["32469"] mot Vigga

 Vigga publiserte i perioden 14. januar til 19. juli 2015 flere artikler i forbindelse med problemer og senere konkurs ved møbelprodusenten Kvalsvik Produksjon AS på Dombås.

I saksframstillingen under vises det til noen av artiklene over.

KLAGEN:

 Klager er omtalte Geir Kvalsvik på vegne både av bedriften Kvalsvik Produksjon AS og seg selv, via advokat. Klageren var både styreleder og daglig leder i bedriften. Han anfører innledningsvis i klagen at i både i tiden før konkursen 11.02.2015 og også etterpå var det enorm mediedekning rundt bedriften og at Vigga var blant avisene som viet saken stor oppmerksomhet. Klageren mener artiklene «bidro til firmaets konkurs ved å skape et meget dårlig bilde av bedriften» uten at avisen hadde dokumentert grunnlag for sine påstander. Han karakteriserer avisens omtale som ensidig og negativt vinklet og mener hans kontradiksjon, muligheten til å få ta til motmæle, ikke har vært oppfylt.

Klageren mener Vigga ikke har oppfylt kravet i Vær Varsom-plakatens punkt 1.2 om at ulike syn skal komme til uttrykk. Det anføres at Kvalsvik har gitt betydelig mengde informasjon, ved en rekke anledninger, som har forklart fakta fra bedriftens side. Det anføres også at han har vært villig til å besvare spørsmål og gi informasjon og kommentarer, mens dette har i liten grad kommet til uttrykk i avisen. Klager opplyser også at han ved to anledninger har tilbudt seg å stille til intervju, men at dette har vært avslått av Vigga.

Det vises til en artikkel publisert 14.01 (artikkel 1) der det er brakt feil opplysning om de ansattes pensjonsavtale, og til artikkel publisert 16.04 (artikkel 17) om at lensmannen i Lesja og Dovre etterforsker konkursen. Det korrekte, ifølge klageren er at lensmannen etterforsker tyverier fra fabrikken. Bostyrets innberetning er oversendt Sunnmøre politidistrikt.

Klageren viser ellers, på generelt grunnlag, til en redegjørelse (kalt vedlegg 2) sendt fra bedriften 22.01. Klager peker også på at Vigga i større grad, på eget tiltak, burde kvalitetssikret sannhetsinnholdet i det avisen publiserer, også når publisering skjer med henvisning til andre medier.

Om artikkel 18 over viser klager til feilopplysninger fra Fellesforbundets side med hensyn til Lønnsgarantifondets utbetaling til ansatte etter konkursen.  Også i artikkel 1, 14.01. mener klager at Fellesforbundets representant får framsette påstander, her om sosial dumping, som er ukorrekte. Dette er også påstander som klager mener Vigga ikke har kvalitetssikret og at Vigga lener seg i for stor grad til andre medier.

Klager mener også at Vigga har blandet sammen det politiske spillet og bedriftens situasjon, og at Kvalsvik Produksjon er blitt omtalt i negative sammenhenger (artiklene 14 og 18) uten grunn. Det vises her til punkt 4.4 i VVp.

Med hensyn til artikkelen 26.02., «Ryddar i Kvalsvik-buet» (artikkel 13) mener klager at avisen har opptrådt i strid med punktene 4.10 og 4.12, ved å ha brakt bilder av klageren uten hans samtykke. I artikkelen 16.04 (artikkel 17) mener klager bildet er brukt i en annen sammenheng fordi det er tatt i tilknytning til en øvelse og ikke i forbindelse med artikkelen som omhandler mulig etterforskning.

Klagers oppsummering er at Viggas dekning er preget av manglende kontradiksjon, mulighet til å få ta til motmæle. «I denne saken har Kvalsvik gjort gjentatte forsøk på å nå frem med korrekt fakta og sitt syn i saken, uten at dette har medført en mer nyansert dekning av saken eller kritiske spørsmål til de ulike meningsytringene som kommer frem. Kvalsvik Produksjon AS og Geir Kvalsvik er derimot forhåndsdømt gjennom media gjennom krasse beskyldninger om sosial dumping og andre kritikkverdig forhold.»

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

 Det er ikke registrert forsøk på å løse saken i minnelighet.

 TILSVARSRUNDEN:

 Vigga avviser klagen. Avisen uttrykker forståelse for at den samlede mediedekningen har vært belastende, men mener saken har stor offentlig interesse fordi det er brukt betydelige offentlige midler på en industrihall til en privat bedrift og fordi det dreier seg om mange arbeidsplasser i en liten kommune.

Om nettartikkelen 14. januar (artikkel 1) opplyser avisen at denne har grunnlag i Gudbrandsdølen Dagningens (GD) oppslag. Det vises her til at klagerens samtidige imøtegåelse er hentet fra NRKs sending. I oppfølgingen 22. januar (artikkel 2, 3 og 4) ble påstandene presentert for klageren i et telefonintervju. Klageren er her sitert i to av artiklene.

Med hensyn til artiklene 26. februar (artikkel 13) og 19. juni (artikkel 18) avviser avisen noen sammenblanding, slik klager hevder, og dermed ikke noe brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4.

Angående bildebruken 26. februar (artikkel 13) anfører Vigga at det ikke kan være noe forbud mot å publisere et bilde av klageren i den gitte sammenhengen. «Han er i dette tilfellet en sentral aktør i en viktig lokal nyhetssak, og vi betrakter dette som et helt ordinært reportasjebilde.»

Angående bildebruken 16. april (artikkel 17) innser avisen at man burde sjekket hvorfor politiet var samlet utenfor klagerens bedrift.

Avisen forsvarer bruken av Fellesforbundets representant som kilde i artikkelen 19. juli (artikkel 18). Det anføres i den sammenheng at representanten er godt kjent med bedriften og at han har jobbet tett med de ansatte siden 2014. «Vi hadde i utgangspunktet ingen grunn til å tro at ikke Svein Grandalen ga oss korrekte opplysninger. I ettepåklokskapens lys er det enkelt å si at vi burde ha kvalitetssikret dette med bostyrer, men det fremsto ikke som påtrengende der og da. Uansett mener vi dette er et mindre vesentlig forhold.»

Vigga konstaterer at klageren har påstått at han har gitt betydelig mengde informasjon som aldri har kommet fram i avisen. «Denne påstanden kjenner vi oss ikke igjen i. Vi har intervjuet Geir Kvalsvik flere ganger, og han har fått komme til orde og gitt samtidig imøtegåelse og tilsvar til påstander som har vært rettet mot ham.» Avisen bekrefter klagers anførsel om at man to ganger ikke kunne møte ham for et ønsket intervju, og oppgir grunn for dette, men anfører samtidig at man har vært imøtekommende, også i perioder hvor han har gjort seg utilgjengelig.

Avisen opplyser ellers at man ikke har funnet grunnlag for å forsøke å løse saken i minnelighet.

Klageren fastholder sin opprinnelige anførsel om at «dekningen av saken ikke har vært bygget på tilstrekkelig bredt kildetilfang, samt at det fremkommer flere faktafeil». Klager hevder at dekningen i Vigga i hovedsak bygger på uttalelser fra Fellesforbundet, som igjen bygger på kun to av mange ansatte sine synspunkter og påstander. Klager peker på påstandene om sosial dumping «og andre kritikkverdige forhold (artikkel 1) er av en så alvorlig karakter at det må stilles høye krav til sannhetsinnholdet i artiklene, herunder kritisk kildebruk og bredt kildetilfang». Klageren mener avisen har fått så mye informasjon at den hadde grunnlag til å stille seg kritisk til det som ble publisert i andre medier, og viser til at beskyldingene gjør ubotelig skade for en bedrift og en manns gode navn og rykte.

Klager bestrider ellers Viggas anførsler til de påståtte bruddene på Vær Varsom-plakaten.

Vigga hadde ikke ytterligere kommentarer og tilsvarsrunden ble avsluttet.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder Viggas dekning av situasjonen for og konkursen i Kvalsvik Produksjon AS på Dombås vinteren 2015. Klagen gjelder publiseringer både i papirutgaven og på nett, i alt 18 separate publiseringer.

Klager er bedriftens eier, styreleder og daglige leder med hjelp fra advokat. Han klager både på vegne av bedriften og seg selv personlig. Han mener Vigga (og pressen for øvrig) med sin negative omtale bidro til konkursen. Klageren viser til at framstillingen av situasjonen for bedriften var ubalansert og han hevder han ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å gi sin versjon. Videre mener han Vigga ikke tok hensyn til det materialet han sendte avisen. Klageren er også kritisk til avisens kildebruk og dessuten til at den har blandet ham personlig og bedriften og at dette har påført ham stor belastning.

Vigga avviser klagen. Det anføres fra avisens side at man systematisk har søkt å få klagerens imøtegåelse. Det vises også til at det var snakk om en viktig sak i lokalsamfunnet, med et stort økonomisk engasjement fra kommunens side. Med hensyn til påstanden at Vigga har blandet sammen person og bedrift, viser avisen til at han både var eier, daglig leder og styreleder, og at bedriften bærer hans navn, og at det derfor være naturlig å omtale saken med å brukes klagerens navn.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at Vigga var i sin fulle rett til å sette søkelys på den vanskelige situasjonen for bedriften, og at antall publiseringer i seg selv ikke kan være problematisk. I det foreliggende tilfellet var det snakk om en viktig bedrift i lokalsamfunnet, delvis tuftet på et betydelig økonomisk engasjement med offentlige midler.

Klagen er sterkt preget av klagers oppfatning av at Vigga ikke har gitt et balansert bilde av situasjonen for bedriften både før, under og etter konkursen, og at avisens omtale medvirket til konkursen fordi markedet for bedriftens produkter, kjøkkeninnredning, ble negativt påvirket. Utvalget må understreke det selvsagte i at pressens valg av tilnærming til en problemstilling eller tema, gjerne kalt vinkling, ikke alene kan innebære presseetisk overtramp. Så heller ikke i det foreliggende tilfellet. Avisen måtte ha full anledning til å bruke sitt kildemateriale som den ville, ut fra egne prioriteringer, så lenge dette skjer innenfor presseetikkens rammer. Av dette må det også leses at markedets reaksjon ikke kan være en del av den presseetiske vurderingen. I en situasjon som den beskrevne finnes det også andre interessenter enn bedriftens eier og leder, eksempelvis ansatte, finansinstitusjoner og kunder, som har behov for informasjon.

Fra klagerens side er det gjort et poeng i at Vigga ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom klageren som person og bedriften han eide og ledet. Utvalget forstår denne frustrasjonen, men mener, og dette med belegg fra tidligere klagesaker, at gitt hans rolle så må dette være akseptabelt.

Slik utvalget ser det, kunne Vigga imidlertid i større grad synliggjort at bedriftseier bestred flere av påstandene som kom frem i dekningen. Avisen kunne dessuten tydeligere konfrontert klager med de faktiske angrepene i noen av artiklene, alternativt gjort det tydeligere for leseren at klager ikke ønsket å kommentere disse. Dette gjelder blant annet en påstand fra en representant for Fagforbundet som hevder at ansatte er truet til å uttale seg.

Etter en samlet vurdering finner imidlertid utvalget at Vigga ikke har brutt god presseskikk.

 Oslo 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen,
Tone A. Jensen, Ellen Ophaug, Henrik Syse, Reidun Førde