Widerøe AS v. direktør for kommunikasjon og samfunnskontakt Silje Brandvoll mot NRK

PFU-sak 213/17


SAMMENDRAG:

NRK Dagsrevyen sendte fredag 28.juli 2017 (13.10 ut i sendingen) følgende innslag:
Innslaget kan sees her: https://tv.nrk.no/serie/dagsrevyen/NNFA19072817/28-07-2017

(Innannonsering, programleder Jon Gelius):

”Flyselskapet Widerøe har store problemer i sommer. I juni hadde Widerøe flest innstilte avganger av alle norske flyselskap, og hittil i juli har Widerøe 353 kanselleringer, altså avlyste flyturer. Til sammenligning oppgir SAS å ha innstilt 21 avganger i juli. Samferdselsministeren mener alle Widerøe-kanselleringen er sterkt beklagelig.”

(Reporter Gisle Forland leser – til bilder av Widerøe-fly som lander):

”Den er distriktenes kanskje viktigste arbeidshest. Å lande i vakre Lofoten kan være en flyvers drøm, men mangel på nettopp piloter og mannskap skaper nå usikkerhet hos passasjerene.”

(Intervju/sitat, passasjer i avgangshall):

”Ja, vi vil jo ha minst mulig kanselleringer hvis vi skal reise, så det er gjerne en ekstra ting vi ikke tenker på når vi er ute og reiser.”

(Reporter Gisle Forland leser – til bilder av billettautomat):

”Billettautomaten leverer som den skal, men hittil i juli har Widerøe innstilt over 350 avganger, 11 fly senest i dag her i Nord-Norge.Widerøe skylder på at flere enn ventet har gått av med pensjon, eller ned i stillingsprosent.”

(Sitat, Silje Brandvoll, Widerøe – fra radiointervjuet):

”..,og så tok det rett og slett for lang tid før vi oppdaget at prognosene ikke stemte overens med realitetene, og så er det jo sånn at det tar litt tid før vi klarer å få crewet operativt”.

(Reporter Gisle Forland leser – til bilder av Widerøe-fly):

”Det gjør Widerøe til verstingen i norsk flybransje i sommer, med langt flere innstillinger enn både SAS og utskjelte Norwegian sist måned. I juli har problemene fortsatt. Selv om 95 prosent av Widerøe-flyene går som planlagt, er ikke samferdselsdepartementet fornøyd. Staten kjøper tjenester hos Widerøe for å sikre tilbudet i distriktene, og sier de mange innstillingene kan få konsekvenser.”

(Intervju/sitat, Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen):

”På de rutene som Staten er med og finansiere, der vi kjøper tjenester, så vil vi trekke i tilskuddet hvis de ikke oppnår regularitet på 98,5 prosent, eller bedre. Sånn at hvis Widerøe ikke leverer de tjenester de ikke får betalt for, så vil de heller ikke få penger fra Staten for det.”

(Reporter Gisle Forland leser – til naturskjønne bilder av Widerøe-fly i Lofoten):

”Skal du til en stor norsk flyplass, kan du velge selskap. Men skal du til Lofoten, er det bare å håpe at arbeidshesten til Widerøe ikke står”.

(Intervju/sitat, passasjer i avgangshall):

”Nei, da måtte vi vel tydd til båter. Så det er jo litt kjedelig når man har lyst til å fly, og komme seg ut fortest mulig.”

KLAGEN:

Klager er Widerøe AS ved selskapets kommunikasjonsdirektør. Av klagen framgår det at opprinnelsen til innslaget var innslag i NRK Nordland og Dagsnytt. Klagen omfatter imidlertid kun Dagsrevy-innslaget, fordi NRK Nordland etterkom klagers anmodning om rask korrigering av ukorrekte opplysninger. Det påklagede innslaget omhandlet Widerøes kanselleringer av 353 flyvinger i juli 2017. Klager mener NRK har opptrådt i strid med følgende punkter i Vær Varsom-plakaten: 3.2, feil fakta, 3.3, feil eller uklare premisser, 4.1, manglende saklighet og omtanke, og 4.13, manglende evne eller vilje til retting og/eller beklagelse. I tillegg ber klageren utvalget vurdere om punkt 3.7, om gjengivelse av meningsinnhold, også er brutt.

Kjernen i klagen er at det i reportasjen, etter klagers syn, skapes «et tydelig, ensidig og feilaktig inntrykk av at samtlige kanselleringer skyldes bemanningsmangel og dårlig planlegging». Det vises til at den eneste oppgitte årsaken til kanselleringene i innslaget er at flere enn ventet er gått av med pensjon eller ned i stillingsprosent.

Widerøe klargjør at man opererer med flere årsaker og at kun 100 av de omtalte 353 kanselleringene skyldes bemanningsmangel. Disse omtales av klager som forhåndskanselleringer.

Flyselskapet har oppsummert det det kaller «sentrale punkter av betydning for klagen»::

«Presentasjonen av reportasjen er lettvint og forenklende, og skaper et uheldig og misvisende inntrykk av Widerøe AS. Reportasjen fremstilles som at ”100 varslede forhåndskanselleringer, grunnet mannskapsmangel, har vokst til 350 i juli”, og det etterlater et inntrykk av et flyselskap uten noen som helst kontroll over bemanningsplaner og flyruter.» Tallene som presenteres er dessuten unøyaktige.

«Dagsrevyen kontrollerer ikke egne opplysninger som de burde visst var feil, og unnlater bevisst å presentere balanserende fakta og relevante tilleggsopplysninger om et sammensatt årsaksbilde som bakgrunn for alle kanselleringene. I reportasjen fastslås det feilaktigat ”Widerøe skylder på mannskapsmangel…”, som eneste årsak til alle kanselleringene – til tross for at redaksjonen vet at dette ikke stemmer.»

«Dernest redigerer reporteren inn en løsrevet bisetning, klippet fra en lengre uttalelse, og gitt i et lengre radiointervju, og da som svar på et helt annet og konkret spørsmål. Her ble undertegnede konkret forelagt premisset at Widerøe i juli hadde varslet 100 forhåndskanselleringer. Spørsmålet jeg svarte på i radioopptaket dreide seg om hva det totale antallet forhåndskanselleringer ble for juli, og hva årsaken til disse forhåndskanselleringene skyldtes. (Klagers understrekning.) Også dette visste redaksjonen. Men sitatet”Widerøe skylder på…” brukes bevisst for å styrke vinklingen som reporteren har bestemt seg for. Seerne – våre passasjerer – gis ikke anledning til å danne seg et riktig helhetsbilde av situasjonen.»

Widerøe reagerer også på Dagsrevyens bruk av uttrykket «versting».

Videre vises det til at man tviler på at samferdselsministeren ble forelagt korrekt premiss angående kanselleringer og at Widerøe ikke fikk mulighet til samtidig kommentar av hans utsagn i det påklagede innslaget.

«Redaktøren i NRK Nordland uttrykte på telefon irritasjon over feilen begått av Dagsrevyen, og beklaget denne overfor undertegnede. Han lovet å nøste videre i saken påfølgende mandag, men fulgte aldri opp som varslet. Widerøe fikk heller aldri tilbud om retting av feilen, for eksempel i påfølgende Dagsrevy-sending lørdag 29.07 eller i dagene etter.»

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser å ha opptrådt i strid med punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, kontroll av opplysninger, men medgir at det ikke var «optimal kommunikasjon» om videre bruk av sitater fra radioinnslaget tidligere på dagen. Det vises til at klager (kommunikasjons-direktøren) og andre talspersoner i Widerøe ikke var tilgjengelig, men innser at dette var problematisk i forhold til mulig brudd på punkt 3.3, premissene.

«Når det gjelder VVP 3.2, 4.1 og 4.13 vil vi anføre at det ikke er publisert gale opplysninger i
den innklagede saken, men vi ser at framstillingen og utvalget av faktaopplysninger kan bidra til å skape et inntrykk av at det kun er mannskapsmangel som ligger bak kanselleringene som omtales. Her kunne vi også opplyst at faktorer som vær og tekniske problemer er årsak til rundt en tredjedel av kanselleringene.» Med hensyn til eventuelle korrigeringer i etterkant anfører NRK at redaksjonen ikke oppfattet et slikt ønske fra klagers side før man mottok PFU-klagen. Det ble da publisert en presisering og beklagelse i Dagsrevyen og i NRK Nordland 12. oktober. Den hadde følgende innhold, både lest fra studio og vist som plakat på skjermen:

«I en sak Dagsrevyen/NRK Nordland sendte 28. juli om Widerøes mange kanselleringer av fly
i juli kan det ha framstått som om mannskapsmangel var eneste årsak. Vi vil presisere at en
betydelig andel av kanselleringene også skyldtes dårlig vær og tekniske feil. I saken ble det
dessuten brukt en uttalelse fra Widerøe som ikke var avklart for bruk i tv-reportasjen, og
dette beklager vi.»

NRK oppsummerer sitt tilsvar slik:

«NRK mener det var viktig å sette søkelys på de mange kanselleringene av Widerøes
flyavganger og konsekvensene dette fikk for passasjerene. Mannskapsmangel var årsak til to
tredjedeler av innstillingene, men vi kunne i tillegg opplyst om at vær og tekniske problemer
også var årsaker til mange kanselleringer.

Vår kommunikasjon med klager om den innklagede saken var dessverre ikke god nok, og det var også svikt i kommunikasjonen om saken internt i redaksjonen. Dialogen ble
vanskeliggjort av at klager var på reise, men vi burde gitt tydeligere tilbakemeldinger om hva som skjedde med saken og bruken av sitater fra klager.

NRK oppfattet ikke at klager ville at vi skulle publisere en rettelse om saken før vi mottok
PFU-klagen. På bakgrunn av dette har vi i ettertid publisert en beklagelse og presisering i
Dagsrevyen og NRK Nordland for å rette opp disse forholdene.»

Widerøe opprettholder klagen. I tilsvaret heter det at selskapet setter stor pris på at NRK på eget initiativ har publisert en beklagelse. «Vi kan likevel ikke se at en slik publisering, to og en halv måned etter at reportasjen ble sendt i Dagsrevyen, veier opp for en rekke overtredelser av Vær Varsom-plakaten, og de omdømmemessige utfordringer som reportasjen og den spredning har bidratt til.»

Selskapet understreker at den opprinnelige omtalen i NRK Nordlands radiosending handlet om forhåndskanselleringer og årsaken til disse, mens det påklagede innslaget i utgangspunktet handlet om alle kanselleringer i juli «der reporteren, på eget initiativ og uten faktisk belegg, kommer med påstand om at «Widerøe skylder på at flere enn ventet har gått av med pensjon eller ned i stillingsprosent».»

Klager gjentar også at kommentaren fra henne (kommunikasjonsdirektøren) var gitt i en annen sammenheng og som svar på et spørsmål om årsaken til sommerens forhåndskanselleringer – altså med et annet premiss.

Angående spørsmålet om retting og presisering mener klager at NRK på eget initiativ ha sørget for dette, og ikke ventet på Widerøes krav. Klager mener plakatens punkt 4.13 må forstås slik at dette ansvaret ligger hos redaksjonen.

Endelig gjentar klager at man skulle fått adgang til samtidig kommentar når samferdselsministeren «truer» med trekk i offentlig støtte.

NRK mener fortsatt at «selve meningsinnholdet i intervjuobjektets uttalelser er gjengitt korrekt», men sier samtidig at det ikke ble gjort en god nok jobb med å avklare om videre bruk av radiointervjuet «og hvilket inntrykk av fakta sitatene bidro til å skap i den innklagede saken».

Med hensyn til intervjuet med Solvik Olsen mener NRK at dette dreide seg generelt om vilkårene for statsstøtte og at det ikke inneholdt konkrete vurderinger om Widerøes levering av lufttransport. NRK mener derfor klager hadde noe rett til samtidig imøtegåelse.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder et nyhetsinnslag i NRK Dagsrevyen i slutten av juli 2017. I innslaget ble det opplyst at Widerøe hadde kansellert over 350 avganger i juli og at flyselskapet skyldte på at flere enn ventet hadde gått av med pensjon eller gått ned i stillingsprosent. Innslaget var laget ved distriktskontoret i Nordland, men det er kun Dagsrevy-versjonen som er innklaget fordi de lokalt publiserte versjonene, på flere plattformer, raskt ble korrigert.

Klager er Widerøe AS ved selskapets kommunikasjonsdirektør. Hun viser til at NRK var kjent med at det kun var 100 av avgangene som skyldtes pensjon/stillingsprosent, mens de andre skyldtes vær, tekniske årsaker og at flymannskap var på feil sted til feil tid. Det anføres brudd på flere punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), kontroll av opplysninger, premissene i intervjusituasjoner, manglende saklighet og omtanke, manglende retting og eventuell beklagelse, gjengivelse av meningsinnholdet og manglende samtidig imøtegåelse.

NRK har brakt en presisering og beklagelse, og er enig i at manglende kommunikasjon både med klager og internt i NRK innebar at punkt 3.3 om klargjøring av premissene ble utfordret. Men NRK hevder samtidig at det ikke ble publisert feilopplysninger og at heller ikke punkt 3.7, som krever at man skal gjengi meningsinnholdet i det som brukes av kildens utsagn, er brutt. NRK mener heller ikke at de andre anførte punktene er brutt.

Pressens Faglige Utvalg registrerer at klager anerkjenner medienes rett til vinkling samt at NRK medgir manglende kommunikasjon både internt og i forhold til klager under produksjonen av det påklagede innslaget. Redaksjonelle vinklingsvalg innebærer naturligvis ikke at etiske prinsipper kan brytes.

Utvalget er ikke enig med klager når det gjelder utsagnet fra samferdselsministeren om mulig tap av statsstøtte. Dette utløste ingen rett for Widerøe til samtidig imøtegåelse.

Imidlertid mener utvalget det var pressetisk problematisk å bruke et utsagn fra Widerøes kommunikasjonsdirektør som var gitt i en annen sammenheng, som en bekreftelse på en annen opplysning. Det vises her til VVP punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.»

Utvalget mener også det påklagede Dagsrevy-innslaget inneholdt én vesentlig feil, nemlig at samtlige kanselleringer i juli skyldtes at ansatte hadde gått av med pensjon eller gått ned i stillingsprosent, mens det faktisk kun gjaldt under halvparten. Her vises det til punkt 3.2 i VVP, som krever at opplysninger skal kontrolleres. På publiseringstidspunktet var det kjent i NRK at opplysningen var feil.

Da PFU-klagen forelå, brakte NRK en korrigering med en beklagelse på godt synlig plass. Denne kom imidlertid først to og en halv måned etter publisering, og oppveide ikke de opprinnelige presseetiske overtrampene. Det vises her til VVP 4.13: «Feilaktige opplysninger skal rettes og eventuelt beklages snarest mulig.»

NRK har brutt Vær Varsom-plakatens punkter 3.2, 4.1 og 4.13.

Oslo 28. november 2017

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen Liv Ekeberg,
Alexander Øystå, Eva Sannum, Erik Schjenken

For framføring i relevant sendetid:

«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener NRK brøt Vær Varsom-plakaten på flere punkter i et innslag om kanselleringer i Widerøe sommeren 2017. I innslaget, som ble sendt i Dagsrevyen, ble det framstilt som om årsaken til innstilte avganger ene og alene var at mannskap var pensjonert eller hadde fått redusert stillingsprosent, mens realiteten var at dette dreide seg om under halvparten. Utvalget mener NRK ikke kontrollerte opplysningen om dette i tilstrekkelig grad, og at et utsagn fra selskapet ble brukt i feil sammenheng. Dessuten mener utvalget at NRK skulle korrigert og beklaget feilen umiddelbart da redaksjonen ble klar over den. NRK har brutt punktene 3.2, 4.1 og 4.13 i Vær Varsom-plakaten.»