Mina Ghabel Lunde mot Medier24

Medier24 publiserte onsdag 22. juni 2016, kl. 07.58, nyheten om at en journalist i Dagens Næringsliv (DN) har ytret seg anonymt gjennom Twitter-kontoen @fruhjorth. Artikkelen hadde følgende tittel: «Bak en anonym Twitter-konto har DNs mediejournalist rakket ned på kilder, sjefer og kollegaer». I ingressen sto det:

«Anonym profil med kritikk mot både DNs intervjuobjekter, konkurrenter og andre debattanter. Bak @fruhjorth står Etterbørs-journalist Mina Ghabel Lunde.»

I artikkelen ble det gjengitt twitter-meldinger (både i hovedbildet og innimellom brødteksten) som var sendt ut fra @fruhjorth, og det var også lagt inn bilde som viste hvordan profilen/kontoen så ut på Twitter. Den ble for øvrig beskrevet slik:

«Profilen har eksistert siden april samme år [2015], som et slags selvutnevnt pressefaglig korrektiv, kombinert med en nedlatende og tidvis hetsende tone overfor både journalister, medieledere, samfunnsdebattanter og andre tvitrere.»

Under mellomtittelen «Erfaren mediejournalist» skrev Medier24 om DN-journalisten og konfrontasjonen med henne om saken:

«Ikke bare jobber hun i DN – hun jobber i redaksjonen som skriver om andre medier: Mina Ghabel Lunde har siden 2013 jobbet som journalist i avisas Etterbørs-redaksjon.

Samtidig som hun siden april 2015 altså har stått bak Twitter-kontoen @fruhjorth.

Det kan Medier24 nå avsløre, etter å ha dokumentert koblingen gjennom både research, elektroniske spor og andre kilder.

Da Medier24 tirsdag formiddag første gang konfronterte Mina Ghabel Lunde med vår henvendelse og dokumentasjon, ga hun klart uttrykk for og erkjente at hun stod bak kontoen.

Senere hevdet hun gjennom forskjellige beskrivelser utover dagen at hun ikke er den eneste som står bak kontoen, men ville ikke si noe om hvem de andre er.

– Så vidt jeg vet er jeg en av seks som har hatt tilgang på den anonyme twitterkontoen @fruhjorth. Min aktivitet og tiden jeg har brukt på kontoen har vært minimal, skriver hun i et tilsvar tirsdag kveld.»

 Under mellomtittelen «Fra mediekritikk til sarkasme, spydigheter og hets» fremgikk det at Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset, NRKs Sissel Wold og VGs Anders Giæver, er blant journalistene som «har fått merke @fruhjorths engasjement hardest», og under mellomtittelen «Kritiserer intervjuobjekter», sto det:

«En av @fruhjorths kjepphester har vært å angripe journalister som hun mener spiller flere roller, ikke evner å skille mellom rollen som reporter og kommentator, og som tar stilling til saker i sosiale medier. (…)
Og på seg selv kjenner man andre, som det heter: For i en rekke tilfeller [har] Mina Ghabel Lunde [vært] journalist den ene dagen, mens de samme sakene er blitt kommentert av @fruhjorth på Twitter den neste. Her er tre eksempler på det:»

Ett av eksemplene Medier24 viste til, var en DN-artikkel Ghabel Lunde skrev sammen med fire journalister, publisert 9. juli 2015, om hvordan redaktører og journalister rømmer egne kommentarfelt og heller diskuterer på Facebook. En av de intervjuede i saken var VGs Anders Giæver. I denne sammenheng skrev Medier24 at @fruhjorth hadde vært i «en voldsom Twitter-rant mot» nettopp samme VG-journalist 7. juli 2015. Derpå gjenga Medier24 noen av de aktuelle Twitter-meldingene.

Under mellomtittelen «Det startet med Forsang – og fortsatte med Butenschøn», skrev Medier24:

«@fruhjorth har også kommentert og diskutert interne forhold i Dagens Næringsliv, samt kommentert saker Mina Ghabel Lunde har skrevet som journalist om egen avis.

Men Lunde har ikke alltid og bare diskutert bak anonyme profiler. Hun har tidvis vært en aktiv tvitrer og blogger under eget navn også. Også internt i DN har hun markert seg som en aktiv debattant, under fullt navn.

Blant annet i debatten rundt det såkalte Fotballfrue-intervjuet i Dagens Næringsliv våren 2015, som skapte stor debatt og endte på PFUs bord.

I interne e-poster forsøkte Lunde å reise en journalistfaglig debatt rundt denne saken og nære bånd mellom journalister og intervjuobjekter.

Mens DN-journalistens alter ego @fruhjorth også diskuterte dette, som i denne meldingen i april 2015:

– Åpenbart fritt fram for journalister i DN å lage bestillingsintervjuer med bestekompisens klienter.»

Videre under mellomtittelen «Fortsetter med anonym kritikk mot sjefene», het det:

«Når Butenschøn-saken eksploderer sommeren 2015 har ikke @fruhjorth glemt sine gamle kjepphester, og skriver dette 27. juli: 

– Imponerende hvor raskt landets beste avismagasin har klart å bli det mest tvilsomme. Først Forsang-fadesen, og nå dette. (…)

I ukene som følger, kommenterer @fruhjorth skarpere og skarpere mot ledelsen i Dagens Næringsliv, og tar med seg flere i ‘fallet’. (…)

Kritikken går også hardt mot DNs featureredaktør Gry Egenes. 11. august tvitrer @fruhjorth slik om Egenes, som neste dag skal delta på et debattmøte om plagiatsaken på Litteraturhuset:

– Se The War On Drugs på Øya i morgen: kr 900,-. Se Gry Egenes på Litteraturhuset: priceless.

Et møte hvor Lunde selv er til stede og aktiv i salen, både som publikum og akti[v] debattant, kan vi lese både av Medier24 og Journalistens referat fra møtet. (…)

Og kan hende det topper seg 1. oktober, når journalist Mina Ghabel Lunde først skriver i DN om et plagiat fra Jo Nesbø – tvitrer om saken fra sin egen, personlige profil på Twitter. Og så svarer @fruhjorth (…)»

I artikkelen presenterte Medier24 også i et eget avsnitt metoden for å identifisere Mina Ghabel Lunde som @fruhjorth. I denne sammenheng het det:

«Som den innadvendte bransjen media er, har mange brukt tid på å spekulere på hvem som står bak @fruhjorth. Medier24 har i denne sammenheng jobbet på lag med VG-journalist Anders Giæver, samt tidligere journalist og redaktør Morten Øverbye, nå IT-gründer. Aftenposten-journalist Ingeborg Senneset har også bidratt med research i innledende fase.

Mistanken mot Mina Ghabel Lunde ble blant annet fattet gjennom lignende ordlyd, ‘tone of voice’, og ikke minst en del felles kampsaker med @fruhjorth.

For å sjekke om mistanken hadde noe i seg, brukte vi primært to metoder. Den første var å få @fruhjorth til å legge igjen digitale spor, gjennom flere lenker sendt til henne i lukkede samtaler på Twitters chattefunksjon.

Slik sporet vi blant annet @fruhjorth til å være i London 9. juni – et tidspunkt også Mina Ghabel Lunde var i byen.

@fruhjorth har ved flere tilfeller delt meldinger fra lukkede Facebook-profiler; blant disse Anders Giæver, Thomas Seltzer, Sigrid Sollund og Harald Klungtveit. Ved å selektere ut hvem som er venner med alle disse, kom vi fram til 40 navn.

Ved ett tilfelle postet Anders Giæver en Facebook-melding som var synlig for alle hans venner, men gjemt for de 40 navnene på lista nevnt i forrige punkt – med unntak av Mina Ghabel Lunde.
Neste dag postet @fruhjorth denne meldingen på Twitter [bilde av meldingen]»

Videre ble Ghabel Lundes tilsvar referert under mellomtittelen «Mina Ghabel Lunde endret svar flere ganger tirsdag. Her er hennes siste kommentar»:

«Da Medier24 tirsdag formiddag først konfronterte Mina Ghabel Lunde med spørsmål om den anonyme Twitter-profilen @fruhjorth, ga hun over telefon klart uttrykk for at hun erkjente å stå bak kontoen.

Senere har hun endret forklaring flere ganger, og hevdet at flere personer står bak kontoen. Dette første gang da Medier24 møtte Lunde tirsdag formiddag for å presentere våre funn og spørsmål til henne. Da hevdet Lunde at flere andre stod bak, men hun visste egentlig ikke hvem og hvor mange.

Etter vårt møte meldte hun så tilbake at hun hadde kontaktet den som skal ha stått bak kontoen, samt at vedkommende var i utlandet, men tilbake om noen dager.

Så, i en kommentar fra DNs sjefredaktør Amund Djuve tirsdag kveld (se under) dukker for første gang Lundes forklaring om at det er ‘seks personer’ som står bak @fruhjorth. 

Medier24 kontaktet Mina Ghabel Lunde igjen tirsdag kveld for intervju og endelig tilsvar til denne saken. Hun valgte å ikke svare på våre spørsmål, men har skrevet denne e-posten:»

 Ghabel Lunde skrev blant annet følgende i sitt svar:

«Min aktivitet og tiden jeg har brukt på kontoen har vært minimal. Grunnen til at jeg sa ja til å bli med, er at også den fjerde statsmakt trenger å gjøres litt narr av i ny og ne. Å påpeke dét gjør ingen av oss til dårligere journalister. Og hvis noen er sjokkert over det de har lest hos @fruhjorth, har de aldri tatt en pils på pressens stamsted ”Stopp Pressen”.
Siden det aldri har vært en betingelse at alle skal være enige i eller på forhånd vite om alt som postes, er de fleste av spørsmålene i denne eposten umulige for meg å svare på. (…)

Jeg har i dag tatt initiativ til å slette kontoen, noe de andre har sett som rimelig, i og med at det nå kun er mitt navn som knyttes til budskap jeg ikke står bak.»

Etter gjengivelsen av Ghabel Lundes epost, opplyste Medier24 at Lunde skal ha avslått tilbud om oppfølgende intervju. I denne sammenheng het det:

«Hun har blant annet ikke besvart våre spørsmål om hva hun tenker at hun som DN-journalist har stått bak en anonym konto med slik kritikk av intervjuobjekter, konkurrenter og kolleger. Eller om hun ville si noe til noen av dem som er blitt omtalt.»

Medier24 gjenga for øvrig også utdrag fra en chat-samtale redaktøren hadde hatt med @fruhjorth på Twitter, og mener prosjektet der beskrives som en enkeltpersons virksomhet:

«All vår kommunikasjon har vært med én person og i jeg-form.»

Også DNs sjefredaktør var kontaktet om saken. Han kommenterte saken kort gjennom en sms som Medier24 siterte. Det fremgikk at Ghabel Lunde hadde orientert DN om at hun var en av seks bak @fruhjorth-kontoen, og at hun nå skulle trekke seg fra kontoen.

Artikkelen ble avsluttet med «Et lite utvalg med noen flere av de mer eller mindre morsomme meldingene fra @fruhjorth».

Dagen etter, torsdag 23. juni 2016, kl. 15.20, publiserte Medier24 en ny artikkel om Mina Ghabel Lunde. Tittelen her var «Mina Ghabel Lunde slutter i Dagens Næringsliv med umiddelbar virkning», og ingressen:

«Har fått innvilget sluttpakke.»

Artikkelen viste til fagbladet Journalisten som kilde for opplysningene, og at Journalistens kilde skal være «interne kilder i DN». I brødteksten sto det også:

«Sluttpakken og avgangen kommer i kjølvannet av den såkalte fruhjorth-saken, der Mina Ghabel Lunde har erkjent å stå bak en Twitter-konto med harselas, kritikk og hets av både intervjuobjekter, kolleger, sjefer og andre.

Lunde har imidlertid, med flere forskjellige formuleringer, hevdet at det også er flere andre som står bak kontoen.»

I denne sammenheng ble det henvist til hva Ghabel Lunde sa i en Dagsnytt Atten-sending om saken:

«Under et intervju i Dagsnytt Atten onsdag kveld beklaget Lunde de mest alvorlige meldingene, men la vekt på at det var ‘de andre’ som hadde skrevet dem. Under det direktesendte intervjuet fortalte også Lunde at hun hadde søkt om sluttpakke.»

Medier24 hadde kontaktet DNs sjefredaktør, som bekreftet at Ghabel Lunde hadde fått innvilget ordinær sluttpakke. Det ble også opplyst:

«Den tidligere DN-journalisten har selv ikke besvart våre henvendelser torsdag.»

KLAGEN:

Klager er den omtalte, tidligere DN-journalisten, Mina Ghabel Lunde.

Innledningsvis i klagen gjør hun rede for hva som skjedde før den første publiseringen i Medier24, ettersom hun mener dette «gir et nyttig bakteppe til hvordan [hun] er blitt behandlet av journalistene og mediene» som er innklaget (se de parallelle klagesakene, sak 171–173/16 og 175–180/16).

Klager opplyser at Medier24 kontaktet henne dagen før første publisering, dvs. 21. juni 2016 kl. 11.14. Klager var da hos legen. Hun skriver: «Dagen før, mandag 20. juni, har jeg vært gjennom et relativt smertefullt medisinsk inngrep, og er nå hos legen for å høre om resultatet og etterkontroll. Jeg er tungt medisinert på reseptbelagte smertestillende tabletter. Jeg skriver sms til GM [Gard L. Michalsen, ansvarlig redaktør i Medier24] om at jeg ikke kan snakke, men kan svare på sms.»

Få minutter senere mottar klager sms fra Medier24, og hun spør hva det gjelder. Mens hun venter på svar fra Medier24, får hun «dårlige nyheter om resultatet av gårsdagens inngrep». På vei ut av legekontoret ser hun svaret fra Medier24: «Når passer det å ringe? Går rett på sak: Medier 24 jobber med en sak om den anonyme Twitter-brukeren @fruhjorth, og har en del interessante ting og dokumentasjon som jeg tror du har lyst til å se på og kommentere – før vi går videre med det. Har du tid til å møtes i dag?». Klager ringer Medier24s ansvarlige redaktør: «Mens jeg gråter, forteller jeg ham at jeg nettopp har fått dårlige nyheter hos legen og at han må unnskylde meg hvis jeg høres grøtete ut i stemmen, for jeg er både i sjokk og på tunge medisiner. Han sier det går bra, men kan vi snakke litt likevel? Jeg spør: du lurer på om jeg har noe med kontoen @fruhjorth å gjøre, ikke sant? Ja, jeg har noe med den å gjøre. Men det er ikke bare meg, og jeg kan ikke prioritere å holde på med dette akkurat nå, jeg har større bekymringer nå, kan dette vente?»

Klager opplyser at Medier24 «pusher videre på» og at redaktøren sier at han «og Anders Giæver (AG) i VG sitter på dokumentasjon som de vil at jeg skal se». Klager skriver: «For de jobber med denne saken, han definerer ”de” som Medier24, VG og Aftenposten. Jeg sier at så vidt jeg vet har kontoen rundt 800 følgere – haster det så mye å få ut denne saken at du vil legge liv og karrierer i grus? Han legger da ut om alle de prinsipielle problemene knyttet til kontoens aktivitet, som går på illojalitet og dobbeltroller, og at det er en viktig sak for dem som har arbeidet med den. Jeg går med på å møte ham samme dag og se denne dokumentasjonen han snakker om. Jeg sier jeg bare må summe meg litt etter legetimen og kontakte noen andre først.»

Klager gjengir også videre sms-korrespondanse: «Kl 12.12 sender Medier24 en ny melding:

GM: ”Hei Mina – går det bra? Hvis du vil møtes med en gang, så bare si fra hva/hvor som passer. Meg: ”Går fint. Problemet er at det ikke egentlig er meg du bør møte hvis du skal skrive sak om fruhjorth. Men vi kan begynne med at jeg ser hva du har og hører hva du planlegger, så tar vi det derfra. Homan Bistro om 20 min?”»

I møtet blir klager kjent med at Anders Giæver, «den enkeltpersonen kontoen har harselert mest med», skal ha kontaktet Medier24 for at de sammen skal finne ut hvem som står bak @fruhjorth. Klager blir forelagt «en bunke papirer som skal dokumentere at [hun] står bak kontoen», og hun bekrefter og gjentar da overfor Medier24 det hun har sagt tidligere på telefon; at hun har befatning med kontoen, men ikke er alene.

Klager skriver videre: «[GM] viser til det han og AG har funnet frem av det de mener er bevis og gir samtidig sterkt uttrykk for at han ikke tror på at det står flere bak kontoen. Jeg forklarer at jeg før jeg møtte ham ringte en av de andre som står bak kontoen, men at h*n befinner seg i utlandet i noen dager og at saken vil bli belyst mye bedre dersom GM venter til vedkommende kommer hjem og forhåpentligvis vurderer det dithen at h*n – og kanskje flere – vil bidra til å forklare bakgrunnen for kontoen. Dette virker GM helt uinteressert i. For meg som journalist fremstår det totalt uforståelig at man ikke er interessert i muligheten til å finne ut mest mulig om saken man skal skrive. I mine ti år som journalist har jeg alltid prøvd å vende hver eneste stein i saker jeg har gravet i og researchet. Men det er tydelig at duoen GM og AG her har bestemt seg for hvem de vil korsfeste, og det skal skje i hui og hast, rett etter konfrontasjonen. GM forteller at han har jobbet med denne saken i ca to uker.»

Når det gjelder grunnlaget Medier24 viser til som bevis i saken, avviser klager at dette dokumenterer hennes innblanding. Det første «beviset» handler om språkføringen, «tone of voice». Klager påpeker at dersom man gjør Twitter-søk på uttrykket «tenner et lys», som Medier24 skal ha vist spesielt til, så er dette ikke uvanlig, og noe mange har brukt.

Slik klager ser det, er også Facebook-sporet – at de(n) som står bak kontoen må være FB-venn med Anders Giæver (AG), svakt. Klager skriver: «De [GM og AG] har nemlig kommet frem til at det er 40 personer som jobber i mediene og som er venner med Giæver og andre som har fått sine FB-poster harselert med av @fruhjorth. Jeg er blant de 40 navnene. (…) Giæver har dermed lagt ut en statusoppdatering han trodde @fruhjorth kom til å reagere på, og i og med at hypotesen var at det var meg som stod bak @fruhjorth, har Giæver ifølge GM gjort statusen usynlig for de 39 andre. Altså har statusen – ifølge detektivduoen – vært synlig for meg og Giævers andre 1411 venner som ikke er de 39 ”mistenkte”. Giæver har totalt 1451 venner på FB, hvorav mange – svært mange flere enn 40 – jobber i mediene. Men at statusoppdateringen deretter ble harselert med hos @fruhjorth, beviser ifølge Giæver og GM at det er jeg – og kun meg – som står bak kontoen. Om de oppriktig talt ser dette som dokumentasjon, betyr det at tospannet har konkludert med at det er umulig at noen av de 1411 andre som så oppdateringen kan ha sendt den til meg eller andre bak @fruhjorth. En finurlig detalj i denne biten av ”etterforskningen” er at Thomas Seltzer – som Giæver påstår statusen var gjort usynlig for – har både likt og kommentert statusen. Denne ”metoden” er altså komplett verdiløs og helt uten hold.»

Den tredje og siste delen av dokumentasjonen klager skal ha blitt forelagt, handler om en privatsamtale mellom GM og @fruhjorth samt en «såkalt lokkelenke» som skal ha blitt sendt, «slik at de [GM og AG] kan finne ip-adressen til den som trykker på lenken». Klager skriver: «Lokkelenken er denne: http://www.medier24.com/debatt/nj-bor-forklare-korleis-ein-kom-fram-til-at-kjersti-loken-stavrum-kan-ha-dobbeltrollen-2  At en av brukerne bak @fruhjorth trykket på lenken, viste en ip-adresse i London. Samtidig har duoen sett på min Instagram-konto at jeg har vært i London på ferie. Han [GM] har med seg utskrift fra min Instagram-profil med bilder av meg, min venninne, min mann, min hund og mine svigerforeldres hytte. Dette oppleves svært ubehagelig og unødvendig invaderende for meg. Fruhjorth sin respons på Facebook-fellen til Giæver lot imidlertid vente på seg. Derfor har GM i den private chatten med @fruhjorth gjort henne oppmerksom på at Anders Giæver har lagt ut en statusoppdatering på FB som @fruhjorth bør få med seg. Gard Michalsen er tross alt en av de 1411 FB-vennene til Giæver, som kan og har, tipset @fruhjorth om statusoppdateringen. Ufrivillig demonstrerer han den enorme bristen i Giævers metode.

Men de lokker altså @fruhjorth inn i en gjerning som han og Giæver planlegger å bruke som hovedbevis mot kontoen/meg.»

Klager påpeker: «Denne siste delen, altså at Giæver og Michalsen direkte oppfordret @fruhjorth til å reagere på statusoppdateringen og fellen lagt av Giæver, har de begge utelatt i sin gjengivelse i mediene der de ellers har triumfert over metodene de har brukt. Mon tro hvorfor.»

Klager opplyser at hun under møtet med GM påpekte svakhetene ved dokumentene/ «bevisene». Når det gjelder «venne-teorien til Giæver», skal klager også ha forklart «at det faktisk var en person i VG-redaksjonen som sendte [henne] personlig screenshot og dermed gjorde [henne] oppmerksom på den aktuelle statusoppdateringen til Giæver – som [klager] innrømmer å ha harselert med under dekke av @fruhjorth».  Klager forklarer: «Min motivasjon for å delta i @fruhjorth-kontoen var i all hovedsak å stille spørsmålstegn ved, harselere med og gjøre narr av selvhøytidelige journalister og kommentatorer som setter seg selv foran sakene de dekker. Så denne statusen er derfor midt i blinken å harselere med.»

Klager legger også til: «Jeg peker også på det åpenbare i at hvem som helst kan ha vært i London eller hatt ip-adresse i London på det tidspunktet jeg også var der. Ip-adresser i London blir stadig oftere brukt til å få tak i britisk innhold via tjenester som for eksempel Netflix eller med formål om anonymitet på nett. Metodene har altså ikke ført til et eneste resultat. Duoen sitter igjen med en eneste ting: min umiddelbare erkjennelse om at jeg har medvirket til kontoen.»

Klager skal videre ha bedt GM om litt mer tid «slik at [hun] kan få tak i de andre og forklare dem at [hun] nå alene står mistenkt». Klager skriver: «Jeg gjør det tydelig at jeg med litt mer tid mest sannsynlig kan klare å bringe frem flere fakta i saken. Jo, sier Gard. Jeg vil holde deg oppdatert på OM og eventuelt NÅR vi vil publisere. Han sier også at det er naturlig på et tidspunkt å kontakte DN-ledelsen. Jeg tror på ham, men forklarer likevel i detalj om min helsetilstand og minner ham på at jeg er svært dårlig etter gårsdagens inngrep og er tungt medisinert, og at jeg også derfor ber innstendig om at vi kan utsette dette noen dager. Jeg viser ham sågar resept fra legen jeg nettopp var hos, datert til samme dag, slik at han kan se at det er skrevet ut svært kraftige medisiner til meg. Jeg ber ham lese høyt fra resepten og bekrefte at han forstår alvoret i min tilstand. Han leser slik at jeg hører, og sier han forstår. Videre forteller jeg ham at jeg delvis på grunn av min sykdom har søkt om sluttpakke i DN (…) Jeg sier også at sluttpakkefristen går ut om fire dager og at jeg tror jeg vil få min søknad innvilget, slik at hvis GM venter til jeg er ute av DN vil jeg stå friere til å forklare min deltagelse i kontoen.»

Når det gjelder hva som ble avtalt før publisering, opplyser klager: «Han [GM] lovte meg at han ville gi meg god tid før eventuell publisering, og at han ville informere meg før han evt tok kontakt med DN-ledelsen og også på forhånd gjøre meg kjent med ordlyden i henvendelsen, slik at jeg kunne få vite på forhånd om han kom til å navngi meg eller bare si «en DN-journalist». (…) Han forteller meg også før vi skiller lag at dette blir en sak som skal stå i sammenheng med en større sak om fryktkultur i DN, for han har hørt fra flere kilder i DN at takhøyden for intern kritikk er lav, og at dette for ham danner et teorigrunnlag for hvorfor man kan forstå at en DN-ansatt vil opprette en anonym konto for å kritisere egne kollegaer og sjefer.» Klager skal også ha mottatt en sms fra GM etter møtet, der han blant annet skrev: «Hvis det kommer dit at det nærmer seg publisering av noe, vil du i rimelig tid før det få kjennskap til det, hva som er på vei og mulighet til tilsvar og kommentarer. Og: Det vil også bli naturlig å kontakte DN.» Klager spurte deretter når Medier24 hadde tenkt å publisere, hvorpå GM svarte (kl.15.11): «Usikkert når, om det blir – men ikke i dag altså.»

Klager forklarer videre at hun under en time senere ble oppringt av sin sjef i DN, og at han ba henne som var sykemeldt umiddelbart komme til DN. Sjefredaktøren var blitt kontaktet av GM, «som hevder å sitte på dokumentasjon som viser at DN-journalist Mina Ghabel Lunde står bak kontoen @fruhjorth som har hetset DNs ansatte, sjefer og kilder». Klager skriver: «Mine sjefer får inntrykk av at dette haster og møtet kan derfor ikke vente til morgenen etter da jeg forhåpentligvis er i bedre form, og også kan få med meg tillitsvalgt inn i møtet.» I møtet opplyser klager ledelsen om hva hun har sagt til Medier24. I tillegg opplyser hun hvor mange som står bak @fruhjorth.

Klager gir uttrykk for at hun «ikke på noe tidspunkt [opplever] at GM og Giæver gjør eller har gjort noen innsats for å finne ut hvem de andre er», bortsett fra å spørre klager om «å angi dem».

Klager skal videre ha mottatt en ny epost fra Medier24 samme kveld kl. 19.37, der GM skriver at han mener hun har endret beskrivelse i løpet av dagen, og at dette synet ligger til grunn for spørsmålene som oversendes. Klager får kvelden på seg til å svare, og Medier24 har også lagt ved «noen avsnitt (…) som beskriver aktiviteten på Twitter-kontoen, og er en del av materialet som senere kan bli til saken». I tillegg opplyser GM i eposten: «Og så du er klar over det: Det er primært jeg som har jobbet med denne saken, sammen med Anders Giæver i VG i research-fasen. Aftenposten har også bidratt noe. I tillegg noen flere hjelpere. Mine saker kan normalt brukes av Aftenposten gjennom utvekslingsavtale, etter egne redaksjonelle vurderinger. I denne saken vil de trolig gjøre egne vurderinger. VG vil trolig også bruke noe av denne saken.»

Slik klager ser det, er flere av spørsmålene i eposten tendensiøse. Klager mener også spørsmålene og påstandene viser at Medier24 «mot bedre vitende planlegger å tegne et feilaktig og negativt bilde av [henne]». Blant annet kan klager ikke se at hun har benektet at hun sto bak @fruhjorth-kontoen, slik det påstås i eposten. Hun spør: «Hva er Michalsens motiv for å dikte opp en tvetydighet i mine svar?»

Etter klagers mening forsøker Medier24 også å koble klager til ting GM vet hun ikke står bak. Klager viser i denne sammenheng til Medier24s gjengivelse av hva @fruhjorth tvitret om feature-redaktøren i DN og møtet på Litteraturhuset. Klager kommenterer: «En ting er å kalle denne tweeten, som han uten dokumentasjon og til tross for min avkreftelse av å ha skrevet den fester ved meg, for ”hard kritikk”. En annen ting er at denne såkalt harde kritikken har kommet fra en anonym Twitterkonto, som på den tiden den ble publisert hadde rundt 200 følgere. Dette mens jeg selv deltok på møtet det er tale om på Litteraturhuset, og ved å stille et spørsmål i plenum tok min arbeidsgiver i forsvar. Det jeg sa ble jeg sitert på både hos Medier24 og Journalisten.»

Klager reagerer også på at hun kun fikk et par timer på seg til å svare, når GM og AG selv hadde brukt to uker på saken, og hun var blitt lovet «tid til å hente [seg] inn etter inngrepet dagen før og få snakket med de andre som har medvirket til kontoen». Klager svarer imidlertid kl. 20.48: «Hei, Gard. Dette ser ut til å bli en ganske lang og omfattende sak fra din side, så jeg ber om at du gjør plass til å trykke min kommentar under i sin helhet. Den tar for seg det jeg kan svare på av alle dine spørsmål.» Videre spør klager i en sms sendt Medier24 kl. 22.59 når artikkelen skal publiseres. Hun opplyser da samtidig: «Må prøve å tenke på meg selv og min helsesituasjon mtp hvor jeg befinner meg når dette eksploderer.» Omtrent en time senere mottar klager følgende svar: «Hei, beklager sent svar! Jeg skal gi deg et varsel før dette kommer. Håper du har gode folk som er der for deg.» Klager oppfatter det slik at Medier24 ennå ikke vet noe om publiseringstidspunkt, men få minutter senere mottar klager en ny sms, som GM feilsender henne: «Snart – skal få alt ferdig. Nesten der. Publisere i morra. Elske du <3.» Klager spør i ny sms hvem meldingen skulle til, og får følgende svar: «Oi faen – feil. Beklager! Mest flaut for meg. Og som antydet her også…: publiserer i morgen en gang. Gir deg beskjed. Men nå tar jeg også kveld og pakker sammen, som den meldingen egentlig skulle si til noen andre.»

Slik klager ser det, får hun altså «ved en feil, (…) noen minutter over midnatt[,] vite at saken er ferdig og skal publiseres senere samme dag». Klager skriver: «Målet er altså ikke å belyse saken best mulig, for jeg vet at verken han eller Giæver – etter at de fikk vite at vi var seks – har kontaktet en eneste av de andre (…) Målet her er å rekke å henge meg ut som en syndebukk blottet for moral, før jeg rekker å få mulighet til å dokumentere at det ikke er slik.»

Beskjeden om publisering mottar klager kl. 07.43, det vil si 15 minutter før artikkelen blir publisert. Klager skriver videre: «Det er her helvetet for alvor begynner. I vedlagte saker fra Medier24, VG, NRK, NTB, Dagbladet, Morgenbladet, Kulturnytt, P4, Hegnar og Bergens Tidende (etter å ha konstatert at dette til og med hadde stått i Adressa, sluttet jeg å søke videre), vil dere se en svært selektiv og feilaktig gjengivelse av sakens fakta. Videre vil dere se sterke beskyldninger om meg som ikke er dokumentert.» Klager viser i denne sammenheng også til hva debattredaktør i Aftenposten har uttalt til Nettavisen om hvorfor Aftenposten droppet @fruhjorth-saken: «Aftenposten landet på at de ikke valgte å gjøre noe mer med saken, fordi det da ikke var dokumentert godt nok at det var Ghabel Lunde som selv skrev kritisk om kilder, kollegaer eller ledelse i Dagens Næringsliv.»

Etter den detaljerte innledningen om hva som skjedde forut for publisering, kommer klager inn på hvilke punkter i Vær Varsom-plakaten (VVP) hun mener Medier24 har brutt og hvorfor.

Klager viser til følgende VVP-punkter:

• 2 (redaksjonell uavhengighet)
• 3 (åpenhet om bakenforliggende forhold)
• 2 (kildekritikk og kontroll av opplysninger)
• 3 (premiss)
• 9 (hensynsfull opptreden i journalistisk prosess)
• 10 (falsk identitet)
• 1 (saklighet og omtanke)
• 2 (skille fakta fra kommentar)
• 4 (dekning for titler etc.)
• 7 (identifisering – senere frafalt)
• 14 (samtidig imøtegåelse)
• 15 (tilsvar)

Slik klager ser det, har ansvarlig redaktør i Medier24 «en dobbel dobbeltrolle» som strider mot VVP 2.2. Klager mener han er part i saken fordi han selv er angrepet av @fruhjorth og har gått til motangrep, og dermed også har en egeninteresse av å finne ut hvem som står bak kontoen. I tillegg har han altså forsøkt å avsløre @fruhjorth «etter initiativ og oppdrag fra Anders Giæver som er den desidert mest omtalte hos @fruhjorth». Klager skriver: «[Dobbeltrollen forklarer] hvorfor presentasjonen, den korte tidsfristen, at han så tydelig førte meg bak lyset, manglende omtanke for min helsetilstand og utelatelsen av viktig informasjon har funnet sted.»

Utelatelse av «et par svært vesentlige opplysninger» er også bakgrunnen for at klager mener VVP 2.3 er brutt: «[Medier24/GM] nevner ikke at han selv og Giæver er blant de mest harselerte på kontoen. Han nevner heller ikke at jeg ba om litt tid til blant annet å kontakte de andre.»

Hva gjelder henvisningen til VVP 3.2, viser klager til redegjørelsen innledningsvis om det hun mener er Medier24s mangel på kildekritikk og -kontroll, og feilaktige, udokumenterte beskyldninger. Videre mener klager at Medier24 også har brutt VVP 3.2 i den andre påklagede artikkelen, idet Medier24 der skriver at klager fikk sluttpakke «i kjølvannet av den såkalte fruhjorth-saken». Klager skriver: «Dette er ren og skjær løgn, og dette vet Michalsen godt. Både jeg og mine sjefer har forklart ham at jeg søkte om sluttpakke før noe var blitt skrevet om den såkalte @fruhjorth-saken. (…) Jeg ba ham også, som tidligere nevnt, å vente til sluttpakkefristen 26. juni, slik at jeg kunne stå friere til å fortelle om bakgrunnen for min deltagelse i twitterkontoen.»

Slik klager ser det, har Medier24 publisert saken om henne «mot utvilsomt bedre vitende». Klager mener årsaken er «at han ønsker å gi et inntrykk av at hans artikkel har fått konkrete konsekvenser (…) For meg er belastningen – også av dette isolerte tilfellet av løgn – svært alvorlig. Den gir et inntrykk av at jeg har fått sparken, og at mine sjefer ikke har festet lit til min forklaring rundt saken. Dette vil gjøre det vanskeligere for meg i fremtiden å fremstå som et troverdig menneske med integritet som står for sine gjerninger, men derimot gi et inntrykk av meg som en utro tjener som fikk sparken fra jobben sin som journalist.»

Videre mener klager at Medier24 «med hensikt villedet når det gjaldt tidspunkt for publisering». Klager skriver: «[Medier24s GM] ga meg løfter i prosessen som han brøt. Se beskrivelse av prosessen over. Jeg fikk aldri sitatsjekk før publisering.» Dette innebærer ifølge klager brudd på VVP 3.3.

Hva gjelder anførselen om brudd på VVP 3.9, er det klagers helsetilstand og medisinering på tidspunktet Medier24 først tok kontakt, klager henviser til: «Jeg var i sjokk over beskjeden fra legen, og svært sårbar og lei meg over hva det ville si for min fremtid at inngrepet dagen før ikke hadde gitt resultater. Med de tunge medisinene jeg gikk på burde han også spurt seg om det var riktig tidspunkt å utsette meg for den brutale behandlingen og presse meg til raskt å handle. Han holdt uaffisert av dette frem med sine beskyldinger og påstander. Jeg ba ham senere om ikke å skrive at jeg var syk, for jeg ville ikke fremstå som et offer, men det var naturligvis på ingen måte til hinder for at han tok en vurdering av om han burde publisere saken eller ikke. Eventuelt vente til jeg var over de verste smertene. Det var jo det jeg eksplisitt ba ham om.»

Videre stiller klager spørsmål ved hvorvidt bruken av lokkelenker for å skaffe elektroniske spor og ip-adresse, er akseptabel og i tråd med VVP 3.10: «Dette er skjulte metoder som det er praksis for å bruke kun i svært alvorlige saker som har vesentlig samfunnsmessig betydning. I denne saken er metodene brukt av journalister på hevntokt (…) – for deretter å bruke massemediene de er ansatt i som plattform for å skyte spurv med kanoner.»

Etter klagers mening har Medier24 heller ikke oppfylt kravet til saklighet og omtanke (VVP 4.1): «Det er slått stort opp, presentert som sannheter som ikke på noe sted er dokumentert. (…) Når Michalsen konkluderer med at vesentligheten av å omtale en sak som angår journalisters hårsårhet og muligens, men ikke dokumentert, kritikk av egen arbeidsgiver (…) veier tyngre enn den belastning han er godt informert om at dette vil medføre for meg, og dermed velger ikke å vise større omtanke enn at han bryter alle regler for god presseskikk i iver etter raskt å publisere saken, er det åpenbart for meg at punkt 4.1 er brutt.»

Slik klager ser det, blander Medier24 også «gjennomgående» kommentarer og faktaopplysninger og bryter dermed med VVP 4.2. Klager siterer to eksempler fra artikkelen:

«Den ene dagen bedriver profilen tidvis fortjent satire og kanskje dels berettiget mediekritikk. Den neste går hun til frontalangrep på enkeltjournalister, intervjuobjekter, medieledere og andre utvalgte tvitrere.» Og: «Og på seg selv kjenner man andre, som det heter: For i en rekke tilfeller Mina Ghabel Lunde har vært journalist den ene dagen, mens de samme sakene er blitt kommentert av @fruhjorth på Twitter den neste.» Klager tilføyer: «Legg merke til at sakene om meg – ispedd disse gjetningene, meningene, fordømmelsene, antagelsene og synsingen – er kategorisert under fanen ”nyhet” på nettstedet.»

Etter klagers mening har Medier24 heller ikke dekning for titler og ingress (jf. VVP 4.4): «Det finnes ingen dekning i stoffet eller dokumentasjon for at det er jeg som har ”rakket ned på kilder, sjefer og kolleger”. Tvert imot har jeg gjentatte ganger forklart Gard Michalsen at jeg ikke står bak disse meldingene. Jeg har også forklart ham at det står flere bak kontoen, men ikke fått tid og anledning til å overtale dem til å bidra i saken som skrives. Michalsen (…) skriver (…) dette mot bedre vitende, eller ut fra en overbevisning om at jeg lyver.»

Klager stiller også spørsmål ved identifiseringen av henne i omtalen (jf. VVP 4.7). Hun kan ikke se at det er utvist noen varsomhet: «Jeg fortalte [GM] at jeg var syk og at det å ta denne støyten alene akkurat nå ville forverre min helsetilstand ytterligere. Dessuten var det mer enn rimelig å tro at det å slå opp mitt bilde og navn over hele Medier24 og VG ville få store konsekvenser for min fremtid. Jeg vil vite hva som var det berettigede informasjonsbehovet for uten tilstrekkelig dokumentasjon og med svært kort frist å henge ut meg som ansvarlig for en twitterkonto kun 800 personer hadde fått med seg.»

Når det gjelder retten til å ta til motmæle (VVP 4.14 – samtidig imøtegåelse, og VVP 4.15 – tilsvar), reagerer klager på at Medier24 beskylder henne for å ha skrevet kritisk om egen avis, når hun «flere ganger gjennom dagen i forveien, skriftlig og muntlig, har gjort [GM] oppmerksom på at slik er det ikke». Klager skriver: «Når Gard Michalsen publiserer dette har dessuten sjefredaktør Amund Djuve i DN også kommentert at jeg i et møte med ledelsen har sagt at jeg personlig ikke har stått bak meldingene som omhandler DN. Tilsvaret kommer ikke noe sted i nærheten av beskyldningen, men mistenkeliggjøres og bagatelliseres med kommenterende språk gjennom hele teksten[.] (…) [GM] velger også å legge mitt tilsvar helt nederst i en artikkel som er lang som et vondt år. I redaksjoner jeg har jobbet i har det alltid vært en regel at man lar den anklagede komme til orde så tidlig som mulig i saken.»

Klager opplyser for øvrig at hun ga tilbud om «et mer helhetlig tilsvar, dersom [hun fikk] rimelig tid til å komme [seg] helsemessig og kontakte de andre involverte». Etter klagers mening var det ingenting ved denne saken som tilsa «at den hastet så mye at jeg kun skulle få et par timer på kvelden på tilsvar». Klager tilføyer: «Redaksjonell og polemisk replikk har han også utstyrt saken med, i voldsomt omfang.»

I tillegg til blant annet «dokumentasjonen» klager ble forelagt av Medier24 før publisering, har klager også lagt ved en rekke artikler publisert i ulike medier. Klager skriver: «Dette for å gi et bilde av hvor enormt trykket fra et samlet pressekorps har vært på meg denne uken. Alt journalistisk begrunnet i en udokumentert mistanke om at jeg i verste fall har skrevet kritiske, harselerende, illojale, stygge og usaklige meldinger på 140 tegn – anonymt og for et publikum som på sitt meste talte 812 personer, de aller fleste av dem garvede mediefolk.»

Avslutningsvis skriver klager: «Jeg vil til slutt legge til at den svært knappe tiden mellom at jeg ble klar over at det ble jobbet med saken og artiklene til VG og Medier24 ble publisert, har fått svært alvorlige, belastende, personlige og langvarige konsekvenser for meg, da den minimerte mine sjanser til å få flere til å stå fram sammen med meg. (…) At jeg så lettvint har blitt oppfordret av mange – især journalister – til å angi de andre, har både sjokkert og skuffet meg. Det ville være en langt større karakterbrist for meg å sladre på noen jeg har gitt et løfte til, enn å bli mistrodd når jeg sa at jeg ikke var alene. Men med mer tid kunne, og ville trolig, saken sett svært annerledes ut for meg i dag.»

TILSVARSRUNDEN:

Medier24 innleder tilsvaret med å påpeke: «Denne saken handler om at tidligere journalist Mina Ghabel Lunde i Dagens Næringsliv har erkjent å stå bak en Twitter-konto som har harselert med, kritisert og tildels mobbet både kilder, konkurrenter, intervjuobjekter og bedrifter.» Slik redaksjonen ser det, har klager derigjennom «bedrevet en presseetisk betenkelig virksomhet og innehatt dobbeltroller og bindinger» som kan være i strid med VVP 2.2 (om redaksjonell uavhengighet) og 2.3 (om å vise åpenhet om bakenforliggende forhold). Medier24 viser også til VVP 1.4, om pressens plikt til å sette søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, og skriver: «At en journalist i Norges største og viktigste næringslivsavis, som også jobber i redaksjonen som dekker mediebransjen, bedriver en slik virksomhet – er selvsagt en sak for et bransjenettsted som Medier24.»

Hva gjelder den samlede dekningen av saken, mener Medier24 at redaksjonen ikke kan lastes for denne (altså andre mediers omtale). Redaksjonen bekrefter at det har vært et samarbeid om saken «i researchfasen», men opplyser: «[D]e redaksjonelle vurderinger har selvsagt vært individuelle[.]»

Når det gjelder hva som skjedde forut for publisering, opplyser Medier24 at klager i all hovedsak beskriver «sakens gang korrekt tirsdag 21. juni og onsdag 22. juni, med unntak for et par felter hvor vi nok har relativt forskjellig virkelighetsoppfatning». Medier24 viser i denne sammenheng til: «Ett springende og avgjørende punkt er her den første telefonsamtalen, som er beskrevet i klagers innledning. Dette var for ordens skyld en bakgrunnssamtale som innledning til vår dialog, og ikke en intervjusituasjon. Det er videre korrekt at klager gjorde oppmerksom på at hun var hos / på vei ut fra et legekontor. Men undertegnede har ingen oppfatning av at hun gråt da vi begynte å snakke; hun framstod sterk og klar. Gråten kom først senere, da hun begynte å skjønne hva dette dreide seg om.»

Medier24 viser til at klager i telefonsamtalen ble gjort kjent med hvorfor hun ble kontaktet, og hva som lå til grunn. Slik redaksjonen ser det, var forarbeidet grundig, noe som også var viktig fordi: «[V]i kjenner til at Lunde (flere ganger) tidligere er konfrontert av andre med spørsmål om hvorvidt hun er fruhjorth. Dette nevnes fordi det ble avgjørende for en sak som dette å ha sterke nok indisier og dokumentasjon på hvem som stod bak kontoen til at man kunne gå til en konfrontasjon som ikke bare kunne svares ‘nei’ på.»

Medier24 erkjenner også at det redaksjonen satt på, «trolig ikke [ville] vært nok alene til å skrive noe, uten noen erkjennelse fra Lunde». Redaksjonen opplyser: «[E]t viktig poeng i researchfasen var at vi ikke ville holde på lengre enn strengt nødvendig med å sikre elektroniske spor uten en åpen agenda – og ønsket tvert i mot at Lunde så raskt som mulig

skulle få anledning til å fortelle sin side av saken. Hovedpoenget her er følgende: Så snart Mina Ghabel Lunde erkjente å stå bak Twitter-kontoen @fruhjorth, ble dokumentasjonen i seg selv uten særlig betydning.» Medier24 finner det derfor «smått spesielt» at klager bruker tid på å diskutere researchen, og redaksjonen skriver: «Det er i beste fall av teoretisk interesse å kommentere alle disse påstandene. Forøvrig har heller ikke Lunde forstått alt dette, og hun misforstår hvordan vi brukte Facebook til å ‘pinpointe’ hvem @fruhjorth kunne være.»

Medier24 mener videre: «Det avgjørende punkt for sakens videre gang er uansett når Lunde per telefon sier blant annet følgende setning: – Er denne saken og mine 800 følgere nok til å

ødelegge en karriere? (…) Jeg bruker mye tid og vekt på at vi tar kontakt med henne for å gi henne mulighet til å både forklare seg ordentlig, få kjennskap til vårt arbeid – og selvsagt få mulighet til å kommentere en eventuell sak på trykk.» Slik Medier24 ser det, ga klager i telefonsamtalen «klart uttrykk for at hun ville møtes raskt samme dag». Redaksjonen avviser for øvrig at klager i denne samtalen nevnte at flere sto bak kontoen. Det var først i sms-korrespondansen om hvor og når de skulle møtes, klager først skal ha nevnte dette.

Når det gjelder tilstanden klager var i, mener Medier24 at hun framsto «sterk og klar» da partene møttes. Medier24 skriver: «Undertegnede er svært klar over at Lunde har vært på legekontoret samme dag, uten at jeg ble kjent med – eller hadde behov for å vite – hvilken tilstand hun var i. Hun bekreftet at det ikke var noen ‘akutt sykdom’, og det var intet som tydet på at hun måtte beskyttes mot seg selv eller andre.» Medier24s redaktør avviser også at han så og leste høyt fra en resept, og mener for øvrig at klager har «blitt tatt sjeldent godt vare på som anklaget part og intervjuobjekt». Medier24 skriver: «At hun i tillegg er en medievant person som forstår hvordan mediene fungerer, er verdt å nevne her [Medier24s kursivering, sekr. anm.]. Hun fikk dessuten langt mer informasjon enn man normalt har krav på; som at hun i flere runder fikk vite når saken eventuelt skulle komme på trykk.»

Hva gjelder publiseringstidspunktet, forklarer Medier24 også: «Vi var tirsdag 21. juni i en fase der det har vært jobbet lenge med research, og det har vært brukt en hel dag på konfrontasjon, kontakt og intervjuer. Når man sitter med en aktuell nyhetssak som framstår som ‘løst’, er det sjelden noen aktverdig grunn til å vente lengre enn nødvendig med publisering. Særlig ikke når man snakker om en medievant person som selv ville være i stand til å ‘blåse’ saken selv for å få sympati – og få kontroll på den. (…) Den aller første som outet Mina Ghabel Lunde som @fruhjorth, var Lunde selv – på Facebook på morgenen onsdag morgen 22. juni. Det skjedde før Medier24s første publisering om saken.» (Skjermdump av FB-meldingen, se side 9 i tilsvaret.)

 Videre kommenterer Medier24 også klagers anførsel om at hun skal ha blitt orientert om at saken skulle være del av en større sak om fryktkultur i DN. Redaksjonen forklarer at den «antydet at det kunne være interessant med en større sak om for eksempel ytrings- og debattklimaet internt i norske redaksjoner, enn bare @fruhjorth sin aktivitet», og at en slik sak selvsagt «fortsatt og alltid» kan være interessant.

Hva gjelder klagers påstand om at flere står bak kontoen, så trekker Medier24 denne påstanden i tvil, og mener klager «gradvis har forklart forskjellige ting rundt denne kontoen og hvem som står bak». Det vises i denne sammenheng til skjermdumper av blant annet sms-er og Twitter-meldinger (se side 5–7 i tilsvaret). Medier24 skriver også: «Lundes atferd i tida etter avsløringen har heller ikke tjent henne til styrket troverdighet rundt disse spørsmålene.» Medier24 stiller videre spørsmål ved klagers «tilsynelatende inngående kunnskap om atferden til @fruhjorth», og at klager har «kunnet forklare inngående innholdet i grove, hetsende meldinger hun hevder å ikke ha skrevet» (Medier24s kursivering).

Medier24 forklarer i denne sammenheng også hvorfor redaksjonen ikke ventet med å publisere: «Man skal kanskje holde åpen den teoretiske muligheten for at det fins andre som i en eller annen form har bidratt til Lundes @fruhjorthprosjekt. Men så langt fins det ingenting som tyder på det. Dersom Mina Ghabel Lunde tidlig hadde lagt fram noe annet enn hennes egne ord, som bar preg av å være lite annet enn forsøk på å hale ut tida og utsette en omtale, hadde vi selvsagt satt saken på pause for å følge disse sporene videre.» Slik Medier24 ser det, ville det «vært fullt mulig å legge fram indisier/dokumentasjon på at de fem andre finnes, uten å fortelle hvem de var». Medier24 mener også «bevisbyrden» på at de andre fins, ligger hos klager, ikke hos redaksjonen.

Hva gjelder klagers henvisninger til brudd på konkrete punkter i VVP, så avvises disse. Medier24s ansvarlige redaktør anser seg ikke som angrepet av og offer for @fruhjorth, og skriver: «[D]det blir et merkelig premiss hvis det skulle være galt å skrive om @fruhjorth, bare fordi man jobber et sted som er omtalt (…) Anonyme tvitrere kan selvsagt ikke kjøpe seg fri fra kritisk journalistikk ved å hetse en samlet mediebransje[.]»

Når det gjelder bakgrunnen for saken, avviser Medier24 også at saken kom til «på ‘oppdrag’ fra noen». Redaksjonen opplyser at den våren 2016 har brukt «begrenset energi på å spekulere i hvem som kunne stå bak Twitter-kontoen @fruhjorth», og at den har mottatt ulike tips i denne perioden: «Her har VG-kommentator Anders Giæver vært en av flere tipsere og aktører Medier24 har hatt kontakten med i researchfasen.» Videre forklarer Medier24 at tips/innspill fra Giæver «beveget seg over fra å være tips og innspill til et redaksjonelt samarbeid». Medier24 forklarer: «Da researchfasen førte fram, endret deltakelsen og samarbeidet noe form. Medier24 brukte resultatene fra researchen til journalistisk arbeid, konfrontasjon, intervjuer og fremstilling av et ferdig journalistisk produkt. (…) I det redaksjonelle samarbeidet med VG rundt denne saken, ble Medier24 og VG enige om at Medier24 gjorde både konfrontasjon og imøtegåelse på vegne av VG også – og at VG ikke

kontaktet Mina Ghabel Lunde før etter at første sak var publisert. Dette også for å skåne Lunde for et større trykk enn nødvendig. Lunde fikk også informasjon om at flere medier samarbeidet om saken. Som det var klart hele veien, stod hver redaksjon selvsagt for sine egne redaksjonelle vurderinger.»

Medier24 kan heller ikke se å ha brutt VVP 3.2 og fastholder at det er «korrekt at avgangen nå kommer i kjølvannet av @fruhjorth-saken», som nettavisen formulerte det i den andre påklagede artikkelen: «Hun hadde søkt om en sluttpakke, en søknad som etter planen ikke skulle besvares før flere dager senere – og det er ikke unormalt at man står ut oppsigelsestiden eller slutter på et senere tidspunkt. I denne saken ble DN og den ansatte så enige om å avslutte arbeidsforholdet dagen etter at Lundes kobling til @fruhjorth ble avslørt.» Medier24 påpeker også at det klart fremkom «at Lunde hadde søkt om sluttpakken lenge før @fruhjorth-saken dukket opp».

Etter Medier24s mening er klagers henvisning til VVP 3.10 og skjulte metoder «underlig»: «En journalist som selv har framstått med falsk identitet i sosiale medier, klager på andre som har brukt sin egen identitet til å avsløre hvem som stod bak den anonyme kontoen. Det er ellers korrekt at metodene er relativt uvanlige i norsk sammenheng, men langt fra ulovlige eller uetiske. Særlig ikke i lys av den virksomheten som her ble bedrevet. (…) En IP-adresse er forøvrig et åpent spor enhver person legger igjen, og ikke noe man må lete lenge for å finne.»

Videre kan Medier24 ikke se at omtalen er usaklig, en sammenblanding av kommentarer og fakta eller uten dekning: «Dette er en nyhetssak, som har helt vanlige formuleringer – og i dette tilfellet normale beskrivelser av den omtalte virksomheten. (…) Etter å ha

blitt konfrontert med våre indisier, erkjenner Mina Ghabel Lunde å stå bak kontoen. Saken forteller samtidig klart og tydelig at Lunde hevder at flere personer står bak kontoen. [Medier24s kursivering, sekr. anm.] Og om man nå hypotetisk sett skulle legge denne versjonen til grunn, har DN-journalist Lunde likevel bidratt til denne virksomheten uten å ta avstand fra den: Med andre ord må hun uansett ta fullt ansvar for ‘kollektivets’ samlede trykk og meldingene mot arbeidsgiver, kolleger, konkurrenter og intervjuobjekter/kilder.»

Medier24 skjønner at omtalen «har fått belastning for klager», men slik Medier24 ser det, kunne saken likevel ikke vært omtalt uten bruk av navn: «[N]år Mina Ghabel Lunde selv hevder at mediebransjen beskytter sine egne, så er det grunn til å minne om at å omtale denne saken uten å fortelle hvem som stod bak, definitivt kunne ha ført til anklager om å ‘beskytte sine egne’.»

Med hensyn til de to siste VVP-punktene klager har vist til, som gjelder retten til å ta til motmæle – 4.14 og 4.15 – mener Medier24 disse er fullt ut innfridd: «[V]i var i omfattende kontakt gjennom døgnet forut for publisering, Lunde avstod fra å svare på konkrete

spørsmål – og får til slutt et ordrett tilsvar på trykk som samtidig imøtegåelse. Det kommer et direkte sitat fra tilsvaret langt oppe i saken (…) I etterkant av den første publiseringen har

Mina Ghabel Lunde fått flere tilbud om både å kommentere konkrete saker, og generelle henvendelser om hun hadde noe ønske om å komme med noe ytterligere tilsvar.»

Klager bemerker innledningsvis i sitt tilsvar at Medier24s og VGs dekning av saken (se parallell klage mot VG), og disse to redaksjonenes håndtering av PFU-klagen, har forårsaket henne «stor personlig belastning og økonomiske tap». (Klager påpeker her at redaksjonen ikke har respektert og overholdt PFUs svarfrister, og at klagebehandlingen derfor har tatt mer tid enn hun hadde ventet.)

Hva gjelder innholdet i Medier24s tilsvar, mener klager at redaktøren «lyver om innholdet i samtalene og i hvilken avgjørende rekkefølge ting ble sagt». Klager skriver: «Det er i tillegg svært grovt at han sår tvil om årsaken til at jeg gråt. (…) Jeg kjenner meg maktesløs i møte med så konkrete usannheter, som går på så sensitive punkter for meg personlig, og som jeg ikke har noen mulighet til å motbevise.» Klager fastholder sin versjon, blant annet knyttet til at redaktøren så og leste fra resepten, samt at hun ba ham ta hensyn til hennes helsetilstand, både på telefon og da de møttes.

Klager skriver: «Begge gangene sier han at han skal holde meg oppdatert på OM og NÅR det eventuelt blir en sak. Jeg skal få varsel i ”god tid” før han informerer mine ledere og før han publiserer. Disse brutte løftene er også relevante for 3.3 om uklare premisser og tidsfrister. Etter at jeg blir kalt inn til hastemøte med DN-ledelsen og får en epost fra Michalsen med spørsmål og to timers svarfrist (se epost-logg i klagen) – begynner jeg å ane at han ikke har planer om å vente med saken til jeg er bedre. Så jeg sender ham klokken 22.59 en SMS og spør om jeg kan få vite når han skal publisere ”fordi jeg må tenke på meg selv og min helsesituasjon mtp på hvor jeg befinner meg når dette eksploderer”. Heller ikke denne muligheten til å skåne meg selv er han villig til å gi meg. For morgenen etter sender han meg en SMS klokken 07.43 der han skriver at saken skal publiseres samme morgen, og så publiserer han nøyaktig fem minutter senere. Jeg er da på trikken på vei til jobb for å hente PC-en for å jobbe hjemmefra. Mener Michalsen at han viste hensyn ved å gi meg fem minutter på å komme meg til et sted der jeg nyoperert og med store smerter kunne bli tatt vare på og bli skjermet for et massivt trykk? Eller tok han en selvstendig vurdering av min helsesituasjon og besluttet at et slikt hensyn ikke trengs? Ble i så fall denne vurderingen tatt i samråd med VG som publiserte et kvarter senere, eller har Michalsen unnlatt å fortelle sin samarbeidspartner VG om min helsetilstand? Da VG og Medier24 slo saken stort opp, befant jeg meg midt i redaksjonen på jobb, noe som brått ble en svært ubehagelig og sårbar situasjon. Å stå tungt medisinert midt i DNs lokaler mens store bilder av meg og navnet mitt i krigstyper ble spredt som ild i tørt gress, utløste en følelse av å være i en dyp og uutholdelig krise.»

Hva gjelder selve omtalen av saken – vinkling og dokumentasjon – påpeker klager at hun erkjente sin befatning med @fruhjorth i første samtale med Medier24, og at det aldri var noe alternativ for henne å lyve om medvirkningen til kontoen dersom hun fikk direkte spørsmål om det fra pressen. Slik klager leser Medier24s tilsvar, ble også hennes erkjennelse «det vesentlige grunnlaget for hele saken». Klager kommenterer: «Likevel vinkles det hardt på det punktet jeg blankt avviser og som verken Medier 24 eller VG kan dokumentere: nemlig at jeg, Mina Ghabel Lunde, har sjikanert/hetset/angrepet/kritisert egne ledere og kolleger i DN. Michalsen og Pedersen [VGs ansvarlige redaktør] sier i sine tilsvar at dokumentasjonen ikke er viktig, samtidig som alle andre innklagede redaksjoner som har fulgt i deres fotspor argumenterer med at dokumentasjonen til Michalsen og Giæver var grunnlaget for å videreformidle. Også i VG og Medier24 sin egen dekning av saken, er dokumentasjonen (Giævers felle) – den som ble “uten særlig betydning” – et sentralt element i artiklene[.]»

Klager forklarer videre: «Historien VG, Medier 24 og andre medier med tillit til dem forteller er denne: Det ble satt opp en genial felle og Mina Ghabel Lunde gikk rett i den. Slik kunne de avsløre at det var jeg som stod bak @fruhjorth. Jeg erkjente dermed at jeg stod bak, men hevdet at det var flere enn meg som disponerte kontoen, en påstand jeg ikke ville dokumentere. Denne presentasjonen reiser i henhold til 3.2 (korrekte opplysninger) og 4.1 (saklighet) flere spørsmål som står ubesvart: Hvordan kunne Thomas Seltzer – som ifølge Anders Giæver var en av de 48 som ikke kunne se meldingen – like og kommentere meldingen?» (Se side 4 i klagers tilsvar for skjermdump av de aktuelle meldingene.)

Klager forklarer videre at hun skal ha gjort Medier24 oppmerksom på at hun ble kjent med «fellen» via en skjermdump hun fikk tilsendt av en VG-medarbeider. Klager skriver: «Jeg gjorde Michalsen oppmerksom på nettopp dette da han viste meg denne ‘dokumentasjonen’. Men han var verken interessert i å snakke om dette eller se SMS-en med skjermdump som beviste at fellen var verdiløs. (…) I tilsvarene gjør verken [VGs ansvarlige redaktør] eller Michalsen rede for denne fellen, under påskudd av at den var uten betydning etter at jeg erkjente befatning med @fruhjorth. For alle som har lest om denne saken fremstår fellen som alt annet enn uten betydning.»

Klager fastholder at Medier24 (og VG) har brutt VVP 2.2 og 2.3: «Uansett hvordan Michalsen vrir og vender på Giævers samarbeid og involvering tror jeg det synes klart for de fleste at Giæver har en personlig vendetta mot den som omtaler ham negativt via Twitter-kontoen. Han er journalist og en kilde med en sterk egeninteresse i saken, som gjør ham inhabil til å jobbe med den.» Slik klager ser det, er det også «påfallende at en sak som alle de innklagede mediene refererer til som vesentlig og av stor samfunnsmessig betydning ikke vekket interesse og ble jobbet med av andre journalister enn de som selv personlig hadde fått kritikk fra kontoen».

Klager anfører: «Åpenhet nuller ikke ut inhabilitet. Ei heller er det vist åpenhet om bakenforliggende forhold i artikkelen. (…) I sitt forsvar under punkt 2.2 og 2.3 skriver Michaelsen at «dette samarbeidet hadde flere faser – som kanskje gjør at det er vanskelig for klager å forstå rollene”. Hvis jeg ikke forstår rollene, gjør leserne det? Og hvis det er vanskelig for meg å forstå, har da den påståtte åpenheten vært mislykket eller antyder Michalsen her at klager, altså jeg, er spesielt knepp?» For å underbygge påstanden om journalistenes personlige interesse/inhabilitet i saken, har klager lagt ved skjermdumper fra journalistenes aktivitet og konti i sosiale medier (se klagers tilsvar, sidene 8–11).

Klager avviser videre Medier24s påstand om at hun «gradvis endret forklaring» og mener denne presentasjonen er i strid med saklighets- og omtankekravet VVP (4.1): «[S]kjermdumpene Michalsen vedlegger i et forsøk på å bevise sin påstand viser kun ulike deler av hva som hele tiden er blitt forklart. Det meste ble sagt allerede i telefonsamtalen utenfor legekontoret. (…) Å forklare nærmere er noe helt annet enn å endre forklaring, men Michalsen ser nok en gang ut til å pakke inn dritt kreativt og lemfeldig. Michalsen sier videre at jeg har vist «inngående kunnskap om atferden til @fruhjorth» i etterkant, noe han tar som et tegn på at jeg sto bak kontoen alene. Jeg kan ikke tro på at Michalsen er så begrenset at han ikke fatter konseptet kommunikasjon og det å tilegne seg kunnskap fra andre.»

Slik klager ser det, har Medier24 heller ikke innfridd kravet til samtidig imøtegåelse (VVP 4.14): «Michalsen sendte meg nemlig ikke beskyldningene han skulle fremsette mot meg personlig i sin artikkel, slik at jeg kunne få imøtegå disse. I eposten han sender meg på kvelden 21. juni, legger han derimot frem det han har tenkt å skrive at @fruhjorth har stått bak. Ikke Mina Ghabel Lunde, men @fruhjorth.» Slik klager ser det, skulle hun blant annet fått anledning til å imøtegå påstandene i tittel og ingress.

Videre reagerer klager på at mediene synes å mene at hun må bevise «at det er flere som har stått bak kontoen». Klager spør: «Er det vanlig å publisere udokumenterte påstander om navngitte personer så lenge personene ikke har dokumentert sin uskyld? Er det god presseskikk?» Klager fortsetter: «Den som har fulgt kontoen på Twitter vet at @fruhjorth har vekslet mellom å kalle seg ”jeg” og ”vi”. Da bør man i hvert fall forvente at journalister som har hatt til hensikt å lage journalistikk på kontoen har fått med seg dette. @fruhjorth har ved flere anledninger opplyst om at flere står bak kontoen. Men kontoen er slettet og det går dermed ikke å hente ut tweets. Her er likevel to tilfeller der det går frem av andre tvitreres meldinger at @fruhjorth har sagt at flere står bak kontoen.» Se klagers tilsvar, side 14–16, for eksemplene (tweets fra blant andre Eivind Trædal, Fredrik Mundal og pseudonymet Doremus Schafer). Etter klagers mening visste også Michalsen og Giæver som jobbet med saken, at flere sto bak kontoen: «Dette setter deres fremstilling i et enda mer kritikkverdig og grelt lys. (…) Det var lettest å hekte alt på henne som hadde erkjent medvirkning OG var mediejournalist. Slik har de rammet meg som verst de kunne og villedet sine lesere.»

For øvrig frafaller klager anførselen om brudd på VVP 4.7 omtalt i klagen. Klager forklarer: «I de første dagene etter Medier 24 og VGs – og dermed et nærmest samlet presse-Norges – dekning av denne saken, var jeg i en svært utfordrende situasjon. Jeg kunne ikke begripe at noen tweets jeg hadde skrevet kunne føre til en slik behandling av meg i mediene, som i sin tur førte til et enormt trykk på meg i sosiale medier. Jeg var ikke et spesielt kjent navn før dette, til tross for at jeg i mange år har jobbet med formidling i ulike former og deltatt noe i det offentlige ordskiftet. Men i løpet av kort tid var mitt navn og bilde overalt. Som dere kan se i oversikten fra Retriever, nådde denne saken svært mange små og store redaksjoner over hele landet. (…) Jeg ser nå i ettertid at det var ikke var selve identifiseringen av meg som var brudd på god presseskikk i dekningen, men mangelen på dokumentasjon, tilsvar, bredde i kilder, objektivitet, omtanke, sannferdighet, varsomhet, hensyn og saklighet. Jeg har forståelse for at medier som dekker mediebransje og presseetikk har interesse av en sak der en mediejournalist viser seg å medvirke til en Twitter-konto som harselerer med mediefolk. Og jeg forstår at det ville kaste et uheldig lys og mistanke over mine kolleger i Etterbørs dersom jeg ble omtalt som “en mediejournalist i DN”.»

Når det gjelder Medier24s opplysning om tipsere i saken, og at disse «av naturlige årsaker» ikke har ønsket å stå frem, spør klager hva disse årsakene er: «Kan det være at de anonyme tipserne er noen av de som selv har stått bak og/eller bidratt til kontoen?» Klager etterlyser også eksempler på de påståtte bindingene og dobbeltrollene hun skal ha hatt i saker hun har dekket i DN: «[D]et legges ikke frem et eneste eksempel på en sak jeg har vinklet eller dekket på en måte som kan sies å være kritikkverdig, i lys av at jeg har medvirket til denne kontoen. Det er altså ikke gjort rede for konkrete uheldige konsekvenser som min medvirkning til kontoen har fått for mitt arbeid. Bare at noen har funnet den plagsom og ubehagelig.» Klager påpeker samtidig: «Jeg sier ikke med dette at det at jeg som var mediejournalist bidro til en anonym mediekritisk konto ikke er en interessant sak verd å dekke for bransjenettstedet Medier 24, jeg påpeker de skandaløse svakhetene og overtrampene i måten saken er løst og presentert på.»

Når deg gjelder DN-artikkelen Medier24 har vist til («Rømmer egne kommentarfelt» i DN 10. juli 2015, som klager hadde byline på og som er kommentert av @fruhjorth), utdyper hun: «Saken tok utgangspunkt i boken ‘Liker, liker ikke’ om sosiale mediers betydning for politisk deltagelse og offentlighet. En av forfatterne, forsker Rune Karlsen, mente norske aviskommentatorer hadde en generell hang til elitepregede Facebook-nettverk. Michalsen skriver i sin sak 22. juni at @fruhjorth i dagene før saken ble publisert har hatt en voldsom Twitter-rant mot Giæver, men ikke at denne ranten ikke rørte ved temaet i avissaken jeg har byline på. Om man hevder at jeg har hatt en dobbeltrolle som har forringet kvaliteten og sannhetsgehalten i mitt journalistiske arbeid, må dette bevises. (…) Kommentaren som ble brukt som eksempel i Giævers tilfelle var den jeg lenker til tidligere i dette tilsvaret, der han angriper daværende kulturredaktør Hilde Sandvik i Bergens Tidende, som i mange år har slitt med anoreksi, på en i mine øyne særdeles ufin måte. Jeg hadde sågar sendt Sandvik en epost der jeg uttrykket støtte til henne og kritiserte Giævers utspill. Til tross for at innholdet i Giævers kommentar ikke var det som var tema for saken vi senere jobbet med i DN, gikk jeg likevel for sikkerhets skyld til min utgavesjef og informerte om at jeg hadde blitt personlig opprørt over innholdet i kommentaren vi brukte som eksempel fra Giæver og at jeg hadde uttrykt dette overfor Sandvik i en epost. Utgavesjefen mente dette ikke gjorde meg inhabil. Jeg var og er enig i denne vurderingen, fordi jeg ikke er en av dem som lever i den villfarelse at journalister som skriver i avisene ikke har personlige tanker, holdninger, samtaler, feider, vennskap og preferanser. Journalistens oppgave er derimot å dekke saker sannferdig og uten egne interesser og vinning.»

For øvrig har klager vedlagt «noen skjermdumper som gir et lite innblikk i tonen og stemningen på Facebook-profilene til Anders Giæver og Gard Michalsen i etterkant av @fruhjorth-saken». Klager skriver: «Det er betimelig å stille spørsmål om det er vanlig og riktig at journalister legger opp til hets og latterliggjøring av personer som de lager journalistikk på?»

Klager kommenterer også de mange ulike rollene hun mener ansvarlig redaktør i Medier24 besitter: «Gard Michalsens tilsvar bærer sterkt preg av at han opererer uten korrektiver. Michalsen er journalist, kommentator, sjefredaktør, daglig leder og hovedaksjonær i Medier 24. I denne saken er han i tillegg både part og kilde. Det er ingen andre enn Michalsen som kontrollerer eller trenger å gå god for at opplysningene Medier 24 publiserer er korrekte. Heller ikke om presseetiske hensyn er ivaretatt i prosess og presentasjon. Derfor er han også den som uttrykker seg desidert mest skråsikkert og bastant av alle innklagede redaksjoner. Michalsens mange hatter og manglende redaksjon preger også den tidvis merkelige formen for journalistikk han bedriver på Medier 24. Det er flere eksempler på at hans personlige kjepphester og hans irritasjon over personer resulterer i kritiske nyhetssaker om nettopp disse.» (Klager viser også til et eksempel, se side 29 i tilsvaret hennes.)

Avslutningsvis leverer klager noen betraktninger rundt vilkårene for mediekritikk i Norge i dag. Hun anfører: «Jeg mente da [før hun begynte å tvitre fra @fruhjorth]– og mener fremdeles – at journalisters troverdighet ikke svekkes av at vi kritiserer eller til og med harselerer med kolleger. Tvert imot. Og det skal ikke være slik at man får sin ytringsfrihet sterkt innskrenket ved å være ansatt som journalist. Da jeg likevel fant meg selv i en situasjon der jeg opplevde at nettopp dette var tilfelle, valgte jeg i noen måneder å få i både pose og sekk. Jeg fortsatte i jobben, og når jeg hadde noe på hjertet som jeg visste jeg kom til å få kjeft for å ytre under eget navn, tvitret jeg det via kollektivet. Jeg angrer på dette i dag, og skulle ønske jeg hadde tatt valget jeg nå har tatt, tidligere. På den måten ville jeg unngått ubehaget dette oppstyret har medført og jeg hadde sluppet å stå til ansvar for mer enn det jeg selv har ytret. Samtidig har denne saken vist oss noe svært nedslående: Det ER farlig å kritisere journalister. Særlig menn med posisjoner, makt og venner. For det var kritikken og harselasen av disse som satte i gang det som ble et personlig helvete for meg.»

Medier24 fastholder at klager før publisering fikk «omfangsrik informasjon om hva som ville skje og når, og ble tatt godt vare på». Medier24 skriver: «Som intervjuobjekt fikk hun overoppfylt de gjeldende krav til informasjon og premisser for intervjusituasjon og publisering. (…) Klager var selv den første som offentliggjorde sin tilknytning til @fruhjorth-kontoen. Hun offentliggjorde dette i en form som tyder på at denne offentliggjøringen var planlagt, og det viser at det var riktig av Medier24 å publisere denne saken tidlig.» Medier24 påpeker også at klager fikk på trykk «et ordrett tilsvar som samtidig imøtegåelse».

 Når det gjelder uenigheten om «dokumentasjonen», mener redaksjonen klager har misforstått «Facebook-fellen»: «Thomas Seltzer var ikke en av dem som ikke kunne se oppdateringen, han var en av dem hvis vennelister ble brukt for å lage listen over hvem som teoretisk kunne ha sett et utvalgs personer FB-statuser. Hvorvidt Mina Ghabel Lunde også er blitt tipset av andre om den aktuelle FB-posten fra Anders Giæver er ikke av betydning for denne saken; det er jo Lundes senere erkjennelse og det samlede publiserte materialet som her er av betydning.»

Videre avviser Medier24s ansvarlige redaktør at saken handler om noen «hevnaksjon»: «Det (…) bør være udiskutabelt at denne saken var relevant å omtale for et bransjenettsted. For ordens skyld kan jeg jo også nevne at jeg først ikke helt ville tro på ryktene om at dette var Mina Ghabel Lunde. Det var med andre ord ingen forutinntatthet her.»

Slik Medier24 ser det, har redaksjonen ved omtale av saken etterlevd det presseetiske kravet om å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fylle sin samfunnsrolle (jf. VVP 1.4). Medier24 mener derfor det ikke er nødvendig – selv om klager etterlyser det – å vise til konsekvenser i enkeltsaker som følge av klagers medvirknings til kontoen @fruhjorth, som over tid har «drevet harselas og anonym kritikk av en rekke medier og enkeltjournalister». Etter Medier24s mening vil de fleste «være enig i at det er uakseptabel virksomhet for en journalist som dekker mediebransjen fra DNs Etterbørs-redaksjon».

Medier24 kommenterer i denne sammenheng: «Så må vi huske at Lunde jobbet i landets viktigste næringslivsavis og mest anerkjente medieredaksjon (…) Hun hadde alle forutsetninger for å drive mediekritisk journalistikk herfra, og har også skrevet kommentarer i DN. Ja; hun satt i en posisjon med betydelig makt, og som VVP sier skal man ikke bruke ordene og posisjonen til å misbruke denne makten.»

Hva gjelder spørsmålet om flere står bak @fruhjorth, og klagers henvisning til Twitter-meldinger der @fruhjorth har omtalt seg selv i flertall, og hennes anførsel om at Medier24s ansvarlige redaktør var kjent med dette, så tilbakeviser redaktøren også at han har vært innforstått med at det er flere som disponerer kontoen. Redaktøren viser til en Twitter-melding der han har spurt «hvem av dere?», men forklarer at det ikke handler om «hvem» i form av flere personer, men i form av pseudonym eller den virkelige personen bak kontoen.

Medier24 mener også: «Uavhengig av (..) de teoretiske muligheter for at andre kan ha bidratt til kontoen, må Mina Ghabel Lunde også stå ansvarlig for kontoens samlede virksomhet – især i lys av hennes posisjon som journalist i Dagens Næringsliv.»

For øvrig stiller Medier24 spørsmål ved klagers troverdighet i denne saken, særlig fordi redaksjonen mener klager har kommet med «en rekke sprikende forklaringer» når det gjelder påstanden om at flere står bak @fruhjorth. Medier24 anser påstanden som usannsynlig og udokumentert, og viser i denne sammenheng blant annet til hva klager har uttalt til andre medier om saken (blant annet Natt&Dag), samt det hun har forklart i tilsvarsrunden i denne klagesaken. Medier24 viser også til nye forhold som redaksjonen mener peker i retning av at klager ble involvert i @fruhjorth tidligere enn hun har uttalt. Medier24 konkluderer: «Lunde har de siste ukene selv plassert seg trygt på en tids-linje hvor hun er den markante hovedpersonen, for ikke å si den eneste, som står bak Twitter-kontoen @fruhjorth.»

Klager kom etter avsluttet tilsvarsrunde med tilleggskommentarer til blant andre Medier24. Her imøtegår klager påstanden knyttet til hvorvidt Thomas Seltzer skulle se «Facebook-fellen»: «Thomas Seltzer var blant navnene som ifølge duoen selv [GM og AG] ikke skulle se den nevnte Facebook-fellen. Harald Klungtveit, Anders Giæver og Sigrid Sollund (som var de tre andre som dannet grunnlaget for selekteringen) var ikke det. Se Michalsens egen dokumentasjon vedlagt. Poenget med å terpe på denne Facebook-fellens ubrukelighet er at den er brukt og omtalt flittig av både Michalsen og Giæver, i både Medier 24 og VG, overfor publikum (…). Altså vil dens ugyldig[h]et bety at ukorrekte opplysninger er servert publikum, at historien er fremstilt usaklig og at jeg – uten omtanke for hva det vil bety for meg – har blitt fremstilt som en som har gått i en felle, når jeg ikke har det.»

Videre fastholder klager at retten til samtidig imøtegåelse ikke er innfridd. Hun avviser også de nye forholdene Medier24 peker på for å underbygge redaksjonens syn om at det ikke er flere enn klager som står bak @fruhjorth, og at hun ble involvert i kontoen tidligere enn hun selv har påstått. Klager skriver: «Når jeg sier til Natt&Dag at jeg har vært i Iran og i narkose mens det er blitt tvitret på en konto jeg beskyldes for å ha stått alene bak, er det nettopp fordi jeg gjennom våren og forsommeren 2015 var til intensiv behandling i inn- og utland. Jeg hadde intet med kontoen å gjøre på denne tiden. Det er også etter at jeg ble med på kontoen twitret mens jeg har vært innlagt på sykehus og altså ikke ved bevissthet. Ut på høsten 2015 har en av de andre bak kontoen twitret fra Dagsnytt 18s arrangement på Rockefeller, mens jeg var på ferie på Bali, med mange timers tidsforskjell. Eksemplene er mange, men researchen er som ellers selektiv.»

Når det gjelder sakene Medier24 har vist til, som eksempler på at hva klager har skrevet om i DN og som også er omtalt av @fruhjorth, innvender klager at «alle sakene som nevnes (Costume, Fotballfrue, Butenschøn osv.) har vært store ‘snakkiser’ som nær sagt alle på sosiale medier – og særlig de med interesse for mediebransjen – har diskutert flittig. At @fruhjorth-kontoen har omtalt disse knytter ikke kontoen mer til meg enn til de hundrevis av andre journalister og ikke-journalister som har skrevet om eller diskutert sakene mens de har kokt i mediene».

Slik klager ser det, beveger Medier24 (og VG) seg «over i det parodiske når de spekulerer i [hennes] reisedatoer, instagrambilder, Facebook-oppdateringer og vil [klager] tro sykehusinnleggelser – for så å sette datoer fra tweets og nettartikler opp mot hverandre for så å trekke den ene konspirasjonsteorien etter den andre opp av hatten. De velger induktive (svake sådan) fremfor deduktive resonnementer hele veien, et klassisk kjennetegn for konspirasjonsteoretikere og sladrepresse.»

Klager konkluderer: «Bottom line er at VG og Medier24 hadde ingenting å lage sak av før jeg sa at jeg var med på @fruhjorth-kontoen og denne PFU-klagen handler om hvordan de behandlet meg og sitt publikum i den journalistiske prosessen og presentasjonen. På sikt er det nemlig ikke jeg som er offeret her, men offentligheten som lider under at pressen får bruke sine plattformer på å legitimere hevnaksjoner og at en hvilken som helst blogger kan påberope seg Vær varsom- og Redaktørplakaten.»

Medier24 konstaterer «at dette ikke hadde vært en sak hvis ikke [klager] hadde erkjent å stå bak @fruhjorth». Videre mener redaksjonen: «Det relevante er først og fremst det prinsipielle i at en mediejournalist under pseudonym driver en parallell kritikk mot bransjen som vedkommende dekker. Og dernest at kontoen samtidig bedriver hets og mobbing av enkeltpersoner, især og aller verst av navngitte kvinner.»

Slik Medier24 ser det, forsøker klager «å fremstille seg selv som et offer og som at dette har vært en urettmessig katastrofe påført henne». Medier24 skriver: «Det er grunn til å minne om at det ikke er avsløringen som sådan eller Medier24 som er ‘skyld’ i de ubehageligheter som Lunde har opplevd, men de handlinger hun har tatt del i. At ‘avsløringer’ kan gi uønskede erfaringer og konsekvenser, ligger i avsløringens natur. Det kan sikkert alle som har blitt utsatt for skarp og kritisk journalistikk fra Dagens Næringsliv skrive under på.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder Medier24s omtale av at Mina Ghabel Lunde, som på publiseringstidspunktet var journalist i Dagens Næringsliv (DN) og dekket mediefeltet, har tvitret anonymt fra kontoen @fruhjorth. Av tittelen fremgikk det at klager gjennom @fruhjorth-kontoen skal ha «rakket ned på kilder, sjefer og kollegaer». Det ble også opplyst at Ghabel Lunde sier det står flere bak kontoen. I tillegg gjelder klagen omtalen av at Ghabel Lunde slutter i DN «med umiddelbar virkning» etter å ha fått innvilget sluttpakke.

Klager er Mina Ghabel Lunde, som mener Medier24s redaktør ikke tok tilstrekkelig hensyn til klagers helsesituasjon da han først kontaktet henne om saken. Klager mener også presentasjonen av saken er gjort uten omtanke, og med en sammenblanding av fakta og kommentarer. Slik klager ser det, er det flere svakheter ved Medier24s journalistiske metode og kildegrunnlag. Klager mener redaksjonen ikke har kontrollert opplysninger godt nok, og at det dermed er publisert udokumenterte påstander, blant annet i titlene. Etter klagers mening har redaksjonen heller ikke tatt hensyn til hennes imøtegåelse. Klager anfører at hun ikke ble forelagt alle beskyldninger før publisering, at Medier24 brøt flere avtaler og også villedet henne med hensyn til publiseringstidspunkt. For øvrig mener klager at redaktøren har en egeninteresse i saken, noe det skulle vært opplyst om, da han selv er blitt angrepet av @fruhjorth.

Medier24 viser til at det er pressens plikt å sette søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle, og at omtalen er i tråd med dette kravet. Redaktøren avviser at han skulle ha noen egeninteresse i saken, og mener derimot at klager har hatt en presseetisk problematisk dobbeltrolle som journalist og anonym tvitrer. Etter Medier24s mening har klager fått «overoppfylt de gjeldende krav til informasjon og premisser for intervjusituasjon og publisering». Medier24 mener også klager fremsto som sterk og klar før publisering, og at det ikke var noe som tydet på at hun måtte beskyttes spesielt. Redaksjonen påpeker at klager er medievant, og at det var hun selv som først slapp saken på egen Facebook-side. Når det gjelder metodene og kildegrunnlaget, erkjenner Medier24 at det ikke hadde vært noen sak uten klagers innrømmelse; dokumentasjonen var imidlertid viktig som grunnlag for konfrontasjonen med klager. For øvrig mener redaksjonen saken er presentert og omtalt i tråd med vanlig praksis for nyhetsjournalistikk. Det opplyses også at klager fikk sitt svar ordrett på trykk, og at hun også i etterkant har fått tilbud om å kommentere saken. Medier24 avviser også at artikkelen om klagers sluttpakke innebærer noe presseetisk overtramp.

Pressens Faglige Utvalg konstaterer at klager har bekreftet å ha bidratt til den omtalte Twitter-kontoen @fruhjorth. Gitt klagers rolle som journalist, og selv underlagt de presseetiske reglene, mener utvalget det var betimelig å stille spørsmål ved hennes «@fruhjorth-aktivitet». Utvalget forstår at mediedekningen av saken har vært en belastning, men mener likevel at søkelyset er noe klager måtte akseptere. Utvalget kan ikke se at Medier24 burde forstått at klager, på grunn av hennes helsetilstand, ikke burde vært benyttet i selve saken.

De sentrale presseetiske spørsmålene her er hvorvidt klager har fått en «fair» behandling og mulighet til å kommentere saken og påstandene som er publisert, hvorvidt dette gjenspeiler seg i presentasjonen av saken, og om faktagrunnlaget er tilstrekkelig.

Hva gjelder påstanden om at Medier24 har en egeninteresse i saken, som det skulle vært opplyst om, kan utvalget ikke se at det er dokumentert. Utvalget merker seg at Medier24 har opplyst at blant andre VGs Anders Giæver har vært involvert i researchen til saken, og at han samtidig er en av dem @fruhjorth har rettet kritikk mot.

Heller ikke innvendingene klager har mot omtalen av hennes sluttpakke, er utvalget enig i. Etter utvalgets mening er dette en faktabasert og naturlig oppfølging av saken.

I den første publiseringen merker utvalget seg at Medier24 har vinklet saken på at klager skal ha «rakket ned på kilder, sjefer og kollegaer» anonymt via @fruhjorth. Dette må anses som en sterk beskyldning som utløser retten til samtidig imøtegåelse (jf. VVP 4.14). Utvalget noterer seg at klager opplyser at Medier24 var kjent med at hun avviste påstanden. Avvisningen er imidlertid ikke synlig i det publiserte. Spørsmålet er dermed om klager er forelagt beskyldningen i tråd med presseetikkens krav.

Utvalget konstaterer at Medier24 og klager var løpende i kontakt om saken døgnet før publisering, og at klager i denne sammenheng også fikk tilsendt artikkelutdrag og en rekke spørsmål. Som utvalget har påpekt tidligere, skal den angrepne forelegges alle vesentlige påstander for at kravet til samtidig imøtegåelse skal være innfridd. Utvalget merker seg at de tilsendte spørsmålene ikke gjengir hvilke konkrete beskyldninger klager ville bli utsatt for. De tar imidlertid opp hovedmomentene i saken. Det tilsendte utdraget indikerer også sakens vinkling. Som journalist og dermed en som er kjent med hvordan de redaksjonelle prosessene fungerer, må man kunne legge til grunn at klager skjønte hva artikkelen ville omtale, og at publiseringen ville ramme henne. Utvalget merker seg også at klagers svar ble publisert ordrett, slik klager ba om, samt at hun har fått tilbud om å gi ytterligere kommentarer etter publisering.

Utvalget er imidlertid kritisk til hvordan Medier24 presenterer sin journalistiske metode og saken, og mener fremstillingen er tendensiøs. Ved kommenterende utsagn forsøker Medier24 å sannsynliggjøre påstandene som formidles, og presentere det som om redaksjonen besitter mer dokumentasjon på at kun klager er @fruhjorth, enn det som faktisk er tilfellet. I denne sammenhengen merker utvalget seg også at Medier24 i tilsvarsrunden har opplyst at det trolig ikke hadde vært noen sak om ikke klager selv hadde bekreftet sin involvering i @fruhjorth-kontoen. Mangelen på presisjon i videreformidlingen av fakta, er svært rammende for klager.

Utvalget merker seg at Medier24 ikke fester lit til klagers forklaring om at @fruhjorth var et Twitter-kollektiv. Det fritar ikke redaksjonen fra å kontrollere og dokumentere opplysningene som formidles, og i de tilfellene hvor dokumentasjon ikke kan fremskaffes, presentere artiklene med forbehold. Utvalget registrerer at Medier24 ikke undersøkte opplysningen om at det er et kollektiv som står bak @fruhjorth. Utvalget kan heller ikke se at Medier24 har dokumentert at klager faktisk har skrevet meldingene om DN, slik det på altfor konstaterende vis formidles i tittelen.

Gitt det som faktisk er dokumentert – at klager har medvirket til den anonyme Twitter-kontoen @fruhjorth og slik sett har et delansvar for meldingene kontoen står bak – mener utvalget at klager likevel ikke må akseptere tilleggsbelastningen den upresise fremstillingen og manglende dokumentasjonen innebærer. Slik utvalget ser det, kan det heller ikke være klagers ansvar å dokumentere at flere står bak @fruhjorth. Kildekritikk og -kontroll er et grunnleggende prinsipp i all journalistikk. Utvalget viser her til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

På dette punkt har Medier24 brutt god presseskikk.

Oslo, 27. september 2016

Alexander Øystå,
Liv Ekeberg, Kirsti Husby, Ellen Ophaug,
Eva Sannum, Nina Fjeldheim