["28087"] mot Verdens Gang

 VG publiserte mandag 17 august 2015 en sportsartikkel på nett med tittelen «Derfor bør Bournemouth frykte Benteke».

Det ble lenket til oppslaget via en fronthenvisning på VGs underside for sport. Henvisningen besto av ovennevnte tittel og et bilde av Liverpools spiss Christian Benteke.

Klikket en seg inn til selve oppslaget, ble en møtt av tilsvarende bilde og tittel som på fronten samt stikktittelen:

«* VGs oddstips: Liverpool vinner sesongens første hjemmekamp».

Til høyre over oppslagsbildet kunne en lese «Et kommersielt samarbeid med» ved siden av Norsk Tippings logo i farger.

Under oppslagsbildet var det vanlig byline, og i artikkelens ingress og brødtekst ble det presentert statistikk og fakta om Liverpool, Bournemouth og Benteke. Opplysningene talte, ifølge skribenten, for Liverpool-seier i den kommende kampen, og det ble oppgitt i teksten at oddsen var 2,10 for at Liverpool skulle vinne med mer enn ett mål.

I bunn av oppslaget lå digitale oddskuponger hvor en kunne velge hva en ville spille på og klikke seg videre til Norsk Tippings nettsider. Helt nederst til høyre på kupongene kunne en se at det sto «oddsen» ved siden av Norsk Tippings logo. Til venstre for logoen sto «Se hele Oddsprogrammet».

Under to av avsnittene i brødteksten lå det en lenke med teksten «Her kan du lese våre vurderinger av dagens (øvrige) oddsobjekter».

Klikket en på lenkene, kom en inn på VG Spillkiosken. I Spillkiosken kan leserne velge hva de vil spille på og klikke seg videre inn til Norsk Tippings nettsider.

KLAGEN:

 Klager er en leser som skriver:

«Artikkelen er et såkalt «tippetips» som VG publiserer i samarbeid med Norsk Tipping. Denne artikkelen er tilgjengelig som lenke fra VGs underside for sportsnyheter […] uten noen form for merking eller annen informasjon til leseren om at teksten er en form for kommersielt innhold. Artikkelen er ikke enkeltstående, tilsvarende mangel på merking har VG hatt siden senest mars/april i år. Jeg mener dette er et brudd på VVP 2.6 («Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold. Skillet skal være tydelig også ved lenking eller andre koblinger.»)

Det kommersielle samarbeidet VG har med Norsk Tipping illustreres med en liten tekst øverst til høyre over artikkelens overskrift og en Norsk Tipping-logo i farger, som ikke er veldig iøynefallende. Jeg mener det er grunn til å spørre seg om det kvalifiserer til at artikkelen er «tydelig merket» (VVP 2.8), spesielt når artikkelen designmessig ikke skiller seg fra andre sportsnyhetsartikler som ikke er et produkt av et kommersielt samarbeid.

For øvrig er en del av VGs samarbeid med Norsk Tipping at avisen får provisjon for innsatsen som tippere satser hvis de klikker seg videre til Norsk Tipping direkte fra VGs nettsider. Denne informasjonen fremgår ikke noe sted i denne artikkelen (og tidligere artikler av samme type), kun at det er et «kommersielt samarbeid». Jeg mener dette er et forhold som avisen bør «vise åpenhet» om (VVP 2.3) som relevant for publikums oppfatning av artikkelen. I etterkant med PFUs behandling av klagen mot VG i den såkalte «MinMote»-saken tidligere i år la VG inn varsel på artikler der det ble lenket videre til en butikk avisen får provisjon fra. Tilsvarende åpenhet bør gjelde også overfor «tippetips».»

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING: 

Det er ikke registrert kontakt mellom partene med sikte på å løse saken i minnelighet.

 TILSVARSRUNDEN:

 VG avviser brudd på god presseskikk, og påpeker at norske papiraviser i flere tiår har tilbudt leserne oppdatert informasjon om spillobjekter hos Norsk Tipping. Redaksjonen legger ved en rekke faksimiler fra tidligere årganger av VG for å understreke dette poenget. Det bemerkes også at VGs papirutgave fortsatt tilbyr dette hver dag. Når det gjelder denne type stoff på nett, skriver VG:

«Digitalt må det brukes andre teknikker for å føre den interesserte leser inn i stoffet. Vi velger en enkeltstående kamp som omtales særdeles detaljert […] Det er særdeles nerdete og kunnskapsrikt. I artikkelen kan du finne en lenke til en langt mer omfattende gjennomgang av alle spillobjekter […]»

VG anfører at klagers premiss om at publiseringen er et såkalt tippetips som er publisert i samarbeid med Norsk Tipping, er feil. Redaksjonen skriver:

«[D]et er et fullstendig frittstående innslag helt uten påvirkning fra Norsk Tipping slik tippetips har blitt presentert i norsk aviser i årtier. Det nye er at digitaliseringen legger til rette for at du kan spille direkte fra din egen PC. Gjør du det fra VG får vi inntekter, og derfor er artikkelen tydelig merket med kommersielt samarbeid. VG henviser til artikkelen fra ulike steder i vårt digitale univers. Oppsøker du selve artikkelen er den tydelig merket.»

Videre skriver VG:

«Vær Varsom-plakaten har ingen bestemmelser om at henvisninger til artikler skal merkes, det paragraf 2.6 tydelig fastslår er dette: ‘Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold’. Det kommersielle elementet her er muligheten til å spille, og det er tydelig merket. Selv er jeg fotballinteressert, men deltar aldri i pengespill. Artikkelen var for meg interessant, og det var særdeles innlysende at det var om jeg benyttet meg av muligheten til å spille at den hadde et kommersielt element. Dersom du skal spille fra VG er vi helt tydelige på at det er et samarbeid med Norsk Tipping».

VGs tilsvar (s. 7-8) gir eksempler på hvordan ulike spilløsninger på VGs plattform er merket med opplysninger om det kommersielle samarbeidet med Norsk Tipping. Avisen legger til:

«VG har alltid vært åpne om dette samarbeidet. Vi kan derimot ikke se at det er et presseetisk krav å detaljert gjøre rede for samarbeidets teknikaliteter og økonomiske omfang.  Som det fremgår av vår gjennomgang av andre norske medier, ligger VG på samme eller klarere merkepraksis som/enn andre norske medier.»

I forbindelse med ovennevnte gir VG en rekke eksempler på merkepraksisen til andre norske redaksjoner for å underbygge sin påstand om at VG er tydeligere eller like tydelige som sammenlignbare medier når det gjelder samme type stoff som det påklagede. Det vises også til det utstrakte samarbeidet mellom NRK og Norsk Tipping. Til slutt skriver VG:

«VG mener det ikke noe sted i pressens etiske regelverk fastslås at henvisninger til artikler der det finnes kommersielle elementer har krav om merking utenfor den enkelte artikkel. […] Vi kan heller ikke se at Vær Varsom-plakaten forlanger en detaljert eksponering av avtalene mellom det enkelte mediehus og den kommersielle aktøren. Det er vår oppfatning at Presseforbundet og andre presseorganisasjoner burde ta et felles initiativ til utarbeidelse av en omforent praksis for merking av ulike kommersielle elementer i et medielandskap i dramatisk utvikling. Isolert behandling av klager som denne gir potensielt bare retningslinjer overfor et medium for en praksis som følges langt mindre konsekvent av andre medier.»

Klager understreker at klagen ikke retter seg mot at VG har tippetips, men hvordan tippetipsene fremstilles på VGs nettsider.

Videre fremholder klager at VG på den ene siden avviser klagers fremstilling av artikkelen som et tippetips publisert i samarbeid med Norsk Tipping, samtidig som VG, mener at artikkelen er tydelig merket fordi det står «Et kommersielt samarbeid med Norsk Tipping» i artikkelhodet. Til dette bemerker klager:

«Det er mulig at en annen formulering enn «kommersielt samarbeid» hadde vært bedre egnet til å la leserne forstå at artiklene ikke produseres i et samarbeid med Norsk Tipping.»

 Klager viser til PFUs uttalelse i PFU-sak 291/14, der det står:

«Utvalget ber mediene også klargjøre hva slags form for kommersielt innhold det er snakk om: betalte annonser, sider som kan generere inntekter for mediet gjennom avtaler med dem som omtales, eller andre former for kommersielt innhold. Tydelighet på dette området er viktig om journalistikken ikke skal miste troverdighet.»

Klager fastholder at fronthenvisningen til artikkelen burde ha vært merket, jf. VVPs punkt 2.6. Klager skriver:

«Jeg vil minne om at PFU i sak 54/13 kom til at Nettavisen hadde brutt god presseskikk da de i 2013 publiserte en henvisning på sin frontside videre til «Sportspill», Nettavisens kommersielle samarbeid med Norsk Tipping. PFU mente at henvisningen burde vært merket slik at det var «tydelig at det ikke dreier seg om redaksjonelt stoff», og begrunnet konklusjonen i punkt 2.6 og daværende Tekstreklameplakaten punkt 5. Jeg ser ingen grunn til at man skulle komme frem til motsatt konklusjon i dag, og det er unaturlig om artikler som mediehuset selv beskriver som «kommersielt samarbeid» ikke skal falle inn under begrepet «kommersielt innhold» i VVP punkt 2.6.»

Klager står også fast på at merkingen øverst på siden inne i selve artikkelen var for kortfattet og liten til å innfri kravene i VVP. Han oppgir for øvrig at denne øverste delen av siden er en av de delene som laster sist, og at merkingen derfor gjerne først dukker opp når leseren har flyttet blikket ned til brødteksten. I tillegg skriver han:

«Sidens utseende for øvrig er akkurat den samme som alle andre journalistisk produserte tekster hos VGs sportsredaksjon, som ikke inneholder noen kommersielle elementer eller er merkede. Det er samme skriftttype, skriftstørrelser og bakgrunnsfarger som ordinære sportsnyheter. Det finnes også lenker til andre sportsnyheter og til VGTV fra artikkelen. […] Jeg mener det må mer til for å tilfredsstille kravet til tydelig merking av kommersielt innhold enn det som VG har vist i dette tilfellet.»

Om sitt siste klagepunkt skriver klager:

«[H]vis et medium mottar penger fra en annonsør hver gang en leser «kjøper» annonsørens produkt bør mediet opplyse om dette. For den enkelte leser er det sentrale nok at mediet opplyser om sin økonomiske vinning, ikke hvor detaljert vinningen er. Sammenlign dette med den praksis MinMote igangsatte etter fellelsen i PFU tidligere i år, hvor alle annonselenker der mediet får provisjon fra Schibsteds (mediets eiers) nettbutikk nå merkes særskilt. Jeg mener man ikke kan nøye med seg begreper som «kommersielt samarbeid» eller at en annonse er «levert i samarbeid med» en annonsør».

Klager er på ingen måte negativ til en overordnet presseetisk debatt om medienes forhold til Norsk Tipping, og skriver:

«Jeg er også veldig positiv til standardiserte løsninger for merking av kommersielt innhold, men dette kan ikke medføre at potensielle brudd på god presseskikk ikke blir fulgt opp i påvente av en ny, omforent praksis. Tvert imot illustrerer eksemplene […] i VGs tilsvar at klagebehandling får betydning for andre medier, som vil bli oppmerksomme på at deres praksis kan være i strid med god presseskikk og må endres.»

VG påpeker at PFU-uttalelsene klager viser til, omtaler kommersielle artikler og forsidehenvisninger til disse, noe som ikke er relevant for denne saken hvor det er snakk om en redaksjonell artikkel. VG skriver:

«Det er intet i pressens etiske regler som tilsier at man skal merke HENVISNINGER til redaksjonelle artikler som inneholder kommersielle lenker – i dette tilfellet lenken til Spillkiosken, der samarbeidet med Norsk Tipping er merket både i toppstripen og i boksen der du kan spille. Ærlig talt: Både lenken og Spillkiosken-siden levner ikke tvil om hva det kommersielle samarbeidet dreier seg om […] En lenke gjør ikke et journalistisk arbeidsstykke til ‘kommersielt innhold’.»

Avslutningsvis opplyser VG at redaksjonen, selv om den mener at det innklagede kommersielle samarbeidet var godt nok merket, nå også klargjør innholdet i samarbeidet i bunnen av denne type artikler .

(Merk også at det nederst på de digitale oddskupongene nå står «Levert i samarbeid med Norsk Tipping, sekr. anm.)

I artikkelhodet har VG også føyet til teksten «Hva er dette?» under Norsk Tippings logo og informasjonen om «Et kommersielt samarbeid». I tillegg vises det nå til Norsk Tipping ved navns nevnelse i tillegg til logo.

VG viser til at en ved å trykke på lenken «Hva er dette?», automatisk blir ført ned til rammen i bunnen av artikkelen hvor det gjøres klart hva det kommersielle samarbeidet består i. Helt til slutt skriver VG:

«Ettersom VG har dokumentert at vår merking er tydeligere enn, eller på linje med, de andre store norske mediene, anmoder VG om at initiativretten eventuelt brukes til en samtidig vurdering av de andre medienes praksis – i særlig grad NRKs sendinger. VG har den mest transparente og tydelige merkingen av samarbeidet med Norsk Tipping av alle norske medier, og har ikke brutt god presseskikk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

 Klagen retter seg mot en sportsartikkel på Verdens Gangs (VG) nettsider som besto av statistikk og fakta knyttet til VGs tippetips. Det ble lenket til artikkelen via en fronthenvisning, og under artikkelens brødtekst kunne en, via digitale oddskuponger, klikke seg inn til Norsk Tipping og spille. Artikkelen inneholdt også lenker til VG Spillkiosken, som er avisens portal for tippetips. I artikkelhodet sto «Et kommersielt samarbeid med» foran Norsk Tippings logo.

Klager er en leser som mener at fronthenvisningen var i strid med Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 2.6, idet den ikke var merket med informasjon om at den lenket til kommersielt stoff. Videre stiller han spørsmål ved om merkingen inne i artikkelen var tydelig nok. Endelig mener klager at VG, jf. VVPs punkt 2.3 burde ha opplyst leserne om at avisen fikk provisjon dersom lesere klikket seg inn og spilte på Oddsen via VGs nettsider.

VG avviser brudd på god presseskikk. Avisen kan ikke se at den var forpliktet til å merke fronthenvisningen, da artikkelen den lenket til, var et resultat av frittstående journalistikk. Det kommersielle innslaget begrenset seg til at leserne kunne spille via lenker og digitale oddskuponger, noe som etter VGs syn fremgikk av merkingen i artikkelen, som var tydelig i VGs øyne. Avisen anså seg heller ikke presseetisk forpliktet til å opplyse publikum om provisjonsordningen, men har nå likevel valgt å legge inn en klargjøring om dette.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at VG oppgir at den aktuelle artikkelen er et stykke fri journalistikk. PFU betviler ikke dette, og følger derfor VGs argumentasjon om at det ikke var presseetisk påkrevd å merke forsidehenvisningen som om den lenket til kommersielt innhold. Det fremstår heller ikke opplagt for PFU at VGs provisjonsordning med Norsk Tipping skulle være egnet til å påvirke publikums oppfatning av den påklagede artikkelen, jf. klagers anførsel om brudd på VVPs 2.3.

De digitale oddskupongene nederst i artikkelen fremsto for PFU som kommersielle elementer, hvilket de da også var. Likevel mener PFU at disse med fordel kan merkes tydeligere enn hva som ble gjort innledningsvis av VG. VGs justeringer etter at de ble kjent med klagen, har rettet opp dette, og alt tatt i betraktning, kan ikke PFU se at oddskupongene i seg selv utløste et brudd på god presseskikk.

PFU registrerer at de kommersielle elementene i oppslaget er lenkene til Spillkiosken samt de digitale oddskupongene under brødteksten. Opplysningen om det kommersielle samarbeidet var plassert et annet sted og kunne skape inntrykk av at også selve artikkelen var publisert i samarbeid med Norsk Tipping. I VVPs punkt 2.6 heter det at redaksjoner aldri skal svekke det klare skillet mellom journalistikk og reklame – og PFU vil derfor advare mot merking som kan skape inntrykk av at den frie journalistikken er kommersiell. PFU ser at VG, etter at klagen ble registrert, har ryddet opp i uklarheten ved å legge inn en tekst som utdyper hva det kommersielle samarbeidet innebærer og ikke innebærer. Denne endringen bidrar etter utvalgets syn til å oppveie det opprinnelige overtrampet. Men utvalget vil understreke at merking ikke er å anse som en teknikalitet, men som et tiltak som skal gjøre den kommersielle tilknytningen åpenbar for leserne.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Verdens Gang ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 27. oktober 2015

Alexandra Beverfjord,

Martin Riber Sparre, Ellen Ophaug, Tone Angell Jensen,

Reidun Førde, Henrik Syse