NN mot Valdres

PFU-sak 225/16


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder avisa Valdres’ omtale av at en person, som både har vært friidrettstrener for eliteutøvere og styreleder i en lokal idrettsklubb, står tiltalt for å ha jukset til seg legelisens.

Klager er tiltalte, som reagerer på at han er omtalt med navn og bilde. Slik klager ser det, er det ikke relevant å koble tiltalen opp mot hans styrelederverv, ettersom tiltalen ikke er knyttet til klubben. Klager anfører også at bildet er tatt i annen sammenheng og derfor irrelevant. Etter klagers mening har avisa ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at omtalen også rammer uskyldig tredjepart, hans familie. Dessuten mener klager at avisa ikke har dekning for titlene, at opplysningene skulle være kontrollert bedre, og at han skulle vært kontaktet for kommentarer til saken. For øvrig mener klager avisas omtale kan være motivert av interessekonflikter.

Valdres avviser klagers påstander, og mener det var riktig å identifisere klager, blant annet for å unngå unødig mistanke mot andre. Avisa viser også til alvoret i saken, og mener det var relevant å se tiltalen i lys av klagers styrelederverv. Slik redaksjonen ser det, var derfor også bildet, tatt på et årsmøte i klubben, «høyst relevant». Etter avisas mening har den dekning for opplysningene som er publisert. Redaksjonen opplyser at klager avviste forespørsel om å kommentere saken på et tidligere stadium, da det kun forelå en siktelse. Avisa refererte hva klagers advokat sa til NRK, samt hva styret i den lokale klubben uttalte. Dette anser avisa som tilstrekkelig. For øvrig opplyser avisa blant annet at den lot være å publisere enkelte opplysninger, nettopp for å ta hensyn til klagers familie. Valdres avviser også at omtalen er basert på annet enn journalistfaglige motiver.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klager mener avisa Valdres har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP). Når det gjelder spørsmålet om identifisering, VVP 4.7, forstår utvalget at omtalen oppleves ubehagelig, også for tredjeparter. Utvalget mener likevel det var berettiget å bruke navn og bilde, både for å hindre unødig mistanke mot andre, og fordi det er av allmenn interesse at en elitetrener og styreleder er involvert i forhold som kan ha betydning for utøvelsen av disse vervene. Slik utvalget ser det, var det derfor også relevant å knytte omtalen til klagers styrelederverv, og utvalget kan ikke se at bildebruken er uakseptabel (jf. VVP 4.10).

Utvalget merker seg at det tydelig fremgår, allerede i titlene, at det her handlet om en tiltale, og at det altså ikke forelå noen dom. Det fremgår også hva tiltalen handler om, og slik utvalget ser det, har Valdres dekning for titlene (jf. VVP 4.4). Videre konstaterer utvalget at klagers syn på tiltalen blir gjengitt via uttalelser fra hans advokat, og utvalget kan ikke se at det blir rettet beskyldninger mot klager som utløser klagers rett på samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14). Utvalget har heller ikke registrert at klager har bedt om noe tilsvar i ettertid, eller at redaksjonen skal ha avvist noe slikt (jf. VVP 4.15).

For øvrig registrerer utvalget at Valdres har tenkt på tredjeparter når redaksjonen har vurdert hvordan saken skal omtales – og hva som ikke skal omtales. Utvalget kan ikke se at det er dokumentert annet enn at redaksjonen har jobbet i tråd med vanlig journalistisk praksis i denne sammenheng, og mener at publiseringene fremstår saklige og i tråd med de presseetiske prinsippene.
Valdres har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. november 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Alexander Øystå, Martin Riber Sparre,
Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Erik Schjenken