Rådmann mot Namdalsavisa

Namdalsavisa (NA) publiserte onsdag 20. juli 2016 en lederartikkel med tittelen «Rådmann om innsyn». Artikkelen startet slik:

«NA skrev tirsdag om en kommune i Namdalen og at en av deres ansatte er meldt inn til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Bakgrunnen for klagen er påstått vanskjøtsel av pleietrengende mann. I klagen kommer det fram blant annet uttørking, kraftig vektreduksjon, og at mannen ikke fikk legebehandling da han har vært syk. Rådmannen i den aktuelle kommunen stiller seg uforstående til at NA har fått innsyn i dokumentene fra Fylkesmannen.»

Videre stod det:

«Rådmannen viser i dette tilfellet en stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven. Enkelte ledere innen det offentlige glemmer at pressen har en anerkjent og viktige funksjon som vokter av blant annet organer og personer som utøver offentlig myndighet.»

[…]

«Det kan være flere motiv for at rådmannen bruker mer tid på å argumentere for at saken burde vært unntatt offentlighet enn eksempelvis å fortelle om kommunen har endret sin[e] rutiner på bakgrunn av de klagene som er framsatt. Omdømmetap på grunn av mediedekning kan være en årsak. Kommuneadministrasjonen ønsker ingen innblanding av verken lokalpolitikere eller andre [på] hvordan de utfører lovpålagte oppgaver. Det er viktigere å ta vare på ansatte som svikter enn å sørge for at de svakeste i samfunnet får den oppfølging de har krav på.

Rådmannens tankegang kan ikke forsvares med mindre en ønsker at alt som er av kritikkverdige forhold i eksempelvis en kommune, skal feies under teppet. Offentlighetsloven er i dag under stadig press fra maktpersoner som innehar ulike posisjoner.»

Lederartikkelen var skrevet med utgangspunkt i en nyhetsartikkel om selve klagesaken, publisert i NA dagen før.

KLAGEN:

Klager er rådmannen. Han viser til nyhetsartikkelen fra dagen før, se vedlegg, og at NA i den forbindelse kontaktet ham: «Undertegnede snakket med journalisten i mindre enn et minutt. Undertegnede avslo å kommentere innholdet i påstanden, dette med bakgrunn i at saken var unntatt offentligheten.»

Klager er av den oppfatning at det var feil å gi innsyn i disse dokumentene, og skriver: «Det at offentlige instanser og jurister har forskjellig oppfatning, er noe som jeg som jurist er veldig klar over og er et forhold jeg lever godt med. Jeg må imidlertid selv innestå og ta ansvar for det som jeg mener er det rette.»

Klager reagerer derfor sterkt på at lederartikkelen «harselerer» med hans kunnskaper om offentlighetsloven. Klager mener det «insinueres» at han mangler respekt for pressens oppgaver, og spør: «Hvem er det som i dette tilfelle mangler respekt? Og hvilken makt, eller maktarroganse skal en her si at redaktøren i Namdalsavisa bruker?» Klager mener at redaktøren gjennom lederartikkelen opphøyer seg selv til både saksbehandler og dommer.

Det vises også til spekulasjoner vedrørende hans motiver, og at redaktøren har blitt tankeleser, «dog en dårlig en. – siden han tillegger meg en tankegang som hittil har vært veldig ukjent for meg både som ansvarlig leder og jurist. Mitt svar her, er at jeg fortsatt innestår for den vurderingen som jeg har gjort i forhold til innsynsretten.»

Det vises til at artiklene er «anonymisert», med hensyn til sakens art, og han derfor er avskåret fra å kommentere, og skriver: «Derfor blir ikke en sak, med så alvorlig karakter som denne, opplyst balansert og med flere syn. Rådmannens manglende mulighet til å uttale seg om enkeltsaker grunnet taushetsplikt kjenner også redaktøren godt til, slik at han her også bruker sin mediemakt på å skåre billige poeng som kanskje løfter salget for en liten stund.»

Klager mener lederartikkelen bryter med Vær Varsom-plakatens intensjoner og at den er «direkte brudd på pressens samfunnsrolle punkt. 1.2.» Videre at det er brudd på den journalistiske adferd og forhold til kildene, spesielt VVP punktene 3.2 og 3.9. Og også et brudd publiseringsreglene, spesielt VVP punktene: 4.1, 4.3, 4.4, 4.14 og 4.15.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.

TILSVARSRUNDEN:

Namdalsavisa (NA) skriver at avisen er uenig med rådmannen i tolkningen av offentlighetsloven. Avisens anfører at deres tolkning er støttet av Fylkesmannen som utleverte dokumentene etter vanlig saksbehandling. Lederartikkelen er basert på rådmannens uttalelser i denne saken som ble publisert dagen før. Avisen viser blant annet til følgende utdrag fra nyhetsartikkelen: «Kommunens rådmann mener at denne saken i sin helhet burde vært unntatt offentlighet. Han stiller seg uforstående til at NA har fått saken fra Fylkesmannen.»

Avisen skriver kritisk om denne holdningen: «nemlig at øverste leder i en kommune som får kraftig anklager mot seg, mener at saken i sin helhet skal unndras offentlighet. Det mener vi vitner om liten kunnskap om offentlighetsloven, og det er det vi har skrevet i lederartikkelen.» NA mener en rådmann må tåle en slik omtale: «En øverste administrativ leder i en kommune, som i tillegg er anonymisert, mener vi bør tåle at noen stiller spørsmål og bruker en slik karakteristikk. Vi kritiserer rådmannens rolle og skjønn i denne saken, og det er ikke angrep mot vedkommende som person.»

Lederartikkelen kan, slik NA ser det, ikke utløse noen rett til samtidig imøtegåelse (jf. pkt 4.14). Det dreier seg ikke om innhold av en slik karakter at det kan betegnes som sterke beskyldninger med faktiske opplysninger. Rådmannen har også hatt anledning til å komme med ordinært tilsvar på lederartikkelen (jf. pkt 4.15), noe han har avslått (se vedlagt forsøk på minnelig ordning).

Når de gjelder de andre punktene det vises til i klagen, avviser NA disse.  Om anonymitet «Når det gjelder påberopelse av beskyttelse mot omtale, er det ment å gjelde den svake part i denne saken, som jo er pasienten, ikke den ansatte eller kommuneledelsen. Minner igjen om at det er rådmannen som er klager i denne saken, ikke pasienten via sin verge, som tvert imot har forsøkt å få denne saken belyst.»

Klager skriver: «Journalisten snakket med meg i ca. et minutts tid – og rådmannen kom ikke med noen uttalelser. Jeg refererte til unntaket i offentlighetsloven og sa at vi har svart fylkesmannen, ut over dette hadde jeg ingen kommentarer.»  Klager er uenig med Fylkesmannen, og NA, når det gjelder utlevering av dokumentene, og reagerer derfor på at den påklagede lederartikkelen ikke har noen «drøftelser, eller juridisk innhold knyttet til offentliglova. Derimot inneholder lederen spekulasjon vedrørende motiv og en tankeanalyse, som for rådmannen er meget fjern.»

Namdalsavisa (NA) har ikke annet å tilføye enn å minne klager om at samtalens varighet ble kort, nettopp fordi rådmannen selv ikke ønsket å kommentere ytterligere.  NA skriver: «I samtalen ble det uttrykt at rådmannen mente at hele saken burde vært unntatt offentlighet, slik det er referert i artikkelen dagen før den innklagede lederkommentaren. Det er dette vi har valgt å stille spørsmål ved og uttale oss kritisk om på lederplass. Det mener vi er vår fulle rett og plikt, og helt i tråd med intensjonen i Vær Varsom-plakaten.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en lederartikkel i Namdalsavisa (NA), der en rådmann ble kritisert blant annet for å utvise stor mangel på kunnskap om offentlighetsloven. Lederartikkelen tok utgangspunkt i hva rådmannen hadde uttalt om dokumentinnsyn i en artikkel publisert i NA dagen før.

Klager er den omtalte rådmannen. Han reagerer på at lederartikkelen «harselerer» med hans kunnskaper om offentlighetsloven. Han var og er fortsatt sterkt uenig i at det ble gitt innsyn, og mener at det i lederartikkelen spekuleres i motiver han ikke har, og at hans tankegang omtales på en måte som for ham er meget fjern. Det opplyses at han snakket i ett minutt med NA om denne saken dagen før, og at dette er bakgrunnen for denne sterke kritikken mot ham. Det vises til sakens alvor, taushetsplikten og avisens anonymisering, noe som gjør det vanskelig for ham å uttale seg i saken.

Namsdalsavisa (NA) avviser klagen. Det opplyses at samtalen ble kort fordi rådmannen avviste å gi noen kommentar utover det faktum at han var sterkt uenig i at avisen hadde fått innsyn i dokumentene. En slik uttalelse fant avisen såpass kritikkverdig at de ønsket å kritisere holdningen på lederplass. Avisen mener kritikken ikke dreier seg om sterke beskyldinger eller faktiske opplysninger som skulle utløst en rett til samtidige imøtegåelse. Slik NA ser det, må en rådmann, som øverste leder i kommunen, tåle dette. Det vises ellers til tilbud om tilsvar, også i anonymisert form.

Pressens Faglige Utvalg kan ikke vurdere innsynsspørsmålet annet enn å understreke at det ikke er uvanlig at redaksjoner får tilgang til dokumenter som er unntatt offentlighet. Det avgjørende presseetisk sett er imidlertid hva som publiseres.

Utvalget konstaterer at det påklagede forholdet dreier seg om en lederartikkel, og utvalget mener det er gjort klart at dette er kommentarstoff.

Etter utvalgets mening inneholder lederartikkelen meninger og synspunkter, det vil si avisens tolkninger av rådmannens uttalelser dagen før. Slik utvalget ser det, er ikke dette sterke beskyldninger av faktisk art, og klagers imøtegåelsesrett er derfor ikke utløst. Her viser utvalget i stedet til VVP punkt 4.15, og tilsvarsretten som klager har fått tilbud om. Slik utvalget ser det, er dette en type kritikk en rådmann må akseptere, og kunne svare på selv om han har taushetsplikt i den konkrete saken.

Videre kan ikke utvalget se at artikkelen ellers inneholder slike feil og mangler at det er begått brudd på god presseskikk.

Namdalsavisa har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 23. august 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Anders Opdahl, Martin Riber Sparre, Anne Weider Aasen,
Sylo Taraku, Eva Sannum, Nina Fjeldheim