["32469"] mot NRK

 NRK publiserte i perioden 14. januar til 15. april 2015 flere nettartikler, radioinnslag og TV-innslag om situasjonen for bedriften Kvalsvik Produksjon AS på Dombås. Bedriften gikk konkurs 11. februar i år.

I saksframstillingen under er det referert til noen av publiseringene over ved hjelp av nummereringen til venstre i tabellen.

KLAGEN:

 Klager er Geir Kvalsvik via advokat. Han var styreleder og daglig leder for den omtalte bedriften, som produserte kjøkken m.v. i lokaler leid av Dovre kommune. I klagens innledning heter det: «I tiden før og dels etter konkursåpning publiserte NRK en rekke artikler i sin nettavis med uriktig innhold. Det var også flere innslag på lokalnyhetene på tv. Geir Kvalsvik mener disse publiseringene bidro til firmaets konkurs ved å skape et meget dårlig bilde av bedriften, uten at NRK hadde dokumentert grunnlag for sine påstander.»

Klageren viser til enkeltpubliseringer og enkeltpåstander, men også til den samlede publiseringsmengden, og anfører at ordretilgangen falt dramatisk og avbestillingene økte. Klageren har ingen annen forklaring på dette enn negativ medieomtale.

Det pekes i klagen på at NRK har hatt en meget negativ vinkling, samt omtalt konkursen som «spektakulær» og «spesiell». Det vises til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, som anfører at pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, og klageren mener dette ikke har skjedd og at det derfor foreligger brudd på dette punktet. Han viser til at han har kommet med kommentarer både muntlig, via sms og e-post som ikke er publisert «på en slik måte at bildet av saken ble nyansert for publikum».

Konkret viser klager til publiseringen på nett 14.01. (artikkel 1) om ansattes pensjonsavtaler. Påstanden fikk stå uimotsagt og dermed ikke korrigert for leserne. Det samme gjelder radiosending samme dag (publiseringene 3 og 4). Klager understreker at de polske ansatte i bedriften hadde de samme vilkår og rettigheter som de norske, og at det ikke har eksistert uverdige forhold eller forskjellsbehandling. Kvalsvik mener NRK ikke har rettet opp feilaktige opplysninger knyttet til påstander om sosial dumping.

Kvalsvik mener NRK har blandet firma og person, og brukt navnet Kvalsvik både om bedriften (Kvalsvik Produksjon AS) og ham selv. Det anføres at dette har vært en enorm påkjenning og at det ikke har vært grunnlag for «en slik uthenging av Kvalsvik personlig i media». Som eksempel vises det til en formulering i et radioinnslag 11.02. (publisering 22). Der heter det: «Men det er et faktum at han (sekr. understrekning) skylder kommunen store beløp i husleie og de ansatte store beløp i lønn.»  Det presiseres i klagen at det ikke er4 Kvalsvik personlig det dreier seg om, men om bedriften. Det understrekes imidlertid at det særlig er påstandene om sosial dumping klager særlig reagerer på.

I samme sammenheng vises det til en påstand i et TV-innslag 06.02. (publisering 13) der NRK, med GD som kilde, opplyser at Dovre kommune har brukt 7.5 millioner kroner «på Kvalsvik». Klager viser til at kommunen har bygd en industrihall i håp om å lokke industriarbeidsplasser til kommunen. Igjen en sammenblanding mellom person og bedrift.

 FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk på å løse saken i minnelighet.

 TILSVARSRUNDEN:

 NRK avviser klagen på alle punkter. Innledningsvis anfører NRK at etableringen av bedriften på Dombås var en stor næringslivsbegivenhet som ble behørig dekket. Og selv om bedriften ikke ble mye omtalt i de påfølgende årene var det naturlig at dekningen ble mer omfattende da det ble tøffere tider. NRK mener omfanget av dekningen i januar/februar, altså det innklagede materialet, ikke var i strid med god presseskikk. Dette både fordi bedriften, etter forholdene, var en stor virksomhet og fordi det var forhold før under og etter konkursen som var slik «vi ikke hadde oppfylt samfunnsoppdraget vårt om vi ikke hadde fulgt saken tett».

NRK mener også at uttrykkene «spektakulær» og «spesiell», som klageren reagerer på, var dekkende for de forhold de beskriver.

I NRKs tilsvar avvises påstanden om at omtalen bidro til konkursen i Kvalsvik Produksjon AS. Det anføres at denne påstanden ikke er dokumentert. Om kildebruken anføres det at NRK ikke selv har framsatt påstander om Kvalsvik, verken bedriften eller personen, men brukt åpne kilder for påstander og opplysninger.

NRK understreker også at redaksjonen hver dag saken ble dekket gjorde anstrengelser for å få Kvalsvik i tale for å tilby samtidig imøtegåelse ved nye faktiske påstander, beskyldninger og utsagn fra andre kilder. «Det var vanskelig i perioder. Kun en gang stilte han opp i et intervju i radio, aldri for TV. Hver gang ellers svarte han muntlig i telefon, uten at vi fikk gjøre opptak. Eller han sendte epost. Derfor har vi sitert ha, i blokker, meldinger og utannonseringer. Det kommer fram av innslagene i TV og radio. I nettartiklene blir han sitert på og får samtidig imøtegåelse.»

I tilsvaret har NRK svart punktvist på de konkrete eksemplene klageren har vist til. NRK mener altså at klageren har fått adekvat mulighet til å imøtegå og til å få bringe sine kommentarer. Videre mener NRK at det ikke har vært noen grunn til å beklage noe av det som ble publisert. NRK mener også at kildebruken har vært relevant og at både ansatte, Fellesforbundet og ordføreren må være gode kilder, på lik linje med klageren selv.

Avslutningsvis avviser NRK også at blandingen av firma og person innebærer noe presseetisk overtramp. Men det anføres likevel i tilsvaret at det er lett å forstå at konkursen har vært en stor belastning for Kvalsvik personlig. «Han måtte selv ta alt som kom, fra kunder, Fellesforbundet, medarbeiderne og media. Men ettersom han selv har vært både styreleder og leder for bedriften, har det vært vanskelig for media å skille selskap og person. Geir Kvalsvik var både eier og driver, og den som skulle uttale seg om alt som angikk konkursen.»

NRK sier seg imidlertid enig med klager med hensyn til formuleringen at han skylder kommunen stor beløp. «I ettertid ser vi at vi burde ha sagt at Kvalsvik Produksjon AS skylder kommunen og de ansatte store beløp.» NRK mener likevel at sammenblandingen ikke er i strid med god presseskikk.

Klageren, via sin advokat, reagerer i sitt tilsvar på NRKs anførsel om at få av opplysningene fra klager var relevante for dekningen. Klageren mener da at heller ikke opplysningene fra NRKs kilder heller ikke var dokumenterte, men at dette ikke hindret NRK fra å publisere dem. Klageren mener å lese NRKs påstand om dette som om NRK har avskrevet Kvalsvik som en lite troverdig kilde.

I tilsvaret lister klageren opp påstander som han mener å ha tilbakevist gjennom tilsendt materiale. Det gjelder påstander om sosial dumping og om manglende pensjonsavtaler.

Klageren mener videre, i motsetning til NRK, at han har vært åpen og imøtekommende mot NRK og at han har vist vilje til å gi kommentarer og informasjon i telefon og e-post. «Ved å sende informasjon i et lengre notat og informasjon om tyveriene har han hatt ønske om og vært tilgjengelig for NRK med tanke på videre dialog og undersøkelser fra NRK om viktige tema for saken.» I tilsvaret berører klager nok en gang tidligere anførsler om negative og sensasjonspregede formuleringer og mener blant annet at «spesiell» og «spektakulær» ikke har hatt belegg i saken. «I den grad det er noe spesielt med konkursen er det den helt usedvanlig store mediedekningen som har vært av saken.» Klager peker her nettopp på ordbruken.

Også i et innslag 11.02, intervju med polske ansatte (publisering 19) reagerer klager på språkbruk i en avslutningssetning om at klager har anmeldt ansatte for tyveri. Klager mener det bare skulle mangle om ikke tyverier for flere titalls tusen ikke skulle bli anmeldt og mener uttrykket «attpåtil» føyer seg inn i rekken av negativer formuleringer. I samme sammenheng vises det også til nettartikkel samme dag, (artikkel 14).

Avslutningsvis hevder klager at han ikke selv har tatt noen skritt for må komme i medias søkelys og at han havnet helt ufrivillig inn i et massivt mediekjør. Han mener nyhetsformidlere bør og skal ha forståelse for at ikke alle klarer å møte konfrontasjoner med pressen ansikt til ansikt og i direkte fora til enhver tid.

Og han gjentar tidligere anførsel om at mediedekningen har bidratt til å ødelegge markedssituasjonen for bedriften.

NRK avviser nok en gang klagers anførsler og mener det ikke foreligger brudd på god presseskikk. «NRK har forståelse for at Kvalsvik ikke ønsket medienes søkelys. Imidlertid hadde ikke mediene gjort jobben sin om de hadde unnlatt å omtale situasjonen ved Kvalsvik Produksjon AS, på bakgrunn av historien med kommunens investering og påstander om manglende betaling av lønn, husleie og politianmeldelse.»

Angående påstanden om manglende bruk av tilsendt informasjon, brudd på punktene 1.2 og 4.15 i Vær Varsom-plakaten, vises det til at det er NRKs redaksjonelle beslutning hva som skal publiseres eller ikke. Det anføres at notatet var to uker gammelt og handlet først og fremst om Gudbrandsdølen Dagningens omtale. Det meste var ikke relevant for NRK og det var naturlig å ta kontakt med Kvalsvik. Tidligere påstand om at klager har fått samtidig imøtegåelse til alle påstander opprettholdes.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:  

Klagen gjelder NRKs dekning av situasjonen for og konkursen i Kvalsvik Produksjon AS på Dombås vinteren 2015. Klagen gjelder publiseringer både på nett, i radio og på TV, i alt 23 separate publiseringer

Klager er bedriftens eier, styreleder og daglige leder med hjelp fra advokat. Han klager både på vegne av bedriften og seg selv personlig. Han mener NRK (og pressen for øvrig) med sin negative omtale bidro til konkursen. Klageren viser til at framstillingen av situasjonen for bedriften var ubalansert og han hevder han ikke fikk tilstrekkelig mulighet til å gi sin versjon. Videre mener han NRK ikke tok hensyn til det materialet han sendte NRK. Klageren er også kritisk til kildebruken og dessuten til at den har blandet ham personlig og bedriften og at dette har påført ham stor belastning.

NRK avviser klagen. Det anføres fra NRKs side at man systematisk har søkt å få klagerens imøtegåelse. Det vises også til at det var snakk om en viktig sak i lokalsamfunnet, med et stort økonomisk engasjement fra kommunens side. Med hensyn til påstanden at NRK har blandet sammen person og bedrift, viser redaksjonen til at han både var daglig leder og styreleder og at det derfor var naturlig å omtale saken med å brukes klagerens navn.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at NRK var i sin fulle rett til å sette søkelys på den vanskelig situasjon for bedriften, og at antall publiseringer i seg selv ikke kan være problematisk. I det foreliggende tilfellet var det snakk om en viktig bedrift i lokalsamfunnet, delvis tuftet på et betydelig økonomisk engasjement med offentlige midler.

Klagen er sterkt preget av klagers oppfatning av at NRK ikke har gitt et balansert bilde av situasjonen for bedriften både før, under og etter konkursen, og at omtalen medvirket til konkursen fordi markedet for bedriftens produkter, kjøkkeninnredning, ble negativt påvirket. Utvalget må understreke det selvsagte i at pressens valg av tilnærming til en problemstilling eller tema, gjerne kalt vinkling, ikke alene kan innebære presseetisk overtramp. Så heller ikke i det foreliggende tilfellet. NRK måtte ha full anledning til å bruke sitt kildemateriale som den ville, ut fra egne prioriteringer, så lenge dette skjer innenfor presseetikkens rammer. Av dette må det også leses at markedets reaksjon ikke kan være en del av den presseetiske vurderingen. I en situasjon som den beskrevne finnes det også andre interessenter enn bedriftens eier og leder, eksempelvis ansatte, finansinstitusjoner og kunder, som har behov for informasjon.

Fra klagerens side er det gjort et poeng i at NRKs omtale av saken ikke i tilstrekkelig grad har skilt mellom klageren som person og bedriften han eide og ledet. Utvalget forstår denne frustrasjonen, men mener, og dette med belegg fra tidligere klagesaker, at gitt hans rolle så må dette være akseptabelt. Det noteres imidlertid en liten selvkritikk fra NRKs side i dette spørsmålet.

Selv om det ikke er vanskelig å forstå at klageren opplever NRKs omtale som belastende er det utvalgets mening at redaksjonen har vært systematisk i å søke å innhente samtidig imøtegåelse og utvalget kan ikke se noe brudd i denne sammenheng.

I to sendinger 12. februar siterte NRK en kilde som framholdt at klager hadde lurt sine ansatte og svindlet det offentlige. Utvalget mener dette utsagnet utløste klagers rett til samtidig imøtegåelse. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 heter det blant annet: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» Det er ikke tydeliggjort i disse publiseringene at klager er blitt konfrontert med denne påstanden.

På dette punkt har NRK brutt god presseskikk.

Oslo 27. oktober 2015

Alf Bjarne Johnsen, Tone A. Jensen, Ellen Ophaug, Henrik Syse, Reidun Førde

FOR FRAMFØRING I RELEVANT SENDETID:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt god presseskikk i en bulletin og et nyhetsinnslag i februar i år om en konkurs ved en produksjonsbedrift på Dombås. I innslagene ble det framsatt en påstand om at bedriften hadde lurt ansatte og svindlet det offentlige. Utvalget mener den navngitte bedriftslederen skulle fått mulighet til å kommentere denne påstanden, eller at NRK i det minste skulle tydeliggjort at han var blitt konfrontert med den og dermed fått mulighet til samtidig imøtegåelse.