(NN) mot Ryfylke

Ryfylke publiserte en nyhetsartikkel tirsdag 23. august 2016 med tittelen: «Må i retten etter husbrann». Artikkelen handlet om en mann som var tiltalt for forsikringssvindel. Politiet mente han hadde satt fyr på sitt eget hus. Brannen skjedde høsten 2014, og mannen ble pågrepet av politiet tre måneder senere.

«Politiet gjennomførte mange vitneavhøyr i saka, blant anna av kona til den          mistenkte mannen. Ho er foreløpig sikta for medvirkning til forsikringssvindel.

 Det opplyses at politiet har brukt ett år på å etterforske saken, og nok et år er gått før saken nå kommer i retten.

«Kona er framleis sikta for medvirkning. Ein eventuell tiltale mot henne er naturleg nok avhengig av om mannen blir dømt eller ikkje.»

Artikkelen var illustrert med et bilde fra tinghuset, og bildeteksten:

«I RETTEN: Politiet, påtalemakta og statsadvokaten meiner ein (geografisk; sekr.anm) mann med vilje sette fyr på huset sitt hausten 2014. Nå må han møte i Haugaland tingrett (bildet), tiltalt for forsikringssvindel. Kona hans er framleis sikta for medvirkning.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte kona. Hun opplyser at hun ikke er siktet i saken, og at Ryfylke har publiserte en feil. Klager opplyser at hun ble sjekket ut av saken tidligere i 2016, og vedlegger et brev fra politiet der det står at saken mot henne er henlagt på grunn av bevisets stilling.

Klager mener artikkelen er ærekrenkende og sjikanerende. Det vises til at «Vi er ei så lita bygd at alle vet hvem dette er snakk om […] –  og dette går utover meg i jobbsøknad her i bygda, barna våre, meg selv og selvfølgelig min mann som enda kjemper for sin uskyld i dette. Familie øvrig. Det går på helsa løs når samfunnet er så lite som her i (geografisk sted; sekr anm)  at dette er å bryte ned mennesker bevisst. Og normal presseskikk er vel også å prøve å kontakte enten meg eller advokatene våre i saken for uttalelse, og da hadde skandalen vert unngått. Som følger normal presseskikk og gjøre. Publiseringen bryter med følgende VVpl’er: 1.4, 1.5, 2.1, 2.3, 3.2, 3.9, 4.1, 4.2, 4.3, 4.5, 4.6, 4.7, 4.13, 4.14»
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

 Ryfylke beklager og forstår at klager har opplevd det belastende å få status som siktet, når denne siktelsen er lagt bort.

Videre opplyses at opplysningen om at klager var siktet fikk Ryfylke fra lensmannen i (geografisk sted; sekr anm) i forbindelse med utarbeidelsen av artikkelen. Avisen skriver: «Det var naturlig at Ryfylke brukte lensmannen i (geografisk sted; sekr anm)   som kilde til disse opplysningene, da det er (geografisk sted; sekr anm)   lensmannskontor som har hatt etterforskningen. Politiet, og særlig en lensmann, er etterrettelige kilder. Ryfylke hadde derfor ingen grunn til å tro at dette var opplysninger som ikke var korrekte.»

Journalisten som skrev artikkelen opplyser også at lensmannen «satt og lette opp NN sin status i saken fra en dataskjerm, mens telefonintervjuet pågikk. Journalisten hadde derfor ekstra god grunn til å tro at opplysningene hun fikk var korrekte.»

Avisen kontaktet ikke klager, fordi det «det her var politiet som uttaler seg om politiets siktelse. Det var ikke naturlig for Ryfylke å kontakte NN for å spørre om hun fremdeles var siktet eller ikke. Det er det politiet som må svare på.»

Etter publiseringen ble avisen kontaktet av klager som hevdet hun ikke var siktet lenger. Avisen sjekket dette umiddelbart opp med politiet, som kom med tilbakemelding om at de har gitt feil opplysning til journalisten. Avisen skriver: «Journalisten gir deretter tilbakemelding til NN om dette og at vi i førstkommende avis vil skrive dette. Journalisten mottar også et brev fra advokaten til NN, som krever å få uttalelser på trykk i rettingen. Ryfylke etterkommer dette.»

Avisen skriver at den setter artikkelen om rettelsen «på godt synlig plass i avisa og med stor størrelse på overskriften slik at artikkelen skal bli godt synlig. Dette gjør avisa på eget initiativ.»

Det opplyses at rettelsen trykkes snarest mulig, det vil si den 26. august, som er første avis etter den 23. august (se rettelsen vedlagt). Ryfylke kommer ut to ganger i uka, og ingen av disse artiklene har vært på nett, skriver avisen. Ryfylke mener derfor at Vær Varsom-plakaten ikke er brutt.

Avisen viser også til at det i artiklene ikke ble brukt bilder fra husbrannen, nøyaktig adresse, gatenavn eller geografisk område. Dette for å redusere graden av gjenkjennelse.

Klager opprettholder klagen. Klager mener Vær Varsom-plakaten uansett er brutt fordi det er «normal presseskikk er å sikre at deres kilder til informasjon er troverdige. Om det er lensmann eller ikke som er kilden bør Ryfylke påse at alle opplysninger de publiserer er korrekte. […]  Lensmann […] kan etter min mening ikke stå ansvarlig for hva Ryfylke velger å sende i trykken eller ikke. Det må de stå ansvarlige for selv.»

Klager mener at i andre, lignende saker så kommer disse sakene med uttalelser fra tiltaltes advokater, noe som ikke skjedde i den påklagede artikkelen.

Videre anføres at klager ikke har fått noen beklagelse fra Ryfylke, annet enn det som skrives i tilsvaret til PFU.

Ryfylke har ikke noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i avisa Ryfylke om en ikke navngitt mann som var tiltalt for forsikringssvindel i forbindelse med en husbrann. I artikkelen sto det også at også kona var siktet for medvirkning.

Klager er kona. Hun hevder at hun ikke er siktet i saken, og at omtalen av henne er feil. Siktelsen ble frafalt på grunn av bevisets stilling. Hun anfører at artikkelen er ærekrenkende og injurierende, og at alle vet hvem dette gjelder. Det reageres også på at verken hun eller advokaten ble kontaktet før publisering. Det anføres at hun heller ikke har fått noen offentlig beklagelse fra avisen.

Ryfylke opplyser at det var politiet som var kilden bak den feilaktige opplysningen om siktelsen, og at avisen ikke hadde noen grunn til å mistro politiet på dette. Videre vises det til at feilen ble rettet snarest mulig, på godt synlig plass i avisen, i tråd med klagers ønsker. Slik avisen ser det, har Ryfylke ikke brutt Vær Varsom-plakaten. Avisen mener det ikke var naturlig å kontakte klager forut for artikkelen. Det vises ellers til at de omtalte er anonymisert.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at opplysninger publisert i redaktørstyrte medier, skal være korrekte. Korrekt og etterrettelig informasjon er fundamentet i all journalistikk. Likevel er det uunngåelig at det til tider vil publiseres feil. Vær Varsom plakatens punkt 4.13 skal derfor sikre at konsekvensene av feil blir så begrenset som mulig.

I det påklagede tilfellet var politiet kilde til en feil opplysning. Utvalget mener, som Ryfylke, at avisen ikke hadde noen grunn til å mistro politiets opplysninger og at den handlet i god tro. Men feilen som er publisert, er som klager også påpeker, ikke politiets ansvar, men avisens. Spørsmålet blir derfor om håndteringen i etterkant var god nok.

Utvalget merker seg at rettelsen ble publisert snarest mulig, det vil si i neste utgave, noe som er i tråd med VVP punkt 4.13. Utvalget har tidligere uttalt at en rettelse må være sikret en viss oppmerksomhet dersom den skal tjene sitt formål. Slik utvalget ser det, er Ryfylkes rettelse, svært synlig. Det kommer også tydelig frem hva som var feil, og hva som er rettet.

Videre må rettelsen vurderes opp mot betydningen feilen har hatt. Feilens omfang og karakter spiller her inn. Selv om klager ikke var siktet på publiseringstidspunktet, så hadde hun tidligere vært siktet, men siktelsen var frafalt. Klager var heller ikke identifisert med navn og bilde. Slik utvalget ser det, fikk selve rettelsen faktisk større oppmerksomhet, i betydningen plass og synlighet, enn den opprinnelige feilen. I lys av dette mener utvalget at i dette tilfellet veier rettelsen opp for det opprinnelige overtrampet begått mot klager.

Ryfylke har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. oktober 2016

Anders Opdahl, Liv Ekeberg, Anne Weider Aasen, Gunnar Kagge, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku, Eva Sannum