XX/NN mot Aftenposten

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Aftenposten om at et vernet hus var revet av eieren uten tillatelse. I teksten oppga eieren at bygget ble revet på grunn av råte, og at planen er å gjenoppføre huset i tråd med dets originale uttrykk. Byantikvaren og Plan og bygningsetaten (PBE) uttalte seg kritisk til rivingen i artikkelen, som ble publisert både på nett og papir.

Klager er omtalte huseier v/sønn, som mener at papirutgavens tittel, «Ble revet uten lov», manglet dekning og innebar forhåndsdømming. Eiendommens adresse ble oppgitt, noe som ifølge klager var identifiserende og gjorde fremstillingen ekstra belastende i kombinasjon med ordvalg i tittel og ingress. Klager mener at artikkelen urettmessig sådde tvil om klagers motiver for å rive huset, og om klagers intensjoner om å gjenoppføre det. Endelig anfører klager at Aftenposten brøt et løfte om sitatsjekk, og at klagende part ble gjengitt upresist og mangelfullt. I klagen vises det til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Aftenposten avviser brudd på god presseskikk, nekter for å ha brutt et løfte om sitatsjekk og bestrider at artikkelen trakk i tvil klagers motiver og intensjoner. Det fremholdes at klagende parts kommentarer fikk god plass i artikkelen. Hva angår tittel og ingress, mener avisen at fremstillingen er kurant, og at klager legger opp til en streng juridisk tolkning av ordet «lov» – et ord som i redaksjonens øyne kan anses som likestilt med «tillatelse» i dagligtalen.

Pressens Faglige Utvalg noterer at Aftenposten oppga eiendommens adresse, men ikke huseierens navn. PFU oppfatter dette som en hensiktsmessig og forsvarlig grad av identifisering i denne saken. Utvalget mener også at det går frem av artikkelen at huseieren har til hensikt å gjenoppføre huset.

Heller ikke PFU oppfatter nødvendigvis det å gjøre noe uten lov som ensbetydende med lovbrudd, og en finner dekning i ordbøker for å sidestille «lov» med «tillatelse» i gitte sammenhenger. Følgelig mener PFU at den påklagde tittelen var presseetisk akseptabel. Til vurdering kommer også at formell status i saken fremgår av den samlede omtalen. Leser en påklaget ingress og bildetekst samlet, ser en at ordet «mareritt» kan tillegges Byantikvaren. Dette er ikke like tydelig i ingressen isolert sett, men etter PFUs syn innebar ikke papiravisens forsideoppslag et presseetisk overtramp.

Det er vanskelig for PFU å ta stilling til anklagen om at Aftenposten brøt et løfte om sitatsjekk, da det står ord mot ord.

PFU konstaterer at Aftenposten, i forbindelse med omtale av rivningen, valgte å bringe inn opplysninger om en avsluttet reguleringssak på samme adresse med forslag om å bygge 15 leiligheter. Avisen begrunner valget med at den blant annet ønsket å understreke overfor leserne at leilighetene ikke var ment oppført der det verneverdige huset sto. Hvis hensikten var å gjøre det klart for leseren at det ikke var noen sammenheng mellom byggeplanene og rivningen av det verneverdige huset, finner utvalget det uakseptabelt at redaksjonen utelot opplysninger om at reguleringssaken knyttet seg til andre tomter, eid av andre enn klager, noe Aftenposten var gjort kjent med før publisering. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2: «Vær kritisk i valg av kilder og, om kontroller at opplysninger som gis er korrekte.

Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder.».

På dette punkt, Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, har Aftenposten brutt god presseskikk.

Oslo 29. november 2016

Alf Bjarne Johnsen, Anne Weider Aasen, Martin Riber Sparre, Alexander Øystå
Erik Schjenken, Nina Fjeldheim, Sylo Taraku