Mina Ghabel Lunde mot TV 2
TV2 publiserte onsdag 22. juni 2016 en nettartikkel med tittelen «DN-journalist rakket ned på sjefer, kolleger og kilder anonymt». I ingressen sto det:
«Selv hevder journalisten at hun bare var én av seks brukere av den anonyme Twitter-kontoen.»
Artikkelen var illustrert med et portrettbilde av journalisten, der bildeteksten var omtrent identisk med ingressen.
Innledningsvis i brødteksten ble det vist til «forrige skandale i Dagens Næringsliv» (plagiat-saken). Derpå, under mellomtittelen «Kritikk av kolleger», ble det henvist til at Medier24.com «har avslørt at DN-journalisten Mina Ghabel Lunde har twitret anonymt på profilen @fruhjorth». Videre sto det:
«Her har Lunde kommet med kritikk og sleivspark om folk hun selv har intervjuet, kollegaer og konkurrenter. Og ikke minst fikk DN og Butenschøn også smekk på pungen fra den anonyme Twitter-brukeren.»
Det fremgikk at TV 2 ikke hadde klart å få noen kommentar fra klager, men det ble referert hva Lunde hadde kommentert til Medier24 og hva hun hadde skrevet på egen Facebook-side. TV 2 refererte blant annet:
«Hun hevder at det ikke var hun som sto bak kritikk av egen avis og kolleger. De andre fem er imidlertid ikke navngitt.»
Under mellomtittelen «Kartla venner og geografi» ble for øvrig metoden for å finne frem til hvem som kunne stå bak @fruhjorth, omtalt:
«Medier24.com forteller at de i hovedsak benyttet to metoder (…) Det var å få @fruhjorth til å legge igjen digitale spor gjennom samtaler på Twitters chatfunksjon (…) De kartla også hvilke personer so hadde tilgang til statusmeldinger som ble postet fra lukkede Facebook-profiler og på denne måten utelukket de til slutt alle – bortsett fra Mina Ghabel Lunde.»
KLAGEN:
Klager er den omtalte, tidligere DN-journalisten, Mina Ghabel Lunde.
Innledningsvis i klagen gjør hun rede for hva som skjedde før Medier24s publisering, som var den første publiseringen i mediene om saken, og som TV 2 refererer til. (Se den parallelle klagesaken, sak 170/16, for denne bakgrunnsinfoen.)
Etter den detaljerte innledningen om hva som skjedde forut for publisering, kommer klager inn på hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) hun mener TV 2 har brutt og hvorfor.
Klager viser til følgende VVP-punkter:
- 3.2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger)
- 4.1 (saklighet og omtanke)
- 4.4 (dekning for titler etc.)
- 4.7 (identifisering – senere frafalt)
- 4.14 (samtidig imøtegåelse)
- 4.16 (lenking)
VVP 3.2/4.4/4.14
Slik klager ser det, har TV 2 ukritisk videreformidlet en udokumentert påstand om at hun som @fruhjorth har «kommet med kritikk og sleivspark om folk hun selv har intervjuet, kollegaer og konkurrenter». Klager etterlyser en grundigere kildekritikk, større kildebredde og balanse i presentasjonen, og påpeker at det heller ikke er dekning for tittelen. I tillegg mener klager dette er en påstand hun skulle fått anledning til samtidig å imøtegå.
VVP 4.1/4.7
Videre kan klager heller ikke se at det er utvist tilstrekkelig omtanke, når «et av landets største mediehus konkluderer med at vesentligheten av å omtale en sak som angår journalisters hårsårhet og muligens, men ikke dokumentert, kritikk av egen arbeidsgiver (…) veier opp for den belastning dette kan og vil medføre for den omtalte og anklagede i saken». Dessuten stiller klager spørsmål ved nødvendigheten av å omtale henne med navn og bilde. Hun viser til at det hadde vært mulig å bruke «en journalist eller en DN-journalist» i stedet.
VVP 4.16
Etter klagers mening gir TV 2 «legitimitet til det Medier24 kaller dokumentasjon», når TV 2 omtaler Medier24s metode og lenker til nettstedet. Slik klager ser det, innebærer lenkingen et presseetisk overtramp, ettersom Medier24s publisering bryter med en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (jf. klagen mot Medier24, sak 170/16).
TILSVARSRUNDEN:
TV 2 kan ikke se at deres publisering om @fruhjorth-saken innebærer noe presseetisk overtramp. TV 2 skriver: «Det er vanlig praksis å gjengi avsløringer andre medier står bak, så lenge man henviser tydelig til hvor opplysningene kommer fra og gir leserne mulighet til å lese originalsaken. Redaksjonen har gjort flere forsøk på å få kommentarer fra Lunde selv (se vedlagte kopi av tekstmeldinger til Lunde sendt 22. juni d.å.) og fra DNs sjefredaktør. Til tross for at Lunde ikke ønsket å kommentere saken overfor TV 2 før publisering, blir det allerede i ingressen understreket at Lunde hevder at flere står bak twitter-kontoen.» «Det kommer ellers frem i saken at hun avviser å stå bak kritikken av kolleger og sjefer.»
Når det gjelder tittelen, mener TV 2 «at dokumentasjonen fra Medier24 var så overbevisende at det er dekning for overskriften i stoffet».
Slik TV 2 ser det, hadde saken også «betydelig nyhetsverdi» fordi det er «svært oppsiktsvekkende» at en journalist «velger å medvirke (…) til det som vanskelig kan karakteriseres som noe annet enn hest av kolleger». TV 2 skriver også: «At en journalist som dekker et stoffområde (i dette tilfellet medier) velger å medvirke passivt eller aktivt til anonyme meningsytringer om de samme sakene kan også være meget problematisk og bør derfor belyses overfor leserne. (…) De fleste bør vite at det som publiseres på Twitter må oppfattes som offentlig. ‘Trolling’ og hets på nett er et samfunnsproblem – og da er det høyst oppsiktsvekkende at journalister som dekkes disse spørsmålene, selv er medvirkende til det samme.»
Etter TV 2s mening var det «opplagte grunner» til å identifisere klager: «Det er sentralt i saken at Lunde jobber med samme stoffområde som twitter-brukeren omtaler. Vi mener derfor ‘DN-journalist’ blir for vagt. En annen vurdering kunne vært å omtale henne som ‘DN-journalist med medier som stoffområde’, men den redaksjonen er så liten at de andre kollegene etter vår mening ville blitt utsatt for uberettiget mistanke. Vi mener også at anonymisering skal brukes med varsomhet.»
Klager fastholder at TV 2 ikke har gjort noen selvstendig faktakontroll, men basert seg på Medier24s metoder, og ukritisk publisert udokumenterte opplysninger.
Når det gjelder klagers mulighet for å kommentere saken, innvender klager at det er feil når TV 2 skriver at hun ikke ønsket å kommentere saken: «Som det fremgår av SMS-utvekslingen Holland [TV 2] selv vedlegger sitt tilsvar, har jeg ikke sagt at jeg ikke ønsker å kommentere saken. Derimot har jeg skrevet ”bare ring”. Men reporteren blir travel med noe annet og ringer ikke, og neste gang TV 2 kontakter meg er mens jeg er på vei inn i et møte med ledelsen i DN, noe jeg skriver til journalisten. En ny TV 2-journalist skriver deretter en SMS med noen spørsmål, der det fremstår som at TV 2 legger til grunn at jeg ikke står alene bak kontoen. Det TV 2 ikke informerer meg om er at de er i ferd med å publisere en sak der jeg personlig i overskriften blir beskyldt for anonymt å ha rakket ned på sjefer, kolleger og kilder. Dermed får jeg heller ikke mulighet til å imøtegå disse sterke beskyldningene. At jeg ikke er forelagt disse beskyldningene går også frem av SMS-loggen Holland vedlegger tilsvaret.»
For øvrig frafaller klager anførselen om brudd på VVP 4.7 omtalt i klagen. Klager forklarer: «[J]eg forstår at det ville kaste et uheldig lys og mistanke over mine kolleger i Etterbørs dersom jeg ble omtalt som “en mediejournalist i DN”.»
TV 2 har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nettartikkel publisert av TV 2 om at Mina Ghabel Lunde, på publiseringstidspunktet mediejournalist i Dagens Næringsliv (DN), hadde tvitret anonymt som @fruhjorth. I artikkelens tittel het det: «Medier24: DN-journalist rakket ned på sjefer, kolleger og kilder anonymt».
Klager er Mina Ghabel Lunde, som mener TV 2 ikke har utført noen selvstendig kildekritikk, men videreformidlet udokumenterte påstander, blant annet i tittelen, som hun også skulle fått imøtegått. Klager opplyser at hun aldri fikk denne muligheten. Slik klager ser det, har TV 2 heller ikke utvist tilstrekkelig omtanke. For øvrig anser klager TV 2s lenking til Medier24s omtale av saken som et presseetisk brudd, ettersom klager mener Medier24 har brutt en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP), jf. klagen mot Medier24 (PFU-sak 170/16).
TV 2 mener det er «vanlig praksis å gjengi avsløringer andre medier står bak», så lenge kildehenvisningen er tydelig og publikum kan lese originalsaken. Redaksjonen opplyser at den forsøkte å få kommentarer fra klager, og at den også gjenga hennes forklaring om at flere står bak kontoen, samt at det blir opplyst at hun imøtegår påstanden i tittelen. Videre mener TV 2 at det er dekning for tittelen fordi «dokumentasjonen fra Medier24 var så overbevisende», samt at saken hadde «betydelig nyhetsverdi».
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klager har bekreftet å ha bidratt til den omtalte Twitter-kontoen @fruhjorth. Gitt klagers rolle som journalist, og selv underlagt de presseetiske reglene, mener utvalget det var betimelig å stille spørsmål ved hennes «@fruhjorth-aktivitet». Utvalget forstår at mediedekningen av saken har vært en belastning, men mener likevel at søkelyset er noe klager måtte akseptere.
Hva gjelder TV 2s henvisning og lenking til Medier24, kan utvalget ikke se at denne (selv om publiseringen der skulle bryte med god presseskikk) skulle innebære et presseetisk overtramp. Varsomhet i lenking, som omtalt i VVP 4.16, er ikke ment å gjelde den type lenking som TV 2 har foretatt her. Etter utvalgets mening er lenkingen her en relevant kildehenvisning (jf. VVP 4.4).
Når det gjelder tittelen i den påklagede nettartikkelen, konstaterer utvalget imidlertid at den inneholder en sterk beskyldning – om at klager har «rakket ned på sjefer, kolleger og kilder anonymt» – som det ikke er dekning for (jf. VVP 4.4), og som heller ikke er dokumentert (jf. VVP 3.2). Utvalget registrerer at TV 2 mener det var dekning, fordi dokumentasjonen til Medier24, som TV 2 har sitert, var så overbevisende. Spørsmålet er dermed om TV 2 kunne stole på Medier24.
Slik utvalget ser det, må pressen selvsagt kunne sitere og videreformidle stoff fra både redaktørstyrte medier og andre kilder. Utvalget vil likevel minne om at dette ikke innebærer at mediet som publiserer kan fraskrive seg det presseetiske ansvaret for egen publisering, blant annet knyttet til vurderingen av opplysningene som videreformidles (jf. VVP 3.2) og hvordan de formidles (VVP 4.1). Utvalget mener imidlertid at det ikke kan stilles de samme krav til faktakontrollen for mediet som siterer, som til opphavsredaksjonen. Et avgjørende moment må være hvorvidt det tydelig fremgår hvor opplysningene og påstandene kommer fra, at det siteres samvittighetsfullt, og at partenes syn kommer frem. Utvalget vil samtidig påpeke at redaksjoner som siterer andre medier, også bør vurdere å velge en mindre konstaterende stil eller ta forbehold i videreformidlingen.
Utvalget merker seg at TV 2 har vært i kontakt med klager. Utvalget kan imidlertid ikke se at den sterke beskyldningen i tittelen ble forelagt klager i denne sammenheng (jf. VVP 4.14). Samtidig ser utvalget at TV 2 likevel har publisert klagers avvisning av påstanden. Utvalget konstaterer også at det fremgår av tittelen at påstanden er fra Medier24. Slik utvalget ser det, fremstår innholdet i tittelen dermed mindre konstaterende.
Tatt i betraktning av at det her handler om en sitatsak, der TV 2 tydelig henviser til Medier24, som er opphavsredaksjonen bak saken, og at TV 2 også selv kontaktet klager, og dessuten formidlet klagers imøtegåelse i saken, kommer utvalget til at TV 2s omtale er innenfor det presseetisk akseptable.
Etter en samlet vurdering har TV 2 ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. september 2016
Alexander Øystå,
Liv Ekeberg, Kirsti Husby, Ellen Ophaug,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim