Håkon Lunde mot Unikum

 Studentavisen for Sørlandet, Unikum, publiserte mandag 1. juni 2015 et oppslag på nett med tittelen «Studentaktivitetene får kraftig avslag på studentsosiale midler».

Innledningsvis sto:

«Velferdstinget hadde møte 20. mai hvor driftsmidler for høsten 2015 ble behandlet. Resultatene av dette møtet er en katastrofe for alle studentaktivitetene I vårt universitet. De påvirker i en veldig negative måte et miljø som skulle blitt prioritert og utviklet. Hvordan skal vi som studenter snakke om et sunt studentmiljø med en variert og inkluderende ekstracurriculær tilbud, når vi får mindre og mindre midler og i tillegg manglende forklaringer på hvorfor situasjonen har blitt slik? I denne artikkelen kan du lese om hvordan midlene ble delt, hvilken grunn studentene fikk fra STA-konsulenten (Studentorganisasjonen i Agder, sekr. anm.), reaksjonene fra noen av studentaktivitetene og hvordan […] nyvalgt rektor, ser på sitasjonen.»

 Deretter ble det listet opp uttalelser fra representanter for berørte studentaktiviteter, som rettet kritikk mot dem som fordelte studentsosiale midler. I den opprinnelige publiseringen var en av kritikerne sitert slik: «Verste er at alle disse får lønn for dette også. De får lønn for å kaste bort våre penger.» (Denne uttalelsen står ikke i den versjonen av oppslaget som følger sakspapirene, da setningene ble fjernet før sekretariatet hadde skrevet ut publiseringen, sekr. anm.)

En organisasjonskonsulent i Studentorganisasjonen i Agder ga følgende forklaring på hvorfor tildelingene av studentsosiale midler ble slik de ble:

«Grunnen til at mange har fått avslag/reduserte innvilgelser er på grunn av de økonomiske rammene til fondet. Restsummen for 2015 er ca på kr 400.000 før tildelningen, og er ment å dekke driftsmidler høst -15 og investeringsmidler. Det søkes altså om mye mer penger enn hva som er tilgjengelig. Hvorfor restsummen er så lav er et annet spørsmål med et litt mer komplisert svar. Essensen i det er velat det ikke er blitt ført god nok kontroll og at man ved tildelningen har gitt til alle som oppfyller formkravene for støtte – uten å ta høyde for budsjettbegrensningene i fondet.

Hvem som har skylda er også et sammensatt bilde. Det er FU (Fordelingsutvalget, sekr. anm) og VT (Velferdstinget, sekr. anm.) som vedtar utdelingen av hendholdsvis investeringsmidler og driftsmidler, så organisatorisk kan man vel si at det er disse som kan holdes ansvarlig. Det bør også nevnes at budsjettbegrensningene og status for det studentsosiale fondet kunne vært tydligere kommunisert til FU og VT fra SiA/konsulenten.

Uten å peke fingre på noen, så virker det for meg som at forvaltningen av fondet har vært en veldig uoversiktlig prosess. Dette er noe det jobbes med å utbedre. Selv om VT legges ned, vil fondet bestå, så det vil fortsatt være behov for en ryddig løsning på dette.

Det ble brukt noget mer enn budsjettert kalenderåret 2014, men problemet nå er at det er gått så mye ut allerede i år, da spesielt driftsmidler for våren, at det er en relativt skrapet kasse som står igjen.»

Avslutningsvis ble uttalelser fra universitetets rektor gjengitt, og Unikum oppfordret fra redaksjonelt hold studenter til å stå sammen for å finne alternative løsninger og opprettholde et godt studentmiljø.

KLAGEN:

Klager er organisasjonskonsulenten i Studentorganisasjonen i Agder som var sitert i det påklagede oppslaget. Han skriver:

«Brudd med punkt 3.7: «Sitatet» fra meg selv er svar på 4 spørsmål som er gjort på e-post. I artikkelen presenteres det som et sammenhengende sistat, noe som ikke kan kalles en presis gjengivelse.

Brudd med punkt 3.2: I sitat fra Thomas Bugge står det at «Verste er at alle disse får lønn for dette også. De får lønn for å kaste bort våre penger.» Dette er en klar faktafeil, da de som fordeler pengene er ulønnede studenter, som er valgt inn demokratisk. Sistatet er helt ukritisk blitt publisert.

Brudd med punkt 3.3: Da jeg svarte redaktøren på hennes spørsmål var jeg overbevist om at jeg gjorde det for å belyse henne om tematikken, ikke for å bli sitert på det. Jeg ville ikke uttalt meg på samme måte om jeg visste at dette villle komme på trykk. Premissene var altså langt fra klare, da jeg ikke en gang kunne forstå at det var et intervju.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Unikum avviser brudd på god presseskikk og skriver følgende i sitt tilsvar:

«Vi mener det er mer en tydelig nok at vedkommende ble intervjuet, selv om vi ville gjort det tydeligere i etterpåklokskapens navn.

Det er ofte faktafeil i sitat og innlegg som blir trykket i papir og publisert på nett. Det er derfor folk har mulighet til å svare på dette og rette det opp i form av leserinnlegg og kronikker. Unikum praktiserer også dette.

Veldig mange skriver artikler uten å inkludere spørsmålene som ble stilt, så lenge det er tydelig kontekst i det som blir sitert. Det mener vi at vi har klart.»

Klager hadde ikke ytterligere å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen retter seg mot en nettpublisering i studentavisen Unikum, der det ble rettet kritikk mot fordelingen av studentsosiale midler ved Universitetet i Agder. En representant for Studentorganisasjonen i Agder (STA) svarte i saken på hvorfor fordelingen ble som den ble.

Klager er den siterte representanten for STA. Han oppgir at han ikke var klar over at han ble intervjuet, og viser derfor til Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.3 om å gjøre premissene klare. Han er også kritisk til at Unikum videreformidlet en faktafeil fra en av kildene som var kritisk til fordelingen av midlene, og viser i den forbindelse til VVPs punkt 3.2 om kontroll av opplysninger. Endelig mener klager at Unikum ikke siterte ham korrekt, jamfør VVPs punkt 3.7 om å gjengi meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser.

Unikum avviser brudd på god presseskikk og mener at det i tilstrekkelig grad ble gjort klart at dialogen med klager var et intervju. Redaksjonen bestrider ikke at kildens uttalelse inneholdt en faktafeil, men fremholder at klager hadde anledning til å påpeke dette gjennom et leserinnlegg. At klagers kommentarer ble sammenfattet, uten at journalistens spørsmål ble tatt med i brødteksten, innebærer ikke et brudd på god presseskikk i Unikums øyne.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det påklagede oppslaget har et uvanlig format, da det både består av Unikums redaksjonelle meninger og en sammenstilling av uttalelser fra andre kilder. Presentasjonsformen er ikke i seg selv i strid med god presseskikk, men PFU minner for ordens skyld om at det for publikum skal være et tydelig skille mellom redaksjonelle kommentarer, kildeutsagn og faktiske opplysninger, jf. VVPs punkt 4.2 og Redaktørplakaten.

Å sammenfatte flere svar fra en kilde og gjengi dem samlet, uten å innlemme journalistens spørsmål i brødteksten, er i utgangspunktet innenfor redaksjonens frie redigeringsrett. Så langt utvalget kan se, anføres det ikke at meningsinnholdet i klagers kommentarer er blitt fordreid på noe vis. Følgelig kan ikke PFU se at det foreligger et brudd på VVPs punkt 3.7.

Det at Unikum overholder tilsvarsretten, fritar ikke avisen fra å så langt som mulig kontrollere påstander som fremsettes. PFU registrerer at en av Unikums kilder feilaktig oppga at de som sto for tildelingen av midler, mottok lønn for arbeidet. Dette er en etterprøvbar påstand som Unikum kunne ha kontrollert før publisering. Så vidt PFU forstår, ble utsagnet fjernet etter kort tid, og Unikum har tilbudt seg å publisere en korreksjon fra klager. Redaksjoner kan for øvrig sette inn en merknad når det blir gjort endringer i teksten etter førstegangspublisering, noe som ikke er gjort her. Likevel mener PFU at Unikums anstrengelser i etterkant veier opp for feilen som innledningsvis ble begått, gitt feilens karakter. Etter en samlet vurdering finner derfor PFU at Unikums opptreden ikke utløste et brudd på VVPs punkt 3.2.

Ingen av partene legger ved nevneverdig dokumentasjon på kommunikasjonen mellom klager og redaksjon før publisering. Det er derfor vanskelig for PFU å uttale seg om hvorvidt premissene ble tilstrekkelig klarlagt i intervjusituasjon, jf. VVPs punkt 3.3. Men hvis det fremsto uklart om dialogen var et intervju eller ikke, kan det tyde på at journalisten burde ha annonsert sitt ærend tydeligere. Ut fra det foreliggende materialet har imidlertid ikke utvalget grunnlag for å konkludere med at presseetiske regler er overtrådt.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Unikum ikke har brutt god presseskikk.

Oslo 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen,

Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug, Tone Angell Jensen,

Reidun Førde