NN mot Tønsbergs Blad

PFU-sak 190/16


PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en reportasje i Tønsbergs Blad (TB), der en 17 år gammel jente åpent fortalte om sine rusproblemer. Det fremgikk av publiseringen at hun bor i et behandlingskollektiv for ungdom.

Klager er mor til 17-åringen, og stefar. I tillegg har stebestefar avgitt en støtteklage. De reagerer på at ingen varslet om intervjuet før publisering. Slik klagerne ser det, er 17-åringen, blant annet grunnet helsesituasjonen, ikke i stand til å vurdere konsekvensene av egne uttalelser og publiseringen. Klager anfører at mye av det som fremkommer i intervjuet, ikke har rot i virkeligheten. Etter klagernes mening burde TB derfor utført en grundigere bakgrunnssjekk og kontrollert fakta med nærmeste familie. Klager opplyser også at publiseringen har hatt negative konsekvenser for omtalte, samt at hun var 16 år da hun ble intervjuet. Slik klager ser det, har TB ikke tatt nødvendige hensyn i dette tilfellet.

Tønsbergs Blad mener å ha belyst et viktig samfunnsproblem, og at det beriker samfunnsdebatten når unge selv bruker sin ytringsfrihet. Slik TB ser det, er intervjuet balansert, og 17-åringen fremstår som moden, med et reflektert syn på situasjonen. Avisa opplyser at intervjuet ble gjort med to ansatte på kollektivet til stede, samt at redaksjonen også var i dialog med stedets leder og jentas primærkontakt. Ingen skal ha hatt innvendinger til intervjuet. TB avviser derfor at avisa ikke har tatt hensyn og vurdert konsekvenser. Avisa opplyser at den har mottatt positive tilbakemeldinger på publiseringen fra den intervjuede. At klager ikke ble kontaktet, skyldes blant annet at redaksjonen ikke fant det påkrevd; 17-åringen bor ikke hjemme, men er under barnevernets omsorg. TB skal likevel ha oppfordret den intervjuede og behandlingsstedets leder til å informere familien. For øvrig kan TB ikke se at det er publisert feil som ikke er korrigert. Avisa viser også til at omtalen bygger på flere kilder, blant annet opplysninger i en dom.

Pressens Faglige Utvalg vil minne om at også barn og ungdom har rett til å ytre seg i offentligheten. Som utvalget har uttalt tidligere, må redaksjonene i de tilfeller der de lar unge stemmer få komme til orde, ta hensyn til både temaet de uttaler seg om og alder; jo nærmere barnet eller ungdommen er myndighetsalder, jo friere må barnet kunne uttale seg.

Utvalget konstaterer at det her handler om et ungt menneske som nærmer seg myndighetsalder, og at vedkommende snakker om eget rusmisbruk og egen situasjon. Slik utvalget ser det, setter TB gjennom publiseringen søkelys på et tema av samfunnsmessig interesse. Samtidig er det åpenbart at det må stilles særlige krav til varsomhet når redaksjonen velger å la en person i en vanskelig og sårbar livssituasjon ytre seg. I slike tilfeller er det sentralt at redaksjonen vurderer hvilke konsekvenser omtalen kan få for den intervjuede, jf. punkt 3.9 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten (VVP).

Utvalget merker seg at TB mener å ha vurdert dette, og at redaksjonen i den sammenheng også har vært i dialog med fagpersonell. TB opplyser i tillegg at den intervjuede har gitt positive tilbakemeldinger på publiseringen. Samtidig konstaterer utvalget at klagerne derimot mener omtalen har hatt negative konsekvenser, og at den intervjuede uttaler flere ting som ikke har rot i virkeligheten. Slik sett står påstand her mot påstand. Gitt den intervjuedes situasjon, samt det alvorlige innholdet i flere av uttalelsene som ble publisert, mener utvalget at TB skulle tatt større hensyn og vurdert konsekvensene av omtalen ytterligere. Utvalget viser her til VVP 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.» Utvalget vil også minne om at selv om den intervjuede ønsket å stå åpent frem, er det redaksjonen som er den presseetisk profesjonelle og ansvarlige part. I denne sammenheng mener utvalget det også er verdt å merke seg at den intervjuede uttrykker et ønske om å kvitte seg med sin rusidentitet. Utvalget mener TB derfor også i større grad skulle vurdert konsekvensene for vedkommende idet hun framsto under fullt navn og bilde.

Når det gjelder påstander om feil, har utvalget begrenset mulighet for å ta stilling til dette. Utvalget noterer seg at det fremgår at uttalelsene handler om den intervjuedes subjektive ytringer og opplevelser. Utvalget ser også at klager berøres av noen av disse uttalelsene. I lys av at 17-åringen uttaler seg åpent, med fullt navn og bilde, kan utvalget forstå at klagerne mener publiseringen er mer belastende enn en anonymisert – eller mindre identifiserende – omtale ville vært.

Slik utvalget ser det, skulle redaksjonen tatt kontakt med den intervjuedes familie før publisering. Derigjennom ville redaksjonen forberedt klagerne på den kommende publiseringen. Utvalget merker seg at redaksjonen anmodet blant andre den intervjuede om å informere familien. Slik utvalget ser det, skulle redaksjonen imidlertid forstått at publiseringen ville kunne vekke reaksjoner, og derfor selv forsikret seg om at klager ble orientert, jf. VVP 3.9, om å opptre hensynsfullt. En slik kontakt kunne i tillegg styrket kildekritikken, og bidratt til en eventuell justering av opplysningene som ble publisert, jf. VVP 3.2.

Tønsbergs Blad har brutt god presseskikk på punktene 3.2, 3.9 og 4.8 i Vær Varsom-plakaten.

Oslo, 20. desember 2016

Alf Bjarne Johnsen,
Anne Weider Aasen, Liv Ekeberg, Frode Hansen,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim