvises varsomhet ved omtale av barn og sårbare tema, og selv om barns foresatte gir sitt samtykke til publisering, plikter redaksjonen på selvstendig grunnlag å vurdere hvorvidt omtalen kan få konsekvenser for barnet. Slik utvalget ser det, er det ikke nødvendigvis tilstrekkelig å få godkjennelse fra mor og hennes advokat, slik det skal ha blitt gjort i dette tilfellet. Utvalget mener likevel at graden av anonymisering og innholdet i opplysningene, er av en slik art at publiseringen er innenfor det presseetisk akseptable også på dette punktet.

Etter utvalgets mening er imidlertid den mest sentrale presseetiske problemstillingen her knyttet til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Slik utvalget ser det, inneholder den påklagede publiseringen beskyldninger som tilsier at klager skulle fått mulighet til å gi en samtidig kommentar. Utvalget merker seg at klager har fått komme til orde i etterkant med et tilsvar, og at Byavisa Tønsberg i denne sammenheng har innrømmet og på trykk beklaget at redaksjonen ikke innfridde kravet til samtidig imøtegåelse. Til tross for redaksjonens erkjennelse, mener utvalget at beklagelsen – som ble publisert tre uker senere – ikke oppveier det opprinnelige overtrampet.

Byavisa Tønsberg har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. januar 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Tone Angell Jensen, Øyvind Brigg,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse