Adv. Frank Hind pva. NN mot Dagbladet

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder nettpubliseringen av to artikler sommeren 2016 som handlet om at to jenter fra Mongolia ble smuglet inn i Norge under dekke av at de var idrettsutøvere. En norskmongolsk kvinne, navngitt og avbildet i artiklene, mener Dagbladet har opptrådt i strid med god presseskikk og har, ved hjelp av Fri Rettshjelp, innklaget avisen. Klageren opptrådte som tolk for den ene av de to jentene. Hun opplever seg omtalt på en slik måte at hun knyttes til et miljø som driver med menneskesmugling og at dette har fått både personlige og økonomiske konsekvenser for henne. Hun viser til at hun var helt ukjent med smuglingen og at hun tar avstand fra den, men at man i det lille mongolske miljøet i Norge kjenner til hverandre gjennom felles sosiale tilstelninger og i nettforum. Klageren reagerer på kildebruken, manglende saklighet og omtanke, at hun er forhåndsdømt, at hun er identifisert og at hun ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse.

Dagbladet avviser klagen på alle punkter. Det anføres fra avisens side at klageren ikke er beskyldt for kriminelle handlinger, men at hun ved å unnlate å informere politiet og andre brukere av hennes tolketjenester om at hun hadde kjennskap til involverte partene i smuglersaken hadde opptrådt i strid med tolkers etiske regler. Dagbladet viser til utsagn både fra politiet, fra den innsmuglede jentas bistandsadvokat og fra andre. Avisen anfører også at klageren selv fikk mulighet til å gi sin versjon og at hun hadde en stående mulighet til ytterligere kommentarer. Avisen kan heller ikke se at det var i strid med god presseskikk verken å navngi henne eller å bringe bilde av henne.

Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å omtale at det kunne stilles spørsmål om en godkjent tolk var inhabil under avhør i forbindelse med en sak om menneskesmugling fra Mongolia til Norge.

Dagbladet har anført at det ikke foreligger noen påstand om straffbare handlinger fra klagerens side og at det derfor ikke foreligger noen forhåndsdom. Utvalget er enig i dette, gitt formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 4.5 og at det framgår av omtalen at klageren ikke har hatt noe med selve menneskesmuglingen å gjøre.  Utvalget mener videre at klageren har fått tilstrekkelig anledning til å gi sin versjon av det omtalte forholdet og at plakatens krav til samtidig imøtegåelse er oppfylt.

Angående spørsmålene om identifisering (VVp 4.7) og manglende omtanke (4.1) registrerer utvalget at klageren mener hun uten grunn er blitt forbundet med et miljø som har gjennomført menneskesmugling. Det anføres at det mongolske miljøet i Norge er svært lite og at alle kjenner til hverandre. Utvalget aksepterer klagerens anførsel om at hun var ukjent med smuglersaken da hun møtte til tolkeoppdraget, men registrerer samtidig at det stilles spørsmål ved om hun skulle ha informert oppdragsgiveren, politiet, om at hun kunne være inhabil, i og med at hun uomtvistelig hadde hatt sosial kontakt med involverte personer.

Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 krever at identifisering skal kunne begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Ettersom klageren var tolk i et svært lite miljø finner utvalget at en anonymisering ville kunne kaste mistanke mot andre tolker i dette miljøet som ikke ville ha mulighet til samtidig imøtegåelse. Utvalget mener også at det er viktig at ofre for menneskehandel skal være trygge for at tolken ikke har forbindelse til miljøet med menneskehandlere. På bakgrunn av dette mener utvalget at identifiseringen av klageren var presseetisk akseptabel.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagbladet ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 28. mars 2017

Anne Weider Aasen,
Stein Bjøntegård, Liv Ekeberg, Gunnar Kagge
Eva Sannum, Nina Fjeldheim