NN mot Altaposten
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel på nett publisert av Altaposten. Artikkelen omtalte at en kvinne var dømt i tingretten for å ha lagt ut et Facebook-innlegg hvor hun urettmessig klandret en nabo for at kvinnens sønn mistet livet i en boligbrann. Kvinnen var ikke nevnt ved navn, men alderen hennes ble oppgitt.
Klager er den omtalte kvinnen som er kritisk til at Altaposten unnlot å opplyse at dommen ikke var rettskraftig, og hun mener at hun var identifiserbar selv om hun ikke var navngitt. Hun reagerer på det hun anser som et hensynsløst oppslagsbilde av det overtente huset, og oppgir at hun aldri har gitt naboen skylden for dødsbrannen, slik det sto i den påklagede artikkelens ingress. Videre påpeker klager det hun mener er faktuelle feil i dommen og avisens omtale. Endelig reagerer klager på at hun ikke fikk komme med sitt syn på saken.
Altaposten understreker at artikkelen er et rettsreferat, basert på hendelsesforløpet tingretten la til grunn for sin slutning. Avisen opplyser også at den vil følge det videre forløpet i saken. Det anføres at avisen har ønsket å ha en dialog med klager for å eventuelt følge opp med en ny artikkel, men at klager ikke har ønsket nye oppslag foreløpig. Altaposten kan heller ikke se at bildebruken eller opplysningen om klagers alder innebar et presseetisk overtramp, og mener at den påklagede ingressen hadde dekning i stoffet.
Pressens Faglige Utvalg forstår at klager fant oppslaget belastende gitt de tragiske omstendighetene, men mener at saken hadde offentlig interesse og måtte kunne omtales.
Slik utvalget leser dommen og det aktuelle Facebook-innlegget, klandret klager naboen for at brannen fikk et dødelig utfall. Sånn sett mener utvalget at Altaposten hadde dekning for ingressen hvor det sto at klager «ga naboen skylden for dødsbrann», selv om den var spisset. PFU kan ikke se at oppslaget ga inntrykk av at klager klandret naboen for at brannen oppsto. Videre mente retten at klager i Facebook-innlegget insinuerte at naboen hadde tatt mobiltelefonen fra den omkomne, mens Altaposten mer uforbeholdent oppga at klager hadde skrevet dette. Utvalget oppfatter rettens ordvalg som mest korrekt, men selv om sakens alvor taler for et høyt presisjonsnivå, kan ikke PFU se at formuleringen innebar et presseetisk overtramp. Klagers øvrige anførsler om faktafeil i artikkelen, springer, så langt utvalget kan se, ut fra at hun bestrider det retten la til grunn. Utsagnet om avdødes psykiske helse var også hentet fra domsutskriftene, og fremsto saklig i den konteksten det ble gjengitt.
Det påklagede bildet er sterkt, og PFU skjønner at klager reagerte. Likevel mener utvalget at bildebruken var saklig, relevant og innenfor det presseetisk akseptable.
Det er normalt ikke presseetisk påkrevd å innhente samtidig imøtegåelse ved gjengivelse av rettsavgjørelser, da partene skal ha fått komme til orde under rettsprosessen, jf. klagers påstand om brudd på Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 4.14. Trass i anonymiseringen finner utvalget det troverdig at klager var identifiserbar for lesere i lokalmiljøet med en viss kjennskap til saken. Utvalget mener ikke at Altaposten har handlet i strid med VVPs bestemmelser om identifisering, men mener det er uheldig at avisen unnlot å nevne at dommen mot klager ikke var rettskraftig, jf. VVPs punkt 4.5 om forhåndsdømming. PFU har imidlertid ikke hatt praksis for å felle redaksjoner for en slik unnlatelse alene. Altaposten har varslet at redaksjonen vil følge opp med redaksjonell omtale av den videre rettsprosessen, og utvalget legger til grunn at dette blir gjort.
Altaposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo 27. oktober 2015
Alf Bjarne Johnsen,
Alexandra Beverfjord, Ellen Ophaug, Tone Angell Jensen,
Reidun Førde, Henrik Syse