Bernt Inge Aune mot Folkebladet

Folkebladet brakte torsdag 3. mars 2016 en artikkel i papirutgaven med tittelen «Fant risikoavfall». Ingress:

«Privatpersoner og en bedrift har klaget på unormal røyklukt som skal skyldes fyring med risikoavfall noe kommunen fant under befaring på Tennevoll.»

Videre i artikkelen:
«Etter at naboer og en kommunal bedrift har klaget på unormal røyklukt som skal lukte tjære og kreosot, angivelig gjennom en privat pipe, har kommunen vært på befaring. Klageren viser til at en privatperson har fått tilkjørt et lastebillass av gammelt trevirke fra Gratangen båtmuseum og kappet dette opp og deretter lagret på paller.»

Etter å ha sitert fra et brev til en av klagerne, heter det i artikkelen:
«Etter klagene dra kommuneoverlegen og teknisk sjef på befaring hos naboen og finner risikoavfall i storsekk der. Vedkommende bekrefter at han har fått tilkjørt trevirke fra Gratangen for noen år siden og at noe av dette ikke egner seg for brenning og at han derfor nøye har sortert ut virket. Dette lagres i storsekk og det opplyses at det vil bli levert godkjent mottak, skriver kommuneoverleg Kjell Are Pettersen. Flere av pallene med trevirke er usortert. Andre sekker inneholder sekker inneholder sortert trevirke som kan fyres med.»

Til slutt i artikkelen opplyses det at om det kommer flere henvendelser om unormal røyklukt vil kommuneoverlegen følge opp saken
KLAGEN:

Klager er den omtalte, men ikke navngitte, personen som ifølge artikkelen er innklaget for brenning av risikoavfall. Han klager over at han ikke fikk høve til samtidig imøtegåelse. «Her henges jeg ut for offentligheten uten å ha fått høve til å forsvare meg. Tennevoll er kommunesenteret i Lavangen og har 3-400 innbyggere. På et slikt sted er det lett å identifisere «syndebukken». Han oppfatter artikkelen som ondsinnet og at avisen har hatt et ønske om å kunne publisere en sensasjon. Han viser også til at teknisk sjef ved en tilfeldighet har sett at han har levert farlig avfall på miljøstasjonen i Lavangen.

Han reagerer også på at avisen, på tross av lovnader fra redaksjonsledelsen, ikke har vært i kontakt med ham i ettertid.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har ikke vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet.
TILSVARSRUNDEN:

Folkebladet skriver i sitt tilsvar: «Etter at klagen kom har det ikke vært kontakt mellom partene for å forsøke å løse den i minnelighet. Imidlertid var det kontakt mellom vår journalist og Bernt Inge Aune (klageren) noen dager etter at saken var på trykk 3. mars 2016. Aune klagde på at journalisten ikke hadde ringt han på forhånd, hvorpå vår journalist repliserte at det etter hans vurdering var viktig å anonymisere Aune. Det er med andre ord ikke riktig at det ikke har vært kontakt mellom journalisten og Aune etter at saken sto på trykk, slik Aune påstår.

I artikkelen er Aune anonymisert. Bildet er også et illustrasjonsfoto tatt et annet sted. Vår journalist vektlegger at det var viktig å anonymisere Aune – nettopp fordi det er små forhold i Lavangen. Saken er bygd på en offentlig brevveksling i kommunen, og etter vår oppfatning har Aune fått sin versjon av saken godt belyst. I tre fyldige avsnitt i siste del av artikkelen kommer Aunes versjon fram på fyldig måte, gjennom det han har opplyst til kommuneoverlegen og teknisk sjef, og som framkommer i kommuneoverlegens skriftlige redegjørelse til kommunen.

Folkebladet mener derfor at saken er godt belyst fra begge sider, og at kravet om samtidig imøtegåelse fullt ut er ivaretatt. Folkebladet mener derfor at avisa ikke har brutt Vær Varsom-plakatens paragraf 4.15. (Det er senere avklart at redaktøren her mener punk t 4.14, retten til samtidig imøtegåelse.)
Klageren avviser avisens påstand om at det var kontakt mellom avisen og klageren i etterkant av den påklagede publiseringen. Han viser ellers til at det hadde vært fullt mulig å få til en samtidig imøtegåelse. Han kaller bruken av en flere uker gammel brevveksling mellom ham, teknisk sjef og kommuneoverlegen som samtidig imøtegåelse «en ny og ukjent innfallsvinkel for PFU». Han opprettholder anførselen om brudd på punkt 4.14.
Folkebladet hadde ikke ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Folkebladet om at en innbygger i Lavangen hadde oppbevart og brukt risikoavfall som brensel. Artikkelen var basert på kommunale dokumenter. Klager er den omtalte «vedeieren». Han klager på at Folkebladet ikke tok kontakt med ham før publisering, og at avisen derfor ikke sikret hans rett til samtidig imøtegåelse. Han karakteriserer ellers den påklagede artikkelen som et lavmålsprodukt.

Folkebladet avviser klagen. Avisen viser til at den påklagede artikkelen inneholder tre avsnitt der klagerens versjon framkommer på en fyldig måte, gjennom det han har opplyst til kommuneoverlegen og til teknisk sjef. Det vises også til at klageren er anonymisert.
Pressens Faglige Utvalg må slå fast at Folkebladet var i sin fulle rett til å omtale forholdet, selv om klageren åpenbart misliker det. Klagen dreier seg imidlertid utelukkende om hvorvidt avisen har overholdt kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Der heter det blant annet: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Utvalget har forståelse for klagerens ønske om selv å bli kontaktet for å uttale seg direkte til avisen. Men utvalget må samtidig konstatere at det ikke er et absolutt krav i presseetikken at den som utsettes for beskyldninger skal få seg disse forelagt, så lenge imøtegåelsen er ivaretatt på annen måte. Slik utvalget ser det, er det tilfelle i den påklagede publiseringen, sikret ved hjelp av offentlig tilgjengelig korrespondanse mellom klageren og kommunen.
Folkebladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo 29. november 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Martine Riber Sparre, Alexander Øystå
Erik Schjenken, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku