Anders Cappelen pva Per Kristian Eide mot NTB
NTB publiserte torsdag 6. desember 2012 kl. 21.50 en kort nyhetsmelding med tittelen
«– Forskningsprosjekt førte til hjerneskader». Klokken 22.05, 22.28 og 23.52 ble meldingen utvidet med ytterligere informasjon. Klokken 22.28 (og 23.52) var ingressen:
«Oslo (NTB): Oslo universitetssykehus har stoppet et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet etter at minst to pasienter fikk alvorlige hjerneskader.»
Brødteksten startet slik:
«En hjernekirurg ved sykehuset har tatt ut vevsprøver fra hjernen til 122 pasienter, melder TV 2 [lenke til TV 2]. Saken kom for en dag da Statens helsetilsyn i år mottok et anonymt brev […]»
Under mellomtittelen «Innrømmer blødninger» stod det:
«Når det blir tatt slike vevsprøver, kan det forårsake hjerneblødning. Prosjektet inkluderer også vevsprøver av pasienter der man i utgangspunktet skal inn og fjerne vev som en del av behandling eller diagnostisering. To av de tre pasientene ble påført hjerneblødning og store skader som følge av prøven. Den siste pasienten er død, men det er uklart om det kan settes i sammenheng med prøvetakingen.
Hjernekirurgen innrømmer selv overfor Helsetilsynet at minst to av hjerneblødningene er en direkte konsekvens av vevsprøvene som ble tatt av hjernen til pasientene.»
Under tittelen «- Alvorlige hendelser» uttalte forskningsdirektør Erlend Smeland, ved Oslo universitetssykehus, følgende:
«– Dette er alvorlige hendelser. Det er alvorlige komplikasjoner som har skjedd i forbindelse med en forskningsstudie, sier han. Han sier at prøvene er blitt tatt i forbindelse med hjerneoperasjoner. – I to tilfeller mener man det er sannsynlig at det er kommet blødning i forbindelse med at man har tatt prøve av hjernevevet, forteller Smeland. Sykehuset har gitt Statens helsetilsyn en redegjørelse i forbindelse med saken. De har nå stanset prosjektet mens de venter på tilsynets vurdering. – Vi redegjør også for Regional etisk forskningskomité. Nå avventer vi responsen. Studien er midlertidig stoppet på grunn av disse to komplikasjonene. Vi må se om det er tilstrekkelig å endre prosedyre og om vi må gi en bedre pasientinformasjon i fremtiden, sier Smeland.»
Natt til fredag 7. desember, kl 03.18, ble det publisert en ny artikkel med tittelen «OUS: Hjernepasientene var informert om risiko» og ingressen:
«Oslo (NTB): Oslo universitetssykehus opplyser at de 122 pasientene, hvorav to fikk alvorlige hjerneskader, var blitt informert om risikoen ved å delta i forskningsprosjektet»
Brødteksten startet slik:
«– Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og personvernombudet ved Oslo universitetssykehus. Pasienter som har deltatt i forskningsprosjektet er orientert om risiko forbundet ved prosjektet, skriver Oslo universitetssykehus (OUS) i en redegjørelse [lenke til OUS hjemmeside].»
[….]
«Det var TV 2 [lenke til TV 2] som torsdag kveld viste et nyhetsinnslag knyttet il forskningsprosjektet ved Rikshospitalet. […] Vevsprøvene skulle brukes i et forskningsprosjekt, men studien er nå midlertidig stoppet. Hjernekirurgen som tok prøvene har innrømmet overfor Helsetilsynet at hjerneblødningene var en direkte konsekvens av vevsprøvene som ble tatt. OUS ser svært alvorlig på saken, og skriver i redegjørelsen at den skal brukes som eksempel i sykehusets opplæring av forskere i helseforsikringsloven.»
Fredag 7. desember, kl 14.38, ble en ny artikkel publisert. Tittelen var «Helsetilsynet: Hjernepasienters samtykke sentralt»
«Oslo (NTB-Linus Hauge): Helsetilsynet skal undersøke om Oslo universitetssykehus ga pasientene i et omstridt hjerneforskningsprosjekt nok informasjon og om de strenge kravene til samtykke ble fulgt.»
I brødteksten:
«– Vi er veldig lei oss for at to personer har opplevd komplikasjoner som følge av sin deltakelse i studien, sier prosjektleder Per Kristian Eide. Han sier at prøvene ble tatt «under operative inngrep i hjernen som allerede var planlagt i behandlings- og diagnostikkøyemed». – Det er ikke gjort inngrep kun for å ta prøver til bruk i forskning, sier han.»
[…]
«Helsetilsynet ble varslet anonymt om saken en gang i oktober. Da hadde TV 2 [lenke], som første gang meldte om saken torsdag, jobbet med den i flere måneder. […].»
Avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet ble intervjuet av NTB selv.
«– Vi har fått informasjon om avvikene, både for de to pasientene som er påført skade og pasienten som er død. Denne saken fremstår både som komplisert og omfattende, sier avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet til NTB.
[…]
– Vårt vurderingstema er om prosjektet er gjennomført i samsvar med krav som gjelder for helsefaglig forskning. Vi skal se på selve gjennomføringen av prosjektet og om man har fulgt kravene til fremgangsmåte når man skal starte opp et prosjekt, sier avdelingsdirektøren.
Han legger ikke skjul på at et helt vesentlig spørsmål er om pasientene som har deltatt i prosjektet, har fått nok kunnskap om risikoen ved å delta.
– I denne konkrete saken kan vi ikke kommentere om kravene til samtykke er fulgt, men det er helt klart ett av vurderingstemaene våre og noe som vil stå helt sentralt i våre undersøkelser. Selve forsvarligheten ved gjennomføringen av prosjektet vil også være helt sentralt, men informasjon om risiko vil være det viktigste, sier Grammeltvedt.
Han sier det generelt stilles strenge krav til informasjon om hva pasientene utsettes for av risiko når man skal delta i et forskningsprosjekt. Man skal også informeres om hvorfor man inkluderes i prosjektet og hva man ønsker å oppnå.
Grammeltvedt sier denne saken skiller seg fra forskning som pågår med utgangspunkt i nødvendig behandling, der informasjon hentes inn når pasienten for eksempel må gjennomføre en hjerte- eller kreftoperasjon.
– Slik det ser ut, så fremstår det som man har hatt egne prosedyrer som ikke er knyttet til selve behandlingen. Da stilles det strengere krav til risikovurdering og informasjon til pasienten.
Oslo universitetssykehus skriver i en redegjørelse [lenke] at prosjektet er godkjent av både Regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og personvernombudet ved Oslo universitetssykehus. Sykehuset skriver også at pasienter som har deltatt i forskningsprosjektet ble orientert om risiko forbundet ved prosjektet.»
På kvelden fredag 7. desember 2012, kl. 19.55, ble det publisert en ny artikkel om saken, med tittelen «Støre vil ha fakta på bordet om hjerneforskningsprosjektet» og ingressen:
«Oslo (NTB-Linus Hauge og Dag Kjørholt): Helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) reagerer skarpt på opplysningene om hjerneforskningsprosjektet som er blitt utført ved Rikshospitalet.»
Brødteksten startet slik:
«- Her må man få alle fakta på bordet og lære av hva som har skjedd. Usikkerhet rundt noe sånt har ingen noe godt av. Jeg forventer at Helsetilsynet gjør den jobben det er satt til å gjøre, sier helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) til TV 2.»
[…]
«Fredag ettermiddag la OUS ut en pressemelding [lenke til denne] om saken der blant andre prosjektleder og hjernekirurg Per Kristian Eide uttaler seg.»
[…]
«OUS skriver i en redegjørelse [lenke til OUS] at prosjektet er godkjent av både Regional komite for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk og personvernombudet ved Oslo universitetssykehuset.»
Både Eide og Smelands uttalelser var hentet fra OUS hjemmeside, Støre fra TV 2, mens Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet ble intervjuet av NTB.
Lørdag 8. desember 2012, kl 19.18, ble det publisert en ny artikkel med tittelen «Hjernepasientene blir innkalt». Det fremgikk av artikkelen at OUS ville innkalle alle de 122 pasientene som hadde vært med på prosjektet. Og videre at OUS vil innkalle familiene til de to pasientene som hadde fått hjerneblødning til et møte på sykehuset for oppfølging. Det lenkes til artikkelen om dette på TV 2. Geir Lippestad siteres:
«Advokat Geir Lippestad var tidligere medlem av pasientskadenemnda. Han sier at flere av pasientene kan ha krav på erstatning. – Det er etisk problematisk når pasientene ikke egentlig vet hva de er med på, sier Lippestad. For å kunne fremme erstatningskrav gjennom Norsk pasientskadeerstatning (NPE) er de pårørende avhengige av at sykehuset opplyser dem om hva som har skjedd. – Helsetilsynet må inn i bildet. Så er det selvfølgelig pasientskader som de pårørende skulle fått greie på, slik at de kunne meldt dette inn til NPE, sier Geir Lippestad.»
Natt til søndag 9. desember 2012, kl 02.54, ble det publisert en artikkel med tittelen «Professor mener sykehus brukte retoriske knep» og ingressen:
«Oslo (NTB): Oslo universitetssykehus brukte retoriske knep da de fikk pasienter til å bli med på et hjerneforskningsprosjekt som nå er stanset, mener professor Pål Gulbrandsen.»
I brødteksten:
«To av de 122 pasientene som ga sitt samtykke til at det kunne tas vevsprøver av hjernen, har fått hjerneskade. En tredje pasient døde. Forskningsprosjektet ved Rikshospitalet er nå stanset og Helsetilsynet undersøker om det er en sammenheng. Professor Pål Gulbrandsen mener at sykehuset ikke orienterte pasientene godt nok om risikoen ved å ta vevsprøver av hjernen. – Faktainformasjonen om risiko er mangelfull. Hverken forekomst eller hva risikoen består i, er beskrevet, sier han til Aftenposten.»
[…]
«Oslo universitetssykehus ønsker overfor Aftenposten ikke å kommentere kritikken fra Gulbrandsen, men viser til at saken nå undersøkes av Helsetilsynet.»
Hjernekirurg Per Kristian Eide var ikke navngitt i artikkel 1, 2, 5 og 6, men i artikkel 3 og 4 i forbindelse med at NTB siterte hans uttalelser fra OUS hjemmeside. Det ble ikke publisert noe bilde av ham.
FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:
Partene har vært i kontakt med sikte på å løse saken i minnelighet, uten at dette har ført fram.
KLAGEN:
Klager er Anders Cappelen på vegne av den omtalte hjernekirurgen Per Kristian Eide.
[Sekretariatet legger til grunn at utvalget har lest sak 141/13 mot TV 2. Klagen mot NTB gjelder mye av det samme idet NTB bygger på TV 2s publiseringer. Deler av klagen mot NTB gjelder også en artikkel publisert i Aftenposten 186/13 og Bergens Tidende 187/13 (retoriske knep), som NTB siterte]
Innledningsvis henvises det til en telefonsamtale den 5. juni 2013, mellom Cappelen og daværende generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. I samråd med Kokkvold, skriver klager at han valgte å kun klage inn NTB, og ikke alle de rundt 50 redaksjonene som hadde publisert NTBs meldinger om denne saken. Klager siterer Kokkvold: «Hvis PFU skulle komme til at de aktuelle NTB-meldingene er i strid med god presseskikk, vil også de redaksjonene som publiserte dem måtte merke artiklene med PFUs uttalelser.» Det anføres at NTBs meldinger, som ifølge klager ligger ute på 50 nettaviser, vil påføre Eide skade i uoverskuelig fremtid, og denne klagens mål er å få fjernet eller merket samtlige av disse artiklene med «brudd på god presseskikk».
Klagen mot NTB var opprinnelig delt opp i sju delklager på til sammen sju artikler. Den første delklagen ble imidlertid trukket etter at klagen ble levert, da dette viste seg å være en artikkel fra Bergens Tidende (BT). Denne artikkelen er klaget inn i sak 187/13 i stedet. Det er derfor seks NTB-artikler som utvalget skal vurdere.
Klager anfører: «NTB har en særstilling i norsk nyhetsformidling som hovedleverandør av ferdige, journalistiske nyhetsmeldinger til et stort antall norske presseorganer. Når NTB baserer meldinger på andre redaksjoners reportasjer, må det derfor påhvile nyhetsbyrået et særlig ansvar for å utøve kildekritikk og faktakontroll. Når det er snakk om reportasjer som bringer svært alvorlige og belastende opplysninger og beskyldninger om en enkeltperson, må det videre påhvile NTB et ekstra stort ansvar for å sørge for at den angrepne får ta til motmæle, slippe til med sin versjon og imøtegå faktiske opplysninger og beskyldninger.»
I flere av de innklagde artiklene er TV 2 kilden. Klager hevder TV 2 har drevet en kampanje mot Eide, en kampanje som ifølge klager er basert på misforståelser, usannheter og massiv utelatelse av sentral faktainformasjon. Etter klagers mening er så å si alt som kom frem i TV 2s artikler og innslag feil, noe klager hevder er dokumentert i sak 141/13 mot TV 2.
Klager skriver: «Det gir seg selv at når andre presseorganer, slik NTB har gjort, baserer sin dekning av saken på hva TV 2 har publisert, løper nyhetsbyrået en stor risiko for å begå uetisk journalistikk ved å stole på TV 2.»
Selv om ikke Per Kristian Eide er navngitt i alle NTB-artiklene, mener klager at Eide er indirekte identifisert «et enkelt Google-søk alt som skal til for å finne TV 2s identifisering og uthengning av ham». NRB har også er lenket til TV 2s artikler der Eide er identifisert med navn og bilde.
I klagen mot NTB gjentas mange av de samme argumentene som gjelder i klagen mot TV 2. Også her reageres det på at NTB skriver at «forskningsprosjekt førte til hjerneskader», da dette er bestridt. Klager skriver at det ikke kan bevises at det var vevsprøven som førte til hjerneblødning, men prosedyren som sådan, det vil si trykkmåling + vevsprøve.
Ifølge klager er det også feil når NTB konstatere at to av pasientene fikk alvorlige hjerneskader. Det vises til at samtlige pasienter som deltok i prosjektet hadde alvorlige hjernesykdommer før operasjonen, og at de to pasientene som fikk komplikasjoner allerede hadde alvorlige hjerneskader forut for operasjonen.
Videre reageres det på omtalen av det tredje tilfellet, og at det skal være uklart om dødsfallet kan settes i sammenheng med prosjektet. Ifølge klager kan ikke dødsfallet settes i sammenheng med vevsprøven fordi denne pasienten døde nesten et år etterpå.
Det blir feil å knytte et infarkt og påfølgende blødning opp mot vevsprøven som ble tatt i forskningsprosjektet. I den siste artikkelen mener også klager at NTB uten forbehold påstår for egen regning at «en tredje døde» etter å ha deltatt i forskningsprosjektet. Det vises til at ikke en gang TV 2 har påstått dette.
Det reageres også på omtale av typen «hjernekirurgen innrømmer». Klager lurer på hvorfor NTB konstaterer for egen regning hva Eide skal ha innrømmet. Han innrømmer ingenting, skriver klager.
NTB har i artikkel 3 og 4 et eget intervju med avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet. Klager hevder Grammeltvedt feilaktig sier at ”saken skiller seg fra forskning som pågår med utgangspunkt i nødvendig behandling”. Klager anfører at vevsprøvene var en del av et utredningsbatteriet, og at vevsprøven gir informasjon av betydning for behandlingen av pasienten. «Den diagnostiske informasjonen er følgende: Har sykdommen kommet så langt at kirurgisk behandling ikke hjelper. Kan andre sykdommer (Alzheimer, vaskulær demens) forklare mye av sykdomsbildet. Derfor kan det aktuelle prosjektet karakteriseres som forskning med utgangspunkt i behandling. Forskningen som gjøres på disse prøvene er av betydning for diagnostisk/behandling av den enkelte pasient».
Ifølge klager skaper NTB et feilaktig og usaklig inntrykk av at Eides forskningsprosjekt skulle være omstridt. Det reageres også her på bruken av advokat Geir Lippestad som kilde. Klager mener Lippestad som advokat har privatøkonomiske motiver for å uttale seg negativt om forskningsprosjektet. Videre, når Smeland i artiklene opplyser at her skulle alvorlige komplikasjoner vært meldt til Helsetilsynet, så burde NTB – i rettferdighetens navn – tatt med at Eide meldte om komplikasjonene i det interne avvikssystem.
Klager viser til den første NTB-artikkelen der det står at”Prosjektet inkluderer også vevsprøver av pasienter der man i utgangspunktet skal inn og fjerne vev som en del av behandling eller diagnostisering.” Klager skriver: «Tro hvor NTB har dette fra? I reportasjene i TV 2-kampanjen som i dag er tilgjengelig på TV2.no, finnes det intet som gir grunnlag for NTBs opplysning om vev som skal fjernes. Kanskje har NTB-journalistene gjort selvstendig research av saken likevel? I så fall har de gjort den slett jobb, for opplysningen er feil»
Det reageres også på omtalen av at Støre skal ha reagert skarpt. Klager skriver: «I TV 2s tv-intervju med Støre er det intet som fremkommer som tyder på at han ”reagerer skarpt”. Han sier det eneste korrekte: at fakta må på bordet, og at Helsetilsynet må gjøre det de er satt til å gjøre. Det er ikke noe av det han sier som gir grunnlag for å påstå at han ”reagerer skarpt”.»
I tillegg til alle feil og det klager mener er massiv utelatelse av sentral faktainformasjon, reageres det på at NTB ikke selv forsøkte å ta kontakt med Eide for å innhente samtidig imøtegåelse.
NTB skulle ha konfrontert prosjektleder Per Kristian Eide med de svært alvorlige opplysningene som fremkommer i artiklene: «Hvis NTB tror at [det at Eide ikke ønsker å kommentere saken til TV 2] fritar nyhetsbyrået fra den presseetiske forpliktelsen om å konfrontere en angrepet part med faktiske opplysninger og beskyldninger, synes byrået å ha behov for en presseetisk realitetsorientering. At Eide ble overrumplet av TV 2-journalistene og mistet enhver tillit til dem slik at han anså risikoen for å bli misbrukt av TV 2 som overveldende stor, og derfor avstod fra å la seg intervjue av dem, betyr selvsagt ikke at han ikke ville uttalt seg til NTB, en antatt objektiv og seriøs nyhetsformidler. Det er vanskelig å forstå hvordan avisen Aftenposten og nyhetsbyrået NTB kan publisere beskyldninger som dette uten å la den som rammes hardest få muligheten til å imøtegå dem samtidig.»
Det vises også til at NTB i en av artiklene skriver at OUS ikke ønsker å kommentere kritikken om «retoriske knep». Klager skriver: «Har det slått NTB at toppledelsen ved OUS, blant dem sykehusets kommunikasjonsdirektør, kanskje ikke har noe ønske om å forsvare dr. Eide? Som Norsk Presseforbunds skriver i sin VVP 4.14-veileder: ”Sykehusledelsen kan ikke uten videre uttale seg på vegne av leger som blir utsatt for sterk, faktisk kritikk. Overordnede har ikke alltid felles interesser med underordnede.” I 4.14-veilederen heter det også følgende: ”Det er den angrepne som har samtidig imøtegåelsesrett, ikke en person eller institusjon eller organisasjon som redaksjonen mener like godt kan uttale seg på den angrepnes vegne. (…) Dersom angrepet er rettet mot en rektor, er det ikke godt nok at kommunalsjefen for oppvekstsaker får svare på angrepet. (PFU-sak 176/09). ”Det er et stor alvor som hviler over angrepet og forfølgelsen dr. Eide er blitt utsatt for, både for ham personlig, men også for pasientbehandlingen av hjernesyke nordmenn, og for nødvendig og viktig forskning på deres sykdommer. Når så alvorlige beskyldninger blir fremsatt som det her er snakk om, slår presseetikkens krav til samtidig imøtegåelse inn med full tyngde.»
Klager reagerer også på at NTB bare videreformidler professorens kritikk av informasjonsskrivet, og ikke samtidig tar med det som fremkom i Aftenpostens underartikkel; nemlig at en av pasientene/deltakere uttalte at han hadde fått god informasjon av Eide.
TILSVARSRUNDEN:
NTB avviser klagen og hevder artiklene ikke kan være i strid med god presseskikk.
NTB konstaterer at klagen er svært omfattende. Det påstås opp mot 40 brudd i hver enkelt artikkel og flere brudd i hver setning. Argumentasjonen og henvisningen til de ulike Vær Varsom-plakatens punkter opplever NTB som repeterende og ønsker derfor ikke å gå inn på hvert påståtte brudd i hver artikkel, men i stedet vil NTB gi en samlet vurdering basert på overordnede prinsipper og henvisningen til Vær Varsom-plakatens punkter.
NTB skriver: «Klageren bruker innledningsvis mye tid på å sette omtalen av hjerneforskningsprosjektet inn i en større sammenheng, som blant annet omfatter maktkamp og andre interne forhold ved OUS. NTB har ikke på noe tidspunkt berørt disse forholdene. Vi har forholdt oss til saken som en nyhetshendelse av stor allmenn interesse.»
Slik NTB ser det, har deres artikler – i all hovedsak – tatt utgangspunkt i TV 2s rapportering og TV 2 er hele veien oppgitt som kilden: «Et sentralt element i vurderingen av saken vil være avveiningen mellom retten til å viderebringe innhold fra andre medier mot kravet om kontroll av faktiske opplysninger. NTB vil her legge vekt på at TV 2 oppfattes som en seriøs nyhetsformidler som en rekke medier siterer fra hver dag. Selv om vi ikke bestrider prinsippet om selvstendig ansvar for innhold i egen publikasjon (i NTBs tilfelle vil dette være artikler), mener vi at kravet ikke må tolkes så strengt at det kan føre til at fri rapportering, debatt og meningsutveksling innskrenkes. I ytterste konsekvens kan dette medføre en innskrenking av ytringsfriheten.»
Et sentralt punkt i klagen er at NTB skal ha påstått en sammenheng mellom forskningsprosjektet/uttak av vevsprøver og hjerneskader hos pasientene. NTB viser til at NTB publiserte sitatstreken i tittelen fordi det vises til hva forskningsdirektøren ved OUS uttaler i artikkelen. NTB skriver: «Det er etter vår mening godtgjort at det var selve vevsprøvene som var årsaken til hjerneblødningene hos to pasienter. Det er både Smeland og senere Eide sitert på.»
Videre skriver NTB: «I saken kommer det også fram at dette er allerede registrerte pasienter, og vi imøtegår derfor klagers påstand om at det ikke er gjort rede for at dette var pasienter med hjernesykdom. Likeledes imøtegår vi påstander om at det ikke er utøvd tilstrekkelig kildekritikk.»
Når det gjelder NTBs omtale av Støres reaksjon, skriver NTB: «Vi mener dette illustrerer at klageren legger en usedvanlig streng tolkning av VVP 3.2 til grunn. Denne ingressen er selvsagt ingen faktafeil, men en ordinær journalistisk presentasjon av helseministerens senere uttalelser i saken.»
NTB mener det er utvist tilstrekkelig omtanke og saklighet i de seks artiklene. Det er ikke trukket inn forhold som kan sies å være unødig belastende, eller på annen måte er saken uvedkommende. At omtale i en slik sak i seg selv vil være ubehagelig, er åpenbart, skriver NTB, men ikke på en slik måte at det skulle tilsi et brudd på punkt 4.1. hevdes det i tilsvaret.
NTB avviser at NTB bedriver kommentering «for egen regning» og mener det er åpenbart at TV 2, eller annen navngitt kilde, er sitert.
Når det gjelder punkt 4.13., skriver NTB: «Det påhviler en redaksjon, på selvstendig grunnlag, å rette feil så snart man blir gjort kjent med dem. I denne saken er NTB ikke gjort kjent med at det er brakt feilaktige opplysninger. Vi har aldri blitt kontaktet av Eide eller noen andre ved OUS.»
Om punkt 4.14., skriver NTB: «Dette var en sak som omhandlet OUS’ forskningsprosjekt. Eide var ikke navngitt i våre første saker. Det var derfor naturlig å bringe kommentarer fra representanter for sykehuset. Ettersom dette ble omtalt som et forskningsprosjekt, var det naturlig at det var Smeland som uttalte seg. […] Klager påstår at Smeland har et overfladisk kjennskap til forskningsprosjektet. Heller ikke dette kan vi forholde oss til. Smeland var forskningsdirektør ved OUS og en helt naturlig kilde å referere.
Det er også verdt å nevne at Eide selv er sitert på følgende i artikkelen fra 7. desember:
«Vi er veldig lei oss for at to personer har opplevd komplikasjoner som følge av sin deltakelse i studien» Vi mener derfor at Eide har kommet til orde og kunnet svare for de opplysninger/påstander som er lagt fram.»
Det er også verdt å nevne at Eide selv er sitert på følgende i artikkelen fra 7. desember:
«Vi er veldig lei oss for at to personer har opplevd komplikasjoner som følge av sin deltakelse i studien» Vi mener derfor at Eide har kommet til orde og kunnet svare for de opplysninger/påstander som er lagt fram.»
NTB mener artiklene er balanserte og at berørte parter har kommet til orde. «Vi kan ikke kategorisk avvise at sakene kunne vært enda mer utfyllende, med enda mer fakta, men det er ikke mangler, feil eller etiske overtramp som rammes av VVP-kapitlene.»
Klager reagerer sterkt på at NTB forsøker å gjemme seg bak sitatretten: «Det synes som om Bjellaanes mener at nyhetsbyrået NTB, som lever av å distribuere nyhetsmeldinger til norske presseorganer, må ha rett til å sitere TV 2 uten å gjøre noen selvstendige undersøkelser av holdbarheten i de ekstreme beskyldningene TV 2 rettet mot dr. Eide. Det er et etablert prinsipp i norsk presseetikk at jo sterkere og mer skadelig beskyldninger som rettes mot noen (og særlig en ikke-medievant enkeltperson) er, desto større blir kravene til å kildekritikk og faktakontroll. Det samme gjelder kravene til å konfrontere den angrepne med samtlige beskyldninger og deres faktagrunnlag, og til å slippe vedkommende til med samtidig imøtegåelse. Dette fremgår av en svært lang rekke av PFU-uttalelser. […] NTB har uten forbehold videreformidlet og satt på trykk konstaterende og ekstremt belastende beskyldninger mot dr. Eide. Det må følge et visst presseetisk ansvar med dette.»
Klager reagerer på NTBs få kildehenvisningene. I den første artikkelen fremgår det bare ett sted at kilden er TV 2: «Det er mulig at den ene henvisningen til TV 2 forteller Nyhetsredaktøren Bjellaanes og noen andre veldig medievante personer at NTB-meldingen i sin helhet er basert på TV 2, og at NTB overhodet ikke har gjort noe eget selvstendig journalistisk arbeid med den. […] En vanlig avisleser vil nødvendigvis anta at der hvor det er henvist til TV 2, er det TV 2 som står ansvarlig for det journalistiske arbeidet, mens der det ikke er slik henvisning, er det NTB som er ansvarlig.»
Det vises ellers til en lang rekke PFU-uttalelser: «Uavhengige redaksjoner har en selvsagt rett til å sitere hverandre. Men PFU har ved gjentatte anledninger også påpekt den selvstendige plikten alle redaksjoner har til å vurdere etikken i egen publikasjon. Dette må, som påpekt innledningsvis i opprinnelig klage, i særlig grad gjelde NTB.»
Klager minner igjen om at det er bestridt at vevsprøven var årsaken til hjerneblødningene hos to pasienter. «Når NTB distribuerer slike faktiske opplysninger og anklager til et stort antall norske presseorganer, må NTB være presseetisk forpliktet til å: 1. kontrollere opplysningene, og 2. konfrontere den som rammes hardest, nemlig lederen for forskningen, dr. Per Kristian Eide. Som PFU ofte har uttalt: Hvis redaksjoner overholder VP 4.14, unngår de ofte også å bli felt for brudd på VVP 3.2. Hadde NTB tatt seg bryet med å ta en telefon til dr. Eide, ville misforståelsene raskt kunne blitt oppklart og feilene unngått. Og samtidig ville altså NTB overholdt kravet VVP 4.14 om å konfrontere den som rammes med faktiske opplysninger og beskyldninger. […] Gode journalister pleier ikke ha problemer med å ringe folk. Hvorfor var det umulig for NTB å ringe dr. Eide?»
Klager mener at Smelands uttalelser til TV 2 ikke kan sies å utgjøre noen form for imøtegåelse av de mange alvorlige faktiske opplysningene og beskyldningene NTB publiserer om Eide. Klager reagerer på at NTB mener at det er OUS, og ikke Eide som har imøtegåelsesrett, og skriver: «Fordi det ble «omtalt som et forskningsprosjekt» var det naturlig å bringe kommentar fra representanter fra sykehuset! Men hva med personen som i ett og alt stod bak forskningsprosjektet, […] var det ikke naturlig å kontakte denne personen, da, Bjellaanes?»
Videre er klager sterkt uenig i at siteringen fra Eides uttalelser på OUS hjemmeside er godt nok som imøtegåelse – og at han med disse skal ha kommet til orde og fått svare for de opplysninger som er lagt fram: «Om PFU skulle gi ham rett i at listen kan legges så lavt for hva som holder for å la en angrepet part få komme til orde og imøtegå fremlagte opplysninger, måtte utvalget overse et meget stor antall tidligere uttalelser der redaksjoner er blitt felt for brudd på VVP 4.14. Hvordan i all verden kan Bjellaanes mene at Eide har ”kunnet svare for de opplysninger som er lagt fram” når han beviselig ikke har fått imøtegå noen av de faktiske opplysningene og anklagene? NTB prøvde jo aldri å kontakte Eide. Nyhetsbyrået har bare klippet ut en sitert uttalelse fra OUS’ nettsted og brukt den. Å sitere en OUS-artikkel der Eide beklager at det har oppstått komplikasjoner, er ikke godt nok. NTB var pliktige til å konfrontere Eide med de konkrete faktiske opplysningene og anklagene. NTB hadde i arbeidet med denne nyhetsmeldingen anledning til å gjøre et intervju med avdelingsleder Gorm Grammeltvedt i Helsetilsynet. Men hadde altså ikke tid, anledning eller lyst til å kontakte dr. Eide».
NTB hadde ingen nye opplysninger til saken.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder seks NTB-artikler publisert i desember 2012. I all hovedsak tok artiklene utgangspunkt i TV 2s omtale av et forskningsprosjekt som var stoppet ved Oslo universitetssykehus (OUS), angivelig etter at minst to personer hadde fått alvorlig hjerneskade. En hjernekirurg ved sykehuset hadde tatt ut vevsprøver fra hjernen til 122 pasienter, se PFU-sak 141/13. Hjernekirurgen er ikke navngitt i de første artiklene, men ble senere navngitt i forbindelse med gjengivelsen av hans uttalelser på OUS’ hjemmeside.
Klager er Anders Cappelen, på vegne av den omtalte hjernekirurgen. Klager mener NTB har publisert sterke faktiske beskyldninger mot kirurgen, uten at han har fått anledning til samtidig imøtegåelse. Det vises til at NTB ikke har forsøkt å få kontakt med ham. Videre er også opplysningene og beskyldningene som fremkom i NTBs artikler, feil fordi TV 2s dekning er basert på en rekke misforståelser og utelatelse av fakta som medfører at så å si alt TV 2 har publisert er feil. Klager minner om at de presseetiske krav gjelder for alt stoff som publiseres i egen publikasjon, også når man driver videreformidling.
NTB avviser klagen. NTB mener TV 2 oppfattes som en seriøs nyhetsformidler som en rekke medier siterer fra hver dag. NTB anfører retten til å videreformidle stoff som er av stor offentlig interesse, og at de presseetiske krav ikke kan tolkes så strengt at det kan føre til at fri rapportering, debatt og meningsutveksling innskrenkes. NTB hevder de påklagede artiklene er balanserte, og at berørte parter har kommet til orde. Slik NTB ser det, er det OUS som blir kritisert og står ansvarlige for prosjektet og at det derfor var naturlig å sitere OUS med tanke på samtidig imøtegåelse. Det anføres at hjernekirurgen ikke ble navngitt i de første artiklene, og at han først ble navngitt da det var naturlig å sitere hans kommentarer fra OUS’ hjemmeside.
Pressens Faglige Utvalg merker seg at klager påstår at det er opp mot 40 presseetiske brudd i hver enkelt NTB-artikkel og opptil flere brudd i hver setning. Utvalget finner det imidlertid lite formålstjenlig å gå ned på et slikt detaljnivå, og mener at klager gjør saken uforholdsmessig omfangsrik og uoversiktlig.
Utvalget vil på generelt grunnlag minne om medienes rett til å informere om det som skjer i samfunnet, noe som også innebærer retten til å sitere andre medier. Dette til tross: enhver ansvarlig redaktør er ansvarlig for publiseringer i sitt medium, også i de tilfeller der det er snakk om videreformidling av stoff produsert i andre redaksjoner. Slike siteringssaker baserer seg nødvendigvis på informasjon hentet inn av opphavs-redaksjonen, og må kunne videreformidles etter en journalistisk vurdering. Avgjørende blir det at det tydelig fremgår hvor opplysningene og påstandene kommer fra, at det siteres samvittighetsfullt, og at partenes syn kommer frem. Når redaksjonen siterer fra andre medier, kan man også velge en mindre konstaterende stil og/eller dempe identifiserende omtale.
De påklagede artiklene omhandler forhold av stor offentlig og aktuell interesse. De gjelder et forskningsprosjekt som omfattet pasienter ved OUS som var stanset og Statens helsetilsyn vurderte saken. Slik utvalget ser det, var det naturlig og relevant at NTB siterte TV 2. Utvalget mener NTB ikke hadde grunn til å betvile innholdet i TV 2s publiseringer. Det vises til TV 2s kildegrunnlag og at OUS bekreftet det som hadde skjedd og at de så alvorlig på saken.
I TV 2s publiseringer hadde Eide takket nei til å uttale seg, og det fremstod klart at han ønsket at andre skulle svare for seg, noe som reflekteres i TV 2s dekning. NTB siterte kritikken, og siterte samtidig forskningsdirektørens uttalelser ettersom OUS fremsto som ansvarlig for prosjektet. Utvalget registrerer også at NTB valgte å ikke navngi hjernekirurgen i de første artiklene, og i større grad vinklet kritikken mot Rikshospitalet og OUS. Det gjelder både i titler, ingresser og bildetekster. Etter hvert omtales også en redegjørelse publisert på OUS’ hjemmeside, og kirurgens uttalelser gjengis.
Gitt dette utgangspunktet, og at det på publiseringstidspunktet ikke var strid om de grunnleggende faktiske forhold – forskningsprosjektet var stoppet, Helsetilsynet skulle granske det – samt at saken var av stor aktuell og allmenn interesse, mener utvalget at NTBs omtale er innenfor det man må kunne tillate av medier som siterer hverandre, og at NTB ikke har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 når det gjelder den samtidige imøtegåelsesretten. Utvalget konstaterer for øvrig at verken hjernekirurgen eller OUS i etterkant tok kontakt for be om tilsvar.
Etter utvalgets mening, inneholder ikke de fem første artiklene slike feil og mangler at Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildebruk og kontroll av opplysninger, er brutt. Derimot fremstår det, i den siste påklagede artikkelen fra 9. desember 2012, som om en av pasientene døde som følge av forskningsprosjektet. Slik utvalget ser det, er dette en så alvorlig feil at utvalget har kommet frem til at denne artikkelen må sies å være i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om å kontrollere at opplysninger som gis er korrekte.
På dette punkt har NTB brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2015
Alf Bjarne Johnsen
Tone Angell Jensen, Martin Riber Sparre, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Amal Aden